SANN ENHET

True_Unity__SANN_ENHET

SANN  ENHET 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2006 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift 988”

  

 

Sann enhet i Kristus blant lemmene pĺ Hans legeme vokser fram i Guds Ĺnd.  Nĺr to mennesker nĺr fram til samme nivĺ av enhet i Kristus i Gud, hvor hver person er med Jesus der hvor Herren er, er de ogsĺ ett med hverandre.  Nĺr vi er i Jesus med Ham i Faderen, da er vi ett med hverandre.  Dette er den sanne enhet, Lammets sanne bryllup, Guds sanne hvile.

 

Nĺr mennesker prřver ĺ frambringe enhet blant mennesker, skaper dette ofte Babylon (menneske-sentrert religion).  Gud forhindret med vilje den opprinnelige menneskerase fra ĺ vćre ett ved ĺ skape mange sprĺk.

 

Ĺ bli ett med mennesker er ikke vĺrt mĺl.   Det fřlger naturlig nĺr vi forblir i Kristus.  Vĺrt sanne mĺl er ĺ bli ett i Kristus i Gud.  Nĺr vi streber etter ĺ nĺ dette mĺl, blir vi ett med alle andre som forblir i Kristus i Gud.

 

 

 

... at de alle mĺ vćre ett, likesom Du, Far, i Meg, og Jeg i Deg – at ogsĺ de mĺ vćre ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg.  Og den herlighet som Du har gitt Meg, har Jeg gitt dem, for at de skal vćre ett, likesom Vi er ett.  Jeg i dem og Du i Meg, for at de skal vćre fullkomment til ett, for at verden kan kjenne at Du har utsendt Meg og elsket dem, likesom Du har elsket Meg.  (Joh.17:21-23)

 

Dette skriftsted er ett av de viktigste skriftsteder i Guds Ord.  Endemĺlet for de utvalgtes forlřsning er at de blir ett i Jesus i Faderen, og med hverandre.  Dette er Lammets bryllup og Guds ”hvile”.  Det er sluttproduktet av alt vi erfarer i livet.

 

Den sanne enhet i Kristus blant lemmene pĺ Hans legeme skjer i Guds Ĺnd.  Men det finnes ogsĺ et jordisk motstykke til denne ĺndelige enhet.

 

Helt fra starten av fungerte denne enhet i Kristi legeme nĺr det gjaldt det jordiske.

 

De som nĺ tok imot Hans ord, ble dřpt.  Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.  De holdt urokkelig fast ved apostlenes lćre og ved samfunnet, ved brřdsbrytelsen og ved břnnene.  Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.  Alle de troende holdt seg sammen og hadde alt felles.  De begynte ĺ selge eiendeler og gods, og delte ut til alle ettersom enhver trengte det.  Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brřt de brřdet, og holdt mĺltid med fryd og hjertets enfold.  De lovet Gud og var velsett av hele folket.  Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten.  (Ap.Gj.2:41-47)

 

Det er tydelig at den opprinnelige kristne menighet var annerledes pĺ enkelte omrĺder enn hva den er i dag.

 

Den mĺte menighetene har fungert pĺ til nĺ, er ikke tilstrekkelig nĺr det gjelder de sanne hellige.  Slik situasjonen er i dag stĺr vi for langt fra hverandre til ĺ kunne overleve i de kommende trengselstider. Vi er ikke nćrt nok forbundet, eller har tilstrekkelig omsorg for hverandre, sĺ vi kan advare ellere tjene hverandre nĺr et lem begynner ĺ vakle:

 

Men forman hverandre hver dag, sĺ lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik.  (Hebr.3:13)

 

”Forman hverandre hver dag”!

 

Hvordan er det da, brřdre?  Nĺr dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lćre, en ĺpenbaring, en tunge eller tydning.  La alt skje til oppbyggelse.  (1.Kor.14:26)

 

Den formelle menighet med plattform og tilhřrerskare, har slett ikke den gjennomslagskraft som skal til overfor nĺtidens og framtidens krav.

 

I dag er det behov for at de hellige kommer sammen i fellesskap for ĺ framelske enhet.  Noen som har fřlt dette behov har opprettet kristne bofellesskap.  I forannevnte skriftsted ser vi at de troende brřt brřdet ”fra hjem til hjem”.  De var opptatt av hverandres materielle (og uten tvil) ĺndelige behov.  Selv om de hadde alt felles, later det dog til at det fremdeles fantes noen som hadde private hjem.

 

Vi komme nćrmere hverandre, og det er opp til menighetslederne ĺ pĺse at dette skjer, slik Helligĺnden istandsetter dem.  De střrre menigheter mĺ inndeles i mindre enheter, hvis et dypere fellesskap blant de troende skal finne sted, bĺde hva angĺr ĺndelig som fysisk beskyttelse.  Med fysisk beskyttelse mener vi gjensidig materiell hjelp i de kommende dager hvor Guds dom vil falle over nasjonene.

 

En menighet pĺ flere tusen som kommer sammen for ĺ overvćre en plattform-opptreden, tjener ikke lenger formĺlet med ĺ bygge opp Kristi legeme.

 

Det vil innebćre problemer nĺr de troende kommer tettere sammen.  Vi ser av Skriften hvorledes det ble knurret over tilsidesettelsen av noen av enkene, og hvor enkeltes grĺdighet og egoisme under kjćrlighetsmĺltidene fraholdt dem fra ĺ dele med dem som ikke hadde noe ĺ spise.  Paulus beskriver denne egoisme i det ellevte kapitel i det fřrste brev til korintermenigheten.  Han gikk i rette med de troende nĺr de ikke tok hensyn til at hver person er et lem pĺ Kristi legeme, og derfor ikke mĺ overses.

 

La oss tenke over to aktuelle problemer nĺr det gjelder vĺre forsřk pĺ ĺ vokse i enhet med Faderen og Jesus Kristus og med hverandre:

 

-         Problemet med mennesklig enhet

-         Problemet med selskapelighet

 

Problemet med mennesklig enhet

 

Menneskene ser behovet for enhet seg imellom.  De forstĺr ikke at det dreier seg om enhet i Jesus i Faderen, og prřver ĺ finne fram til enhet seg imellom.

 

Gud har gitt hver og én av oss et omrĺde som er privat.  Vi er lukkede personligheter.

 

En lukket hage er min sřster, min brud – et avstengt oppkomme, en forseglet kilde.  (Hřys.4:12)

 

Gud řnsker ikke at gjerdene fjernes, at vĺr ”hage” invaderes, fřr Han Selv vil.  Noen ganger prřver mennesker i deres iver etter ĺ hjelpe oss, ĺ fĺ oss til ĺ komme ut av skallet som omgir vĺrt indre menneske.

 

Én teknikk er bekjennelse.  ”Fortell oss alt – jo personligere det er, dess bedre”.

 

Litt etter litt rřper vi alt det vi tenker, vĺre meninger, vĺre motivasjoner og vĺre hemmelige holdninger overfor mennesker.

 

Det hjelper, og er i overensstemmelse med Skriften, ĺ bekjenne vĺre synder for hverandre og ĺ be for hverandre at vi mĺ bli lćgt. Vi oppgir ikke vĺrt indre private liv ved ĺ gjřre dette.  Vi fĺr derimot hjelp til ĺ dřmme og fjerne synden som bor i vĺrt kjřd, og vi fĺr rĺd og veiledning fra de eldste – fra mennesker som vi kjenner og har tillit til – eller i enkelte tilfelle hjelp fra en psykiater eller en annen profesjonell.  Noen av de eldste vil kunne anvende visdoms og kunnskaps nĺdegave, eller nĺdegaven til ĺ kunne bedřmme ĺnder.  Men nřkkelen til befrielse er et individs faste beslutning pĺ ĺ ville bli fri fra alt som er satanisk.

 

Vi lar ingen andre tre inn i vĺre livs hager, eller tillater noen ĺ hypnotisere oss.

 

I dag insisterer mange pĺ at vi forteller alt, at vi blottlegger oss selv for dem.  Dette er av Satan.  Vi tror at Anti-Krist vil insistere pĺ en fullstendig ĺpenhet.  En sterk leder kan manipulere sin gruppe ved ĺ insistere pĺ at medlemmene er totalt ĺpne og bekjenner alt.

 

Denne ĺpenhet og enhet som er mennesklig inspirert, er ikke den enhet Jesus Kristus řnsker. Det er en etterlikning av det ĺndelige bryllup som Gud har planlagt for oss.

 

Jesus Kristus er ett med sin Far.  Bĺde Faderen og Jesus eier fylden av guddommelig lys. Det finnes intet mřrke i Dem.

 

Vi er fylt av mřrke med slikt som ikke er akseptabelt for Gud.  Nĺr Guds Ĺnds lys trenger inn i dypet av vĺr personlighet og avdekker verdslighet, synd og egenvilje, begynner vi ĺ se hva som forhindrer vĺr hvile i Gud.  Gjennom den visdom og nĺde som vi fĺr ved Jesu blod og Helligĺndens kraft, fjerner vi fra vĺr personlighet det som ikke behager Herren.

 

Nĺr mřrket fjernes fra oss, blir vi ett med Faderen og Sřnnen.  Da er vi fylt med guddommelig lys og liv.  Vi hviler i Gud.

 

Sannheten har satt oss fri fra alt det som forhindrer Gud og Hans Kristus i ĺ finne hvile i oss.

 

Der hvor Han er, er vi ogsĺ – i all evighet.

 

Nĺr to mennesker nĺr det samme nivĺ av forening i Kristus i Gud, nĺr de er med Jesus der hvor Han er, er de ogsĺ ett med hverandre.  Nĺr vi er i Jesus der Han er i Faderen, er vi ett med hverandre.  Dette er den sanne enhet, Lammets sanne bryllup, Guds sanne hvile.

 

Ethvert forsřk pĺ ĺ bringe enhet blant mennesker vil skape Babylon, eller den falske profet, eller Anti-Krist.  Gud forhindret den opprinnelige menneskerase fra ĺ bli ett ved ĺ innfřre mange sprĺk.

 

Vi mener ikke at vi ikke skal strebe etter fred iblant oss eller vokte oss fra ĺ huse en bitter ĺnd.  Enhver pastor vet godt hvor nřdvendig det er ĺ passe pĺ at det ikke oppstĺr splid iblant oss.  Det vi mener er at vi ikke mĺ skape stadig střrre organisasjoner hvor mennesklige sammenkomster blir prioritert slik at fellesskapet med hverandre gĺr foran fellesskapet med Gud.  Eller som nevnt ovenfor at vi engasjerer oss i gruppeterapi hvor alle bekjenner sine innerste tanker.

 

Enhet blant mennesker er ikke et mĺl.  Det blir derimot det naturlige resultat ved at vi er i Kristus.  Vĺrt mĺl er ĺ bli ett i Jesus Kristus i Gud.  Nĺr vi er kommet dit, er vi ett med alle andre som er ett i Kristus i Gud.

 

Dette er sann enhet.

 

Problemet med selskapelighet

 

Nĺr de troende fřler behov for ĺ komme tettere sammen, hender det ofte at de planlegger sosiale begivenheter som de hĺper vil hjelpe dem til ĺ bli bedre kjent med hverandre.

 

Hver erfaren forstander forstĺr dynamikken med menighets-sammenkomster.  Slike sammenkomster foranlediger at mange mennesker kan bli lagt til forsamlingen.  De kan imidlertid lett řdelegge menighetens ĺndelige liv.

 

Slike hyppige sammenkomster kan vćre et tegn pĺ at menigheten er i ferd med ĺ svekkes ĺndelig.

 

Urmenigheten brřt brřdet daglig fra hjem til hjem.

 

Det er forskjell pĺ fellesskap og selskapelighet.

 

Det fřlgende er retningslinjer for ĺ hjelpe oss til ĺ forstĺ hva som er fellesskap og hva som er selskapelighet.

 

Sant fellesskap er tid satt tilside for ĺ dele med hverandre hva Herren har gjort for oss.

 

Selskapelighet er en anledning til ĺ ”slĺ oss lřs”, til ĺ la den adamittiske natur i oss fĺ rĺderom.

 

Spotterne sier til oss kristne: ”Du gjřr deg til.  Denne hellige livsfřrsel er ikke ditt virkelige jeg.  Du vil ikke klare ĺ holde ut.  Hvorfor ikke vćre som du er!”

 

Dette kommer fra Satan.

 

Hver eneste kristens ”sanne jeg” bestĺr av to personer.  Den ene er den fřrste Adam.  Den andre er det nye menneske som er blitt fřdt pĺ ny av Gud.

 

Hvem er ditt ”sanne jeg”?  Begge to er det sanne deg mens vi lever i denne verden.  Fřr vi dřr, vil den ene av de to vćre seirende.  Den ene vil ha fĺtt overtaket over den andre.

 

Fellesskap er ikke en anledning til ĺ vende tilbake til vĺr adamittiske natur, til ikke ĺ vćre ĺndelig ĺrvĺken, til ĺ ”vćre oss selv” slik vi var fřr vi mřtte Herren.  Vi er overbevist om at dette ikke var tilfelle med den fřrste menighet nĺr de brřt brřd fra hus til hus.  Vi mĺ oppfřre oss som hellige – ikke minst fordi gudfryktighets eksempel vil styrke vĺre svakere troende.

 

Jeg har ikke sittet i de lystiges lag og jublet.  Grepet av Din hĺnd har jeg sittet ensom, for du fylte meg med harme.  (Jer.15:17)

 

I ethvert sant kristent fellesskap er det alltid tilstede en fřlelse av Jesu nćrvćr, en ćrbřdighet og en ćrefrykt for Gud.

 

Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.  (Ap.gj.2:43)

 

Nĺr vi er sammen pĺ selskapelig vis gir vi etter for kjřdet.  Hensikten er ĺ spise, drikke og ĺ vćre glade.  Det er ingen ćrefrykt for Gud.

 

I kristent fellesskap vil břnn, profeti og Herrens bord alltid vćre naturlig og passende.  Vi er i Guds Ĺnd, og det mirakulřse kan skje.

 

Nĺr vi er i selskap passer ikke břnn, profeti og Herrens bord.  Kanskje ber man en formell bordbřnn, mens dette i virkeligheten bare er en utsettelse for det ”morsomme”.  Hva man egentlig řnsker er ĺ kaste seg over maten, underholdningen og festingen.

 

Slike sosiale sammenkomster betegnes som kristent fellesskap, men er det ikke.  Slikt finnes ikke i Skriften.  De er ganske enkelt kjřdelige sammenkomster, og er ettertraktet av verdslige kristne og de ufrelste.  De sanne hellige fřler seg uvel i denne atmosfćre av vittigheter, ubehersket latter, lřs tale, flirting, festing og munterhet.

 

Men, kan man si, Jesus deltok da i et bryllup i Kana.  Ja, det gjorde Han.  Men her dreiet det seg ikke om et kristent fellesskap.  Dessuten gjorde Jesus et mektig mirakel der.  Hvis du kan vćre i en verdslig forsamling og gjřre et tilsvarende mirakel, sĺ er du hvor Gud řnsker du skal vćre.

 

Der hvor kristne har fellesskap er det alltid hellighet i tanke, ord og gjerning.

 

I et selskap mangler det ikke pĺ vittigheter, tĺpeligheter, řynenes lyst og annen atferd, som Skriften fordřmmer.

 

Det kristne fellesskap er for kristne.  Vanligvis er utenforstĺende ikke tilstede.  Hvis de troende tar med seg sřkende mennesker eller sin familie, skulle disse vćre i mindretall.  Den utenforstĺende skulle vise ćrbřdighet, idet han eller hun er klar over ĺ vćre blant mennesker som frykter og elsker Gud og tjener Ham.  Vedkommende skulle bli grepet av den renhet, rettskaffenhet og oppriktighet som er tilstede i en slik forsamling.  Som en fřlge herav vil forhĺpentligvis vedkommende bli dratt hen imot Herren.

 

Selskaper er for alle – ufrelste som kristne.  De ufrelste er i sitt ess ved slike anledninger.  De kaster hemningene overbord og spiser for meget, blir fulle og třyleslřse.  En disiplinert hellig fřler seg slett ikke hjemme i slike forsamlinger.

 

Hvis vi derimot fřler oss hjemme i den slags samlinger hos ufrelste eller verdslige kristne, mĺ vi gĺ til Herren og finne ut hvorfor.  Verden hatet Jesus.  Hvorledes kan verden elske oss?  Kanskje Herren ikke er sĺ meget i oss som vi tror.

 

Kristent fellesskap er alltid under de eldstes auspisier, under menighetens ledelse. Den kristne menighet er et kongedřmme, Guds kongedřmme.  Verden er ogsĺ et kongedřmme.  Det er rike mot rike.  Det er krig i ĺndens verden mellom disse to riker.

 

Satan og hans fřlgesvenner hviler aldri.  De beveger seg omkring uten opphřr og sřker dem de kan oppsluke.  Herrens eldste er alltid pĺ vakt, idet de ber og vĺker over at Satan ikke skal fĺ innpass blant de hellige.  En ĺndelig ”vekter” er alltid pĺ plass. 

 

Slik er det ikke i et selskap.  Der er det ikke noe ĺndelig tilsyn.  Det er ingen som vĺker i břnn.  Ingen vekter er pĺ sin post.  Der overgir man seg bare til nytelse og moro, og derfor er de troende sĺrbare for fiendens forfřrelser.

 

Kristent fellesskap er for modne hellige som vokser ĺndelig.

 

Selskaper er for spedbarn.

 

Barn fra omkring 6-ĺrs alderen burde etter vĺr oppfattelse begynne ĺ opplćres i hva det kristne liv innebćrer – at det dreier seg om et engasjement. Selvfřlgelig skal det vćre massevis av tid for yngre barn med lek og moro, men ogsĺ tid for inderlig břnn til Herren.

 

Seriřst disippelskap nĺr det gjelder barn og unge mennesker vil vise seg ĺ bli nřdvendig.  Hřyst sannsynlig vil kristne hjem i nćr framtid bli invadert av sosialarbeidere, hvis verdier vil vćre i direkte motstrid med Guds Ord.  Da vil barna bli spurt om de er lykkelige i deres kristne hjem, eller om de vil foretrekke ĺ vćre i verdslige omgivelser.  Hvis disse barn ikke kjenner Herren, vil de selvsagt bli lokket til ĺ delta i denne verdens tilbud.  ”Vil dere ikke heller leke sřndag morgen  enn ĺ gĺ i kirken?”

 

Barn og unge vil vende seg mot deres foreldre – i noen tilfelle vil de bringe deres foreldre i retten fordi de ikke fĺr lov til ĺ gjřre hva de vil.  Vi som foreldre mĺ gjřre et valg.  Vi kan nĺ bruke tid pĺ ĺ fĺ dem inn i kristne fellesskap.  Ved siden av ĺ gĺ i kirken mĺ vi, sammen med vĺre barn og unge, komme inn i et inderlig fellesskap med Herren og dele med dem livet i Herren.  Ellers kan vi ende opp i fengsel senere nĺr vĺre barn overgir oss til myndighetene, fordi vi fikk dem til ĺ gĺ i kirken.

 

Det sosiale liv i vĺre menigheter mĺ bli ĺndelig sterkt nok til at de unge mennesker blir fřrt til Jesus, slik at de kan forbli i Herren med eller uten deres foreldre.

 

Selskapelighet er ikke en god forberedelse for den lidelse som snart venter oss.

 

Fra 12-ĺrs alderen og oppover břr de unge vćre helt og fullt engasjert nĺr det gjelder evangeliet.  I framtiden kan det hende at noen i denne aldersgruppe vil mĺtte komme til ĺ gi sine liv i stedet for ĺ fornekte evangeliet.

 

Kristent fellesskap gjelder hengivne kristne i alle aldersgrupper.

 

Selskaper er for spedbarn.  Med spedbarn mener vi ikke spedbarn rent aldersmessig.  Mange troende som er over 40 ĺr, er fremdeles spedbarn.  De řnsker fortsatt selskapeligheten.  De tilhřrer ikke det kongelige presteskap.  De vil ikke komme til ĺ regjere nasjonene sammen med Jesus Kristus.  Vi vet ikke hva som venter dem etter at de dřr, og etter oppstandelsen.  De kan komme til ĺ bli plassert i det ytterste mřrke.

 

Tiden er nĺ over for alt det tĺpelige, og den misforstĺtte ettergivenhet overfor de unge.  Det ”deilige” luksuriřse liv har karakterisert kristendommen i velferdsnasjonene.  All denne komfort og velvćre vil bli feiet tilside av de řdeleggende krefter som er ved ĺ bli sluppet lřs.

 

I det kristne fellesskap deler man – og noen ganger betyr dette et virkelig offer.

 

De begynte ĺ selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det.  (Ap.gj.2:45)

 

I selskaper hersker egoismen og selvopptattheten.  En troende som vanker om i disse kretser vil etter all sannsynlighet ikke vćre innstilt pĺ ĺ dele sine eiendeler sĺ det virkelig innebćrer et offer.

 

I den urkristne menighet ble troende lagt til menigheten.  Ethvert sant kristent fellesskap vil vćre med pĺ ĺ oppbygge lemmene pĺ Jesu Kristi legeme.

 

Det samme kan man ikke forvente fra et selskap.  Det er sant at sosiale sammenkomster vil fřre mennesker til den lokale menighet.  Men dissse mennesker, som er trukket inn i forsamlingene gjennom sosiale sammenkomster, forblir vanligvis ikke blant de hellige.  Sĺ snart de forstĺr hva et kristent disippelskap virkelig innebćrer, vil de forsvinne.

 

Kristent fellesskap er en nřdvendig og sunn del i det kristne disippelskap.

 

Hengivne kristne vokser hurtig ut av trangen etter selskaper.

 

Hensikten med det kristne fellesskap er ĺ herliggjřre Gud, og ĺ komme til ĺ kjenne Herren pĺ en dypere mĺte.  Samtidig fĺr vi en střrre forstĺelse for hverandre, og kan i gjensidighet bygge hverandre opp.  Hensikten med et selskap er ĺ bli bedre kjent og ĺ kunne more seg.

 

Fellesskapet bringer glede med seg.

 

Selskaper er morsomme.

 

Den sanne ĺndelige enhet vi sřker, kommer nĺr vi forblir i Jesus.  De helliges fellesskap hjelper oss nĺr vi forsřker ĺ leve i et tettere forhold med Herren.

 

Nĺr vi lever i Jesus der hvor Han er, er vi allerede ett med andre som ogsĺ lever i Jesus der hvor Han er – i Faderens skjřd.

 

Selskapelighet resulterer i et evig ĺndelig spedbarnsstadie som er sĺ framherskende i de kristne menigheter i vĺr tid.

 

Fellesskapet modner det ene nye menneske – Kristus – Hode og legeme.

 

... inntil vi alle nĺr fram til enhet i tro pĺ Guds Sřnn og i kjennskap til Ham, til manns modenhet, til aldersmĺlet for Kristi fylde, .... (Efes.4:13)