JESU KRISTI TREDJE FRISTELSE

The_Third_Temptation_of_Christ__JESU_KRISTI_TREDJE_FRISTELSE

Et utdrag fra

”Three Deaths and Three Resurrections, Vol. III”

”The Third Temptation of Christ”

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2006 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftssteder er tatt fra ”Den Hellige Bibel” 988

  

 

Pĺ tempelgavlen – Guds ventevćrelse

 

Sĺ fřrte han Ham til Jerusalem og stilte Ham pĺ templets tinde.  Og han sa til Ham:  Er du Guds Sřnn, sĺ kast Deg ned herfra!   For det stĺr skrevet: Han skal gi Sine engler befaling om Deg at de skal bevare Deg, og de skal bćre Deg pĺ hendene for at Du ikke skal střte Din fot mot noen stein.  Men Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud!  Da djevelen hadde fullfřrt hele fristelsen, gikk han bort fra Ham inntil en laglig tid.  (Luk.4:9-13)

 

Jesus ble fristet pĺ tre forskjellige omrĺder, og disse fristelser vil mřte alle mennesker.

 

-         vi fristes angĺende vĺr materielle overlevelse (forvandlingen av stenene til brřd);

-         vi fristes angĺende kjřdets synder og lyster (denne verdens riker);

-         vi fristes angĺende lydighet (tempelgavlen).

 

Det tredje omrĺde, tempelgavlen, er meget vanskelig for noen av oss.  Djevelen fřrer oss til Jerusalem for denne fristelse - til menighetsaktivitetenes arena.

 

Frelsens tre dřds- og oppstandelsesopplevelser kommer ikke i rekkefřlge, som eksamenene i en skole.  Dog er det slik at fristelsen angĺende tempelgavlen gjelder dem som allerede er frelst, og er nidkjćre nĺr det gjelder ĺ tjene Gud.

 

Tempelgavlen var beliggende i det sřr-řstlige hjřrne av templet, med utsikt over Kedron-dalen og med et stup ned pĺ ca. 150 m.  Der satt Jesus pĺ toppen av denne gavle.  For et latterlig og unyttig sted ĺ vćre!  For en latterlig situasjon!

 

De mosaiske ritualer gikk sin gang under Ham i templet etter de forskrifter som Han Selv, herlighetens Herre, hadde gitt Moses pĺ Sinai.  Hvilken kontrast mellom Sinai og tempelgavlen!  For en kontrast nĺr vi mĺ stige ned fra stedet hvor vi mottok en veldig ĺpenbaring, og til fengslet hvor vi er unyttige og alt synes formĺlslřst!

 

Pĺ toppen av templet kunne Jesus Kristus se hele perspektivet, dvs. hele omfanget av Guds forlřsningsplan for jorden og alle de behov som menneskene har pĺ grunn av alt som de er bundet av.  I templet under Ham var prestene i full gang med ritualer og sakramenter som Han forsto bedre enn noen annen, idet Han jo var opphavsmann til, og fullbyrdelse av dem alle.  Og allikevel satt Han pĺ en gavle uten mulighet for ĺ gjřre noe som helst.  For en fristelse!

 

Tempelgavlen:  Guds ventevćrelse.

 

Fřr vi kan fĺ mer av Guds fylde mĺ vi gĺ gjennom denne gavle-opplevelse.  Vi mĺ bringes dit hen hvor vi er unyttige.  Dette kommer etterat vi har hatt en visjon av verdens behov og Guds plan for ĺ mřte disse behov, og nĺr vi forstĺr hva Herren vil fullfřre gjennom menigheten.

 

Nĺr vi sĺ har fĺtt en viss klarhet over hva som vil mĺtte skje, og Guds salvelse er over oss, kan sĺ verden, djevelen eller vĺr egen ćrgjćrrighet eller frykt fĺ oss til ĺ handle?  Kan vi bli fristet, lokket, vćre bekymret og engstelig nok til ĺ ”tre ut i tro pĺ Guds Ord”, uten etter Helligĺndens ledelse?

 

Jesus var sĺ lydig overfor Gud at Han fremdeles ville sitte pĺ gavlen, om ikke fristelses-perioden var blitt avsluttet.  Er vi like lydige?  Er vi villige til ĺ forbli sittende der oppe pĺ gavlen av nyttelřshet inntil Gud bringer oss ned?  Inntil englene tjener oss?

 

Det er tider i vĺr kristne erfaring nĺr vi mĺ vandre i tro, og det er tider hvor Gud sier: ”Vent!”  Det er ikke alltid klart for oss hva vi skal gjřre, om vi skal vente, eller ta et trossteg og se hva som skjer.

 

Vi mĺ vćre forsiktige, men ikke for forsiktige.  Hvert steg vi tar mĺ vćre forberedt i břnn hvor vi sĺ vidt mulig sřker Helligĺndens ledelse, men ogsĺ overvĺker resultatet av det vi gjřr.  Vi mĺ fremstille vĺre legemer som levende ofre for ĺ finne ut av hva Guds vilje er.

 

Noen ganger synes det som om Gud ikke beveger Seg i det hele tatt, andre ganger beveger Han Seg med lynets hastighet.  I mellomtiden utfordrer verden, vĺr motstander og vĺr egenvilje oss til ĺ gjřre noe, ĺ komme ned fra korset.

 

Kristi tre fristelser fulgte Ham gjennom hele Hans tjeneste, slik som de fřlger oss gjennom vĺr tjeneste.  Til sist da Han hang pĺ korset, det som representerte tempelgavle-fristelsen, ropte fristeren til Ham:  ”Hvis Du er Guds Sřnn, kom ned fra korset!  Gjřr noe!  Hvis Du er Hvem Du sier at Du er, bevis dette nĺ!”

 

De kristne menigheter har aldri i noen sćrlig grad blitt konfrontert med og beseiret denne tempelgavle-fristelse.  Det er fordi motivasjonen i forsamlingene er ”ĺ arbeide og gjřre noe for Guds rike”.

 

Den tanke ĺ skulle vente pĺ Guds ledelse i en tilstand av hjelpelřshet, er vanskelig i en organisatorisk sammenheng.  Og dog er tempelgavle-opplevelsen den eneste vei til ĺ oppleve fylde av fruktbarhet og styrke.

 

William Branham, som var en baptist-predikant med en sćregen nĺdegave pĺ helbredelses-, miraklenes og kunnskapsomrĺde, er et ypperlig eksempel pĺ en kristen som anstrenger seg for ĺ vente pĺ Helligĺndens ledelse.  Vi hřrte Branham tjene i Long Beach, California, omkring 1950, og var vitne til hans oppriktige lengsel etter ĺ fřlge Gud i alle detaljer av hans tjeneste.

 

Det hendte noe under hans besřk i Afrika.  Herrens Ĺnd forbřd Branham ĺ tjene i en viss by, mens de som var med ham tryglet ham ĺ gĺ til den byen.  Ĺnden advarte ham og ba ham gĺ til en annen by for ĺ hvile.  Branham, som hřrte pĺ sine medarbeidere, dro i stedet til byen som de hadde planlagt ĺ besřke, og han ble alvorlig syk (fortellingen er tatt fra ”Footprints in the Sands of Time”, Jeffersonville, Indiana, Spoken Word Publications 1975).

 

William Branham understreket betydningen av at den kristne som har fĺtt en nĺdegave fra Gud, mĺ motstĺ enhver fristelse til ĺ bruke gaven uten etter Helligĺndens ledelse.  Mennesker lřper til alle dem som mottar kraft fra Herren og forsřker ĺ overtale han eller henne til ĺ bruke gaven pĺ en bestemt mĺte.

 

Hvis noen i dag kunne mangfoldiggjřre mat ved Helligĺndens hjelp, kan dere ikke forestille dere hvilket sosialt press som vedkommende ville bli underlagt for ĺ bruke denne gave til ĺ lindre mennesklig nřd?  Hva hvis Gud ga denne gaven, og samtidig forbřd bruken av den til et senere ukjent tidspunkt?  Dette er hva tempelgavle-fristelsen gĺr ut pĺ.

 

Vi mennesker řnsker noen ganger ĺ bruke Jesus Kristus pĺ en mĺte som vi selv kunne tenke oss.  F.eks.:  ”Jesus, send oss en Helligĺndens vekkelse.  Ikke la noen tale i tunger eller bli helbredet for vi tror ikke pĺ det.  La oss bruke Deg pĺ en slik mĺte som vil passe for alle, og som derfor vil vćre gavnlig nĺr det gjelder oppbyggingen av Ditt rike”.

 

Er det ikke dette Herren hřrer hver dag?

 

Gud ga William Branham en helt ekstraordinćr tjeneste som har vćrt med pĺ ĺ velsigne det 20. ĺrhundrede.  Dr. Henrietta Mears, Smith Wigglesworth fra England, Watchman Nee fra Kina – alle disse var ”Elias’er” og ”Elisa’er”, profeter i endetiden som alle bebudet Guds rikes komme.  De var forlřpere for Helligĺndens mektige flod som begynner ĺ nĺ Kristi legeme, og som ĺpenbarer Guds rikes kraft, og som kaller alle overalt til omvendelse for ĺ berede Herrens dag som er nćr.

 

Det later til at det er vanskelig for de store menigheter ĺ forstĺ at Guds gaver og kall ikke er gitt for ĺ mřte verdens behov.  De er gitt for ĺ oppbygge Kristi legeme og skal bare brukes etter Helligĺndens presise ledelse.  De er aldri gitt for at velmenende troende skal forsřke ĺ forminske verdens problemer.

 

Nĺr Kristi legeme har nĺtt fram til Guds standard for modenhet, vil Herren komme tilbake og bringe rettferdighet til nasjonene.  Ĺ prřve ĺ hjelpe nasjonene ved ĺ innsmigre seg hos dem sĺ de kan komme til tro pĺ Jesus, er et fĺfengt forsřk som bare vil forlenge deres ulykke.

 

Svćrt ofte er de mennesker som kommer til menighetene for befrielse, bare opptatt av at Guds dom mĺ fjernes fra deres liv sĺ de kan fortsette ĺ leve deres liv atskilt fra Gud og Hans Kristus.  Ĺ befri slike er ĺ gĺ pĺ tvers av Guds hensikter.  Kristne har ofte arbeidet mot Guds Hellige Ĺnd uten ĺ vćre klar over det.

 

Er vi villige til ĺ ”sitte pĺ tempelgavlen” sĺ lenge Herren forlanger det, selv om vi har svaret for menigheten og verden?  Eller vil vi presse fram i tjeneste fřr Guds tidspunkt?

 

Tempelgavlens dřd, det som har ĺ gjřre med hjelpelřshet, nyttelřshet og svakhet, er en vanskelig prřvelse for Herrens tjenere.  Vi er kanskje bare et steg unna fra tjeneste i Helligĺndens kraft, og alt i oss lenges etter friheten til ĺ bevege oss fram i Herren.

 

Og her sitter vi og er til ingen nytte!  I mellomtiden fristes alle de som ser oss til ĺ latterliggjřre oss for at vi ikke gjřr noe av verdi.  Vi kan bli ganske frustrerte mens vi venter pĺ Herren.

 

Jesus Kristus Selv var villig til ĺ bli intet og til ikke ĺ gjřre noe som helst.  Han ventet og var avhengig av Gud for alt.  Menneskene forsřkte ĺ gjřre Ham til Konge, men Han nektet.  Han forble gjennom hele Sin tjeneste hjelpelřs pĺ tempelgavlen og handlet bare nĺr Gud ville det.

 

Pĺ den annen side er det riktig at det er řyeblikk hvor vi mĺ handle i tro.  Hvis vi beveger oss forsiktig fram gjennom břnn, ett steg av gangen, sĺ kan vi bevege oss i Kristus.  Vi mĺ gĺ fram ĺrvĺkent og forsiktig under stadig břnn inntil Herren tilskynder oss til střrre tempo – noe Han gjřr fra tid til annen.

 

Til andre tider synes det som om alle dřrer er lukket.  Vi er pĺ tempelgavlen.  Fristelsen er at vi mĺ gjřre noe – ett eller annet.  ”Kast deg ned og Gud vil mřte deg!  Det stĺr i Skriften.  Ban vei gjennom fengselsportene!  Landet med melk og honning er jo ditt!”

 

Nĺr Gud setter oss i fengsel, sĺ kan vi ikke komme ut uten ĺ bryte Guds lover.

 

Gud holdt Abraham pĺ tempelgavlen nĺr det gjaldt den lovete arving.  Abraham kastet seg ned fra tempelgavlen, og dette resulterte i Ismael.  Ismael, Guds folks fiende, er alltid resultatet nĺr vi klatrer ned av tempelgavlen fřr Guds time.

 

For en dřd vi dřr!  For en tĺlmodighet det krever ĺ vente, slik Gud forlanger det!  Vi blir pulverisert mens vi sitter pĺ vĺr unyttige gavle.  Vil vi forbli der om sĺ skal vćre til Jesus kommer?  Ja, det vil vi, med mindre Guds Ĺnd leder oss i en annen retning.

 

Vi vil vćre lydige, selv om denne dřd gĺr gjennom marg og ben.  Vi mĺ lćre til bunns at Guds arbeid mĺ utfřres av Gud Alene, og at det tilkommer Ham ĺ lede oss i bruken av vĺre gud-gitte evner.  Profetgaven er underlagt profeten.  Profeten er underlagt Guds Ĺnd.

 

Hvorfor, kunne man spřrre, vil Gud slřse bort Sin tid ved ĺ gi noen gaver, og deretter fřre dem til et sted hvor de er til ingen nytte?  Det er fordi Gud er mer interessert i den ĺndelige modning av Sine tjenere enn i deres tjeneste.  Mĺten vi arbeider pĺ er i nćrvćrende tid viktigere enn suksess.  Gud utvikler sřnner som vil vandre i lydighet og som aldri beveges av personlig ćrgjćrrighet, av frykt eller enda av ĺpenbare behov.

 

Vi sier ikke dermed at vi skal vćre upraktiske eller ufřlsomme nĺr det gjelder mennesklige behov som omgir oss.  Hvis noen fryser eller er sultne, og vi har midler til ĺ hjelpe, sĺ skal vi gjřre det.  Jakobs bok underviser oss i det ĺ vćre praktiske og nestekjćrlige.  Alle slags gode gjerninger er en viktig bestanddel av det kristne disippelskap.  Vi taler her om den hellige som Gud har satt i ”fengsel”.

 

Josef er et eksempel i Skriften pĺ en slik hjelpelřs tilstand.  Mens Josef var i fengsel testet Guds Ord ham.  Da hans tid kom, ble han frigitt og satt til ĺ styre over Egypt.  Gjennom Josefs lydighet brakte Herren befrielse til Egypt, til Israel og til jordens řvrige nasjoner.

 

Da Jesu time var inne, steg Han ned fra tempelgavlen og inn i Sin tjeneste i Helligĺndens fylde og kraft.

 

Senere, ble Herren frelst ut fra en annen tempelgavle-opplevelse – korset.  Etter ĺ ha betalt prisen for ĺ forlřse menneskeheten, ble all autoritet i himmelen og pĺ jorden gitt Ham.

 

Korset

 

Guds trone nĺs gjennom korset.  Korset er dřd til oss selv – til vĺr mĺte ĺ handle pĺ, vĺre impulser, vĺr timeplan, vĺr forstĺelse og vĺr iver etter ĺ hjelpe Gud og  mennesker.

 

Verden forstĺr ikke korset.  Korset stĺr for svakhet, nederlag, skam og vanćre.  For kristne er korset Guds kraft.  Men tenk pĺ hva Kristus fřlte da Han hang der pĺ korset!  Korset stĺr for oss som noe opphřyet og herlig inntil vi selv henger der.  Da fřrst forstĺr vi at korset betyr svakhet, nyttelřshet, skam, hjelpelřshet, smerte og forvirring.

 

Det er ingen annen vei til Guds fylde enn gjennom tempelgavle-opplevelsen.  Det er djevelen som setter oss der, men bare etter Faderens vilje og veloverveide timeplan.

 

Gud Selv studerer vĺre reaksjoner der oppe pĺ tempelgavlen, for Han skaper sřnner i Sitt bilde.  Han forlanger total lydighet.  Guds mĺte til ĺ skape lydighet i oss pĺ er ĺ fjerne fra oss mange av vĺre nćre relasjoner, ting og omstendigheter som vi verdsetter, og ĺ utsette det som vi řnsker og lenges etter.

 

Noen ganger mĺ vi gjennomleve fysisk smerte, tretthet og besvćr.  Vi blir brakt inn i situasjoner som vi avskyr, og mĺ konfrontere dette over en lengre periode.  Redsel og gru kan vćre hovedaktřrene i dette drama, som fyller vĺr fremtid med mřrke og uhygge.

 

Disse fristelser kan vćre forferdelig ubehagelige, og vi kan vćre fristet til ĺ bli bitre og klandre mennesker. Hvis vi i stedet kan fortsette med ĺ prise Gud og stole pĺ Hans Ord og gi Ham ćre for den forandringen som vi hĺper og tror vil komme i Hans tid, da vil juveler av tĺlmodighet, tro, mot og lydighet bli skapt i oss.

 

Vi střnner mens vi er i lenker.  Sĺ bryter dagen fram, og vi finner at vi er kommet pĺ et hřyere sted i Gud.

 

Han kjenner til vĺr situasjon!  Han kjenner til den!  Kristus Selv har vćrt der pĺ tempelgavlen.  Gud husker pĺ at du er villig til ĺ lide i Hans navn.  Han som oppholder himlene og jorden og alle som bor der, vil gjřre deg i stand til ĺ seire over alle fiender.  Gud vil ĺpne dine fengselsporter.  Dine prřvelser vil ta slutt.  Husk pĺ det – det blir en slutt pĺ alt det du gĺr gjennom!  Om du dřr i Guds vilje, vil du oppreises i Guds vilje.  Jo dypere din dřd i lydighet, jo hřyere vil du oppreises i Herrens herlighet.

 

Fest dine řyne pĺ den belřnning som ligger forut, sĺ vil du bli istandsatt med den visdom og styrke som Gud gir – ĺ forbli der hvor Han har satt deg.  Hvis du er tro i det smĺ, vil Han sette deg over střrre ting senere.  Hold fast i tillit til Herren, sĺ vil du fĺ plass blant andre hellige som ogsĺ har mĺttet gĺ gjennom gavle-opplevelsen.