DEN TROENDES FORLØSNING OG MENIGHETENS MODNING (KAPTIEL V OG VI)
Den troendes forløsning
De syv gjenstander i sammenkomstens telt er et bilde på den kristnes utvikling fra det øyeblikk han tar imot Jesus Kristus og helt til han står i Guds fulle frelse.
Brennofferalteret
Kopperkaret
Skuebrødsbordet
Lysestaken
Røkofferalteret
Paktens Ark
Nådestolen
Betydningen av disse syv gjenstander når det gjelder den troendes frelse, er følgende:
Brennofferalteret
Vår Herre Jesu Kristi korsfestelse på Golgata som vi minnes hver gang vi tar del i nattverdsmåltidet; forsoningen som Jesus Kristus har gjort for våre synder; vårt Påskelam.
Kopperkaret
Atskillelse fra verden og synden gjennom vår korsfestelse med Jesus Kristus, som tilkjennegis ved dåpen i vann; renselse fra verdens levevis hvor vi holder oss hellige ved bekjennelse, omvendelse, motstand mot synden, lydighet overfor Guds vilje.
Skuebrødsbordet
Den stadige forkynnelse av Guds levende Ord, Jesus Kristus, som bygges opp i den troende ved å spise Hans kjød; mottakelsen av Herrens legeme og blod i nattverdsmåltidet; Kristus, brødet fra himmelen; født-på-ny-opplevelsen.
Lysestaken
Helligåndens dåp inn i Jesu Kristi legeme; Helligåndens forskjellige tjenester og nådegaver; utrustning for kristen tjeneste; livets Ånds lov; pinse; Jesu Kristi legeme—den salvede befrier, Herrens tjener.
Røkofferalteret
Jesu Kristi liv og Person innarbeidet i den troendes liv og person ved Helligånden, slik at den troendes bønner og tilbedelse bringer Guds elskede Sønns velduft fremfor Faderen i himmelen; død til egenkjærlighet og egenvilje.
Paktens Ark
Guds hellige som seirer over synd i sin daglige vandring, og som lærer fullkommen lydighet mot Faderen. I hans hjerte bor følgende tre dyder: (1) De Ti Bud—Guds lov innarbeidet i hans karakter; (2) mannakrukken for ihukommelse—daglig styrke fra Kristus; Kristi legeme og blod, vårt daglige brød fra himmelen; den vane å være kontinuerlig avhengig av Kristus for store som små ting; og (3) Arons stav som skjøt knopp—Helligåndens oppstandelseskraft som virker i det prestedømme som Gud har utvalgt.
Nådestolen
Kristi uttrykte bilde i ånd, sjel og legeme; autoritet og kraft ved Kristus over alle ting; guddommens Personer som bor i fullkommen, uforstyrret forening i den kristne.
Vi ser at de syv gjenstander i tabernaklet er et bilde på at forløsningen er et fremadskridende verk, som har et helt bestemt startsted—Jesu korsfestelse og vår aksept av dette forsoningsverk. Forløsningen har også et endemål—når vi føres fullstendig inn i Faderens, Sønnens og Helligåndens liv.
Menighetens modning
Modningen av menigheten, Jesu Kristi legeme, følger samme plan som rekkefølgen av de syv gjenstander i sammenkomstens telt. Modningen av menigheten er direkte avhengig av modningen av hvert lem på Jesu Kristi legeme.
Hvis det finnes ett ufullkomment lem, så er Lammets hustru ufullkommen. Hvert lem må bli fullkommengjort. Deretter kan dette lem bli brakt inn i fullkommen enhet ved Guds herlighet (Joh.17).
Det var ingen hammerslag da Salomos tempel ble oppreist, fordi stenblokkene var blitt perfekt tilhugget før de ble brakt sammen (1. Kong.6:7). Helligånden er på nåværende tidspunkt i ferd med å forme de levende stener i Guds tempel, som vil komme sammen i Guds forut besluttede time. Jesu Kristi legeme kan ikke fungere sammen før denne fastsatte time.
De syv gjenstander i tabernaklet er et bilde på ”enheten i tro på Guds Sønn og i kjennskap til Ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde” (Efes.4:13). De er et bilde på den kristnes utvikling fra det øyeblikk han tar imot Jesus Kristus, og helt til han står i Guds fulle frelse.
Den kristne menighet starter som individuelle forsamlinger av mennesker som tror på Jesus Kristus. Ved hjelp av Guds Ord, Jesu Kristi legeme og blod og Helligånden—særlig ved hjelp av tjenestene og nådegavene som er utdelt av Helligånden til lemmene på Kristi legeme—bygges menigheten opp. Den vil bli oppbygget ved hjelp av Guds nåde ved Jesus Kristus inntil den blir Lammets hustru, legemet til den salvede Befrier, den hellige by, det nye Jerusalem, den fullkomne hjelper for Jesus Kristus.
Bruden skapes ut fra Kristus. Hun er ikke Kristus i den forstand at hun ikke er den samme individuelle Person som Han. Men hun er Kristus ved at hun er skapt ut fra Hans substans. Hun er Ham, idet hun eier Hans substans, navn og arv.
Menigheten vil bli forvandlet av Helligånden fra å være forsamlinger av troende til den hellige by, det nye Jerusalem; fra å være en rekke trossamfunn til en fullkommen enhet i Kristus; fra å ha forskjellig læremessig bakgrunn til fullkommen kunnskap om det hellige; fra å være en forsamling av slaver, som så vidt har flyktet ut fra Egypt, til den salvede Befriers legeme, til Guds dommer, som vil dømme og befri jordens befolkning.
Jesus Kristus, som beveger Seg gjennom menigheten, vil knuse ondskapens hær under Sine føtter. Menigheten er utpekt til å skulle bringe forlikelse med Gud ved Jesu Kristi blod og Helligåndens liv, til alle jordens nasjoner.
Når Kristus har avsluttet Sitt verk på jorden i tusenårsriket, og menigheten på den tid er blitt fullkomment forenet med Kristus i Gud, da vil menigheten til sist stige ned på jorden som det nye Jerusalem. De hellige vil se Faderens åsyn og vil regjere som Guds konger og prester i tidenes evighet.
Tre hovedelementer i de kristne gudstjenester
Det er mulig at de anstrengelser som gjøres for å nå ufrelste ved å forkynne Jesus Kristus korsfestet, bør foregå atskilt fra det som skjer inne i det hellige område i tabernaklet. Den ufrelste trenger en klar forkynnelse av Jesus som korsfestet, nødvendigheten av vanndåpen og den nye fødsel. Disiplene derimot, hvis disse skal vokse i Kristus og lære å vandre i Guds Hellige Ånd, trenger gudstjenester hvor det overnaturlige har plass under ledelse av erfarne og gudfryktige eldste. I disse gudstjenester blir Kristi levende substans presentert, Helligåndens tjenester og nådegaver fungerer og det finner sted hellig tilbedelse, takksigelse og bønnfallelse i Helligåndens kraft.
De tre gjenstander i det hellige område i sammenkomstens telt står for tre hovedelementer i disiplenes gudstjenester: (1) Skuebrødsbordet, som representerer Kristus, det levende brød, (2) Lysestaken, som representerer de forskjellige former for formidling av Jesu Kristi liv ved Helligånden, og (3) Røkofferalteret, som representerer hellig bønn og tilbedelse fremfor Guds trone.
Skuebrødsbordet, lysestaken og røkofferalteret representerer Sønnen, Helligånden og Faderen. Disse tre gjenstander er et bilde på tre elementer som er vesentlige i enhver kristen gudstjeneste: (1) Spise Kristi kjød og drikke Hans blod; (2) Forskjellige former for åpenbarelse av Guds Hellige Ånd; og (3) Bønnfallelse, takksigelse og tilbedelse som ofres til Faderen.
Hver av disse tre aspekter må utvikles i de hellige, og må fungere blant dem i deres gudstjenester. Disse tre aspekter er alle nødvendige for at de kristne kan modnes. Alle tre må fungere. Hvis ett av dem, f.eks. bønn og lovprisning, ikke utvikles i kraft og ikke fungerer tilfredsstillende, da vil de to andre aspekter—forkynnelsen av det levende Ord og Helligåndens funksjoner—ikke være i stand til fullt ut å utføre deres oppgave med å forme Kristus i de troende. Det vil være en mangel på fylde av Guds nærvær hvis det ikke er tilstrekkelig med bønn og lovprisning. Med tilbedelse mener vi ikke den halvhjertede, rutinemessige salmesang, heller ikke nytelsen av å høre på ”spesiell musikk”, uansett hvor gode solonumrene og korene er. Disse har sin plass i gudstjenesten hvis de er salvet av Helligånden. Men med tilbedelse mener vi intens og brennende lovprisnings-og tilbedelsesofre til Gud av de troende.
Det kan være sang i Ånden, rop, klapping, hopping, gråt, osv. Andre ganger er det en hellig stillhet når Jesus kommer så nær at mennesker blit helt stille i ærbødighet og ærefrykt.
Et advarende ord
Det er sjeldent anbefalelsesverdig å tvinge noen til å lovprise eller å be høyt. Det finnes mennesker som er stille, som kanskje bærer på en bønnebyrde, som er i dyp sorg, som er selvbevisste og sjenerte. De skulle aldri formanes til å være som ”resten av oss”, unntatt i de spesielle tilfelle hvor Helligånden leder en kristen til å si noe til denne stille person.
Hvis det å spise av det levende Ord (den levende Kristus som gir Seg selv) er fraværende fra de troendes forsamlinger, så vil gudstjenesten mangle guddommelig substans som er nødvendig for å styrke den kristnes indre menneske.
Hvis Helligåndens tjenester og nådegaver ikke utvikles og fungerer, vil gudstjenesten mangle den variasjon som Gud ved Jesu Kristi oppstandelseskraft kan møte menneskers forskjellige behov på.
I de fleste av våre forsamlinger fungerer ikke f.eks. visdoms og kunnskaps ord, tro, helbredelser, mirakler. Derfor må menighetens medlemmer søke hjelp hos leger og psykiatre for diagnose og behandling av forskjellige plager.
Gaven til å bedømme ånder fungerer heller ikke tilfredsstillende for våre behov i dag. Mentale og nervøse plager, angst og depresjon er ofte forårsaket, eller intensivert, av demonisk press. Vi trenger å ”vite” hva vi gjør i åndelige anliggender. Selv om legevitenskapen har sin rettmessige plass i Guds økonomi, er det imidlertid sant at mange av våre problemer (ikke bare medisinske) vil løses så snart lemmene på Kristi legeme kommer på plass, så hver og én kan bli salvet av Helligånden og brukt i en særskilt tjeneste (1. Kor.12:11).
Vi er bedt om å strebe etter disse nådegaver og tjenester!
Vi ser altså at de tre gjenstander i tabernaklets hellige område tilsvarer de tre ovennevnte nødvendige ”ingredienser” i de kristnes gudstjenester for at disse skal kunne bringe de hellige ”til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde”.elligåndens funksjoner—ikke være i stand til fullt ut å utføre deres oppgave med å forme Kristus i de troende. Det vil være en mangel på fylde av Guds nærvær hvis det ikkj
(“Den Troendes Forløsning og Menighetens Modning, Kapitel V og Vi”, 4182-1)