SKYLD - OG DEN SYNDIGE NATUR

Guilt,_and_the_Sinful_Nature__SKYLD_-_OG_DEN_SYN_DIGE_NATUR

SKYLD - OG DEN SYNDIGE NATUR

 

Trumpet Ministries, Inc., Copyright Š 2009 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

  

Jeg er av den oppfattelse at vi ikke forstĺr hva den nye pakt dreier seg om.  Den střrste forvirring synes ĺ gjelde hva forskjellen er mellom fjernelse av skyld og seier over den syndige natur.

 

Jeg har vćrt kristen i en ĺrrekke.  I alle disse ĺr kan jeg ikke huske én preken om frelse som ikke hevder at tilgivelse av synd er den nye pakts viktigste oppgave.  Sannheten er at den nye pakts hovedoppgave ikke handler om tilgivelse, men om frambringelse av en ny skapning med rettferdig atferd.  Den nye pakt stĺr over den gamle pakt, fordi den inkluderer autoritet og kraft til ĺ fullfřre moralsk forvandling.

 

SKYLD - OG DEN SYNDIGE NATUR

 

Men ved ofrene kommer det hvert ĺr en pĺminnelse om synder.  For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.  (Hebr.10:3,4)

 

Legg merke til uttrykket ”bortta synder”.  Her ligger misforstĺelsen.  Betyr det ĺ fjerne syndeskylden, eller ĺ fjerne den syndige natur, eller begge?

 

Fřr vi gĺr videre, la meg nevne tre definisjoner som jeg vil anvende med omhu i denne essay.

 

Virkelig skyld er Guds misbilligelse av atferd som ikke er i overensstemmelse med Hans bedřmmelse om hva som er godt.  Vĺr oppfattelse av skyld er bevisstheten om, eller troen pĺ, at vĺr atferd ikke er i overensstemmelse med Guds bedřmmelse om hva som er godt.

 

Synd er atferd som ikke er i overensstemmelse med Guds bedřmmelse om hva som er godt.

 

Tilgivelse fjerner skyld.  Tilgivelse har ingen direkte innvirkning pĺ den syndige natur.

 

Forskjellen pĺ skyld, tilgivelse og den syndige natur synes ĺ vćre vanskelig ĺ forstĺ, sĺ la meg prřve ĺ utdype dette.  Du mĺ forstĺ denne forskjell helt klart, ellers vil du ikke kunne fřlge med i hva jeg vil si i det fřlgende.

 

Her er spřrsmĺlet:    Nĺr hebreerbrevets forfatter taler om ĺ bortta synd, hva mener han helt presis?

 

Mener han ĺ bortta syndeskylden?  Dette er det samme som ĺ tilgi vĺre synder.

 

Mener han ĺ bortta vĺr syndige natur?  Dette er det samme som ĺ befri oss fra trangen til ĺ synde.

 

Eller mener han bĺde tilgivelse og befrielse?

 

Jeg er redd for at den alminnelige oppfattelse er at den nye pakt er bedre enn den gamle pakt hva angĺr tilgivelse av synd, og at nĺde ivaretar problemet med trangen til ĺ synde som ligger i vĺr syndige natur.

 

Er du fullstendig klar over forskjellen mellom skyld og vĺr syndige natur?

 

Skyld er Guds misbilligelse av vĺr atferd.

 

Vĺr syndige natur resulterer i atferd som Gud ikke har behag i.

 

De er ikke det samme!  Skyld er Guds holdning overfor oss.  Vĺr syndige natur er en kraft i oss som řnsker ĺ synde.

 

Guds holdning.

 

En kraft som ifřlge Paulus bor i kroppens lemmer.

 

Skyld er ikke en kraft, den er en holdning.  Tilgivelse fjerner skylden fullstendig, men, i det minste teoretisk, berřrer den ikke den kraft som bor i oss – vĺr nedarvede syndige natur.

 

Tenk over forskjellen mellom skyld og vĺr trang til ĺ synde.  Enkelte mennesker finner det nesten umulig ĺ forstĺ denne forskjell.

 

Én vanskelighet her er kanskje at nĺr folk tenker pĺ skyld, tenker de pĺ deres egen fřlelse av fordřmmelse.  Nĺr jeg bruker uttrykket skyld, refererer jeg slett ikke til vĺr egen fřlelse av fordřmmelse.  Jeg refererer bare til Guds misbilligelse av en atferd som gĺr imot Hans bedřmmelse om det som er godt. 

 

Det er ikke uvanlig ĺ fřle skyld nĺr Gud ikke misbilliger en bestemt atferd.  Satan nyter ĺ fĺ de hellige til ĺ fřle seg under anklage.  Det svekker dem.

 

En god mĺte ĺ unngĺ en slik unřdvendig fřlelse av skyld, er ĺ gĺ direkte til Herren.  Fortell Ham at du řnsker ĺ vite om du virkelig er skyldig i ĺ mishage Ham.  Gi Ham et lřfte pĺ at hvis Han viser deg et eller annet omrĺde i din atferd som er syndig, vil du bekjenne det som synd, og med Hans hjelp vende fullstendig om fra denne atferd.

 

Jeg tror at mennesker noen ganger er redde for ĺ komme innfor Gud.  Satan, eller deres egen frykt, fĺr dem til ĺ fřle seg sĺ forferdelige at Gud kommer til ĺ skade dem pĺ én eller annen mĺte.  Pĺ grunn av denne innstilling, vil de aldri fĺ oppleve gleden av ĺ vite at Gud har behag i dem.

 

Det er meget mulig at du er hvor Gud řnsker at du skal vćre, og gjřr det Han řnsker du skal gjřre.  Men du vil aldri vćre sikker pĺ dette, med mindre du gĺr til Ham og ber om ĺ fĺ en karakter.

 

Hvis Gud viser deg at Han ikke er tilfreds, sĺ gjřr det du har lovet Ham.  Avstĺ fra din atferd, og hold opp med ĺ praktisere den.

 

Nĺ er du fullstendig uten fordřmmelse.  Du er blitt tilgitt.  Gled deg, og vit at du er fullkommen i Guds řyne.

 

Du er fullkommen, men du er ennĺ ikke fullendt.  Det finnes fremdeles syndige bĺnd og lenker i din personlighet.  Gud vil behandle dem senere.  Nĺr Han gjřr det, bekjenn at de er syndige, og vend deg bort fra dem.  Kristus vil hjelpe deg.  Helligĺnden vil lede og styrke deg.

 

Det er aldri noensinne Guds vilje at ett av Hans barn lever under fordřmmelse.  Gud stĺr klar til ĺ lřse deg.

 

Sĺ lenge som du vandrer i lyset av Guds vilje, renser Jesu Kristi blod deg fra all urettferdighet. 

 

La oss nĺ betrakte forskjellene mellom den gamle og den nye pakt.

 

Den gamle pakt, Moseloven, skaffet tilveie tilgivelse av vĺre synder, men ikke fjernelse av vĺr syndige natur.

 

Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet tas ut av fredsofferet.  Og presten skal brenne det pĺ alteret til en velbehagelig duft for Herren.  Slik skal presten gjřre soning for ham, sĺ han fĺr forlatelse.  (3.Mos.4:31)

 

Muligheten for tilgivelse gjaldt for et medlem av menigheten som ikke hadde syndet med vilje.  Det finnes ingen mulighet hverken i den gamle eller den nye pakt for en person som synder med vilje – en person som vet at han mishager Gud og synder ganske arrogant med vidende og vilje.

 

Merk klausulen ”... sĺ han fĺr forlatelse.”

 

Det hevdes i mange kristne menigheter at grunnen til at den nye pakt stĺr over den gamle pakt er at den tilveiebringer en bedre tilgivelse.  Det er sant at den nye pakts tilgivelse er en evig tilgivelse, og pĺ den mĺten er den bedre.  Jeg skal komme tilbake til idéen om evig tilgivelse om et řyeblikk.

 

Men nĺ řnsker jeg at vi skal tenke over kvaliteten av den tilgivelse som ble vunnet ved ĺ ofre dyr.  Man kan ikke sammenligne én tilgivelse med en annen og si at den ene er bedre enn den andre.  Tilgivelse er absolutt.  Bibelen sier at ”han vil bli tilgitt”.  Jeg understreker dette, fordi jeg tror at det noen ganger er underforstĺtt at de troende  under den gamle pakt ikke virkelig ble tilgitt, men at vi under den nye pakt virkelig er tilgitt.

 

Dette er ikke sant.  Nĺr den troende adlřd de foreskrevne forskrifter og ofret sitt dyr, ble han tilgitt.  Det betyr at Gud ikke lenger misbilliger hans atferd.  Han er blitt forlikt med Gud.

 

Den dĺrligere kvalitet av den gamle pakts ofringer har ikke noe ĺ gjřre med at de ikke skaffet tilveie en virkelig tilgivelse.  Det har ĺ gjřre med at blodet av okser og geiter ikke kan fjerne synd.  Ofringene kunne tilveiebringe tilgivelse for synd, men kunne ikke fjerne den atferd som er imot Guds bedřmmelse om hva som er godt.

 

Nĺ tilbake til den tanke at tilgivelse under den nye pakt er bedre.  Ikke fordi tilgivelse under den gamle pakt ikke var ekte og gjennomgripende, men fordi forsoningen pĺ Golgata kors har muliggjort en evig tilgivelse for synd.  Denne forsoning gjelder hele verden.

 

Det er grunnen til at dyreofre er bortkastede hvis disse blir aktuelle i et nyoppfřrt tempel i Jerusalem.  Nĺ hvor Jesus Kristus er blitt ofret for verdens synder, gjelder ikke lenger noe offer for synd.  ”Det er fullbrakt.” 

 

Betyr det at alle mennesker er tilgitt?  Nei, det gjřr det ikke.  Jeg vil tro at man kunne si at muligheten for tilgivelse for alle mennesker er tilstede.  Men om et menneske er uten skyld, avhenger av hans eller hennes respons nĺr det gjelder den suverene guddommelige handling som skjedde pĺ Golgata kors.

 

Tilgivelse er tilgjengelig for oss, hvis vi tar imot, og bibeholder den, ved tro.

 

Den gamle pakt forutser at den troende fortsatt vil synde.  Derfor ble forsoningsdagen feiret hvert ĺr.

 

Den nye pakt forutser at den troende ikke vil fortsette med ĺ synde.

 

La meg forklare.

 

Nĺr vi tar imot Kristi forsoningsverk, blir vi fullt og helt tilgitt.  Skylden blir fjernet, uansett hva vi har gjort tidligere.

 

Problemet er vĺr syndige natur, vĺr tendens til ĺ oppfřre oss pĺ en mĺte som er i motstrid med Guds bedřmmelse om hva som er godt.

 

Her er noe vi mĺ innse:  Nĺr vi tilgis, gavner dette ikke Guds rike.  Gud gleder Seg nĺr en sřnn eller datter vender tilbake.  Men Guds problem er opprřr.  Hele hensikten med forlřsningen er ĺ omstřte den skade som skjedde ved englenes opprřr i de tidligste tider. Problemet med vĺr opprřrske natur lřses ikke ved at vi er blitt tilgitt.

 

Sĺ da Gud begynte programmet med forlřsning, startet Han med tilgivelse ved blodforsoningen som skjedde pĺ korset.  Men den begynnelse ble gjort med den tanke ĺ kunne frambringe barn hvis atferd ikke er i motstrid med Hans bedřmmelse om hva som er godt.

 

Forstĺr du hva jeg sier?  Kan du se at tilgivelse er en nřdvendig begynnelse pĺ dette program, men fullender ikke mĺlet for dette program.  Mĺlet er mennesker som oppfřrer seg pĺ en mĺte som har Guds velbehag?

 

La oss et řyeblikk tenke pĺ lignelsen om den fortapte sřnn.  La oss anta at han kom hjem og hans far tilga ham med glede for ĺ ha řdslet bort sin arv.  ”Min sřnn var dřd og nĺ er han levende.”

 

La oss sĺ si at sřnnen, etter én uke eller to, ikke ville arbeide, men holdt seg hjemme og inviterte prostituerte, drakk seg fra sans og samling mesteparten av tiden, bannet, oppfřrte seg voldelig overfor tjenestefolkene, lřy, og sloss med sin bror hele tiden. 

 

Forstĺr du hva jeg sier?  Alt det gode ved at han vendte hjem ble ruinert av hans pĺfřlgende oppfřrsel.

 

Det er dette jeg mener med ĺ si at vĺr tilgivelse ikke fullbyrder Guds rikes arbeid, selv om denne tilgivelse er ytterst viktig som en begynnelse pĺ dette arbeid.  Guds rike er ĺ gjřre Guds vilje pĺ jorden som i himmelen.

 

Nĺr vi angrer og omvender oss fra vĺr verdslige livsfřrsel og blir dřpt i vann,  hvor vi identifiserer oss med Jesu Kristi korsfestelse og oppstandelse, og vĺr nye indre natur oppreises i Kristus til Faderens hřyre hĺnd, begynner Helligĺnden ĺ lede oss i krig mot de ĺndelige krefter som bor i vĺr personlighet.

 

Nĺr vi blir oppmerksom pĺ en synd, mĺ vi ikke ignorere den.  Befrielse fra denne lenke er vĺr frelse, vĺr forlřsning fra fiendens hĺnd!

 

Vi bekjenner den som synd.

 

Vi erklćrer den som uverdig for Guds rike.

 

Vi avstĺr fra den med all vĺr styrke og beslutter oss for at vi aldri vil praktisere en slik atferd igjen – ikke én gang til!

 

Vi pĺkaller Herrens hjelp for ĺ forbli fri fra denne lenke.

 

Nĺr vi taler om ĺ avstĺ fra denne spesifikke form for atferd med all vĺr styrke, la meg  poengtere noe som noen ganger ikke blir understreket nok.  Det finnes mange vers i Det Nye Testamente (NT) som pĺ forskjellig mĺte ber oss om ganske enkelt ĺ avstĺ fra ĺ synde.

 

Vĺkn opp for alvor og synd ikke!  For noen har ikke kjennskap til Gud.  Til skam for dere sier jeg det.  (1.Kor.15:34)

 

Nĺr vi sĺ har disse lřfter, mine kjćre, sĺ la oss rense oss fra all urenhet pĺ kjřd og ĺnd, og fullende vĺr helliggjřrelse i gudsfrykt!  (2.Kor.7:1)

 

Nĺr det gjelder deres tidligere ferd, sĺ mĺ dere nĺ avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forfřrende lyster.  Men bli fornyet i deres ĺnd og sinn.  Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.  (Ef.4:22-24)

 

De som hřrer Kristus Jesus til, har korsfestet kjřdet med dets lidenskaper og lyster.  (Gal.5:24)

 

Sier disse fire skriftsteder noe til deg om at det er noe som vi mĺ gjřre?  Lyder det ikke som om vi kan holde opp med ĺ synde, om vi bare beslutter oss for det?

 

Jesus fortalte oss at hvis vi vil gjřre hva Han sier, vil vi bygge vĺrt hus pĺ klippen.

 

Pĺ én eller annen mĺte har det sneket seg inn i kristendoms-undervisningen den tanke at vi personlig ikke kan gjřre noe med hensyn til vĺr syndige atferd.  Vi er alle dřmt til ĺ mislykkes mens vi lever pĺ jorden.  Vi mĺ synde.  Ingen er fullkommen.  Vi mĺ frelses av nĺde, osv., osv. 

 

Denne innstilling kommer fra Satan.  Det er presis hva han řnsker at vi skal tenke.

 

La oss ta sladder.  NT sier at ĺ sladre er en synd.

 

Si meg.  Kan du holde opp med ĺ sladre?  Eller er du sĺ bundet av en sladreĺnd at den tvinger deg til ĺ sladre?

 

Sludder!  Du řnsker ĺ sladre, sĺ du snakker om hvordan du er frelst av nĺde, og ikke om de rettferdige gjerninger du har gjort.

 

Det er Jesu Kristi vilje at du holder opp med ĺ sladre.  Hvis du slett ikke kan kontrollere din munn, kom til menighetens eldste.  Bekjenn at du er en sladrehank, og nĺr de ber, vil du bli befridd.

 

Det samme gjelder for det meste av vĺr dĺrlige atferd.

 

Noen ganger dreier det seg om lyster og begjćr, eller en kritisk ĺnd, eller sigaretter, som det er umulig for oss ĺ hĺndtere.  I et slikt tilfelle trenger vi til at menighetens eldste ber med oss, inntil vi vinner fullkommen seier.

 

Det er aldri noensinne Herrens vilje at en kristen vandrer i bevisst synd.

 

Sĺ lenge som vi beveger oss fremad i seier, renser Jesu blod oss fra all synd.

 

Men nĺr vi blir skjřdeslřse, og ikke sřker Herren, kommer vi under guddommelig dom.  I det tilfelle kan vi kanskje bli syke, eller enda dř, slik at vi ikke vil bli fordřmt sammen med verden.

 

Hvis vi synder med vilje pĺ en arrogant mĺte, finnes det ikke noe offer for synd.  Vi er blitt Guds fiende, og den evige ild venter oss. 

 

Vĺr tids kristne forkynnelse unnlater ĺ gjřre oss oppmerksom pĺ den barske side av den sanne kristne frelse og disippelskap.  Folk er blitt lullet i sřvn av forkynnere som bare forteller mennesker de positive ting, mens de neglisjerer de forferdelige advarsler i Guds Ord.

 

Ĺpenbaringsboken sier klart at dersom vi ikke lever et seirende liv, stĺr vi i fare for at vĺrt navn vil bli slettet ut av livets bok.  Har du noensinne hřrt dette forkynt?  Antakelig ikke,  fordi den alminnelige oppfattelse er at en slik skjebne er umulig for et menighetsmedlem.  Dette stĺr imidlertid i Ĺpenbaringsboken, og de som fjerner skriftsteder fra den bok, stĺr i fare for ĺ miste deres del i livets tre og i den hellige stad.

 

Jeg er ikke for hard.  Jeg bare understreker det som stĺr i NT.

 

Vi adlyder ikke Skriften, men vĺre tradisjoner.  Vi advarer ikke de troende om at de hverken er beredt til ĺ stĺ fram for Herren, eller ĺ kunne bli stĺende i den tid med fysisk og moralsk gru som vĺrt land nĺ nćrmer seg i hast.

 

Den nye pakt har tilveiebrakt ett fullkomment offer for oss.  Den tillater ikke at vi noensinne vil synde pĺ nytt, selv om den anerkjenner at vi har en syndig natur.

 

Den nye pakt arbeider pĺ fřlgende mĺte:

 

La oss si at du vandrer med Herren, og gjřr det Han ber deg om ĺ gjřre.  Du begĺr imidlertid mange synder.  Din familie og dine venner kan se dem, men du selv er blind overfor dem.  Fordi du selv ikke er bevisst om dem, stĺr du uten skyld, fordi du har stolt pĺ Herren Jesus.

 

Én dag blir du rasende og slĺr din kone.  Nĺr du roer deg ned, ser du at du har syndet mot din kone og mot Gud.

 

Hva gjřr du?  Du gjřr opp med din kone, og du forteller Gud at du har syndet og med Hans hjelp, vil du aldri igjen bli rasende.

 

Hva Gud angĺr, vil du ikke stĺ til ansvar for denne synd.  Du har bekjent den, og vendt deg bort fra din synd.  Du er blitt tilgitt og renset fra all urettferdighet.

 

Kan du se at nĺr vi behandler vĺr atferd pĺ denne mĺte, forblir vi uten synd?  Det er dette jeg mener med ĺ si at nĺr vi mottar den evige tilgivelse, synder vi ikke igjen.  Vi synder, det er sant.  Men Gud fordřmmer oss ikke, fordi vi har gjort alt i vĺr makt for ĺ samarbeide med Ham nĺr det gjelder vĺr frelse.

 

La oss sĺ si at du ikke ber om tilgivelse overfor din kone.  Du rettferdiggjřr deg selv, og sier at hun fortjente ĺ bli slĺtt.  Du gĺr ikke innfor Gud og bekjenner din synd.  Du ber ikke Gud om ĺ hjelpe deg med ĺ avstĺ fra denne sataniske oppfřrsel.  Og allikevel mener du selv at du er en kristen.

 

Stĺr du uten skyld?  Absolutt ikke.  Du har brutt pakten med Gud.  Du lovet da du ble dřpt i vann at du avla din gamle natur pĺ korset med Kristus, og at du nĺ vil vandre i et nytt levnet.  Men du har ikke gjort dette.

 

Nĺ er du under fordřmmelse.  Guds Ĺnd vil forsřke ĺ fřre deg til anger og omvendelse.  Enten omvender du deg, ellers fĺr du vanskeligheter med Gud.

 

Vil du komme i himmelen nĺr du dřr?  Ĺ komme i himmelen er ikke det viktige.  Nĺr du dřr, vil du komme der hvor du passer inn.  Du mĺ vćre opptatt med hva du vil motta pĺ oppstandelsesdagen!

 

Nĺr du stĺr foran Kristi domstol, hva enten du er kristen eller ikke, vil du motta det gode du har gjort, og det onde du har gjort.  Du vil bli kledt med dine egne gjerninger.

 

I dette tilfelle vil du bli kledt med raseri.  Sĺ vil du bli plassert der hvor mennesker med raseri befinner seg. 

 

Jeg regner med at du nĺ forstĺr hvor alvorlig dette er.

 

Pĺ oppstandelsesdagen vil vi oppleve glede eller smerte etter Guds bedřmmelse av vĺr atferd.  En del av vĺr opplevelse av glede eller smerte avhenger av Guds beslutning om ĺ la Guds rikes lov om ĺ sĺ og ĺ hřste tre i kraft eller bli opphevet.  Den beslutning  avhenger av hvilken iver vi har utřvet for ĺ gjřre det som er rett i Guds řyne.

 

Muligvis har Gud i tidligere tider sett gjennom fingrene med de kristnes synder.  Jeg vet det ikke.  Jeg tror imidlertid at tiden nĺ er kommet for Gud til ĺ dřmme bĺde de levende og de dřde.  De dřde blir dřmt i det ĺndelige omrĺde.  De levende blir dřmt her pĺ jorden.

 

Bibelen forteller oss at i de siste dager vil Guds budbringere fjerne fra Hans rike alt som forĺrsaker synd, sĺ vel som alle de som utřver ondskap.  Pĺ den dag vil de rettferdige skinne som solen.  De onde vil bli kastet inn i ilden.

 

Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gĺ ved enden pĺ denne tidsalder.  Menneskesřnnen skal sende ut Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike alt som volder anstřt, og de som lever i lovlřshet.  Og de skal kaste dem i ildovnen.  Der skal de grĺte og skjćre tenner.  (Matt.13:40-43)

 

Jeg er av den oppfattelse at det er det som skjer nĺ.  Vi blir dřmt nĺ. 

 

Jeg formoder at de fleste seriřse kristne forstĺr at de mennesker som Gud frelser inn i Sitt rike ikke bare er tilgitt, men er blitt moralsk forvandlet.  Deres syndige natur er blitt fjernet.

 

Kanskje har vi forestilt oss at nĺr vi dřr, vil vĺr syndige natur forbli i graven.  Det finnes intet skriftlig belegg for dette.  All synd begynte i himmelen nćr Guds trone, da Satan gjorde opprřr mot Faderen.  Hva oppnĺs ved ĺ komme i det ĺndelige omrĺde, der hvor synden startet?

 

Eller kanskje vi har tenkt at nĺr Herren vender tilbake, vil Han pĺ én eller annen magisk mĺte fjerne vĺr syndige natur fra oss.

 

Men vi leser i Matteus evangelium at da Herren vendte tilbake og fant et menneske som hadde begravet sitt talent, velsignet og frelste ikke Herren det menneske pĺ tross av hans fryktsomme natur.  Herren kalte ham en doven, ond tjener og tok hans talent fra ham og ga det til én som var flittigere, og kastet den dovne tjener i det ytre mřrke.

 

Pĺ hvilket grunnlag tror vi at ved Herrens tilbakekomst vil Han fjerne vĺr syndige natur?  Og vi vet at vĺr syndige natur mĺ fjernes, fordi vi řnsker ikke ĺ leve i himmelen eller noe annet sted med den type menneske som man finner i nĺtidens kristne menigheter.

 

Matteus sier at i de siste dager vil Guds budbringere fjerne all synd fra Guds rike.  Det er dette som vil skje.  Hvordan vil Guds tjenere gjřre det?  Ved ĺ forkynne, antar jeg.  De vil fjerne den framherskende blindhet, og vise de troende hvordan man skal behandle synden som Helligĺnden viser dem.

 

Kanskje vil Guds tjenere komme og bare si et befriende ord.  Sĺ vil hele vĺr syndige natur forsvinne.  Dette er mulig, men ikke sannsynlig.

 

Hvorfor ikke sannsynlig?  Fordi en slik befrielse ville etterlate oss uskyldige, som Adam og Eva, som ikke hadde noen syndig natur.  I sĺ tilfelle ville vi vćre sĺrbare overfor fristelse, pĺ samme mĺte som de var.

 

Nĺr vi imidlertid driver Satan ut fra vĺr personlighet slik jeg har beskrevet det ovenfor, vil vi utvikle en militant rettferdighet.  Vi er ikke bare uskyldige – vi er beredt til ĺ motstĺ synd hvor som helst vi finner den.

 

La oss f.eks. ta begjćr.  Begjćr er én av USAs og den rike del av verdens střrste avguder.

 

Hvis Guds budbringere sa et ord, og begjćret ble fjernet fra vĺr natur, ville vi vćre fri for det.  Men hva sĺ hvis vi ble fristet pĺ et senere tidspunkt?

 

Hvis vi imidlertid bekjenner at begjćr er synd, stempler det som synd og gir avkall pĺ det og ber Herren om hjelp, fĺr vi den indre styrke som er nřdvendig for ĺ motstĺ fristelsen til ĺ vćre begjćrlig.  Skulle vi sĺ bli fristet én gang til, har vi bygget en beskyttelsesmur inne i oss.  Vi har en jernstav som vi anvender til ĺ tilintetgjřre begjćret.

 

I Guds rike har menneskeheten til oppgave ĺ tjene som regenter og dommere.  Hvis vi har levd som en seirende hellig, vil vi stige ned med Kristus og opprette Guds rike pĺ jorden.  I henhold til Skriften vil vi dřmme ikke bare mennesker, men ogsĺ engler.

 

Hvis vi mangler en krigerisk og jernhard holdning overfor det onde, vil vi ikke vćre i stand til ĺ seire.  Hvis Guds budbringere kommer og befrir oss uten noen anstrengelse fra vĺr side, er jeg redd for at vi ikke vil vćre av stor hjelp med ĺ opprette Guds rike pĺ jorden.

 

Gud řnsker seirende hellige.  Mennesker som ved břnn og lydighet har seiret over synd og Satan.  Gud har ikke bruk for uskyldige mennesker, men veteraner som er oppřvd gjennom krigfřring.  Kjemper hva rettferdighet angĺr, som kan gĺ til angrep mot all ondskap sammen med Jesus.

 

Pĺ denne mĺte tilbyr hebreerbrevet en pakt som stĺr uendelig hřyere enn den gamle pakt, som fungerte ved dyreofre.  Hvorfor stĺr den nye pakt hřyere enn den gamle pakt?  Fordi den fjerner den syndige natur.  Den fjerner synden.  Den er ikke begrenset til ĺ tilgi synd.

 

Den gamle pakt framtrĺdte i form av lover som var skrevet pĺ sten, pergament, tre, og til sist pĺ papir.  Gud hadde mishag i israelittene, fordi de ikke klarte ĺ holde Hans lover ordentlig.

 

Gud har derfor tilveiebrakt en ny pakt.  Den nye pakt inkluderer tilgivelse, men dens sćrmerke er at Gud skriver Sin evige moralske lov inn i vĺrt sinn og inn i vĺrt hjerte.

 

Nĺr vi fřlger Jesus Kristus, og adlyder Ham i alle ting, gir Han oss av Sitt legeme og blod.  Han Selv er Guds moralske lov.  Nĺr Han formes i oss, blir Guds evige moralske lov formet i oss.  Vĺr evige tilgivelse, slik jeg har beskrevet det ovenfor, holder oss skyldfrie mens prosessen med den moralske forvandling skjer i vĺre liv.

 

Helligĺnden, som virker ved autoriteten av Jesu blod som rant pĺ korset, hjelper oss til ĺ overgi vĺre synder til dřden.  Ĺ overgi vĺre synder til dřden er forlřsningens negative side.  Jesu Kristi legeme og blod, som gis oss som den skjulte manna (skjult for alle unntatt de seirende hellige), utgjřr forlřsningens positive side.  Vi befris fra den syndige natur og forvandles nĺr Kristus, Guds evige moralske lov, formes i oss.

 

Dette er den nye pakt.  Den tilgir ikke bare synd.  Den fjerner synd.  Det er mulig at én av misforstĺelsene nĺr det gjelder forvandlingen fra ondskap til gudlikhet, er vĺr oppfattelse av at dette vil skje ett eller annet sted, pĺ én eller annen mĺte, pĺ ett eller annet tidspunkt – sannsynligvis i himmelen.  Nei, dette er ikke skriftmessig eller rimelig.  Vĺr forvandling fra ondskap er en bestemt prosess, og den fungerer nĺr Helligĺnden virker helliggjřrelse i vĺr personlighet.

 

Forlřsning, eller frelse, er ikke et vagt og ĺpent program.  Det er spesifikt, og begynner med forsoningen ved Jesu blod og fortsetter fremad inntil vi er blitt en ny rettferdig skapning.  Da vil vi bli fylt med Faderens, Sřnnens og Helligĺndens fylde, og fĺ motta et legeme som er formet av uforgjengelig oppstandelsesliv.  Nĺr alt dette er fullfřrt er vi helt og fullt forlřst og ferdige til ĺ starte pĺ en framtid som vil vare i all evighet, og hvor hvert řyeblikk vil vćre herligere enn det foregĺende.