FORFØRELSE

Deception__FORFŘRELSE

FORFŘRELSE

 Copyright Š 2009 Trumpet Ministries, Inc., Alle rettigheter reservert

Alle skriftsteder tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

Oversettelse til norsk: Kari Klem  

Det Nye Testamente taler om en utbredt forfřrelse som vil finne sted ved slutten av menighetens tidsalder.  Satan er en forfřrer.  Hans makt ble tilintetgjort pĺ Golgatas kors, slik at han ikke kan pĺtvinge oss ĺ gjřre hans vilje.  For at Satan skal kunne overtale en kristen til ĺ gjřre sin vilje, mĺ Satan forfřre den person.  Satan er en mester i ĺ forfřre troende kristne sĺ de lřper inn i vranglćre og synd.  

FORFŘRELSE  

Den lovlřse kommer etter Satans virksomhet med all lřgnens makt og tegn og under.  Det skjer med all urettferdighetens forfřrelse blant dem som gĺr fortapt, fordi de ikke tok imot kjćrlighet til sannheten, sĺ de kunne bli frelst.  Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, sĺ de tror lřgnen, for at de skal bli dřmt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten. (2.Tess.2:9-12)

Ĺ forfřre er ĺ villede noen, hva enten det skjer med overlegg eller det skjer ufrivillig.  Forfřrelse kan fĺ et individ til ikke ĺ tro det som er sant eller ĺ tro det som ikke er sant.  Forfřrelse leder offeret inn i gale, skadelige eller syndige valg eller atferd.

Jeg tror at all synd og alt opprřr mot Gud er en form for forfřrelse.

Ĺ stole pĺ verdens krefter for trygghet og overlevelse er forfřrelse, for verden kan aldri frembringe trygghet og overlevelse.  Selv om vi sitter pĺ hele verdens pengebeholdning, hjelper dette ikke, fordi vi allikevel kan miste livet i en ulykke eller dř av kreft.

Ĺ gi etter for sjelens og kjřdets lyster og begjćr er ogsĺ en form for forfřrelse, hvis vi tror at disse ting vil kunne gi oss glede.  I stedet fĺr vi samvittighetsnag, og hřster řdeleggelse og vanćre.

Nĺr vi fřlger vĺre egne ambisjoner i stedet for ĺ sřke etter Guds vilje, er dette pĺ samme mĺte forfřrelse, for Gud vet alt om oss.  Han vet hva som vil bringe oss glede, og Han har makten til, og řnske om, ĺ tilfřre oss sann glede.  Vi derimot forestiller oss hva som vil bringe oss glede, og forstĺr ikke hva som virkelig vil bringe oss glede.  Og nĺr vi klarer ĺ gjennomfřre vĺre mĺlsetninger, sĺ oppdager vi at vi slett ikke har funnet glede.

All synd og ulydighet mot Gud blir, sett pĺ denne mĺten, en form for forfřrelse.

Forfřrelse er langt mer fremtredende blant kristne mennesker enn man vanligvis tror.  Pr. definisjon forstĺr vi ikke nĺr vi er i en tilstand av forfřrelse.  Jeg tror at kristne ofte mener at hvis de setter sin lit til Herren og prřver ĺ leve et gudfryktig liv, sĺ kan de ikke bli forfřrt.  Kong David stolte pĺ Herren og prřvde ogsĺ ĺ leve et gudfryktig liv, men han ble forfřrt.

Jesus rĺdet oss til ĺ be Gud om ikke ĺ fřre oss inn i fristelse, men vi ber ikke alltid pĺ denne mĺten,  eller hva?  Fřr vi vet ordet av det er vi kommet i klřrne pĺ Satan.  Jeg tror at de fleste av oss ikke er klar over Satans evne til ĺ forfřre selv de mest hengivne kristne.

Vi skulle alltid be Gud om ikke ĺ lede oss inn i fristelse, og at Han ikke vil tillate oss ĺ bli forfřrt.

Hvis du begynner ĺ fřle ubehag ved en situasjon nĺr du tjener Herren, gĺ til Ham med én gang og spřr Ham om du  pĺ noen mĺte er ved ĺ bli forfřrt.  Hvis det er passende, spřr din ektefelle eller en eldste i menigheten som ikke farer med sladder, for hans eller hennes mening.  Forfřrelse virker best i det subjektive.  Nĺr du inndrar en annen person i saken, sĺ blir kraften i det subjektive minsket eller helt og holdent řdelagt.

Satan elsker ĺ arbeide i de mřrke omrĺder i vĺrt sinn og i vĺre fřlelser, og gjřr alt han kan for ĺ  forhindre at vĺre skjulte tanker kommer i lyset.  Dette er hvorfor det er sĺ vigtig ĺ samles regelmessig med brennende troende.  Hvis du virkelig er forfřrt,  kan Helligĺnden legge en byrde pĺ en bror eller sřster til ĺ be, selv om de ikke vet hva de ber om.  Resultatet vil vćre at du er i stand til ĺ se klarere, og, hvis du handler ut fra dette lys, vil kunne komme ut av forfřrelsen.

Det kan ofte vćre vanskelig for den modne kristne ĺ innrřmme ĺ vćre blitt forfřrt.  Uten ĺ vćre klar over det har han blitt ĺndelig hovmodig, og fřlgelig ikke vćre villig til ĺ innrřmme at han har blitt forfřrt.

Jesus talte om troende som er forfřrt nĺr det gjelder Hans gjenkomst. 

Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fřrer dere vill!  For mange skal komme i Mitt navn og si: Jeg er Messias!  Og de skal fřre mange vill. (Matt.24:4,5)

Mange falske profeter skal stĺ fram, og de skal forfřre mange. (Matt.24:11)

Lćren om ”bortrykkelse” av de kristne fřr trengselstiden, er én av de helt store forfřrelser i vĺr tid.  Lćren om ”bortrykkelsen” har ĺ gjřre med Kristi tilbakekomst til jorden.  Det er mange nidkjćre  troende som er overbevist om at det nĺr som helst kan finne sted en ”bortrykkelse” til himmelen av bekjennende kristne.  De har imidlertid ikke mottatt denne ”ĺpenbaring” under břnn, men fřlger en lćre som tilbyr hĺp og trygghet i den farefulle tid vi lever i.  Hvis de som tror dette ville se hen til Jesus og spřrre Ham om hvilken hjelp Han har sřrget for nĺr det gjelder de siste tider, tror jeg de vil fĺ hřre at de mĺ vende seg bort fra verdens fristelser og lćre ĺ forbli uavbrutt i Ham..

I alle de ĺr jeg har vćrt i pinsebevegelsen, har jeg aldri hřrt et klart profetisk ord angĺende den nćrt forestĺende ”bortrykkelse”.  Men jeg har hřrt mange profetiske formaninger om ĺ omvende oss og sřke dypere fellesskap med Jesus fřr dommen faller.

Vi forstĺr derfor at forfřrelse kan finne sted nĺr det gjelder lćre og teologi.

Jeg er av den oppfattelse at forfřrelse nĺr det gjelder personlig moralsk atferd er meget farligere enn forfřrelse hva angĺr teologi eller eskatologi.  Selv nĺr det gjelder villfarelsen angĺende ”bortrykkelse” fřr trengselstiden, er det ikke noe problem om folk tar feil av tiden for Kristi tilbakekomst, for vi vil forstĺ denne hendelse fullkomment nĺr dette skjer.  Ingen skade har skjedd  nĺr det bare dreier seg om en feilvurdering vedrřrende de siste dagers begivenheter.

Problemet er derimot at lćren om ”bortrykkelsen”  fĺr troende til ĺ unnlate ĺ forberede seg pĺ ĺ kunne bli stĺende i den forferdelige tid bĺde fysisk som moralsk som snart kommer.  De vil ikke kunne overleve ĺndelig.  De vil ikke kunne bli stĺende i ĺndelig seier innfor Kristus i en tid med ĺndelig mřrke.  De vil ikke bli i stand til ĺ henvise andre mennesker til den trygghet det er ĺ vćre i Kristus.  De troende vil selv vćre skrekkslagne ved synet av hva som vil finne sted – bĺde i USA og  andre steder i verden.

De uforberedte troende vil gi etter for frykt og fortvilelse fordi deres utsvevende liv og bekymring hva angĺr denne verden vil ha hindret dem i ĺ presse inn i Kristus og pĺ den mĺten forbli under Herrens beskyttelse.  De har blitt fortalt at det ikke er behov for ĺ forberede seg for vanskeligheter, og de har praktisert det som har blitt forkynt sřndag etter sřndag.

Etter min oppfattelse er verdenshistoriens mest alvorlige eksempel pĺ forfřrelse forrederiet av Jesus Kristus av Judas Iskariot.

Var Judas et tvers igjennom ondt menneske?  Jeg tror ikke det fordi han angret bitterlig etter at Satan hadde forlatt ham.

Da Judas, som forrĺdte Ham, sĺ at Jesus var blitt domfelt, angret han.  Han kom tilbake til yppersteprestene og de skriftlćrde med de tretti sřlvpengene, og sa:  Jeg har syndet da jeg forrĺdte uskyldig blod!  Men de sa: Hva kommer det oss ved?  Det blir din sak.  Da kastet han sřlvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg. (Matt.27:3-5)

Denne handling er ikke et tvers igjennom ondt menneskes handling.  Vi har i vĺre rettslokaler  dřmte kriminelle som ikke viser anger overhodet, men forblir hĺrde etter domsavsigelsen.

Det faktum at Judas fřlte seg sĺ skyldig at han kastet pengene fra seg og deretter hengte seg, er alvorlig.  Dette kunne ha vćrt deg eller meg, for dette er hva vi kunne ha gjort nĺr vi innsĺ at vi hadde forrĺdt en uskyldig person.

Legg merke til at Judas ikke viste tegn pĺ anger fordi han hadde forrĺdt sin Messias, men for ĺ ha sendt et uskyldig menneske i dřden.  Men Jesus refererte til Judas som en ”djevel”.  Det finnes en hemmelig makt knyttet til lovlřshet som er vanskelig for oss ĺ forstĺ.

Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv?  Og én av dere er en djevel. (Joh.6:70)

For lovlřshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nĺ holder igjen, mĺ bli tatt bort. (2.Tess.2:7)

Hvilken dřr i Judas’ personlighet tillot Satan ĺ forfřre ham i denne grad?  Var det de tredve sřlvpengene?  Vi vet fra teksten at han stjal penger fra deres felles pung.

Det bemerkelsesverdige er dette: Judas var ikke et tvers igjennom ondt menneske, men bare et individ med noen forrćderiske motiver i sin personlighet.  Og dog Judas var i nćrkontakt med Gud kommet i kjřd!  Pĺ samme mĺte som Satan, som var en dekkende kjerub tettest pĺ Guds trone i himmelen, levde Judas tett pĺ Gud!  Har du noensinne tenkt over dette?  Judas vandret med Gud, og stjal samtidig penger fra den felles pung.  Etter en slik nćrhet med Gud, var allikevel Judas villig til ĺ utlevere ham til myndighetene for penger!

Dette var og forblir helt utrolig.  Hva ville ikke du og jeg ha gitt for ĺ vćre sammen med Jesus i tre ĺr!  Det faktum at Judas kunne vćre sĺ nćr Gud, og enda gjřre det han gjorde, viser forfřrelsens overveldende makt. 

Forfřrelse er ikke en tilstand som eksisterer der ute blant mennesker som er forskjellige fra oss.  Forfřrelse er en mulighet sĺ lenge som det finnes dřrer i vĺr personlighet, som hat, utilgivenhet, lyst, begjćr, jalousi, lřgn, tyvaktighet osv. som ikke har blitt brakt inn i Kristi lys og blitt fjernet fra oss.

Husk pĺ dette: enhver kristen kan nĺr som helst, uansett hengivenhet overfor Gud, bli forfřrt.  Og sćrlig hvis hans eller hennes personlighet er av en lidenskapelig karakter.  Derfor mĺ vi be hver eneste dag om at Gud vil fjerne fra oss alt som ikke er av Ham, og at vi bare mĺ hřre det som kommer fra Hans tronstol.

Jeg nevnte kong David.  Vi ser fra David Salmer at hans hjerte var rett i Guds řyne.  Og dog ved ikke ĺ gĺ i krig sammen med sine soldater, la David til rette for den kommende katastrofe. Hvis David hadde vćrt sammen med sine menn, ville han ikke vćrt pĺ taket av sin residens hvor han fikk se Batseba. Vi kan unngĺ mange fristelser ved ikke ĺ tillate situasjoner som er ĺndelig farlige.

David kjente Mose lov.  Han visste at hor innebar dřdsdom.  Og dog hans lidenskap tok overhĺnd over hans lydighet mot loven og hans samvittighet. 

David gikk videre fra hor til mord ved ĺ sende Uria helt opp i fronten.  Nĺr forfřrelse begynner ĺ bćre frukt i vĺre liv, er det ikke lenge fřr det ondes frukt mangfoldiggjřres.

Da Natan sa ”Du er mannen” var forfřrelsen avslřrt.

Kanskje Satan hĺpet at David ville skaffe Natan av veien, slik Herodes gjorde med dřperen Johannes, som advarte Herodes om at hor var synd.  Men Herodes var ond og David var rettferdig.

Gud tilga med én gang David, men det medfulgte alvorlige konsekvenser, inklusive barnets dřd.

Pĺ samme mĺte tilgir Gud vĺr synd nĺr vi bekjenner den og vender oss bort fra den, men det kan medfřre konsekvenser for resten av livet.

De to fřrste mennesker pĺ jorden ble forfřrt.  Satan forfřrte dem, idet han lovte dem visdom uten ĺ  minne dem om dřden som ville fřlge i kjřlvannet.  Adam og Eva var uskyldige.  De visste ikke at det fantes noe slikt som forfřrelse.  Gud kunne ha advart dem om at dette ville skje.  Gud kunne ha trĺdt frem og drevet Satan ut av haven.  Men dette er ikke Guds mĺte.

Guds mĺte er ĺ tillate oss ĺ mĺtte erfare konsekvensene av vĺre handlinger, slik at vi blir opplćrt i bedřmmelse og ĺndelig krigfřring.  Hvis vi vandrer ĺrvĺkent innfor Herren, forhindrer Han ofte at vi blir forfřrt.  Andre ganger tillater Han oss ĺ bli forfřrt, og sřker vi Ham trofast, vil Han ĺpenbare for oss at vi er blitt forfřrt.  Jeg kan ut fra personlig erfaring fortelle deg at dette er meget smertefullt.  Vi mĺ innrřmme at vi tok feil, gjřre de forandringer som er nřdvendige, og sĺ fortsette med Herren, men som en mer erfaren kriger enn tidligere.  Dette er en hard mĺte ĺ lćre pĺ, men i visse tilfelle den eneste mĺten Gud kan ramme noen av kongene i vĺr personlighet.

Jeg er av den oppfattelse at det finnes minst to forskjellige slags forfřrelser. Det er forfřrelsen av den egentlig rettferdige person, som f.eks. kong David i hans forhold med Batseba.  Og sĺ er det forfřrelsen av den grunnleggende onde person, som i Absaloms tilfelle i hans forsřk pĺ ĺ tilrane seg sin fars trone.

Absalom brukte flere ĺr pĺ ĺ fremme det plot hvor han ville tilrane seg sin fars trone.  Jeg vet ikke om Absalom var urolig omkring dette, om hans samvittighet plaget ham.  Ulikt David, ga Absalom ikke etter for en plutselig impuls.  Han visste presist hva han gjorde.

Absalom var ikke et menneske etter Guds hjerte, slik David var.  Absalom fikk ingen sjanse til ĺ angre.  Han ble slaktet midt under forrederiet. 

Absalom visste hva han gjorde, og allikevel gjorde han det ikke.  Med det mener jeg at Absalom řnsket forrang ved ĺ sitte pĺ Israels trone som hans far.  Absalom řnsket makt og prestisje.  Han řnsket ĺ bli sett og beundret, og ikke som David som hele tiden sřkte Herren.

(De av oss som har noe av Absaloms ĺnd i oss, mĺ fortelle dette til Herren og bli renset fra den.  Ellers vil den řdelegge oss.)

Absalom var forfřrt.  Han sĺ seg selv sitte pĺ tronen og bli adlydt av folket sĺ vel som av Israels ledere.  Hva Absalom ikke gjennomskuet var at Gud hadde utvalgt David.  Gud var med David i alle Davids kamper.  Det var Gud som ledet David og talte veldige ting til ham angĺende hans etterkommere.

Dette gjaldt ikke Absalom.  Selv om Absalom hadde slĺtt David i kamp og hadde overtatt tronen; selv om alle Israels adelsmenn hadde samlet seg om ham og vist ham ćre;  selv om menneskene hadde vist ham ćre og tiljublet ham – sĺ ville Absalom vćrt i sitt livs dypeste mřrke.  For Gud ville ikke ha ćret Absaloms stilling, og han ville ha blitt tilintetgjort pĺ den ene eller annen mĺte.

Absalom var totalt forfřrt!

Gud alene opphřyer én person  og avsetter én annen.  Forfremmelse og degradering kommer fra Herren.  Hvis vi fĺr oppleve fremgang  eller rikdom uten at Gud er med i det, lever vi i et innbilt paradis – og dette vil bli ĺpenbart fřr eller senere.

Det som skjedde med Korah, Datan og Abiram er et annet eksempel pĺ forfřrelse i likhet med det som skjedde med Absalom.  Disse israelittiske ledere var misunnelige pĺ Moses, og foraktet ham og Aron.

De var ondskapsfulle menn.  Gud ledet dem ikke til anger og omvendelse, men begravde dem levende sammen med deres familier.

Disse tre menn var dypt forfřrt. Moses sĺ Gud ĺsyn til ĺsyn.  Israelittene hadde kommet ut av Egypt under hans lederskap.  Moses kom ned fra det hellige fjell med loven. Hvor var Korahs, Datans og Abirams sunne fornuft sĺ de trodde at Gud ville akseptere deres lederskap i stedet for Mose og Arons lederskap?

Det er mulig at manglende ĺndelig forstĺelse, mangel pĺ sunn fornuft og mangel pĺ tro pĺ Gud ofte gjřr seg gjeldende nĺr det gjelder forfřrelse. Det later til at Korah og hans venner ikke har vćrt tilstrekkelig klar over Guds nćrvćr.  Jeg tror at dette ofte er tilfelle nĺr kristne trakter etter en stilling i menigheten som en annen innehar.  Jeg tror ikke at de har tilstrekkelig fornemmelse av Guds nćrvćr i Hans menighet.  De er bare opptatt av at en spesiell tjeneste er blitt gitt til en annen – en ćre de gjerne selv ville ha, enda Gud ikke har gitt den til dem, men til en annen.

Sĺ vi ser at det finnes forfřrelse i lćre og forfřrelse i atferd.  Jeg mener at vi legger for stor vekt pĺ vranglćre med hensyn til undervisning, og ikke nok pĺ vranglćre nĺr det gjelder livsfřrelse.  Gud er ikke imponert nĺr det gjelder mengde eller nřyaktighet i vĺr viten.  Dagen vil komme nĺr vi kjenner alle ting.  Men det som Herren er mer opptatt av er hvordan vi oppfřrer oss, sćrlig hvordan vi behandler andre mennesker. 

Det var en sterk kristen mann som řnsket ĺ diskutere med meg angĺende ”bortrykkelsen”.  Jeg svarte: ”Det er mot min religion ĺ diskutere eskatologi.”

Det kommer ikke noe godt ut av ĺ argumentere med noen om hans eller hennes troslćre.  Den slags ordklřveri kommer fra en ond ĺnd, og det kommer ikke noe oppbyggelig eller verdifullt ut av det. 

”Trosbekjennelsen” som Herren ser etter er ikke vĺre teologiske standpunkter, men det er at vi erkjenner vĺrt behov for Herrens hjelp og ledelse i alt hva vi foretar oss. Nĺr to troende er i Kristus i en slik grad, har de nĺdd frem til troens enhet.

Gud ser til vĺrt hjerte for ĺ se om vi elsker sannheten.  Hvis dette ikke er tilfelle, sender Gud oss en ”kraftig villfarelse”.

Den lovlřse kommer etter Satans virksomhet med all lřgnens makt og tegn og under.  Det skjer med all urettferdighetens forfřrelse blant dem som gĺr fortapt, fordi de ikke tok imot kjćrlighet til sannheten, sĺ de kunne bli frelst.  Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, sĺ de tror lřgnen, for at de skal bli dřmt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten. (2.Tess.2:9-12)

Kanskje dette er grunnen til at Jesus advarte oss om ĺ be om ikke ĺ bli ledet inn i fristelse.

Nřkkelen finnes i uttrykket ”men hadde sitt behag i urettferdigheten”.

-         vĺre begjćr og lyster kommer fra hjertet,

-         vĺre valg kommer fra vĺre begjćr,

-         vĺr evige bestemmelse bestemmes av vĺre valg,

-         over dette stĺr vĺr vilje som tjener som dommer, som foretar beslutninger vedrřrende vĺrt hjerte, vĺre begjćr og vĺre valg.

Vi mĺ bruke vĺr vilje for ĺ be Gud om ĺ rense vĺrt hjerte fra alt som ikke er av Ham, slik at gudfryktige řnsker kommer ut fra vĺrt hjerte og leder vĺre valg.

Vi mĺ befale vĺrt hjerte om ĺ elske sannheten, hva enten vĺrt hjerte řnsker ĺ gjřre dette eller ikke.  Hvis vi ber, vil Gud hjelpe oss med vĺrt hjertes tilstand.  Bibelen sier at Gud vil sende oss en kraftig villfarelse slik at vi vil tro lřgnen, dersom vi gleder oss over ondskap.

Dette minner oss om en hendelse i Det Gamle Testamente.

Men Mika sa: Sĺ hřr da Herrens ord: Jeg sĺ Herren sitte pĺ Sin trone og hele himmelens hćr stĺ omkring Ham pĺ Hans hřyre og venstre side.  Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab til ĺ dra opp til Ramot i Gilead, sĺ han faller der?  Og den ene sa sĺ og den andre sĺ.  Da gikk ĺnden fram og stilte seg for Herrens ĺsyn og sa: Jeg skal lokke ham.  Herren spurte ham: Hvorledes?  Han svarte: Jeg vil gĺ av sted og vćre en lřgnens ĺnd i alle hans profeters munn: Da sa Herren: Ja, du skal lokke ham.  Det skal ogsĺ lykkes deg.  Gĺ av sted og gjřr det!  Se, nĺ har Herren lagt en lřgnens ĺnd i munnen pĺ alle disse profetene dine.  Men Herren har varslet ulykke for deg. (1.Kong.22:19-23)

”Ransak meg, og se om det er ondskap i meg”!  Vi trenger ĺ gjřre dette hver dag i vĺr jordiske pilgrimsvandring, og ikke bare én gang i et řyeblikks overbevisning.

Hvis vi ikke elsker sannheten, sender Gud en kraftig forfřrelse over oss og vi tror lřgnen.  Nĺr dette skjer, ser vi ikke hvor vi gĺr.  Vi er blinde.

Nĺr du mřter en forfřrt troende, vil du finne at han eller hun ikke er ĺpen for sannheten.  Alt hva du kan gjřre er ĺ be og vćre sĺ venlig som mulig med en slik person.

Hvis pastoren ber fřr han forkynner Guds Ord om at Herren mĺ tale til hjertene i forsamlingen, kan det hende at lys begynner ĺ skinne i noens hjerte som har vćrt forfřrt, men som řnsker sannheten.

Hvis dette skulle skje med deg, kan det vćre at du begynner ĺ stille spřrsmĺl vedrřrende en opplevelse eller en lćre som du har holdt i mange ĺr.  Du kan ha vćrt overbevist om at lćren var fra Gud, men det viste den seg ikke ĺ vćre.  Du vil vćre overrasket hvordan Satan kan imitere Herrens arbeide.

Ta konsekvensen av den tvil, det spřrsmĺl.  Vćr helt oppriktig med Herren, og be Ham dřmme opplevelsen eller lćren med guddommelig ild.  Vćr ikke redd.  Gud vil ikke skade deg.

Noen ganger blir vi urolige og  engstelige om vi virkelig kan ha tatt feil i alle disse ĺr.  Bry deg ikke om det!  Du er ikke universets sentrum som du kanskje tror du er!  Bare hold deg til Herren.  Han vil befri deg fra den store forfřrer hvis du řnsker sannheten.  Trřst deg med at mange troende er, og har vćrt, under forfřrelse slik som deg.  Forfřrelse er vanlig blant Guds folk.

Noen vil kanskje si: ”Jeg leser min Bibel og jeg kan aldri bli forfřrt!”  Vet du hva?  Du er faktisk allerede forfřrt ved ĺ tro at du ikke kan bli forfřrt.

Bibelen beordrer oss til ĺ prřve ĺndene, pĺ grunn av alle de falske profeter som er i verden.

Mine kjćre!  Tro ikke enhver ĺnd, men prřv ĺndene om de er av Gud!  For mange falske profeter er gĺtt ut i verden. 1.Joh.4:1.

La meg forsikre deg om én ting:  Gud vil aldri irettesette deg for ĺ prřve ĺndene.  Det er alltid i orden ĺ kontrollere alt.  Du kan spřrre Gud hundre ganger om noe virkelig kommer fra Ham, og Gud vil ikke bli fornćrmet fordi du spřr.  Jeg mener ikke at vi skal vćre overforsiktige og aldri akseptere hva Gud gjřr.  Det er en tid hvor vi mĺ vandre med Herren pĺ vannet.

Herren komplimenterte de troende i Efesus fordi de hadde prřvet dem som hevdet at de var apostler.

Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tĺle de onde.  Du har prřvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er lřgnere. Ĺpb.2:2.

Hvis Guds folk hadde brukt mer tid i břnn, og latt vćre med ĺ tilbe deres forkynnere, da ville vi aldri ha akseptert villfarelsen angĺende ”bortrykkelse” fřr trengselstiden, ”lykke-teologien”, ”visualisering”, og andre merkelige forekomster i vĺr tid

Men Guds folk ber ikke!  I stedet řnsker de ĺ ha en forkynner som fĺr dem fullstendig eksaltert og opp i skyene av begeistring.  De betaler sin billett, og show’et gĺr sin gang.

Hvor mange holder seg i stedet hjemme og břyer kne for Jesus, og spřr om det er Ham som er opphav til alt det merkelige som foregĺr.

Det er mulig at de troende er engstelige for ĺ slokke Guds hellige Ĺnd, eller ĺ stille spřrsmĺlstegn ved Guds salvede.  Kanskje dette er ĺrsaken til at de ikke spřr om hva som skjer.

De eldste er ansvarlig for hva som foregĺr under mřtene. Gud vil lřnne dem for deres beslutninger, hvis de er gjort under alvorlig břnn.  Husk pĺ at Guds fĺr kjenner Hans stemme, men lammene behřver ĺ bli ledet.

Hvis noe skjer i menigheten som gjřr pastoren og de eldste urolige, skulle de henvende seg til Herren med det samme.  Hvis de blir presset til ĺ ta en beslutning, skulle de si:  ”Jeg trenger mer tid til ĺ be over dette.”

Vćr ikke redd for ĺ slokke Helligĺnden.  Hvis du innehar en lederstilling, og ber og sřker Herren, da kan du stanse det som foregĺr i forsamlingen pĺ en venlig, men bestemt, mĺte inntil du er sikker pĺ at det er fra Herren.

Guds Ĺnd vil ikke ta det ille opp hvis du pĺ en rolig mĺte og i břnn,  leder forsamlingen.  Hvis du ikke gjřr dette, vil alle slags ĺndsmakter ta kontroll, og du vil fĺ uorden og forvirring, noe som aldri er passende blant troende som er forsamlet.

For en tid tilbake kom en eldste til meg fra en annen stat i Amerika, og fortalte meg at mennesker lĺ og rullet rundt pĺ gulvet mens pastoren forkynte Guds Ord.  Han spurte meg hva jeg mente om dette, ettersom det etterhvert var blitt vanlig i mange forsamlinger.

Mitt rĺd var at han pĺ en kjćrlig mĺte skulle be folk om ĺ holde opp med det, fordi det distraherte Guds Ords forkynnelse, for siden ĺ gi mulighet for dem som mĺtte řnske ĺ komme frem foran og ligge pĺ teppet og anrope Gud.  Det er ikke noe galt ĺ rope ut til Gud ”mellom porten og alteret”, for ĺ bruke et skriftmessig uttrykk.

Tanken er ĺ gjřre alt, men ĺ gjřre det pĺ en anstendig mĺte og under full kontroll.

Bror Stanley Howard Frodsham kom med en profeti for noen ĺr siden, hvor han sa at problemet i de siste dager vil vćre ĺpenbaringer som for det meste er sanne, men oppblandet med litt villfarelse.  Det er dette vi har sett skje i de siste ĺr.

Alt som kommer til oss fra Kristus i det himmelske  er ikke nesten sant, men fullstendig sant og fruktbringende.  Satan er en ekspert i ĺ fremme sine lřgner ved ĺ anvende ord og erfaringer som er skriftmessige og familićre for oss.  Men det er dřd i gryten.

Hvordan kan vi si om noe er fra Herren?  Hvis det kommer fra Helligĺnden vil det fjerne oss fra synd og frembringe Helligĺndens frukt i oss.  Enhver lćre, enhver bevegelse som ikke fremmer rettferdighet, er ikke av Gud, uansett hvor spennende og opplřftende det virker.

Vi nćrmer oss en tidsalder med fysisk og moralsk gru.  Vi mĺ for enhver pris lćre ĺ se hen til Herren Jesus hvert řyeblikk hver eneste dag.  Hvis vi gjřr dette, leser vĺr Bibel hver dag, kommer sammen regelmessig med andre brennende troende, og nekter ĺ bli likedannet med verdens tidsĺnd som kommer til oss gjennom et hav av informasjon og pĺvirkning fra mediene, da har vi en god sjanse til ĺ kunne bli stĺende i seier frem for Herren i midten av ĺndelig mřrke.

Vi mĺ vokte vĺrt hjerte med iver, for ut av det springer livet, slik det stĺr i Ordsprĺkenes bok.

Selv om vi er ĺrvĺkne i alt dette, kan vi allikevel bli villedet.  Men hvis vi fortsetter med ĺ la Herren vite at vi elsker Ham, og har en ĺpen og mild ĺnd, da vil Herren fřre oss tilbake pĺ veien med Ham, slik som Han gjorde det i kong Davids tilfelle.

David begikk hor og mord.  Han fikk ĺ merke konsekvensene for sine synder resten av sitt liv.  Men han dřde i ćre og blir husket i ćre, og hans Salmer har vćrt en velsignelse for menneskeslekten i 3000 ĺr.

Slik er det med deg og meg.  Gud venter ikke at vi skal vćre fullkomne.  Men Han forlanger at nĺr vi blir klar over at vi har tatt feil, mĺ vi ydmyke oss, komme opp ĺ stĺ igjen, og fortsette videre i vĺr vandring med Kristus.

Én gang ble jeg ydmyket pĺ en slik mĺte.  Jeg hadde blitt forfřrt.

Da fikk jeg en slags visjon.  Jeg sĺ Herrens legioner paradere i himmelen.  Hvite hester passerte foran meg.  Jeg kom med oppmuntrende tilrop, idet jeg innsĺ at jeg ikke var verdig til selv ĺ delta, men jeg řnsket at de skulle fortsette og vinne Herrens kriger.

Plutselig stopped en hvit hest foran meg.  Det var ingen rytter pĺ den. 

Jeg visste at den hest var for meg.

Men min selvmedlidenhet hindret meg i ĺ komme meg opp pĺ den.

Jeg sto der i min fordreide stolthet og sa: ”Fortsett!  Fortsett!  Tilintetgjřr fienden!  Jeg er ikke verdig, men dere mĺ fortsette!”

Men jeg visste at alt dette var forgjeves.  Herren řnsket meg opp pĺ den hesten og ĺ innta min plass i Hans hćr, og ikke gjenta hvor uverdig jeg var.  Herren har humoristisk sans, ikke sant?

Jeg visste ogsĺ at jeg heller mĺtte se ĺ komme meg opp pĺ den hesten, ellers ville en annen ride pĺ den.

Det var meget vanskelig ĺ seire over selvmedlidenheten.

Jeg kom meg til sist opp pĺ hesten, og det var slutten pĺ visjonen.

David forkastet ikke Batseba.  Hadde han gjort det, ville han ha begĺtt ennĺ en synd.  David ektet Batseba, og ut av dette ekteskap ble kong Salomo fřdt.

Slik vil vĺre bommerter resultere i noe stort hvis vi ydmyker oss og forblir tro mot Kristus.

La meg igjen understreke at Satans makt ble tilintetgjort pĺ Golgatas kors.  Han kan ikke tvinge noen til ĺ gjřre hans vilje, ĺ synde.  Noen ganger sier folk: ”Djevelen fikk meg til ĺ gjřre det”.  Dette er en lřgn.  Personen gjorde selv sine valg ut fra hans eller hennes egne řnsker, slik vi alle gjřr.

Djevelen arbeider gjennom forfřrelse og list.  Han studerer vĺr personlighet og arrangerer en situasjon som egner seg til ĺ virke tiltrekkende pĺ oss.  Tro meg, vi mĺ vandre meget, meget forsiktig hvis vi skal slippe ĺ bli forfřrt.

Herrens engel leirer seg rundt dem som frykter Gud, og befrir dem.

Herren Jesus inviterer oss til ĺ fornekte oss selv, ta opp vĺrt personlige kors og fřlge Ham.  Vĺrt personlige kors er det beste av alle skjold mot fiendens list.

Troende blir forfřrt nĺr de prřver ĺ komme utenom deres personlige kors, nĺr de forsřker ĺ unnslippe fra det fengsel hvor de er blitt plassert av Herren.

Husk pĺ at den nĺvćrende verden er under guddommelig forbannelse pĺ grunn av Adams og Evas ulydighet. Paradiset er trukket tilbake til det ĺndelige omrĺde.  Nĺr vi prřver ĺ gjřre denne nĺvćrende verden til et paradis, ĺpner vi oss for forfřrelse.

Det er sant at Gud řnsker at vi skal vćre lykkelige og leder oss til evig glede.  Men fřrst mĺ vi utholde selvfornektelsens kors.  Dette kors er bestemt til ĺ tilintetgjřre vĺr egenkjćrlighet og vĺr egenvilje.  Nĺr vi tenker over det, sĺ er egenviljen kilden til all synd.

Det er ĺ hĺpe at hver og én av oss vil fornekte oss selv og plassere alle vĺre skatter i himmelen og fřlge omhyggelig Herren Jesus hver dag, alt mens vi ber ”Far, led meg ikke inn i fristelse”.

Hvis vi bćrer vĺrt kors bak vĺr Mester, ber og leser vĺr Bibel om mulig hver eneste dag, bedřmmer ĺndene, beholder en ydmyk og ĺpen ĺnd, slik at hvis vi snubler, er villige til ĺ bli korrigert og vender om fra vĺrt feiltrinn, da vil det vćre mulig ĺ leve et seierrikt kristent liv nĺ, og i den grufulle tid som er nćrt forestĺende.