HIMMELEN - VÅRT EVIGE HJEM?

Going_to_Heaven__HIMMELEN_–_VĹRT_EVIGE_HJEM

HIMMELEN – VĹRT EVIGE HJEM?

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2009 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen  - Den Hellige Skrift” 988

 

 

Det Gamle Testamente (GT) og Det Nye Testamente (NT) omtaler ikke himmelen som frelsens mĺl eller som belřnning for rettferdig livsfřrsel.  Den tanke at vi kommer i himmelen nĺr vi dřr, er én  av kristendommens dypest forankrede tradisjoner.  Sĺ vidt vi vet finnes uttrykket ”komme i himmelen” ikke én eneste gang i NT.  Jesu Kristi apostler forkynte Jesu gjenkomst i Sitt rike, og ikke at vi skal til himmelen.

 

Vi har antatt at de fřrste apostler forkynte, eller antydet, at de rettferdiges tilholdssted for evig er i himmelen.  Men i virkeligheten gjorde de aldri det.  Dette er bare en tradisjon, og mĺ undersřkes nćrmere.  Et feilaktig mĺl fřrer til feilaktig forstĺelse av forlřsningens prosess.

 

 

HIMMELEN – VĹRT EVIGE HJEM?

 

Den tanke at vi kommer i himmelen nĺr vi dřr, er én av kristendommens dypest forankrede tradisjoner.  Skriften sier imidlertid lite om ĺ komme i himmelen, og vi burde derfor se litt nćrmere pĺ hva vi mener nĺr vi sier dette.

 

Sĺ vidt vi kan se henviser ikke GT til himmelen som en evig bolig for de rettferdige, eller som selve mĺlet for frelsen.  GT taler derimot ofte om at de rettferdige ”blir samlet til sine fedre” nĺr de dřr.  Dette sted kalles Sheol, og Sheol anses ikke som belřnning for et rettferdig liv.

 

For i dřden kommer ingen deg i hu.  Hvem priser vel deg i dřdsriket?  (Salme 6:6)

 

Jeg regnes blant dem som farer ned i hulen, jeg er blitt som en mann uten kraft, frigitt som en av de dřde, lik de falne som ligger i graven.  Du kommer dem ikke mer i hu, for de er skilt fra Din hĺnd.  (Salme 88:5,6)

 

Derimot taler GT om oppstandelsen fra de dřde (Dan.12:2), men ikke i forbindelse med det ĺ komme i himmelen.

 

Profetér derfor og si til dem: Sĺ sier Herren Herren: Se, Jeg ĺpner deres graver, og lar dere, Mitt folk, stige opp av gravene, og Jeg fřrer dere til Israels land.  (Esek.37:12)

 

Og de mange som sover i jordens muld, skal vĺkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky.  (Dan.12:2)

 

NT betrakter heller ikke himmelen som mĺlet for frelsen, eller som belřnning for rettferdig livsfřrsel.  Som sagt er denne tradisjon sĺ dypt forankret i vĺre sinn at leseren vil finne det vanskelig ĺ tro noe annet.

 

I de nasjoner som er blitt pĺvirket av kristen tankegang taler selv de ufrelste om at ”himmelen” er belřnning for rettferdig livsfřrsel.

 

Men NT fremhever slett ikke at en evig bolig i himmelen er frelsens mĺl.  Sĺ vidt vi kan se finnes utrykket ”komme i himmelen” ikke noe sted i NT.  Kristi apostler forkynte Kristi gjenkomst i Sitt rike, og ikke at vi skal til himmelen.  Vi har nok bare antatt at de forkynte himmelen som de rettferdiges evige hjem.  I virkeligheten gjorde de det ikke.  Det er en tradisjon, og den mĺ gjennomtenkes pĺ nytt.

 

Underviser Skriften om at det finnes et sted som kalles ”himmel”?  Ja, absolutt!  Det blir talt bĺde i GT og i NT om ”himmelen” som Guds og de hellige englers bolig.  Det er et sted som kalles ”himmel”, og Jesus kom fra himmelen og vendte tilbake til himmelen.  Og én gang i fremtiden vil Han komme tilbake fra himmelen, nĺr Han er beredt til ĺ gjřre denne verdens riker til Sitt rike.

 

Hva skjer med de kristne nĺr de dřr?  De sanne hellige vil komme dit Jesus er, for de tilhřrer Ham.

 

Vi er altsĺ frimodige, og vil heller vćre borte fra legemet og hjemme hos Herren.  (2.Kor.5:8)

 

De ny-testamentlige Skrifter sier ingenting om hvor de ikke-seirende troende, de lunkne troende, eller de onde, kommer nĺr de dřr.  Skriften advarer oss imidlertid om deres skjebne, og formaner oss for enhver pris ĺ sřke Herren.

 

 Hva skjer egentlig nĺr vi gĺ over i det ĺndelige omrĺde?  Vi vet det ikke.  Skriften sier lite om hva som skjer nĺr vi dřr.

 

Det fjortende kapitel i Johannes evangelium refererer ikke til himmelen.  Kristus sier der at Han vender tilbake til Faderen (Han understreker ikke himmelen), og at Faderen og Han vil komme til den trofaste hellige og ta Deres bolig hos ham.

 

Hele Skriften, bĺde GT og NT, beskriver aldri den ĺndelige himmel som et paradis med gressplener, trćr, springvann, innsjřer, barn, fugler og blomster, hvor vi kan slentre omkring i fred og harmoni med vĺre kjćre. 

 

Forfatteren er personlig overbevist om at Guds himmel virkelig er en herliggjort park, et omrĺde hvor det hersker en ubeskrivelig rettferdighet, skjřnnhet, fred, glede og kjćrlighet.  Men Skriften sier ikke at det ĺndelige paradis er det evige hjem for de hellige.

 

Pĺ et bestemt tidspunkt i den kristne menighets historie ble evangeliet om Guds rike forvandlet til evangeliet om ĺ komme i himmelen.  Mĺlet med frelsen ble ĺ skulle til himmelen nĺr vi dřr.  Denne tanke ble slett ikke betonet av apostlene, som hele tiden var opptatt av ĺ forkynne Kristi gjenkomst i Sitt rike (noe som ogsĺ Johannes Dřperen og Jesus forkynte).

 

Men dere som lider trengsel, skal Han gi ro sammen med oss.  Dette skal skje nĺr Herren Jesus ĺpenbarer Seg fra himmelen med Sin makts engler.  (2.Tess.1:7)

 

Dřperen Johannes sier:

 

Omvend dere, for himlenes rike er kommet nćr!  (Matt.3:2)

 

Jesus sier:

 

Fra den tid begynte Jesus ĺ forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nćr!  (Matt.4:17)

 

Det finnes i dag mange břker som skildrer det ĺndelige paradis.  Én av de aller beste pĺ dette omrĺde er ”Visions Beyond the Veil” (Visjoner bak Forhenget) (H.A. Baker, Springdale, PA: Whitaker House, 1973).  Vi mener at dette er en visjon fra Herren.  Det stemmer overens med vĺr oppfattelse av hva som skjer nĺr de rettferdige dřr.

 

Vĺrt poeng er ikke at det ikke finnes et ĺndelig paradis, eller at de rettferdige ikke kommer der nĺr de dřr.  Men Skriften taler aldri om at himmelen er vĺrt evige hjem.  Himmelen eksisterer.  Det er sant nok.  Vĺr personlige tro er at paradiset vil vćre et tilholdssted for den hellige mens Herrens hćr forbereder seg pĺ ĺ invadere jorden i Harmagedon-slaget.  Men mĺlet for den kristne frelse er ikke en evig bolig i paradiset.

 

Jesu sanne budskap er at den vidunderlige rettferdighet, fred og glede som rĺder i himmelen, skal komme til jorden.  Fřrst som en suveren kraft som slĺr ned all motstand under tusenĺrsriket, og deretter som menneskehetens evige eie under Jesu Kristi herredřmme over den nye himmel og den nye jord.

 

Legg merke til undervisningen i det ellevte kapitel i Hebreerbrevet. De gudfryktige sřker alltid etter byen med ”de faste grunnvoller”.  Byen som skal komme til jorden. 

 

De gudfryktige dřde i troen.  De er i himmelen hos Gud.  Men har de nĺdd fram til mĺlet, til Guds ”hvile”?

 

Les hva som stĺr om de rettferdige, troens helter, som er i himmelen, hos Gud.

 

Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnĺdde de ikke det som var lovt. (Hebr.11:39)

 

Hvis himmelen er den ”hvile” som er lovet Guds folk, ”landet med melk og honning”, hvorfor sier sĺ den ufeilbarlige Skrift at Enok og Abraham ikke har ”oppnĺdd det som var lovet”?

 

Vi skal heller ikke leve i staden med de faste grunnvoller.  Staden med de faste grunnvoller skal komme til oss.

 

For vi har ikke her en blivende stad, men sřker den som kommer.  (Hebr.13:14)

 

Vi sřker en stad som kommer til jorden.

 

Hvis himmelen ikke er frelsens mĺl, hva er sĺ frelsens mĺl?

 

Den kristne forlřsnings mĺl er Guds ”hvile”.  Kana’an, lřftelandet, mĺlet for vĺr vandring, fremstilles i Skriften som den ”hvile” som stĺr tilbake for Guds folk.

 

For hadde Josva fřrt dem inn til hvilen, da hadde ikke Gud senere talt om en annen dag.  Sĺ stĺr det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk.  (Hebr.4:8,9)

 

Det er helt klart at Guds Ĺnd i Hebreerbrevet assosierer Guds ”hvile” med jřdenes lřfteland.

 

Israelittene vandret 40 ĺr i řrkenen.  Utgangen fra Egypt, vandringen i řrkenen og inngangen i Kana’ans land, var virkelige begivenheter som skjedde med virkelige mennesker.  Men dette var for at vi som gĺr inn til Guds sanne og evige rike mĺ ha eksempler satt foran oss for hva vi kan og ikke kan gjřre.

 

 Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.  (1.Kor.10:11)

 

De forskjellige episoder som har ĺ gjřre med hebreernes historie, sćrlig nĺr det gjelder deres utgang fra Egypt og inngang i Kana’ans land, tjener som forbilder for oss kristne – et varsel om ĺndelige realiteter.

 

Hva beskriver Kana’an – lřftelandet – landet som flyter med ”melk og honning” – Guds ”hvile”?  Hva er Kana’an forbilde pĺ?  Hva representerer det?

 

Hva er mĺlet, sluttresultatet, ”himmelen”, for den kristne frelse?

 

Vi vet at Kana’an ikke er en type pĺ himmelen, fordi vi i himmelen ikke mĺ kjempe oss fram fra by til by.

 

Vĺrt endemĺl er Guds sabbatshvile. Nĺr vi trer inn i Guds hvile, vil vi alltid sřke ĺ behage Herren, tale Hans Ord og bestandig vandre pĺ Hans veier (jfr. Es.58:13,14).

 

Vĺrt endemĺl inkluderer forvandling til Jesu moralske bilde, og forening med Gud gjennom Kristus.

 

Vi er i ferd med ĺ bli skapt til ĺ vćre Guds evige tempel, stedet hvor Gud kan finne hvile.  Vi vil nĺ fram til dette mĺl nĺr all synd og selvopptatthet er fjernet fra vĺr personlighet, og Gud og Jesus har tatt bolig i oss.  Gud og vi selv gĺr inn i hvilen samtidig.

 

Hvorfor er det oppstĺtt forvirring nĺr det gjelder vĺr bestemmelse i Jesus Kristus?

 

Én av grunnene til at vi har gĺtt feil av veien er undervisningen om den sĺkalte ”bortrykkelse” av de ”hedninge-kristne”.  Dette er etter hva vi forstĺr en řdeleggende villfarelse.  Ifřlge denne undervisning vil ”hedninge-menigheten” bli rykket bort til himmelen for ĺ foreta seg noe der som vi ikke riktig vet hva er, mens de hellige som er jřder etter kjřdet, vil arve jorden.

 

Sĺ lenge denne tanke bibeholdes, vil kristenheten aldri forstĺ mĺlet for deres forlřsning.  De vil forbli uvitende om det faktum at de hebraiske profeter taler om Guds rike, og ikke det ĺ komme i himmelen nĺr vi dřr.  Fortalerne for undervisningen om ”bortrykkelsen” břr undersřke nřye de virkninger som denne undervisning vil medfřre. 

 

Er det en forskjell mellom hellige jřder og hellige hedninger?  Med én gang et menneske tar imot Jesus i deres liv forsvinner skillet mellom jřde og hedning.  Det er bare én ny skapning, og den nye skapning er hverken jřde eller hedning.

 

Her er ikke jřde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne.  For dere er alle én i Kristus Jesus.  (Gal.3:28)

 

Guds rike gjelder alltid Guds Israel, og Guds Israel bestĺr av alle som er i Jesus Kristus.  Vi som er hedninger er blitt podet inn i det ene sanne Vintre, Kristus.  Det finnes slett ingen ”hedensk menighet”.  En slik tanke finnes ikke i Skriften.  Det er bare én hjord og én Hyrde.

 

Gude rike begynte blant de fysiske jřder og vil slutte blant de fysiske jřder.  Lammets apostler var alle jřder.  Kristi legeme besto til ĺ begynne med av fysiske jřder, og Gud vil igjen vende Seg til det fysiske Israel i de siste dager.  De som Herren berřrer blir del av Kristus, Oljetreet, det ene sanne Vintre, hvori alle troende hedninger er en evig del.

 

Men om nĺ noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten, ... (Rom.11:17)

 

Hvis vi ikke har del i Guds sanne Israel, har vi ingen del i Guds rike.

 

Det er ikke sant at den hedenske menighet vil vćre i himmelen, mens de jřdiske hellige skal arve jorden.  Dette er stikk i strid med det som apostelen Paulus underviser om nĺr han sier at vi som er hedninger er del av den ene Guds familie (Ef.2:11-22).

 

Hvem talte sĺ  Israels profeter til?  Hvem er Jesaias, Esekiels og Mikas tilhřrere?

 

Hvem henvender Skriften seg egentlig til?

 

De hellige Skrifter er skrevet til én bestemt kategori mennesker – de utvalgte.  De utvalgte er den ene sanne Abrahams ćtt.  Jesus Kristus og de som er en del av Ham, uaktet deres fysiske avstamning, er Guds utvalgte, Abrahams ene og sanne ćtt.

 

Guds utvalgte var kjent fřr verden ble til.  De er forutbestemt til ĺ bli dannet i Jesu Kristi bilde.  De er Hans brřdre, fordi de er fřdt av Gud.

 

Jorden, himmelen, tiden, materien, energien, historien og alt annet er med pĺ ĺ frembringe de utvalgte, som er Jesu Kristi sřsken.  Bĺde GT og NT henvender seg til Guds utvalgte.

 

De hebraiske profeter henvendte seg ikke til deres egen rase, unntatt nĺr det gjaldt spesielle begivenheter i deres egen historie.  Profetenes visjoner angĺende Kristus og Guds rike ble skrevet for Jesus Kristus og for Guds utvalgte, hva enten disse er av jřdisk eller hedensk avstamning.

 

Intet lřfte angĺende riket gjaldt, eller gjelder, noensinne en jřde etter kjřdet.  Bĺde jřden og hedningen mĺ bli fřdt pĺ ny for ĺ se eller ĺ komme inn i Guds rike.

 

Men lřftene ble gitt til Abraham og hans ćtt.  Han sier ikke: Og til dine ćtlinger, som om det gjaldt mange.  Men som nĺr det gjelder én: Og din ćtt.  Og dette er Kristus.  (Gal.3:16)

 

Hva skulle da loven tjene til?  Den ble lagt til for overtredelsenes skyld; inntil den ćtten kom som lřftet gjaldt – gitt ved engler, formidlet ved en Mellommann.  (Gal.3:19)

 

Er det ikke tydelig at Abrahams ćtt, Guds ene ćtt, gjelder Kristus og de som tilhřrer Ham?  Jřden etter kjřdet er ikke Guds rikes arving.  Det er Abrahams ćtt som er Guds rikes arving.

 

De hebraiske profeter talte til oss som er kristne, og ikke til samtidens jřder:

 

Det ble ĺpenbart for dem (Israels profeter) at de ikke tjente seg selv (de gammel-testamentlige profeter), men dere (den jřdiske Peter og de hedenske konvertitter som han skrev til), med dette som nĺ er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ĺnd, Han som ble sendt fra himmelen – dette som englene trakter etter ĺ skue inn i.  (1.Pet.1:12)

 

Derfor stĺr det fast at profetiene til Jesaia, Jeremia, Esekiel, Mika, Joel osv. gjelder de kristne, og ikke jřdene etter kjřdet.  Hvis dette stemmer, kan vi lete etter vĺrt lřfteland, vĺr hvile, vĺr ”himmel” i profetenes skrifter.

 

Jesajas bok f.eks. inneholder mange visjoner, mange uttalelser, som beskriver mĺlet for den kristne frelse.  Jesaja talte ikke til sine samtidige, men til vĺr tids utvalgte.  Hans eget folk sto blinde overfor hans budskap (Jes.6:9,10).

 

Guds rikes komme til jorden er de hebraiske profeters emne.  Det er det rike som vi som kristne, hva enten vi er jřder eller hedninger av fysisk avstamning, er blitt fřdt inni.

 

Frelsens sluttresultat er ikke en formĺlslřs vandring i et ĺndelig paradis som ikke er beskrevet i Skriften - et paradis som vi bare fĺr noen glimt av gjennom vitnesbyrdene til enkelte dřende hellige.  I stedet blir vĺr ”himmel”, vĺr hvile, mĺlet for vĺr pilgrimsvandring, klart beskrevet av de hebraiske profeter.

 

Hvis du řnsker ĺ vite hvor Helligĺnden leder deg, sĺ les Jesaja, les Esekiel, les Sakarja.

 

Gud holder ikke vĺr skjebne skjult fra oss.  Han har beskrevet vĺrt mĺl i Skriften.  ”Himmelen”, som vi mĺ kjempe for ĺ komme inn i, stĺr tydelig beskrevet i Jes. 60 og i Ĺpb. 21 og 22.

 

Det kristne ”lřfteland” er Guds rike pĺ jorden, pĺ samme mĺte som det hebraiske lřfteland var Israels rike i det omrĺde som kalles Midt-Řsten.

 

Guds rike er Gud i Kristus i de hellige, der hvor disse befinner seg blant jordens nasjoner.

 

Vi tror at det finnes en herlig ĺndelig himmel hvor Gud, Kristus, de hellige engler og de rettferdige avdřdes ĺnder oppholder seg.

 

Men himmelen er ikke fortlřpende med jorden.  Man kan ikke sette seg i et romskip og reise gjennom verdensrommet til man ankommer til den ĺndelige himmel.  Noen undervisere hevder dette, men det er ikke en korrekt forstĺelse.

 

Uttrykket paradis brukes bare tre ganger i NT, og overhodet ikke i GT.  Det synes ikke som om hverken profetene eller apostlene forkynte at det ĺ komme til et sted som kalles paradis er mĺlet for den kristne frelse.

 

Uttrykket himmel blir derimot til stadighet benyttet bĺde i GT og NT.  Problemet er at hverken GT eller NT skjelner mellom ”himmelen” som omrĺdet over jorden, og ”himmelen” som det ĺndelige paradis hvor Kristus og Hans engler befinner seg.  Det ene ord himmelen blir brukt like meget nĺr det gjelder rommet over jordens overflate som det ĺndelige tilholdssted for hellige og rettferdige ĺnder.

 

Det er ogsĺ sant at det finnes flere ĺndelige himler.  Jesus ba: ”Fader vĺr, Du som er i himlene”.  Paulus ble bortrykket til den tredje himmel.  Det later til at Gud, de hellige og de hellige engler oppholder seg i den hřyeste himmel.

 

Vi er derfor av den oppfattelse at himmelen hvor Gud og Jesus befinner Seg, ikke er i en dimensjon som inkluderer jorden.  Jorden befinner seg i den fysiske dimensjon.  Det ĺndelige paradis, eller himmelen, befinner seg i den ĺndelige dimensjon.

 

Lokaliseringen av den ĺndelige himmel er ikke sĺ viktig, med mindre den ĺndelige himmel er i samme dimensjon som jorden.  I virkeligheten er ”himmelen” omkring oss.

 

Men Skriften sier hele tiden at den ĺndelige himmel er over oss.  Jesus ”lřftet Sine řyne opp mot himmelen”.  Disiplene sĺ Jesus fare opp til himmelen  - noe som tyder pĺ luftlaget over jorden (Apg.1:11).

 

Vi er av den oppfattelse at hele det ĺndelige omrĺde, eller dimensjon, eksisterer side om side med jorden, den lavere atmosfćre og det ytre rom.

 

De ĺndelige fengsler er inne i jorden.

 

For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesřnnen vćre tre dager og tre netter i jordens hjerte.  (Matt.12:40)

 

... for at i Jesu navn skal hvert kne břye seg, deres som er i himmelen og pĺ jorden og under jorden, ... (Fil.2:10)

 

Og jeg sĺ et annet dyr stige opp av jorden.  Det hadde to horn, likesom et lam, men talte som en drage.  (Ĺpb.13:11)

 

Tilholdsstedet for Satan og hans engler er i luften, i den nedre atmosfćre.

 

I disse vandret dere fřr pĺ denne verdens vis; etter hřvdingen over luftens makter, den ĺnd som nĺ er virksom i vantroens barn.  (Ef.2:2)

 

Guds bolig, det ĺndelige paradis, er i ”himmelen” over jordens atmosfćre, og strekker seg kanskje utover i det ytre rom.  Kanskje skylaget er det som atskiller de to omrĺder.

 

I begynnelsen kan det godt hende at den ĺndelige himmel kan ha vćrt pĺ jorden.  Adam og Eva behřvde ikke be til Gud i himmelen.  Gud hadde for vane ĺ vandre i haven nĺr det var svalt.

 

Sĺ snart Adam og Eva var ulydige mot Gud, forsvant ”himmelen” fra jordens overflate.  Gud vandret ikke lenger pĺ en synlig mĺte hos mennesket.

 

Nĺ er himmelen i luften, for ĺ si det slik, og venter pĺ dagen hvor den igjen kan bli synlig for menneskene.

 

Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen.  Og hvert fjell og hver řy ble flyttet fra sitt sted.  (Ĺpb.6:14)

 

Ĺpenbaringsboken taler om en ny himmel og en ny jord.  Det later til at uttrykket ”himmel”, slik det brukes i Ĺpenbaringsboken 21:1, henviser til himmelhvelvingen, dvs. til den fysiske himmel, luftlaget.  De to siste kapitler i Ĺpenbaringsboken beskriver nedstigningen av den fullkommengjorte ĺndelige himmel fra den nye fysiske himmel (luftlaget) til den nye fysiske jord (Hebr.12:23).

 

Guds rike skal komme.  Hans vilje skal skje pĺ jorden slik den skjer i himmelen.  Dette er helt i overensstemmelse med hva de hebraiske profeter har bebudet vil komme til ĺ skje pĺ jorden.  Nĺr Guds vilje skjer pĺ jorden slik den nĺ skjer i himmelen, vil jordens frelste nasjoner se fylden av Guds herlighet i menigheten komme ned fra den nye himmel.

 

Himmelen er i all evighet Guds trone.

 

Sĺ sier Herren: Himmelen er Min trone, og jorden er en skammel for Mine fřtter.  Hva slags hus kunne dere bygge Meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for Meg?  (Jes.66:1)

 

Men i Ĺpenbaringsbokens kapitler 21 og 22 finner vi at det nye Jerusalem stiger ned til den nye jords overflate, og at ”Guds og Lammets trone skal vćre i staden” (Ĺpb.22:3).

 

Nĺr Guds vilje skjer pĺ jorden, og nĺr Guds trone er tilstede pĺ jorden, da er jorden blitt himmelen.  Ikke den fysiske himmel, der hvor himmelhvelvingen (luftlaget) er, men stedet hvor Gud oppholder Seg og regjerer. 

 

Pĺ det nĺvćrende tidspunkt synes den ĺndelige himmel ĺ vćre i den fysiske himmel (luftlaget), dog i en annen dimensjon.  Men i fremtiden, nĺr Guds rike er fullkommengjort, vil den ĺndelige himmel ikke lenger vćre i den fysiske himmel.  Den ĺndelige himmel vil vćre pĺ den fysiske jord –  kanskje i den samme dimensjon, selv om vi ikke kan vćre sikre pĺ dette.

 

Pĺ den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone.  Og alle folkene skal samle seg der, til Herrens navn i Jerusalem.  De skal ikke mer fřlge sitt onde, hĺrde hjerte.  (Jer.3:17)

 

Jerusalem vil bli kalt Herrens trone, dvs. ”himmelen”.

 

Vil den nye himmel og den nye jord vćre fysisk?  Ja, det vil de.

 

Da Gud skapte den materielle dimensjon skapte Han denne form med henblikk pĺ evigheten.  Dette kan illustreres med det faktum at Jesu kropp (kjřtt og ben) ble oppreist fra Josef av Arimateas grav.  Jesus har fremdeles et kjřtt og ben kropp, skjřnt i en herliggjort tilstand.

 

Hvis den materielle skapelse ikke var evig, ville det ikke vćre noen hensikt med oppstandelsen fra de dřde.  Hvis vĺre kropper ikke er en evig skapelse, hva ville sĺ hensikten vćre med oppstandelsen fra de dřde?

 

Hvorfor skulle Gud oppreise vĺre kropper fra de dřde, hvis de ikke skulle forlřses?  Da vil vi, som noen underviser, bare ha vĺre himmelske kropper.  Derfor vil det ikke finne sted en oppstandelse fra de dřde av vĺre dřdelige kropper.  Det sies – i motsetning til hva Skriften sier – at vĺr fysiske kropp aldri noensinne vil bli gjenoppvekket, aldri forlřst.

 

Hvis det imidlertid er sĺ at Skriften underviser (og det gjřr den) at vĺre dřdelige kropper vil bli forlřst, da er vĺr dřdelige kropp bestemt til ĺ eksistere evig.  Etter ĺ vćre oppreist fra de dřde, kan det ikke lenger dř.  Nĺr vi har spist av livets tre i midten av Guds paradis, kan vĺr kropp aldri igjen dř.

 

Er det ikke sĺ at kjřtt og blod ikke kan komme inn i Guds rike?  Jo, det er et faktum. Men kjřtt og ben, som er fylt med evig og uforgjengelig oppstandelsesliv, kan og vil komme inn i Guds rike.  Det nye Jerusalem er kjřtt og ben i forherliget tilstand, slik Jesus i dag bor i et tempel av forherliget kjřtt og ben.  Naglemerkene er fremdeles i Hans hender, skjřnt de nĺ funkler som kostbare rubiner.

 

Er det ikke slik at vi nĺ sĺr til den kropp som vi skal fĺ?  Jo, det er det!  Den kropp som vi nĺ har vil bli oppreist fra de dřde nĺr Herren kommer tilbake, og vil da bli overkledt med vĺr nye himmelske kropp, en kropp som er dannet av evig, uforgjengelig oppstandelsesliv – Guds liv.

 

Vil vi fĺ en ny kropp?  Ja, det vil vi!  Eksisterer vĺr tidligere kropp?  Ja, det gjřr den!  Vil Gud oppreise vĺr dřdelige kropp fra de dřde og deretter tilintetgjřre den?  Nei, det vil Han ikke!  Gud har lovet ĺ forlřse vĺr dřdelige kropp (Rom.8:11).

 

Og etter at denne min hud er blitt řdelagt, skal jeg ut fra mitt kjřd skue Gud, ... (Job 19:26)

 

Paktens ark var bygget av akasietre dekket pĺ inn- og utsiden med gull.  Dette er et bilde pĺ Guds herlighet som dekker den materielle fysiske kropp.

 

Apostelen Paulus sukket etter ”barnekĺr – vĺrt legemes forlřsning” (Rom.8:23).

 

Vi skulle ogsĺ  sukke, ikke for ĺ avkles, dvs. for ĺ miste vĺr fysiske kropp, men for at den skal bli overkledd med evig liv.

 

Ĺndens byrde er ikke at vi skal forflyttes til himmelen, til det ĺndelige paradis, men at det ĺndelige paradis  blir gjenopprettet pĺ jorden.  Vĺr břnn er ikke at Faderen skal bringe oss til Sitt evige hjem i himlene, men at Hans rike, det at Hans vilje skjer, skal komme til jorden.

 

De hellige, som skal ĺpenbares som Guds sřnner og dřtre ved at de oppreises fra de dřde, skal frigjřre den materielle skapelse fra forgjengelighet og tomhet, og forlřse den til Guds barns frihet i herligheten.  Dette er den apostoliske oppfattelse nĺr det gjelder Guds evige hensikt (Rom.8:18-23).

 

Guds rikes komme er Jesu tilsynekomst fra himmelen og foreningen av den ĺndelige himmel og den fysiske jord.  Nĺr dette skjer, vil jorden ikke lenger bare vćre fysisk.  Jorden selv vil vćre en sammenblanding av det fysiske og ĺndelige, dvs. Guds rike.

 

Riket kommer ovenfra, fra himmelen.  Riket er av himmelen, dvs. av Guds nćrvćr og herlighet.  Nĺr Guds rike kommer til jorden, vil jorden bli fylt med Guds herlighet.  Alt som vi assosierer med himmelen vil da vćre pĺ jorden og ikke i luften over oss.

 

Guds rike er ikledelsen av guddommelig herlighet med kjřtt og ben, og ikledelsen av kjřtt og ben med guddommelig herlighet, med evig liv.

 

Nĺr Herren viser mennesker visjoner av himmelen ĺpenbarer Han for dem det som er virkelig i det hellige ĺndelige omrĺde.  Dette skal forenes for evig med kjřtt og ben, med hele den frelste, materielle skapelse.  Dette er Guds rikes komme til jorden.

 

Jesus Kristus er den fřrstefřdte i Guds rike.  Jesus Kristus er fylt med guddommelig herlighet og ikledt denne herlighet, med uforgjengelig oppstandelsesliv.  Jesus Kristus inneslutter i Seg Selv alt som er ĺ řnske i det ĺndelige omrĺde, alt som er av Guds ”himmel”.  Jesus Kristus er livets tre i midten av Guds paradis.

 

Den evige guddommelige herlighet ble fřdt i en krybbe.  Denne herlighet ble kjřtt og bodde iblant oss.  Denne samme herlighet ĺpenbarte pĺ jorden den kommende verdens krefter.  Livet fra himmelen ble korsfestet.  Ordet fra himmelen steg ned i helvete og ble deretter oppreist til jordens overflate i en skikkelse av kjřtt og ben – og ikke lenger bare som en Ĺnd.  Evig guddommelig liv steg opp fra jordens overflate og ”en sky tok Ham bort fra deres řyne”.

 

Nĺr vi mottar Jesus Kristus blir evig guddommelig herlighet fřdt i oss.  Nĺr vi dřr, mister vi vĺr kjřtt og ben kropp, fordi Kristus ennĺ ikke har berřrt den.  Men vĺr frelste ĺnd og sjel fortsetter i Kristi og Guds nćrvćr ved Helligĺnden.

 

Om ikke lenge vil den fysiske himmel over oss bli rullet sammen som en bokrull.  Gud vil tre fram ikke bare med velsignelse, men ogsĺ med ild og dom.  Guds nćrvćr i Kristus vil tilintetgjřre demonene fra jordens overflate, og Satan vil bli bundet i 1000 ĺr.

 

Nĺ vil himmelen begynne ĺ bli gjenopprettet pĺ jorden.  Jordens frelste nasjoner vil bli tvunget med jernstav til ĺ holde Guds rikes lover slik de ble gitt i bergprekenen.  I denne tusenĺrs-periode vil det vćre  fred og herlighet pĺ jorden, men Guds trone vil vćre ”i himmelen”, dvs. over skyene.  Tronen vil allerede ha begynt ĺ overfřres til hjertene hos de seirende hellige, antakelig ved begynnelsen av Anti-Krists regjering.

 

Ved avslutningen av denne tusenĺrs-periode vil de utvalgte som nĺ er fullkommengjort, stige ned fra den nye himmel til den nye jord som Lammets hustru, det nye Jerusalem.

 

Den fullkommengjorte menighet, det nye Jerusalem, er ikke synlig ved begynnelsen av tusenĺrs-perioden, men vil ĺpenbares ved slutten av denne periode.  Det er derfor mulig at det ĺndelige Jerusalem vil bli fullkommengjort i lřpet av tusenĺrs-perioden.

 

Ved avslutningen av denne periode vil Guds evige hensikter oppfylles nĺr det gjelder de hundre-, seksti- og tredvefolds troende, og de onde som skal kastes i det vćrste av alle fengsler, ildsjřen.  Da vil den nĺvćrende fysiske himmel og jord ”forgĺ”.  Peter sier at ”himlene skal opplřses i ild og himmel-legemene smelte i brann” (2.Pet.3:12).

 

Hvorledes Gud vil beskytte menneskenes kropper mens dette pĺgĺr, vet vi ikke.

 

Nĺ vil det fremstĺ en ny himmel og en ny jord.  Ikke bare en ny himmel, men en ny himmel og en ny jord.

 

Gud vil ikke gjřre alt nytt.  Han vil gjřre alle ting nye.  Programmet bestĺr i gjenopprettelse, i forlřsning av det som Gud skapte i begynnelsen.

 

Den nye jord vil bli fylt med himmelen, med Guds herlighet, hvor de frelste nasjoner vil bo.

 

Den herliggjorte menighet, som er blitt ”gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom”, vil sĺ stige ned fra den nye himmel, fra den nyskapte himmelhvelving.  Dette markerer den fulle og evige gjenopprettelse av Guds nćrvćr pĺ jorden.  Gud vil igjen kunne vandre i haven nĺr dagen er blitt sval, men denne gang i Sitt folk i stedet for bare ĺ vćre sammen med dem.

 

Forlřsningens endemĺl er derfor ikke ĺ ”skulle” noe sted.  Det er ĺ ta imot i oss selv det himmelske liv.  Hvis vi bare bekjenner vĺr tro pĺ Jesus Kristus, og deretter venter pĺ ĺ dř for ĺ komme i himmelen, vil vi ha forfeilet mĺlet.  Hvis vi ikke beslutter oss for ĺ tjene Jesus Kristus med hele vĺrt hjerte, vil vi mĺtte forvente slag (eller vćrre), og ikke herlighetskronen ved Jesu komme fra himmelen.

 

De kloke derimot utvikler Guds rike i seg hver eneste dag av deres jordiske pilgrimsvandring.  De holder Jesu bud.  De gjřr det Han sier.  De tjener Herren med gode gjerninger hvor Helligĺnden istandsetter dem bĺde med kraft og visdom.  Nĺr Jesus kommer ned fra himmelen med Sine hellige engler, vil de skinne som stjernene pĺ himmelhvelvingen.

 

Skriften understreker ikke at vi skal til himmelen, men at Guds rike i stedet skal komme til jorden.  Guds hensikt er ĺ gjenopprette ved Jesus Kristus alt det som gikk tapt for menneskeheten ved Adams ulydighet, og ĺ tilfřre uendelig meget mer av Sitt nćrvćr og Sin herlighet.

 

De hebraiske profeter taler aldri om at de rettferdige skal til himmelen, men taler ofte om gjenopprettelsen av Guds herlighet til jorden.  Det er profetene som gjřr vis til frelse.

 

... og helt fra barndommen av kjenner du de hellige Skrifter, som kan gjřre deg vis til frelse ved troen pĺ Kristus Jesus.  (2.Tim.3:15)

 

Profetene taler om gjenopprettelsen av Guds nćrvćr til jorden:

 

Begjćr av Meg, sĺ vil Jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie.  (Salme 2:8)

 

All jorden skal tilbe Deg og lovsynge Deg.  De skal lovsynge Ditt navn.  Sela.  (Salme 66:4)

 

Mange folkeslag skal gĺ av sted og si: Kom, la oss gĺ opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, sĺ Han kan lćre oss Sine veier, og vi vandre pĺ Hans stier!  For fra Sion skal lov utgĺ, og Herrens Ord fra Jerusalem.  (Jes.2:3)

 

Ingen skal gjřre noe ondt og ingen řdelegge noe pĺ hele Mitt hellige berg.  For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn.  (Jes.11:9)

 

Han skal ikke bli utmattet, og Hans kraft skal ikke bli knekket fřr Han fĺr grunnlagt retten pĺ jorden.  Og pĺ Hans lov venter fjerne kyster.  (Jes.42:4)

 

Se, dager kommer, sier Herren, da Jeg vil la det stĺ fram for David en rettferdig Spire.  Han skal regjere som Konge og gĺ fram med visdom og gjřre rett og rettferdighet i landet.  (Jer.23:5)

 

De skal bo i det landet Jeg ga Min tjener, Jakob, det som deres fedre bodde i.  De skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid.  Og David, Min tjener, skal vćre deres fyrste for evig.  (Esek.37:25)

 

Da skal Herren bli Konge over hele jorden.  Pĺ den dag skal Herren vćre Én, og Hans navn Ett.  (Sak.14:9)

 

Profetene taler om vekst i rikets tidsalder:

 

Som en  Hyrde skal Han vokte Sin hjord.  I Sin arm skal Han samle lammene, og ved Sin barm skal Han bćre dem.  De fĺr som har lam, skal Han lede.  (Jes.40:11)

 

Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk.  Jeg, Herren, Jeg vil la det skje hastig i sin tid.  (Jes.60:22)

 

Men for dere som frykter Mitt navn, skal rettferdighetens sol gĺ opp med legedom under sine vinger.  Og dere skal gĺ ut og springe som kalver nĺr de slipper ut fra fjřset.  (Mal.4:2)

 

Profetene taler om at vi vil bli grunnfestet i rettferdighet i rikets tidsalder:

 

Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet.  Vćr langt fra angst, for du skal ikke ha noe ĺ frykte, og fra redsel, for den skal ikke komme nćr til deg!  (Jes.54:14)

 

Profetene taler om at vi skal herliggjřres pĺ en vidunderlig mĺte.

 

Du arming, du som er bortrevet av storm, du som ingen trřst har funnet!  Se, Jeg legger dine byggesteiner i spydglans, og bygger din grunnmur med safirer.  (Jes.54:11)

 

Jesus advarte oss om at noen av Hans tjenere vil bli straffet:

 

Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal fĺ mange slag.  (Luk.12:47)

 

Og Paulus sier:

 

For vi skal alle ĺpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan fĺ igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.  (2.Kor.5:10)

 

”Vi” inkluderer de kristne.  Noen kristne vil motta en hĺrd straff nĺr Herren kommer.  Paulus kjente til Herrens ”redsel”.

 

Det vil vćre dem som ikke kan frelses.  De vil bli kastet i ildsjřen sammen med den  falske profet, Anti-Krist, Satan, Satans engler og mennesker med tilsvarende grad av ondskap.  De vil aldri bli sluppet lřs for ĺ řdelegge Guds henders verk.  De mennesker hvis evighet blir ildsjřen, har selv skyld i en skjebne som er vćrre enn vi har mulighet for ĺ kunne forestille oss.

 

Profetene talte aldri om at de rettferdige skal leve i himmelen som er over oss.  I stedet understreker de den herlighet de vil fĺ nĺr de er blitt fullkommengjort i rettferdighet, hellighet og lydighet mot Faderen, og pĺ den mĺten er blitt Guds rike: dvs. byen som regjerer over jordens frelste nasjoner. 

 

Solen skal ikke mer vćre ditt lys om dagen, og mĺnen skal ikke skinne og lyse for deg.  Men Herren skal vćre et evig lys for deg, og din Gud skal vćre din herlighet.  Din sol skal ikke mer gĺ ned, og din mĺne skal ikke miste sitt skinn.  For Herren skal vćre et evig lys for deg, og dine sřrgedager skal vćre til ende.  Og hele ditt folk skal vćre rettferdig.  Til evig tid skal de eie landet.  De er jo en kvist som Jeg har plantet, et verk av Mine hender til Min ćre.  Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk.  Jeg, Herren, Jeg vil la det skje hastig i sin tid.  (Jes.60:19-22)

 

Sammenlign dette skriftsted med den  visjonen som apostelen Johannes hadde:

 

Det skal ikke lenger vćre noen forbannelse.  Guds og Lammets trone skal vćre i staden, og Hans tjenere skal tjene Ham.  De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal vćre pĺ deres panner.  Natt skal ikke vćre mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem.  Og de skal vćre konger i all evighet.  (Ĺpb.22:3-5)

 

De sanne hellige gĺr for ĺ vćre hos Herren nĺr de dřr.  Dette er herligere enn ord kan beskrive.

 

Det er ogsĺ sant at Guds trone én dag vil komme ned fra himmelen som er over oss og bli etablert pĺ jorden.  Da vil de frelste nasjoner kunne nyte Guds nćrvćr og velsignelse i Kristus i de hellige for all tid – i evighetenes evighet.  Den herlighet som da vil vćre er det umulig ĺ beskrive med ord.