GUDS FREMADSKRIDENDE PLAN

God's_Unfolding_Plan__GUDS_FREMADSKRIDENDE_PLAN

GUDS FREMADSKRIDENDE PLAN

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 200 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk: Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 1988

 

 

Gud forandrer Seg aldri.  Skriften lćrer oss, og vi kristne bekjenner, at Gud aldri forandrer Seg.  Men vi opplever et press for ĺ akseptere at ”Det Gamle Testamentes (GT) Gud” var annerledes  enn ”vĺr tids Gud”.  Sannheten er at Han aldri har vćrt annerledes.  Den levende Gud forandrer Seg aldri.  Det er ogsĺ sant at Guds plan for mennesket, inklusive menneskets lydighet overfor den evige moralske lov, rettferdiggjřrelse av tro, Guds krav om hjertes renhet, ydmykhet, og en hel rekke andre betingelser og forhold, ikke har forandret seg fra Adams og Evas tid, og vil aldri forandre seg.

 

For Guds nĺde er ĺpenbaret til frelse for alle mennesker.  Den opptukter oss til ĺ fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til ĺ leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nĺ er, mens vi venter pĺ det salige hĺp og ĺpenbaringen av den store Guds og vĺr frelser Jesu Kristi herlighet, Han som ga Seg selv for oss for ĺ lřse oss ut fra all urettferdighet, og rense for Seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjřr gode gjerninger.  (Titus 2:11-14)

 

 

GUDS  FREMADSKRIDENDE  PLAN

   

Jeg, Herren, har ikke forandret Meg, og dere, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort.  (Mal.3:6)

 

Jesus Kristus er i gĺr og i dag den samme, ja til evig tid. (Hebr.13:8)

 

Gud forandrer Seg aldri.  Skriften lćrer oss dette, og vi kristne anerkjenner at Gud aldri forandrer Seg.  Men vi opplever et press for ĺ akseptere at ”GTs Gud” var annerledes enn ”vĺr tids Gud”. 

 

Sannheten er at Han var ikke annerledes.  Gud forandrer Seg ikke.

 

Den guddommelige rettferdighet som ble fullkomment tilfredsstilt pĺ Golgata kors har muliggjort enkelte ting som ikke var tilgjengelig fřr Kristus fullfřrte den store forsoning.  Men Guds godhet og strenghet ble forstřrret, ikke forandret, ved det som skjedde i Getsemane Have og pĺ korset.

 

Guds plan for mennesket, inklusive menneskets lydighet overfor den evige moralske lov, rettferdighet ved tro, Guds krav om hjertets renhet, ydmykhet, og en hel rekke andre betingelser og forhold, har ikke forandret seg fra Adams og Evas tid, og vil aldri forandre seg.

 

De hellige fra alle tidsaldre har mer til felles enn de har forskjeller.  Dette er grunnen til at Guds Ĺnd i Hebreerbrevets ellevte kapitel, anvender personer fra GT, som starter med Adams annen sřnn, for ĺ lćre de kristne betydningen av at ”den rettferdige skal leve ved tro”  (Hebr.10:38 og 11:4)

 

Alle troshelter opp til i dag har alltid hatt meget til felles.  Den ydmyke har alltid arvet, og vil alltid, arve jorden (ikke himmelen, slik vĺre tradisjoner feilaktig lćrer).

 

Den villige og lydige person har alltid spist, og vil alltid spise, av landets goder.  Fullkommen fred har alltid de eiet som elsker Herrens lov.  Intet godt er noensinne blitt holdt tilbake fra det menneske som vandrer i rettferd.

 

De guddommelige prinsipper vil alltid vćre i funksjon.  Nĺr de hellige i Det Nye Jerusalem om én million ĺr styrer jordens frelste nasjoner, vil de rettferdige fremdeles leve ved tro.  Gud bruker ikke tid pĺ ĺ lćre oss Sine veier og mĺter, for deretter ĺ oppgi dem i framtiden.  Himmelens Gud vil alltid velsigne dem som vandrer i rettferdighet framfor Hans ĺsyn, mens de som nekter og gjřr opprřr vil finne seg selv pĺ třrre steder.  Himmel og jord vil forgĺ, men Guds Ord vil aldri noensinne bli forandret.

 

Teologer har brukt mye tid pĺ studiet vedrřrende de guddommelige ”pakter”, og det er mulig at  dette studium har forřkt vĺr forstĺelse av dette skriftmessige begrep.

 

I tillegg har noen forskere introdusert begrepet ”dispensasjon”.  Personlig har vi ikke funnet denne modell hjelpsom, sćrlig fordi dette konsept atskiller det fysiske Israel fra den kristne menighet.  Vi mener at idéen om ”den hedenske menighet” har řdelagt vĺr evne til ĺ forstĺ GTs profeter.  Resultatet er blitt feilaktige mĺl og et ukorrekt syn pĺ Kristi gjenkomst.

 

Studiet om pakter og om ”dispensasjoner” kan vćre med pĺ ĺ avspore Guds hensikt med Sine barn.  Guds řnske for oss har imidlertid ikke forandret seg, og vil aldri forandre seg.

 

Han har sagt deg, menneske, hva som er godt.  Og hva krever Herren av deg uten at du skal gjřre rett og gjerne vise kjćrlighet og vandre ydmykt med din Gud?  (Mika 6:8)

 

Mika 6:8 henvender seg til Adam og Eva, til Enok, til Noah, til Job, til Abraham, til Moses, til David, til Paulus, til Peter, til deg, til meg, og til alle andre personer – i fortid, nĺtid og framtid – alltid.

 

Hele Skriften har ett emne – rettferdighet.  Ikke en rettferdighet som vi hĺper vi kan fortjene ved vĺre egne dřde gjerninger, men den sanne rettferdighet som vi fĺr ved ĺ hĺpe og ĺ stole pĺ Gud.  Rettferdighet er Guds nćrvćr i Kristus.

 

 Intet menneske noensinne er blitt funnet rettferdig (rettferdiggjort) pĺ noe annet grunnlag enn hĺp og tillit til Gud.  Hebreerbrevets ellevte kapitel lćrer oss at Enok, Noah, Abraham, og resten av Guds hedersmenn ble rettferdiggjort ved tro.  Den tro kom til uttrykk – slik den alltid mĺ gjřre – i deres livsfřrsel.

 

Hebreerbrevets ellevte kapitel ĺpenbarer for oss enheten, likheten i Guds forhold med alle Sine barn.

 

Hvorfor ser det sĺ ut som om Skriften lćrer at Gud stadig forandrer Sitt forhold med oss?  Ĺrsaken er at det finner sted en progressiv ĺpenbaring av Guds rikes ufattelig storslagne aspekter - av den guddommelige plan for ĺ ĺpenbare Faderen gjennom Kristus, og Kristus gjennom lemmene pĺ Jesu Kristi legeme.

 

Det at Gud ikke forklarte hele omfanget av Sin plan til Adam og Eva, betyr ikke at Han řnsket én ting for dem, og deretter forandret mening, og řnsker noe annet for deg og meg.  Begrepet forutviten og forutbestemmelse utelukker konklusjonen om at Gud stadig forandrer oppfattelse.

 

Vi kan best forstĺ Guds handlemĺte ved ĺ sammenligne den med en skoles undervisningsplan som begynner med en barnehaveklasse og avslutter med universitetet.

 

Hvordan ville det vćre hvis vi betrakter overgangen fra et skoletrinn til et annet som en overgang til en annerledes pakt eller dreiende seg om en annen dispensasjon?  Ville eleven pĺ det hřyere trinn betrakte eleven pĺ det lavere trinn som tilhřrende en dĺrligere pakt – en annerledes dispensasjon?

 

Hebreerbrevet lćrer riktignok at det har funnet sted en paktsforandring, og at den nye pakt stĺr over den gamle pakt.  Pĺ den mĺten er vĺr analogi om en skoles undervisningsplan ikke helt holdbar.  Men paktsforandringen betyr ikke at Gud har forandret mening eller natur.  Den innebćrer i stedet  et mer omfattende skritt mot det samme mĺl som eksisterte allerede i Edens have.

 

Har ikke alle pakter hatt som formĺl ĺ virkeliggjřre Mika 6:8 utover hele jorden?

 

Vi er av den oppfattelse at tanken om Guds omfattende og ensrettede handlemĺte med mennesket hjelper oss med ĺ forstĺ det som har hendt, det som hender nĺ, og det som vil hende i framtiden i Guds rike.

 

Oppfattelsen i dag gĺr ut pĺ at Gud har forandret Sine forventninger angĺende mennesket.  En enda vćrre idé er at Gud pĺ én eller annen mĺte er ”blitt voksen” – at Gud ved ĺ arbeide med mennesker ”har latt Seg utdanne”.  Vil menneskets stolthet aldri opphřre?

 

Et annet aspekt av nĺtidig tankegang er at den kristne menighet er blitt Israel, og at den guddommelige velsignelse ikke lenger gjelder Israels fysiske land og folk.  Gud har ikke glemt Sitt utvalgte folk.  Hans nĺdegaver og kall angrer Han ikke.  Jakobs sřnners navn er inngravert i all evighet pĺ det nye Jerusalems porter.

 

Skriften lćrer at det har funnet sted en paktsforandring.:

 

For hadde den fřrste pakt vćrt mangelfri, sĺ hadde det ikke vćrt grunn til ĺ sřke plass for en annen.  For det er nedsettende ord Gud taler til dem nĺr Han sier: Se, dager kommer, sier Herren, da Jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.  (Hebr.8:7,8)

 

Men vi mĺ balansere dette mot hva Skriften lćrer andre steder:

 

Sĺ sier Herren, Han som gjřr dette, som Han har visst fra evighet av.  (Ap.gj.15:17b,18)

 

For i Ham har Han utvalgt oss fřr verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle vćre hellige og ulastelige for Hans ĺsyn.  (Ef.1:4)

 

Det faktum at Gud kjente menneskehetens historie fřr dens skapelse, at de utvalgte ble utvalgt fra begynnelsen av, at Kristus ble slaktet fřr Adam og Eva ble plassert i haven, fřrer oss fram til én konklusjon: Guds handlemĺte med mennesker er ikke en serie med start og stop basert pĺ menneskers gjensvar til Guds mange forskjellige planer som Han har forsřkt ĺ fĺ til ĺ fungere.

 

Guds handlemĺte med mennesker omfatter en progressiv, stadig utvidende ĺpenbaring av den guddommelige deklarasjon som ble uttalt ved starten: la Oss skape mennesket i vĺrt bilde; la Oss skape ham til mann og kvinne; la Oss gjřre ham fruktbar; la Oss gi ham herredřmme over Vĺre henders verk.

 

Det har vćrt noen forandringer i de guddommelige bestemmelser, krav og muligheter, for at ĺndelig opplyste mennesker kan bevege seg mot fylden av hva Gud alltid har satt som mĺl for Sine sřnner og arvinger.  Men det har aldri vćrt noen forandring hva angĺr  Hans planer eller selve mĺlet.

 

Den tanke at Gud til stadighet forandrer Sine forventninger og taktikk (i motsetning til tanken om en enhetlig og progressiv plan) har fřrt til alvorlig misforstĺelse angĺende Guds hensikter.  Mennesker er i stand til ĺ tolke Guds pakter sĺ de betyr noe annet enn Mika 6:8.   Jřdene gjorde dette (Rom.2:17-29), og vi kristne gjřr det samme.  Vi anser rettferdiggjřrelse av nĺde ved tro som et guddommelig middel for ĺ omgĺ Mika 6:8.  Vi hevder at det ĺ tro pĺ Kristus frir oss fra nřdvendigheten av gudfryktig livsfřrsel.  Lćrer vi ikke at ”den rettferdige skal leve ved tro” betyr  at et menneskes viktigste handling er en trosbekjennelse pĺ Kristus, og at etter denne bekjennelse unnskylder den guddommelige nĺde hans oppfřrsel?  Vi  har gjort Guds Ord virkningslřst ved vĺre tradisjoner.  Kristus har blitt den som rettferdiggjřr en vanhellig, urettferdig, ulydig, selvsentrert, fornřyelsessyk, ĺndelig slurvete og verdslig ”menighet”.

 

Vĺr tids definisjon av uttrykket ”nĺde”, inklusive idéen om start-stop-forandring nĺr det gjelder Guds forhold til Sine barn, har vćrt med pĺ at vi misforstĺr prosessen og mĺlet med den nye pakt.

 

Hva ligger egentlig i begrepet guddommelig nĺde, slik det sćrlig anvendes for ĺ beskrive den nye pakt?

 

Nĺde er blitt definert som ufortjent gunst.  Dette er en sann definisjon sĺ langt den rekker, men den er misvisende fordi den er ufullstendig.

 

Nĺde er blitt definert som Guds rikdommer pĺ Kristi bekostning.   Dette er ogsĺ en ufullstendig definisjon, men den er helt pĺ linje med det tyvende ĺrhundredes kristne tradisjoner, som f.eks. ”bortrykkelse”.  Tanken her er at Kristus led helvetets kvaler, slik at vi som er Guds favoritter, aldri vil bli avkrevet ĺ lide.  En person pĺ begynnerstadiet nĺr det gjelder skriftkunnskap og kirkehistorie (fortidig og nĺtidig) vil hurtig kunne punktere slike selvsentrerte uttrykk hos bortskjemte troende! 

 

Da nĺ altsĺ Kristus har lidd i kjřdet, sĺ mĺ ogsĺ dere vćpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjřdet, er ferdig med synden.  (1.Pet.4:1)

 

Vi lider ikke for ĺ forsone oss med Gud pĺ grunn av synden.  Men vi lider i sannhet fordi vi er kristne.  Kristus betalte en fryktelig pris for vĺr forlřsning.  Alle de som řnsker ĺ vćre seirende hellige, mĺ forstĺ at de ogsĺ vil komme til ĺ lide, de vil dele i Kristi lidelser.  Det kreves av oss ikke ĺ elske vĺrt liv inntil dřden (Ĺpb.12:11).

 

Guddommelig nĺde er himmelvidt mer enn ”ufortjent gunst”.

 

Guddommelig nĺde er meget mer enn ”Guds rikdommer pĺ Kristi bekostning”, uansett hvor meget denne definisjon kan appellere til vĺr egenkjćrlighet.

 

Vi har sagt at de hellige fra alle tidsaldre har langt mer til felles enn de ikke har til felles.  Nĺde mĺ forstĺs pĺ bakgrunn av det almene krav om ĺ handle rettferdig, elske barmhjertighet og vandre ydmykt med vĺr himmelske Far.

 

Hvis de gammel-testamentlige hellige ble rettferdiggjort (erklćrt rettferdige) ved tro (virkeliggjort i lydighet overfor Gud, jfr. Hebreerbrevets ellevte kapitel), hva er sĺ nĺde under den nye pakt?

 

For det fřrste er nĺde ikke en ny metode for ĺ bli hellig.  Den nye pakts nĺde er ikke en metode for ĺ skape hellige ved ĺ anvende Kristi rettferdighet i stedet for vĺr egen.  Det er ikke sant at vi kan erstatte en tro pĺ Kristus med Abrahams lydighet, Moses’ ydmykhet, Daniels innvielse, Elias’ hellighet.  Nĺde er ikke en mekanisme for ĺ kunne kalle syndere for hellige.  Hvis dette var tilfelle, har Gud forkastet Sin frelsesplan.

 

Guds evige hensikt er ĺ skape mennesket i Sitt eget bilde, fĺ ham til ĺ vandre i rettferdighet og ydmykhet med Gud, ha medfřlelse, og berede ham til ĺ regjere over Guds skaperverk.  Hvis Han sĺ oppretter en pakt som fjerner menneskets behov for ĺ bli dannet og formet i Guds bilde,  fjerner menneskets behov for ĺ vandre i rettferdighet og ydmykhet med Gud, fjerner menneskets behov for ĺ kunne vise medfřlelse, og behovet for ĺ utvikle karakteren hos en framtidig regent over nasjonene, da kan det sies at Gud har forkastet Sine egne hensikter.

 

Hvis dette er tilfelle, stĺr den gamle pakt over den nye pakt.  Den gamle pakt frembrakte noen enestĺende hellige, som f.eks. Daniel, Esra og foreldrene til dřperen Johannes.  Men den nye pakt frambringer mislykkede individer.  Den nye pakts skapninger er hellige bare i ordet.  De er ikke hellige i det hele tatt.

 

Det har eksistert enestĺende hellige under den nye pakt, som f.eks. Peter, Paulus og Andrew Murray fra Sřr-Afrika.  Sant nok.  Men disse menn var virkelig hellige, ikke fordi de ble rettferdiggjort ved tilregnet rettferdighet, men fordi de framviste i deres personligheter de samme hellige kvaliteter som gjaldt for den gamle pakts hellige.  Hellige er aldri hellige ved tilskrevet rettferdighet, men bare ved ĺ praktisere rettferdighet, elske barmhjertighet og vandre ydmykt med Gud.

 

Kristus er perfekt i alle de attributter som Gud řnsker for mennesket (og ingen kan benekte det).  Men sĺ ofte gis det inntrykk at kristne, Kristi disipler, Kristi brřdreog sřstre, kan fortsette ĺ leve i ubesluttsomhet, lunkenhet, uvillighet til ĺ gjřre Guds vilje, selvsentrerthet, tĺpelighet, et liv fattig pĺ břnn, og fremdeles ha Guds velbehag, fremdeles vćre Herrens brřdre og sřstre.  Deres oppfřrsel spiller ikke noen rolle, fordi Kristi rettferdighet er tilskrevet/tilregnet dem.

 

Hvis dette var tilfelle, ville Gud vćre i ferd med ĺ bygge et meget skrřpelig hus.  Det ville vćre lite substans i det.  Det ville bare vćre rettferdig og hellig i navn.

 

Det er vanlig ĺ hřre fra kristne forkynnere at Gud vil gĺ tilbake til den gamle pakt for ĺ hente Sine to vitner (Ĺpb.11).  Dette gir det inntrykk at den nye pakt ikke er i stand til ĺ frambringe en hellig karakter som det den gamle pakt formĺdde.  Det er interessant at kristne lćrde gĺr tilbake til den gamle pakt for ĺ hente den kristne tidsalders mest kraftfylte vitner.

 

Vĺr tids troende har utviklet en lćre om en fřr-trengsels ”bortrykkelse” for ĺ kunne rykkes bort til himmelen, og dermed unnslippe den store trengsel og Antikrists styre.  Vi tror ikke at Elias eller Elisa behřvde ĺ flykte fra hverken trengsel eller Antikrist.  De var vant til ĺ leve ved mirakler, og ved ĺ utřve hevn over deres fiender.  De tjente Gud under en ringere pakt, og var ikke fřdt pĺ ny.

 

Men lćrer ikke NT at Kristus er vĺr rettferdighet og vĺr helliggjřrelse, og at vi ikke kan frelse oss selv ved rettferdige gjerninger?  Jo, det er riktig.  Men ĺ si at det ikke er behov for ĺ vandre i rettferdighet og hellighet, og ĺ vćre gudfryktige som Abraham og Moses, er ikke riktig.  Det er ikke Paulus’ eller de andre forfatteres konklusjon.  Paulus advarer oss igjen og igjen om at dersom vi fortsetter ĺ leve pĺ vĺr gamle levemĺte, vil vi dř ĺndelig.  Vi vil ikke arve Guds rike (Rom.8:13; Gal.5:21; Ef.5:5). 

 

Det har vćrt, og er ennĺ, mange enestĺende hellige som har tjent, og tjener, Gud like omhyggelig under den nye pakt som enhver mann eller kvinne under den gamle pakt.  I virkeligheten er den nye pakt trĺdt i kraft, sĺ vi kan bli ennĺ mer rettferdig (virkelig rettferdig, og ikke ved tilskrevet rettferdighet), og ikke mindre rettferdig i personlighet og oppfřrsel, enn de gammel-testamentlige hellige.

 

For Jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgĺr de skriftlćrdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike.  (Matt.5:20)

 

Hvis den nye pakt er ment ĺ gjřre oss mer rettferdig, mer hellig, mer lydig overfor Gud, og mer barmhjertig, enn tilfelle var under den gamle pakt, og hvis Guds nĺde er det viktigste aspekt ved denne ypperligere pakt, hva er sĺ nĺde?

 

Nĺde under den nye pakt, inkluderer tilgivelse for vĺre synder ved Jesu Kristi blod.  Paulus understreket den nye pakts nĺdesaspekt - den tilregnete rettferdighet – fordi han gjorde motstand mot undervisningen hos de jřdiske lćrere.  Paulus viser oss at vi er frelst, ikke ved Moselovens gjerninger, men ved Guds nĺde, ved rettferdighetsgaven som er tilgjengelig ene og alene pĺ grunn av Jesu Kristi utgytte blod.

 

Men den nye pakts nĺde inkluderer Kristi legeme og blod, opplevelsen av ĺ bli fřdt pĺ ny, Helligĺndens iboen i oss, Guds skrevne lov i vĺre hjerter og sinn, formingen av Kristus i oss, og Faderens og Sřnnens komme for ĺ bo i oss.

 

Ved nĺde er vi blitt kalt, rettferdiggjort og herliggjort, og Guds nĺde skaper nĺ rettferdighet, hellighet og lydighet i oss.  Guds nĺde har gitt oss de ny-testamentlige skrifter og Helligĺndens kraft til ĺ praktisere det som stĺr skrevet.  Gud har ogsĺ gitt oss kraft til ĺ bćre vitnesbyrd om Kristi forsoningsdřd og triumferende oppstandelse fra de dřde.

 

Ved Guds nĺde er vi blitt skapt i Kristi bilde (Rom.8:29).

 

Intet av det ovenstĺende ble gitt til GTs hellige, og allikevel anvender Helligĺnden dem som modeller for oss – modeller for hva det betyr ĺ vćre rettferdiggjort ved tro (Hebr.10:38 og 11:7).

 

Den allmektige Guds fulle autoritet og kraft er tilgjengelig for ĺ istandsette oss til ĺ tjene Gud pĺ en ypperlig mĺte i verden.  Jesu blod har ĺpnet forhenget, slik at vĺre břnner kan hřres av Faderen, og for at vi kan motta all den nĺde og barmhjertighet som vi behřver for ĺ kunne praktisere rettferdighet, elske barmhjertighet og vandre ydmykt med Gud.

 

Vi har mottatt meget mer enn det som GTs hellige mottok.  Meget mer kreves derfor av oss enn det som ble krevet av GTs hellige.

 

Vĺr rettferdighet slik den kommer til uttrykk i vĺr atferd mĺ overgĺ de skriftlćrdes og fariseernes rettferdighet.  Den som er minst i Guds rike er střrre enn noen av profetene.  De uten oss kan ikke bli fullkommengjort.  Mange av de siste vil bli de fřrste i Guds rike.

 

Den nye pakt inneholder meget mer nĺde enn den som ble gitt til patriarkene og profetene.  Gud forventer at vi kommer meget nćrmere det ideal som er beskrevet i Mika 6:8.  Gud forventer at konger og prester vil formes ved den nye pakts virke.  Den nĺde som skjenkes oss av Gud og som utarbeides ved levende tro vil frambringe det kongelige presteskap, Lammets hustru, Kristi legeme, Guds evige tabernakel, som er sentrum for Guds rikes regjering.

 

Det er en felles tro som eksisterer blant alle Guds hellige uansett under hvilken pakt de lćrer ĺ vandre med Gud.  Alle ble, og er, erklćrt rettferdige pĺ grunn av deres tillit til Herren, deres hĺp om en bedre verden hvor rettferdighet bor, og deres kontinuerlige sřken etter Guds rike og Hans rettferdighet, etter en by med faste grunnvoller.

 

Det finnes en guddommelig hensikt, en evig plan og et mĺl, som stĺr bak, og som styrer alt det som skjer pĺ jorden.  Syndens inntreden i haven var ikke en overtredelse av den guddommelige plan, den var et middel for ĺ skape evig immunitet mot synd i Guds rikes arvinger.

 

Gud fikk ikke mennesket til ĺ synde.  Han fristet heller ikke mennesket.  Intet overrasker imidlertid Gud.

 

Det finnes noen faktorer som fra tid til annen forandres nĺr Gud beveger oss mot Kristi bilde, mot fullkommen forening med Seg Selv ved Kristus, mot herredřmme over Guds henders gjerninger, og mot stor fruktbarhet – oppfyllelsen av hele universet og dets skapninger med Kristi person og bilde.

 

Vi har valgt fire faktorer som fra tid til annen undergĺr forandring nĺr Gud sřker ĺ fremme Sitt evige formĺl:

 

 

De guddommelige gaver og den guddommelige utrustning – det som Gud gir til mennesket.  Dette er nĺde.  Livet selv er en nĺde som Gud har gitt til oss (1.Pet.3:7).

 

Guds krav hva angĺr det som mennesket mĺ bli og gjřre.   Moseloven var i én periode en stor del av det guddommelige krav.

 

Muligheter og belřnning som er tilgjengelig.  Konsekvensen av ĺ leve det seirende liv, slik det stĺr nevnt i Ĺpenbaringsbokens andre og tredje kapitler, er eksempler pĺ muligheter og belřnning som er tilgjengelig for de hellige under den nye pakt.

 

Straff som pĺfřres nĺr mennesker ikke besvarer Guds utrustning og krav.  Gud straffer mennesker nĺr de overtrĺr Hans vilje.  Straff kan finne sted i det fysiske omrĺde, og ogsĺ i det ĺndelige helvete og ildsjřen.

 

Guds utrustning, krav, muligheter og straff har forandret seg noe mens Guds plan har utfoldet seg.

 

I enhver historisk periode har ikke denne periodes fire faktorer blitt anvendt overfor alle mennesker med like stor kraft og nřyaktighet.  Det stĺr helt klart at predestinasjon og utvelgelse oppsřker utvalgte individer fra hele menneskeheten.  Abraham, nasjonen Israel og den kristne menighet er eksempler pĺ dem som har mottatt meget fra Gud, og som meget vil bli avkrevet.

 

Det finnes ingen mellomvei for dem som er blitt utvalgt for ĺ vćre del av Israel, Guds ”fřrstefřdte”.  Hvis den utvalgte person mřter kravene, blir han overmĺte velsignet.  Hvis han ikke gjřr det,  vil han motta streng straff.  Enten mottar han flere talenter, eller kastes ut i det ytre mřrke.  Han vinner herredřmme over alle ting, eller inviterer til řdeleggelse.

 

Det ĺ bli kalt til ĺ vćre en hellig, medfřrer et fryktelig ansvar.

 

Vi mĺ ogsĺ nevne at mulighetene er for ”enhver som vil”.  Hvis en persons hjerte fĺr ham til ĺ sřke Gud, og han gjřr det som Gud leder ham til ĺ gjřre, vil Gud ikke forkaste ham.

 

Vi vil nĺ vende oss til de guddommelige gaver, krav, muligheter og straff slik de berřrte Adam, patriarkene, Noah, Abraham og Israel, og slik de nĺ berřrer den troende som tilber Gud under den nye pakt.

 

Det er vanskelig for dem av oss som fřlger Kristus ĺ forstĺ anvendelsen av de fire faktorer nĺr det gjaldt Adam og Eva.  Vi som avkreves ĺ hate vĺrt eget liv, ĺ ofre vĺrt legeme som et brennoffer til Gud, forbauses over det lille som ble avkrevet det fřrste menneske og hans hustru.

 

Gud ga Adam og Eva et vidunderlig paradis hvor de skulle leve.  Hřyst sannsynlig ble de velsignet med sterke og sunne legemer og sinn sĺ de kunne nyte alt det vidunderlige som i overmĺl omga dem pĺ alle kanter.  Dette var den nĺde, Guds gunst, som helt fritt ble gitt til dem.

 

Gud ba dem om ĺ arbeide i haven og ha omsorg for den.  Samtidig ble de beordret til ikke ĺ spise av treet til kunnskap om godt og ondt.

 

Mulighetene som lĺ foran dem var ĺ vćre i Guds, deres Fars, bilde, til ĺ vćre forenet med hverandre, ĺ vćre fruktbare og formere seg, ĺ fylle jorden med mennesker, og ĺ ha herredřmme over jordens skapninger.

 

Straffen for ĺ spise av det forbudte tre var tapet av Guds nćrvćr, slaveri under synden, smertefulle fřdsler, mannens herredřmme over sin kone, og anstrengende arbeid pĺ en forbannet jord.

 

Guds nĺde var storslagen overfor Adam og Eva.  Kravene var minimale.  Mulighetene var rike og storslĺtte.  Straffen var et overveldende tap av paradiset og udřdelighet.

 

Fra Adam til Noah, mottok mennesker livet som nĺdegave.  De hadde fysiske kropper som istandsatte dem til ĺ nyte livet pĺ jorden.  Jorden var frodig og vakker.

 

Det eneste krav helt fram til Noah synes ĺ ha vćrt ĺ lytte til samvittigheten.  I virkeligheten har samvittigheten ledet mennesker i alle tidsaldre til ĺ praktisere rettferdighet, ĺ elske barmhjertighet og ĺ vandre ydmykt med Gud.  Dessuten har menneskene hatt muligheten for ĺ vćre i Guds bilde og ĺ pĺkalle Gud som Hans barn, ĺ vćre forenet som mann og hustru, ĺ ha barn og barnebarn, og ĺ utřve herredřmme over naturen.

 

Straffen som fulgte ved ĺ overtre samvittighetens lover opp til Noahs dager, er ikke presisert.  Men sĺ kom syndfloden.  Vi vet at Kristus prekte for de ulydige mennesker i Noahs dager, da Han steg ned i det ĺndelige omrĺde, rett etter korsfestelsen (1.Pet.3:19,20).  Ifřlge Skriften, lever de dřde som Gud i ĺnden, men dřmmes som mennesker i kjřttet (1.Pet.4:6).

 

Gud ga Noah den spesielle nĺde at Han varslet Noah om den kommende řdeleggelse.  Gud erklćrte Noah for rettferdig, og viste ham hvordan han kunne bevare sin familie og seg selv under de fřlgende mĺneders katastrofale řdeleggelse.

 

Den guddommelige betingelse var at Noah mĺtte fortsette ĺ vandre i rettferdighet etter sin samvittighet, og at han mĺtte bygge arken.  Dessuten krevet Gud at Noah mĺtte adlyde spesifikke direktiver som kom fra Herren.

 

Noah hadde muligheten for ĺ redde sin familie og seg selv, og deretter bli grunnleggeren av en ny verden.  Hvis Noah hadde vćrt ulydig overfor Gud, ville han og hans familie ha druknet i floden.  Menneskeslekten ville ha gĺtt til grunne.

 

Abraham hadde alle alle de velsignelser og den utrustning som Gud hadde gitt helt fritt til menneskene.  Men i tillegg fikk han den spesielle nĺde ĺ vćre kalt til ĺ vćre menighetens far.  Gud ĺpenbarte Seg for Abraham og talte med ham ved flere anledninger.

 

Gud krevde at Abraham skulle tro pĺ de storslĺtte lřfter som han mottok, at han ville vandre innfor Gud med en fullkommen samvittighet, og at han ville overgi sin sřnn, Isak, til Gud.  Sĺ vidt vi vet var disse krav meget mer vanskelige enn dem Gud hadde avkrevd noe annet enkeltindivid fra skapelsens begynnelse.

 

Det var Abraham som fikk det privilegium ĺ skulle frambringe Ćtten hvorved alle nasjoner skulle bli velsignet.

 

Abraham mottok stor nĺde, det ble stillet store krav til ham, og muligheten for herlighet var ogsĺ meget stor.

 

Hvis Abraham hadde nektet ĺ tro Gud, ĺ vandre med en fullkommen samvittighet, eller ĺ ofre Isak, ville han uten tvil ha lidt et uoverskuelig tap, og opplevd ĺ mĺtte motta en alvorlig straff.

 

Israelittene, sĺ vel som alle jordens folk, arvet den nĺde ĺ motta fysisk liv.  Men en sćrskilt nĺde ble gitt til Jakobs etterkommere.  De ble kalt til ĺ vćre Guds prester blant jordens nasjoner.  De mottok spesiell ledelse av Herren, ĺpenbarelse av Hans Person og vilje.

 

Moselovens krav og forskrifter ble lagt pĺ israelittene.  Disse forskrifter er strenge, og har ĺ gjřre med hvert eneste aspekt av menneskelig livsfřrsel.  I tillegg til disse forskrifter forklarte profetene de hřyere prinsipper for denne livsfřrsel.  De talte om nřdvendigheten av barmhjertighet og rettskaffenhet, av ĺ vandre i sann tro innfor Gud, av ĺ elske Gud og ens nćste. 

 

Israelittene fikk den mulighet ĺ kjenne hele jordens Gud, ĺ vćre Hans representanter blant menneskene.  Dette har aldri vćrt tilfelle for noen annen menneskerase.

 

Den ulydige jřde ble straffet med piskeslag, med ĺ bli utelukket fra sitt folk, eller med ĺ bli stenet.  Dessuten har Israel opplevd mange nasjonale ulykker.

 

Israels folk mottok stor nĺde og sćrskilte muligheter for ĺ kjenne Gud og ha fellesskap med Ham.  Deres lydighet overfor Gud brakte mange materielle velsignelser.  Deres ulydighet overfor Gud resulterte i sřrgelige tragedier, som er beskrevet i Klagesangene.

 

Fordi jřdene meget mer enn noen annen rase er blitt velsignet av Gud, har de gjennom historien mĺttet lide forferdelig nĺr de ikke har tjent Gud.  Men Gud bryter aldri Sine pakter.  I de siste dager vil jřdene igjen bli mřdt med Guds herlighet.

 

Vi kommer nĺ til den nye pakt – til de fire faktorer nĺr det gjelder dem som setter sin lit til Jesus Kristus.

 

Den nĺde som er gitt under den nye pakt er uendelig střrre enn den nĺde som er blitt gitt pĺ noe annet tidspunkt.  Kravene som stilles til deltakerne er uendelig mer krevende.  Belřnningen og mulighetene for herlighet er i sannhet storslagne.  Straffen for ikke ĺ imřtekomme kravene er like alvorlig, eller enda mer alvorlig, enn den straff som tilfalt mennesker under Guds tidligere handlemĺte.

 

Den nĺde som er gitt til oss (til jřden fřrst, og ogsĺ til hedningen) under den nye pakt inkluderer Jesu blods dekke mot Guds vrede, blodets autoritet til ĺ tilgi vĺre synder, blodets kraft til ĺ rense bort vĺre synder, nattverdbordets legeme og blod, Guds Hellige Ĺnds evige iboen, Faderens og Sřnnens bolig i oss, unnfangelsen og formingen av Kristus i oss, Helligĺndens gaver og tjenester, Helligĺndens visdom og kraft til ĺ istandsette oss til ĺ bćre vitnesbyrd om Jesu Kristi forsoningsdřd og triumferende oppstandelse, Kristi nćrvćr hos oss til tidsalderens slutt, og Guds Ords lřfte om at intet kan noensinne atskille oss fra Guds kjćrlighet i Kristus.

 

I tillegg har vi evangeliene og apostlenes skrifter til ĺ lede og instruere oss.

 

Vi kan med én gang se at den nĺde som er blitt oss til del under den nye pakt er uendelig mer fullstendig, uendelig střrre, enn i tidligere tider.

 

Vĺr tids definisjon av nĺde er alvorlig mangelfull.  Nĺde blir presentert som et livslangt opphřr av alle lover om rettferdighet, hellighet og lydighet overfor Gud.  Det er som om Guds plan for ĺ frambringe rettferdighet blant nasjonene (Jes.61:11) plutselig er blitt oppgitt til fordel for ĺ unnskylde atferden hos en spesiell flokk hedninger i den hensikt ĺ lede dem til en residens i himmelen.  Denne doktrine er ikke korrekt.  Den er ikke skriftmessig.

 

Legg merke til presentasjonen av den nye pakt i Hebreerbrevet:

 

For dette er den pakt Jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager, sier Herren.  Jeg vil gi Mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter.  Og Jeg vil vćre deres Gud, og de skal vćre Mitt folk.  (Hebr.8:10)

 

Den nye pakt inkluderer nĺde til ĺ fjerne vĺre synder fra Guds hukommelse (Hebr.8:12).  Men tilgivelsen av vĺre synder er ikke det viktigste aspekt av nĺden under den nye pakt.  Det viktigste aspekt er at Gud vil skrive Sine lover i vĺre sinn og hjerter.  Gud nedlegger Sine lover i vĺrt sinn.  Gud skriver Sine lover i vĺre hjerter.

 

Under den nye pakt er nĺde ikke fřrst og fremst tilgivelse for vĺre synder.  Nĺde inkluderer tilgivelse for vĺre synder, men handler primćrt om den autoritet, substans, visdom og energi  som er tilgjengelig for ĺ frambringe en ny skapning.   Synder ble tilgitt under den gamle pakt (3.Mos.5:13).  Forskjellen mellom de to pakter er at synder ikke bare blir tilgitt under den nye pakt, men at de fjernes  fra vĺr personlighet, og guddommelig substans tar deres sted.

 

Under den nye pakt tilgir ikke bare Gud vĺre synder, men ved Sin kraft fjerner Han nćrvćret av synd fra oss, former Kristus i oss, og fyller oss med Sitt nćrvćr.  Dette er nĺde.  Dette er forlřsning.  Dette er frelse.  Dette er befrielse.  Dette er herlighet.

 

I Galaterbrevets andre kapitel taler Paulus om det upassende ved ĺ blande omskćrelse med Kristi evangelium.

 

Deretter forteller Paulus hva kjernen i den nye pakt er:

 

Jeg er korsfestet med Kristus.  Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.  Det liv jeg nĺ lever i kjřdet, det lever jeg i troen pĺ Guds Sřnn, Han som elsket meg og ga Seg selv for meg.  (Gal.2:20)

 

Korsfestelse og oppstandelse er hovedingrediensene i den nye pakt.  De er nĺde under den nye pakt.  Dette er hvordan Gud skriver Sine lover i vĺre sinn og i vĺre hjerter.

 

Det sentrale er ikke at Gud tilgir vĺre synder, skjřnt tilgivelse av synder er en viktig del av den ny-testamentlige nĺde.  Det sentrale i den nye pakt er formingen av Kristus, og Hans iboen, i oss, slik at Guds Sřnns liv blir vĺrt liv.  Det er Gud som arbeider i oss bĺde til ĺ ville og ĺ virke til Hans velbehag (Fil.2:13).

 

Under den nye pakt lćrer vi ĺ gjřre det som Kristus og Hans apostler befalte oss ĺ gjřre.  Etter en viss tid blir den nye skapning utviklet i oss, og fĺr oss til ĺ vandre av natur i rettferdighet.  Vi var trofaste til ĺ holde Guds Ord, og nĺ holder Guds Ord oss.  Kristus er Ordet kommet i kjřd.  Vi er kjřdet som blir gjort til Ordet – bud pĺ bud, regel pĺ regel.  Vi blir formet tiil levende epistler.  Fordi Kristus er i oss, er vi den nye pakt, verdens lys (Jes.42:6).

 

Den nye pakt er intet mindre enn fjernelse av vĺr adamittiske natur, og skapelsen av en ny personlighet – en personlighet som er fylt med hele Guds fylde.  Vĺr fřrste personlighets opprřr og synd blir řdelagt.  Vĺr sjel fylles med Kristi liv, formet etter Guds bilde og forvandlet fra det som bare er kjřtt og blod til det som er av Guds Person.  Vĺr ĺnd er evig i himlene hos Herren.  Vĺr kropp vil bli oppreist fra de dřde og fylt med Guds uforgjengelige Ĺnd.

 

Gud var ikke tilfreds med resultatet under den gamle pakt.  Mange mennesker som levde under denne pakt praktiserte ikke rettferdighet, elsket ikke barmhjertighet eller vandret ydmykt med Gud.  Moseloven er perfekt.  Den er ĺndelig.  Problemet er at vĺr syndige natur hindrer oss i ĺ oppfylle den.

 

Gud sřker alltid etter et rettferdig, hellig og lydig folk.  Resultatet av utrustningen (nĺde) som var tilgjengelig fřr den nye pakt har ikke mřtt Guds standard for den menneskelige atferd.  Gud visste at Hans standard ikke ville bli mřtt ved loven.  Han ga loven for ĺ vise mennesket dets synd inntil Forlřserens komme.

 

Den nye pakts nĺde inneholder sĺ meget guddommelig substans og kraft at rettferdig atferd er muliggjort.  Ja, en helt ny skapning fřdes.

 

Resultatet av den nye pakts nĺde er beskrevet som fřlger:

 

Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ĺnd.  (2.Kor.3:18)

 

Slik er nĺden under den nye pakt.

 

Under den nye pakt er Gud Selv blitt vĺr frelse.

 

Gud Selv har kommet ned fra himmelen til jorden, ikke bare for ĺ tilgi oss, men for ĺ befri oss fra syndens makt og syndens virkninger.  Han har kommet for ĺ forme oss i Sitt bilde, for ĺ gjřre oss til ett med Seg Selv og med andre hellige, for ĺ gjřre oss fruktbare ved ĺ forřke Kristi bilde i universet, og for ĺ fjerne fra oss all autoritet og kraft utenom Guds nćrvćr ved Kristus.

 

Den eneste mĺte hvorved ethvert menneske kan bli sant rettferdig, hellig og fullkomment lydig overfor Gud, etter Guds standard for atferd, skjer ved at Kristus Selv formes i oss og bor i oss.

 

Hensikten med ĺ frigjřre oss fra Moselovens krav, er for ĺ fřre oss inn i total og fullstendig forening med Kristus, sĺ vi kan bćre fram frukt for Gud (Rom.7:4).

 

Nĺden under den nye pakt er uendelig střrre enn det som er skjenket i tidligere tider.  Derfor er ogsĺ kravene som stilles til dem som deltar meget mer krevende.

 

Vi vet at vĺrt gamle menneske ble korsfestet med Ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, sĺ vi ikke lenger skal vćre slaver under synden.  (Rom.6:6)

 

Jeg formaner dere altsĺ, brřdre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag.  Dette er deres ĺndelige gudstjeneste.  (Rom.12:1)

 

Er dere da oppreist med Kristus, sĺ sřk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds hřyre hĺnd.  (Kol.3:1)

 

Om noen kommer til Meg, og ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og brřdre og sřstre, ja, ogsĺ sitt eget liv, da kan han ikke vćre Min disippel.  Den som ikke bćrer sitt kors og fřlger etter Meg, kan ikke vćre Min disippel.  (Luk.14:26,27)

 

Og Han dřde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for Ham som dřde og oppsto for dem. (2.Kor.5:15)

 

Vi ser med én gang at Kristus under den nye pakt krever hele vĺr personlighet.

 

Aldri har Gud tidligere tilveiebrakt en slik overflod av nĺde.  Aldri har Gud tidligere avkrevet sĺ meget av mennesker.

 

En kristen er pr.definisjon en Jesu Kristi disippel (Ap.gj.11:26).

 

Ĺ vćre en kristen, ĺ komme inn under den nye pakt, vil si at vi mĺ regne oss selv som dřde.  Vi mĺ framstille vĺrt legeme som et brennoffer for Gud.  Vi mĺ vćre fokusert pĺ Kristus, som sitter ved Guds hřyre hĺnd.  Vi mĺ anse vĺrt forhold til andre mennesker, selv til vĺr nćrmeste familie, som sekundćrt i forhold til vĺrt forhold til Kristus.  Ja, det mĺ vćre som om vi hatet dem.

 

For ĺ vćre en kristen, for ĺ komme inn under den nye pakt, mĺ vi ta opp vĺrt kors i selvfornektelse, og fřlge Lammet hvor Han gĺr.

 

For ĺ vćre en kristen, for ĺ komme inn under den nye pakt, kan vi ikke lenger leve slik vi selv lyster, men for Kristus.  Kristus, som dřde i vĺrt sted, eier oss.  Vi er Hans slaver.

 

Den tradisjon som sier at Kristus kom ned fra himmelen fřrst og fremst for ĺ tilgi oss pĺ grunn av vĺre synder, og for ĺ bringe oss tilbake til himmelen for ĺ bo der i flotte residenser, er bare et svakt og forvrengt glimt av de ĺndelige realiteter.  Guddommelig nĺde er umĺtelig meget mer enn tilgivelse av synder.  Guddommelig nĺde er Guds visdom og kraft i Kristus som befrir mennesker fra syndeskylden, syndens makt og syndens virkninger, og som fřrer dem inn i en total og fredfull forening med Guddommen.

 

Vi ser derfor at Guds nĺde under den nye pakt overgĺr i hřy grad det som Herren har stilt til rĺdighet for mennesker tidligere.  Vi ser ogsĺ at de medfřlgende krav langt overgĺr det som ble avkrevd tidligere.  I sannhet, meget er oss gitt, meget forlanges av oss.

 

Det er en gĺte hvordan hengivne lćrde, etter ĺ ha studert Skriften, noensinne kan komme til den konklusjon at den nye pakts nĺde fřrst og fremst dreier seg om en ubetinget tilgivelse for dem som avgir en trosbekjennelse overfor Kristus, og deretter lever skjřdeslřse, kjřdelige og selvsentrerte liv.

 

Hvis den nĺde som er gitt, og kravene for disippelskap er sĺ totale, sĺ krevende, bĺde overfor Gud og overfor mennesker, er sĺ mulighetene for velsignelse og herlighet tilsvarende store?  Ja, det er de.

 

Hva slags belřnning og muligheter er tilgjengelige for dem som lever under den nye pakt?  Ĺpenbaringsbokens andre og tredje kapitler sier hva konsekvensene er for ĺ seire over verden, Satan og vĺre lyster og egenvilje – for ĺ leve et seierrikt kristent liv.

 

For ĺ leve et seirende kristenliv mener vi at den kristne disippel ved tro drar nytte av fylden av tilgjengelig guddommelig nĺde, og at han gir seg selv til Kristus i henhold til den nye pakts krav.  Ved Jesu nĺde seirer han over all synd og egenvilje.  Nĺr han snubler og faller, reiser han seg opp igjen i Herren, og fortsetter i kampen slik Gud istandsetter ham.  Dette er hva det betyr ĺ vćre en sann kristen, en sann hellig, et sant lem pĺ Kristi legeme, vćrende en del av Lammets hustru, av det nye Jerusalem.

 

Vi har beskrevet i tidligere essays den belřnning som venter den seirende.  Mottakelsen av denne belřnning er ikke begrenset til tiden etter vĺr fysiske dřd.  Belřnningen som er beskrevet i Ĺpenbaringsbokens andre og tredje kapitler er forřkelse av liv, kraft, autoritet og guddommelig substans som blir gitt til oss nĺr vi seirer, og dette hjelper oss til ĺ oppnĺ flere seire. 

 

Nĺr vi betrakter Adam, patriarkene, Noah, israelittene, ser vi med én gang at den nĺde som ble gitt til dem, og kravene som ble stilt til dem, ikke er pĺ samme nivĺ som for oss.

 

Det har dog vćrt unntakelser.  Kravet om ĺ ofre Isak som et brennoffer tilsvarer, eller enda overgĺr, kravene om personlig korsfestelse som legges pĺ mange troende under den nye pakt.  Jobs lidelser gir gjenklang hos mange kristne.  Jeremias rop: ”Ve meg, min mor, at du fřdte meg – meg som alle i landet strider mot og tretter med!” (Jer.15:10), kunne vćre et rop fra en fortvilet hellig fra vĺr egen tid. 

 

Nĺr vi ser pĺ den belřnning som tilbys oss, ser vi med én gang at den nye pakt ligger pĺ et langt hřyere plan. 

 

Hva kjente Adam til nĺr det gjelder livets krone?  Hva forsto Noah nĺr det gjelder ĺ regjere over nasjonene med jernstav?  Hva forsto Elias nĺr det gjelder ĺ bli en střtte i Guds evige tempel, ĺ fĺ navnet pĺ Guds by pĺskrevet, eller ĺ sitte pĺ tronen med Kristus?

 

Disse menn dřde i tro og sĺ fram til byen med grunnvoller.  Men vi kristne har substansen.  Vi har fylden, fullkommenheten.  Foruten oss kan ingen av patriarkene og profetene bli gjort fullkomne.

 

Fordi vi tilhřrer den nye pakt, har vi muligheten for ĺ bli en Guds sřnn, for ĺ bli forvandlet til Kristi bilde, for ĺ bli en Kristi bror, for ĺ regjere over jordens nasjoner med en jernstav, for ĺ se Faderens ĺsyn og ĺ tjene Ham i evigheten, for ĺ bli en evig del av det nye Jerusalem, for ĺ bli et lem pĺ Kristi legeme, et lem pĺ Herrens Tjeners legeme som vil bringe rettferdighet til nasjonene, for ĺ bli en soldat i Kristi hćr, for ĺ bli en prest og Guds dommer, som representerer Ham blant Hans skapninger, for ĺ bli Guds pakt med mennesker.

 

I sannhet vil mange som er sist (i historien) bli de fřrste (i Guds rike).

 

Mulighetene og belřnningene er sublime og herlige.  Mer enn vi kan fatte.  Kristus har kalt oss til ĺ sitte sammen med Ham pĺ Hans trone.  Hva ellers kan Han tilby oss?  Han har gitt oss alt som Han Selv er.  Han krever vĺrt alt.  Han tilbyr oss universets trone.

 

Det finnes én mulighet og belřnning som overskygger alle de andre belřnninger, og som fĺr de andre til ĺ blekne i sammenligning.

 

Det er muligheten for ĺ bli ett med Gud ved Kristus.

 

... at de alle mĺ vćre ett, likesom Du, Far, i Meg, og Jeg i Deg – at ogsĺ de mĺ vćre ett i oss, for at verden kan tro at Du har utsendt Meg.  (Joh.17:21)

 

Ĺ bli totalt og fullstendig forenet med Kristus i Gud med alle sanne troende er den střrste av alle muligheter.

 

Gud som har skapt hele universet, ber om vĺr hĺnd i ekteskap.

 

Dette er hellig grunn, og vi mĺ ”ta av vĺre sko”. 

 

Vi kan ikke fatte et slikt under.  Ord kan ikke beskrive den herlighet som vil bli oss til del i forening med Gud ved Kristus.  De kan bare si oss hva Gud har forordnet.

 

Det er ett element i mennesket som kan forstĺ denne mulighet i den nye pakt.  Det er kjćrlighetens element.  Pĺ én eller annen mĺte forstĺr vi at Gud elsker oss tilstrekkelig til ĺ řnske at vi blir del av Ham for all evighet.  Samtidig merker vi vĺr egen personlighets ringhet og umodenhet.

 

Vi vet at vĺr kjćrlighet ikke nĺr opp til det guddommelige nivĺ.  Vi stoler pĺ at vi i framtiden vil lćre ĺ elske Gud.  Men det vil sikkert kreve en evighet fřr vi fĺr en anelse om storheten i Guds kjćrlighet til oss.

 

Pĺ nĺvćrende tidspunkt kan vi ikke gjřre annet enn ĺ anerkjenne Guds hensikt, og ĺ besvare den sĺ godt vi kan.

 

Under den nye pakt har Gud og Kristus gitt Seg Selv til oss.  Vi kan bekjenne dette, men vi kan ikke beskrive det.  De gir oss mer enn det De eier, De gir oss det De er.

 

Kristus Selv er nĺden som er gitt under den nye pakt.  Jesus er gaven fra Guds eget hjerte.

 

Herren krever et lignende svar fra oss.  Han ber ikke bare om vĺre eiendeler, vĺr tid og vĺr innsats.  Gud ber om vĺrt hjerte.  Han har gitt alt.  Han krever alt.  Gud har ikke tilbakeholdt noe fra oss.  Han aksepterer intet mindre enn alt det vi er, alt det vi har og alt det vi gjřr.

 

Den person som ikke forlater far, mor, barn, verden og sitt eget liv for ĺ fřlge Kristus, er ikke verdig for Kristus.  Den troende som legger sin hĺnd pĺ plogen og ser seg tilbake, passer ikke inn i Guds rike.

 

Gud har gitt alt.  Han forventer ĺ motta alt.

 

Det er umulig ĺ motta fylden av den nye pakts nĺde, eller ĺ kunne fĺ del i den nye pakts muligheter og belřnning, fřr vi beslutter oss til ĺ gi alt hva vi er til Kristus.  Fřr vi beslutter oss til ĺ dř i Kristus og ĺ leve i Kristus, kan vi ikke fullt ut fĺ del i den nye pakt.

 

Ingen tidligere pakt har inkludert at Gud har gitt Seg Selv fullt ut.

 

Ingen tidligere pakt har krevd at et menneske oppgir sitt eget liv fullt ut.

 

Ingen tidligere pakt har kunnet tilby noe som helst av den herlighet som er tilgjengelig for den som har del i den nye pakt.

 

Men hva med den straff som pĺhviler de utvalgte som ikke er villige til ĺ satse hele deres liv i jakten pĺ Guds rike og Hans rettferdighet?

 

Som vi nevnte tidligere finnes ingen mellomvei.  Enten gir vi alt vi er til Gud, eller sĺ vil vi bli alvorlig tuktet.  Straffen som Jesus Selv taler om nĺr det gjelder syndige og dovne tjenere, er bortvisning til det ytre mřrke, slag og forvisning bort fra Hans hellige nćrvćr.  Der vil sinnets og ĺndens ekstreme pine uttrykkes i grĺt, jammer og tenners gnissel. 

 

Det er mange referanser i NT til det som venter de skjřdeslřse, de ulydige og de syndige.  Bildet er lite behagelig, og vi blir formant til ĺ arbeide pĺ vĺr egen frelse med frykt og beven.

 

Den lov som gjelder i Guds rike er som fřlger:  De som kjenner Mesterens vilje og ikke utfřrer den, vil bli slĺtt med mange slag, mens de som ikke kjenner Mesterens vilje, og gjřr ting som fortjener slag, vil bli slĺtt med fćrre slag.

 

Vĺr tids kristne undervisning sier ofte det motsatte.  Det sies at de som kjenner Mesterens vilje, og som ikke utfřrer den, vil ved Guds nĺde bli fřrt til en residens av gull i himmelen.  De som ikke kjenner Hans vilje, de som aldri har hřrt evangeliet, vil lide en evig skjebne i ildsjřen.

 

Sannheten er at den som meget er gitt, vil meget bli avkrevd.

 

Hebreerbrevets tekst antyder at brevets mottakere som regnes for erfarne hellige, er begynt ĺ bli skjřdeslřse.  De forsto grunnprinsippene nĺr det gjaldt frelsen og hadde tjent Herren med glede, selv nĺr deres eiendeler ble frarřvet dem.  Men de presset ikke fram til Guds hvile, til fullkommenhet. 

 

Man skulle tro at Gud ville minne dem om ĺ holde ut til enden med samme iver som de hadde utvist  da de kom til tro, ellers ville de ikke motta fullt ut det som var blitt lovet.

 

Men Gud talte ikke om ĺ forminske eller ĺ begrense deres arv.  Han advarte om řdeleggelse!

 

... hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter sĺ stor en frelse?  Denne frelse, som fřrst ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hřrt Ham.  (Hebr.2:3)

 

Men bćrer den torner og tistler, da er den unyttig og forbannelsen nćr, og det ender med at den brennes.  (Hebr.6:8)

 

Men den rettferdige, av tro, skal leve.  Og dersom han unndrar seg, har Min sjel ikke behag i ham.  Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og gĺr fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse. (Hebr.10:38,39)

 

Enten presser vi fremad mot paktens fylde, eller vi vil bli straffet mer alvorlig enn de som ikke kjenner noe til pakten.

 

De av Jesu tjenere som ikke tjener Ham i trofasthet, vil straffes ved ĺ bli kastet ut i det ytre mřrke.

 

Legg merke til de ekstreme konsekvenser som gjelder i Guds rike:

 

For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod.  Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.  (Matt.25:29)

 

Her er det ingen mellomvei.

 

Enten avslutter vi som konge eller som boms.

 

Én av Herrens tjenere var ikke omhyggelig med det som var ham gitt.  Han brukte ikke sin tildelte nĺde pĺ en god mĺte, kunne man si.

 

Unnskyldte Herren ham for hans atferd fordi han var fryktsom?

 

Og kast den unyttige tjeneren ut i mřrket utenfor.  Der skal de grĺte og skjćre tenner.  (Matt.25:30)

 

Pĺ grunn av vĺre tradisjoner, sćrlig nĺr det gjelder ĺ definere tro og nĺde, har ikke Guds Ord lenger noen virkning.  Vi har presentert den nye pakt som om den nesten ikke krever noe uten en muntlig trosbekjennelse om at Kristus er Guds Sřnn, om at Han dřde for vĺre synder pĺ Golgata kors.

 

Resultatet av ĺ neglisjere hele Guds rĺd har vćrt med pĺ ĺ frambringe selvsentrerte troende, som anser Gud og Kristus som deres tjenere.  Tanken om at evangeliet om Guds rike er et hĺp som gjelder hele verdens framtid, er blitt betydelig svekket.  Kristus betraktes som et middel for ĺ hjelpe oss til ĺ gĺ ned i vekt, til ĺ bli en bedre selger, og til ĺ gjřre oss rike.

 

Pĺ grunn av manglende vitalitet i vĺr tids forkynnelse av evangeliet, forandrer og preger humanismens verdier og idéer forkynnelsen av det guddommelige vitnesbyrd.

 

Det er sant at hvis vi vil regne med Kristus i alt hva vi er og foretar oss, vil Han lede oss i alle omrĺder av vĺr jordiske vandring, og gjřre det slik at vi kan komme til ĺ kjenne Kristus bedre gjennom de forskjellige aspekter av vĺrt jordiske liv.  Men en slik daglig hjelp er ikke hovedtyngden i Guds rikes evangelium.   Det er kun en kjćrlig hjelp som gis til oss i vĺr nćrvćrende nřdstid.

 

Guddommelig nĺde mĺ aldri bli definert som en opphevelse av kravet om rettferdig, hellig og lydig atferd hos Jesu disipler, eller bli presentert som et middel for ĺ kunne oppnĺ selvrealisering eller suksess i den nĺvćrende verden.

 

Herrens dag, det tidspunkt nĺr Jesus Kristus stiger ned fra himmelen med Sine ”mektige stridsmenn” for ĺ innta Sin rettmessige plass som Konge over alle jordens kongedřmmer, er blitt redusert til ĺ bety en evakuering av en svak ”brud”.  Bruden, pĺ grunn av en ”nĺde” som ikke krever noe, er ute av stand til ĺ gjřre annet enn ĺ kalle Jesus ”Herre” – uten at det virkelig kommer fra hjertet!

 

Tordentalene til de gammeltestamentlige profeter i Israel er forsvunnet.  Visjonen om den Hellige som kommer fra fjellet Paran med fryktelig og uimotstĺelig kraft er forsvunnet.  I stedet forkynnes det om en bortrykkelse av en umoden barnebrud fřr Satans hćrer knuser henne.  Man kan neppe kalle henne  ”skremmende som hćrskarer med sine banner”  (Hřys.6:10).

 

Hvis Kristus stĺr ved Sitt Ord, vil majoriteten av vĺr tids kristne bli sendt ut i det ytre mřrke, hvis ikke ut i noe enda vćrre, pĺ grunn av at de har nektet ĺ akseptere Kristi herredřmme over deres liv.  Og de som har undervist pĺ denne ikke skriftmessige mĺte vil bli kastet ut sammen med dem.  Slike grĺdige og kjřdelige lćrere har forandret Ĺpenbaringsbokens budskap.

 

Kanskje har Gud bĺret over med fortidens uvitenhet.  Men nĺ er tiden inne til at vi alle omvender oss.

 

Hvis vi ikke omvender oss og vender om til Kristus med hele vĺrt hjerte, vil vi helt sikkert bli en evig del av Babylon, den falske kristne kirke.  Vi vil komme til ĺ tjene Antikrist.  Vi vil komme til ĺ drikke av Guds vredes vin.  Vi vil bli plaget med ild og svovel i Lammets og de hellige englers nćrvćr.

 

Vi har nĺ sett at Guds program ikke har forandret seg fra verdens skapelse.  Gud sřker alltid en skapning som er fylt med rettferdighet og lovprisning, hvor Kristus er Sentrum og Omkrets for alt og alle.

 

Mika 6:8 har alltid vćrt sann.  Habakkuk 2:4 har alltid vćrt sann, slik det stĺr skrevet i Hebreerbrevets ellevte kapitel.  2.Krřn.7:14 har alltid vćrt sann.

 

Fra Abel via Enok og til vĺr tid sřker Gud etter menn, kvinner, gutter og jenter, som vil leve rettferdig, elske barmhjertighet, og vandre ydmykt med Gud.

 

Det har alltid i alle tidsaldre vćrt hellige som har mottatt med takk den nĺde som har vćrt tilgjengelig i deres tid, og har brukt den nĺde til ĺ presse igjennom til Guds hjerte.

 

Sĺ har det vćrt andre, som pĺ grunn av deres harde hjerte, har stĺtt Helligĺnden imot.  De overholdt paktens bokstav, men nĺdde ikke gjennom til Guds hjerte.

 

Det er Guds hensikt at den nye pakt vil frambringe hellige som befinner seg pĺ et hřyere plan nĺr det gjelder tro, rettferdighet, barmhjertighet og ydmyk vandring med Gud, enn hellige fra tidligere tidsaldre.  Den minste i Guds rike er střrre enn profetene.

 

Men det som vi frambringer i dag pĺ grunn av vĺre tradisjoner, er hellige som bare er hellige i navnet – ikke virkelige disipler.

 

Gud sřker ikke etter navnekristne, hellige som er tilregnet rettferdighet.  Herren řnsker virkelig gudfryktige, trofaste menn og kvinner.

 

Peter og Paulus er ikke hellige som er blitt tilregnet rettferdighet.  De er eksempler pĺ gudfryktighet og herlighet som er tilgjengelig under den nye pakt.  De behřver ikke ĺ bli til skamme i selskap med Enok, Daniel, Elias, Johannes dřperen og Jesus Selv.

 

Men Gud er ikke ferdig enda.  Ved slutten av denne tidsalder, vil Gud frambringe forlřsningens fylde.  Nĺr Jesus kommer tilbake, vil hellige fra alle tider bli oppreist ut fra de dřde.  Deretter vil alle som har elsket og tjent Herren i sannhet bli rykket opp for ĺ motta denne frelses fylde av Jesu Kristi hĺnd.  Vi vil alle bli fullendt sammen.

 

Under den nye pakt har Gud gitt til oss alt det som Han Selv er.

 

Kan vi til gjengjeld tilby mindre enn alt hva vi er?