KRISTNE SKAL LØNNES ETTER DERES GJERNINGER!

KRISTNE SKAL LŘNNES

KRISTNE SKAL LŘNNES

ETTER DERES GJERNINGER!

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2009 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

 

 

Det er en alminnelig oppfattelse blant kristne at de ikke skal lřnnes i henhold til deres gjerninger.  Skriften střtter ikke denne oppfattelse.  Apostelen Paulus lćrte aldri at kristne ikke skal dřmmes og lřnnes i henhold til deres gjerninger.  Heller ikke Jesus, Johannes, Peter, Jakob, Judas eller Hebreerbrevets forfatter.  Denne undervisning er en kristen tradisjon.  Den finnes ikke i Skriften, og er ikke inspirert av Guds Hellige Ĺnd.

 

Hvis vĺr tids kristne hadde noen som helst idé om den redsel og gru som venter ved Kristi dommersete, og den ydmykelse, smerte og tap av lřnn som venter dem i nćr fremtid, ville menighetene ligge pĺ deres ansikter i dyp anger og omvendelse og  bekjennelse av synd.

 

 

KRISTNE SKAL LŘNNES

ETTER DERES GJERNINGER

 

Det er en alminnelig oppfattelse blant kristne at de ikke skal lřnnes i henhold til deres gjerninger.  Ifřlge Skriften, er denne oppfattelse ikke sann.

 

La oss se hva Guds Ord sier.

 

I Ĺpenbaringsbokens andre og tredje kapitel vandrer Jesus blant de kristne menigheter.  Hans řyne er som ildsluer.  Til hver menighet sier Han: ”Jeg vet om dine gjerninger”.  Ikke, Jeg vet om din trosbekjennelse, men ”Jeg vet om dine gjerninger”.

 

Til de kristne i Tyatira sier Kristus:

 

Hennes barn vil Jeg rykke bort ved dřd.  Og alle menighetene skal kjenne at Jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og Jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger.  (Ĺpb.2:23)

 

”Jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger!”

 

”... hans gjerninger

 

Skal menighetenes medlemmer bli lřnnet etter deres gjerninger?  Slik ser det ut.

 

Dette understrekes i Ĺpb.3:2:

 

Vĺkn opp, og styrk det andre som var i ferd med ĺ dř.  For Jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for Min Gud. (Ĺpb.3:2)

 

”Jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne ...”.

 

Betyr dette at Jesus Kristus dřmmer og lřnner de hellige etter deres gjerninger?

 

I henhold til Ĺpenbaringsbokens kapitler 2 og 3 er lřnnen til de seirende avhengig av hva de gjřr.  Deres teologiske synspunkter er slett ikke nevnt.

 

Vĺr vurdering er ĺpenbart i motstrid med Jesu Kristi vurdering.  Vi understreker viktigheten av lćresetninger, og legger liten vekt pĺ gjerninger.  Kristus understreker betydningen av gjerninger, og tillegger lćresetninger liten vekt.  Dette fremgĺr av Skriften fra Matteus til Ĺpenbaringsboken.

 

For vi skal alle ĺpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan fĺ igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.  (2.Kor.5:10)

 

Dette skriftsted gir et klart uttrykk for dette syn.

 

Imidlertid tolker man i dag dette skriftsted som om det dreier seg om en premieutdeling ved en idrettskonkurranse, hvor noen av deltakerne mottar pokaler og andre en annen form for hedersbevisning.

 

Men det greske ord som er oversatt med ”domstol” brukes i hele Det Nye Testsamente (NT) for ĺ beskrive en rettsal hvor forbrytere blir forhřrt og domfelt.   Den tradisjonelle fortolking om at den troende vil slippe fri for alvorlige konsekvenser ved Jesu Kristi domstol, gjřr at de troende ikke fĺr fatt i hva ovennevnte skriftsted virkelig sier.

 

Hvis det virkelig er slik at Jesu Kristi domstol ikke innebćrer noen trussel for dem som bekjenner tro pĺ Jesus, hvorfor sier sĺ Paulus like etterpĺ:  ”Da vi altsĺ kjenner frykten for Herren, sřker vi ĺ vinne mennesker”?

 

Ved ĺ lese 2.Kor.5:10 i sin sammenheng vil vi se at Paulus ikke sier noe som helst om at mennesker som bekjenner tro pĺ Jesus ikke har noe ĺ frykte ved domstolen.  I stedet formaner Paulus de troende til ĺ leve for Kristus som dřde for dem og sto opp igjen, og ikke motta Guds nĺde forgjeves.  Dvs. ikke motta guddommelig nĺde og sĺ leve i urettferdighet og urenhet (2.Kor.5:15; 6:1; 7:1).

 

Sannheten er at hvis nĺtidens kristne bare hadde en anelse om den redsel og gru som Jesu Kristi domstol vil innebćre, og den ydmykelse, smerte og tap av lřnn som de mĺ igjennom i nćr fremtid, ville menighetene vćre pĺ deres ansikt i anger og syndsbekjennelse.

 

Se, Jeg kommer snart, og Min lřnn er med Meg, for ĺ gi enhver igjen etter som Hans gjerning er.  (Ĺpb.22:12)

 

Hvor har vi kristne fĺtt den idé at vi ikke skal lřnnes etter vĺre gjerninger?

 

Fra Paulus?  Nei, slett ikke, for Paulus underviste alltid om at vi vil hřste hva vi sĺr.

 

Til galater-menighetene skrev Paulus:

 

Far ikke vill!  Gud lar Seg ikke spotte!  Det et menneske sĺr, det skal Han ogsĺ hřste.

 

Den som sĺr i sitt kjřd, skal hřste fordervelse av kjřdet.  Men den som sĺr i Ĺnden, skal hřste evig liv av Ĺnden.  (Gal.6:7,8)

 

Deretter sier Paulus: ”Men la oss gjřre det gode og ikke bli trette (dvs. oppfřre oss slik det sřmmer seg for kristne):  For vi skal hřste i sin tid, sĺ sant vi ikke gĺr trett”.

 

Vi kristne skal hřste det gode vi sĺr, og ogsĺ det onde vi sĺr, med mindre vi bekjenner det onde for Gud og ved Hans nĺde vender oss bort fra det.

 

Apostelen Paulus underviste aldri om at kristne ikke vil bli dřmt og lřnnet i henhold til deres gjerninger.  Det gjorde heller ikke Jesus, Johannes, Judas eller Hebreerbrevets forfatter.  Denne undervisning er en kristen tradisjon og finnes ikke i Skriften.  Den har intet med Guds Hellige Ĺnd ĺ gjřre.

 

Mange kristne mennesker var hurtig ute med ĺ si at det ĺ tale i tunger er av djevelen - noe som er skriftmessig korrekt og av Guds Hellige Ĺnd.  Men det var de selv som ikke forsto hva Guds nĺde innebar, og hensikten i det hele tatt med den kristne forlřsning.

 

Nĺr det gjelder spřrsmĺlet om at kristne vil hřste hva de sĺr, la oss se pĺ hva Paulus underviser oss om vedrřrende nattverden:

 

La hvert menneske prřve seg selv, og sĺ ete av brřdet og drikke av kalken.  (1.Kor.11:28)

 

Prřve seg selv i forhold til hva?  I forhold til deres holdning og livsfřrsel som en troende, som et lem pĺ Kristi legeme.

 

For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter pĺ Herrens legeme.  (1.Kor.11:29)

 

Dette vers betyr at vi kan ta del i nattverden nĺr vi er i en rett tilstand.  Hvis ikke, fřrer nattverden dom over oss.

 

Hvis en hellig er i en tilstand av ufred med sine brřdre og sřstre i Herren, vil Jesu legeme og blod gjřre vedkommende fysisk svak og sykelig.  Noen av de troende i Korint dřde fřr tiden fordi de ikke deltok i Herrens bord med en rett innstilling overfor Herren eller overfor sine trossřsken.

 

Vi mĺ dřmme oss selv nĺr det gjelder vĺre holdninger og vĺr livsfřrsel.  Hvis ikke, vil Gud dřmme oss, og vi vil motta konsekvensene av vĺr livsfřrsel.  Gud vil tukte vĺrt kjřd, slik at vi ikke kommer inn under den dom som hviler over verden.

 

Paulus’ klareste uttalelse nĺr det gjelder dom og lřnn, finner vi i Romerbrevets andre kapitel.  Undervisningen om rettferdighet av tro (Romerbrevets kapitler 3 – 5) er omsluttet av kapitlene 2 og 6, som tydelig viser at Gud ikke unnskylder eller overser kristen livsfřrsel pĺ grunnlag av Jesu Kristi nĺde.  Alle mennesker, kristne eller ikke-kristne, vil hřste hva de sĺr.  Rom.6:23 f.eks. henvender seg til kristne.  

 

Fřlgende skriftsted fra Romerbrevets andre kapitel, understreker dette sćrdeles tydelig.

 

For Han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. (Rom.2:6)

 

Betyr dette enhver, eller enhver ikke-kristen, eller enhver kristen?  Dette er de tre valg vi har.  Gud vil gi igjen til enhver etter hans gjerninger.  Det vet vi.  Men hva mener Helligĺnden med ”enhver”?

 

La oss fortsette ĺ lese og se om vi kan finne ut av hva som menes med ”enhver”.

 

Til dem som med utholdenhet i god gjerning sřker herlighet og ćre og uforgjengelighet, skal Han gi evig liv. (Rom.2:7)

 

Ifřlge dette vers, hvordan fĺr vi evig liv?

Evig liv fĺr vi ved ĺ vćre utholdende i all god gjerning.

 

Hva hĺper de som vedvarende sřker ĺ gjřre godt?

Herlighet og ćre og uforgjengelighet og evig liv.

 

Hva gir Gud de som vedvarende gjřr godt?

Evig liv.

 

Hvordan fĺr de evig liv?

Ved ĺ vćre utholdende i god livsfřrsel, i henhold til Skriften.

 

Men vi trodde at vi fĺr evig liv ved ĺ tro pĺ Jesus.  Det gjřr vi ogsĺ.  Men vi forstĺr bare ikke at virkelig tro pĺ Jesus mĺ henge sammen med rettferdig, hellig og lydig livsfřrsel overfor Gud.  Vi aksepterer ikke, eller forstĺr ikke, at ”tro uten gjerninger er dřd”.

 

Hvem er det sĺ som fĺr evig liv ved ĺ gjřre gode gjerninger?  Vi har bare tre valgmuligheter: den kristne, den ikke-kristne eller enhver. 

 

Hva sier Skriften?  Skriften sier ”enhver” mottar evig liv ved vedholdende og tĺlmodig ĺ gjřre gode gjerninger.

 

Mon ikke dette reiser noen alvorlige spřrsmĺl nĺr det gjelder vĺr tids kristen- undervisning?

 

Vi kunne underbygge dette ved flere andre skriftsteder, sćrlig fra evangeliene.  Men vi bruker Paulus nettopp fordi misforstĺelsen er oppstĺtt ut fra hans undervisning.

 

Det kan vćre vanskelig ĺ akseptere at ”enhver” mottar evig liv ved utholdende ĺ gjřre gode gjerninger.  Dette innebćrer jo at en ikke-kristen kan vinne evig liv ved i utholdenhet ĺ gjřre godt.  Dette gjelder antakelig dem som aldri har hatt anledning til ĺ hřre evangeliet (selv om de i alle fall bare kan motta evig liv gjennom Jesus Kristus, fordi Han er oppstandelsen og livet).  Nĺr det gjelder spřrsmĺlet om Guds handlemĺte med dem som aldri har hřrt evangeliet, vil vi ta dette emne opp i en annen artikkel.

 

Poenget vi řnsker ĺ gjřre her er at Paulus, og resten av Skriftens forfattere, forbinder evig liv med rettferdig livsfřrsel. Ĺ akseptere at gudlřse mennesker fĺr evig liv ved bare ĺ bekjenne tro pĺ Jesus,  er ĺ mistolke Guds hensikt med den nye pakt.

 

Hvis vi ikke kan akseptere Skriftens ”enhver”, fordi dette vil innebćre at en ikke-kristen kan fĺ evig liv ved utholdendhet i all god gjerning, er vi tvunget til ĺ konkludere at Paulus henvender seg til kristne.

 

Den kristne vinner evig liv ved ĺ vćre utholdende i all god gjerning.

 

Hvis ovenstĺende er sant, sĺ bestyrker dette vĺr tese om at de kristne vil bli lřnnet etter deres gjerninger.

 

Forvirringen omkring dette er oppstĺtt pĺ grunn av en misforstĺelse av Guds rikes prinsipp: ”Den rettferdige skal leve ved sin tro”.

 

Forvirringen henger sammen med forskjellen pĺ vĺr tids definisjon av tro og Skriftens definisjon av tro.

 

Den populćre kristne definisjon av tro beror pĺ vĺr aksept og vĺr bekjennelse angĺende forsoningen og oppstandelsen.

 

Den skriftmessige definisjon av tro finner vi i Hebreerbrevets ellevte kapitel.  Hvis vi tar for oss livsvandringen til alle dem som er nevnt ved navn i det ellevte kapitel, tilsvarer dette Skriftens definisjon av tro.  Disse personer er alle fra Det Gamle Testamente (GT), og viser oss at ingen noensinne ble frelst ved Mose-loven eller ved diverse bud og forskrifter.  De hellige, hva enten det dreier seg om GT eller NT, blir alle erklćrt rettferdige pĺ grunnlag av deres tro.

 

Hebreerbrevets ellevte kapitel, er en fortegnelse over mennesker som sřkte etter herlighet, ćre og udřdelighet, ved ĺ vćre utholdende i all god gjerning.  Hva vant de?  De vant evig liv i Guds nćrvćr.

 

Hebreerbrevets ellevte kapitel nevner derimot ikke noe om aksept eller bekjennelse angĺende forsoningen eller oppstandelsen.  For det menneske som Kristus har skjenket sann tro er bekjennelsen om forsoningen og oppstandelsen bare begynnelsen pĺ troslivet - pĺ et liv i ydmyk avhengighet av Gud.  Det er rettferdig livsfřrsel som fřrer til evig liv, og ikke aksept og bekjennelse av visse fakta vedrřrende forlřsningen.

 

Hebreerbrevets ellevte kapitel nevner ikke hverken aksept eller bekjennelse av teologiske fakta.  I stedet illustrerer det en hjertets og sinnets innstilling som gjřr at den troende resten av sitt liv jager mĺlrettet etter byen med de faste grunnvoller, det nye Jerusalem.  Dette er den tro som frelser.  Frelsende tro břr oversettes ”trofasthet”.  ”Tro” i henhold til Skriften er trofasthet mot Gud.  Det er ikke et forsřk pĺ ĺ slippe unna fra syndens konsekvenser mot Guds moralske lov ved ĺ bekjenne tro pĺ Kristus.

 

Vi mĺ vćre utholdende i vĺr kristne vandring hele livet igjennom, hvis vi skal bli frelst.  Den rettferdige vil bli frelst med nřd og neppe, ifřlge Skriften  (1.Pet.4:18).  Uttrykket ”med nřd og neppe” betyr ut fra sammenhengen at store prřvelser frelser oss ved ĺ rense vĺr ĺnd.

 

Disse prřvelser frelser oss hvis vi fortsetter ĺ leve i trofasthet mot Gud.  Hvis vi imidlertid ikke besvarer disse ildprřver pĺ en korrekt mĺte ved ĺ leve i trofasthet mot Gud, men i stedet anklager vĺre omgivelser eller Gud for vĺre prřvelser, vil dette resultere i bitterhet i stedet for rettferdighet og evig liv.

 

”Den rettferdige skal leve ved sin tro”, betyr at Gud vil ta imot det menneske som lever sitt liv i ydmyk avhengighet av Gud (gjennom Jesus Kristus, nĺ som Kristus er kommet). Men den kristne tradisjon fortolker dette guddommelige prinsipp til ĺ bety at Gud vil motta det individ som bekjenner visse teologiske fakta (fakta som ogsĺ demonene kjenner) hva enten det individ lever i trofasthet mot Gud eller ikke.

 

Vi mĺ derfor si at vĺr tids definisjon og praksis er i motstrid med Skriften.  Den rettferdige lever ikke i tro til Gud, men ved en trosbekjennelse.  Denne falske undervisning sier at det ikke er nřdvendig at vi lever i ydmyk avhengighet av Gud, men at vi mĺ ha en korrekt teologi.

 

Dette er ikke nřdvendigvis det som teologene řnsker ĺ si, men svćrt mange blant Guds folk forstĺr undervisningen pĺ den mĺten.  Resultatet av denne misforstĺelse er at vitnesbyrdet til de kristne menigheter er blitt řdelagt.  Vitnesbyrdet mĺ alltid vćre rettferdig, hellig og lydig livsfřrsel, og ikke en teologisk tro som er uavhengig av livsfřrselen.

 

Ikke bare har Herren fjernet lysestaken (det guddommelige vitnesbyrd) fra menighetene pĺ grunn av medlemmenes mangel pĺ rettferdighet, men i tillegg er de troende under fordřmmelse fordi de ikke vandrer og forblir ”i Kristus”.  De vil bli lřnnet presis i overensstemmelse med deres livsfřrsel.  De vil hřste hva de sĺr.  De mĺ derfor advares om dette.

 

La oss fortsette i Romerbrevets andre kapitel:

 

Men over dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten – over dem skal komme vrede og harme.  (Rom.2:8)

 

Hvem vil oppleve vrede og harme pĺ Kristi dag?

 

Skriften sier ”enhver”.

 

Betyr dette ”bare den ikke-kristne”?  Ikke med mindre vi fastholder at det bare er den ikke-kristne som kan fĺ evig liv ved ĺ vćre utholdende i all god gjerning (for ĺ vćre i overensstemmelse med  2:7).

 

Betyr dette ”bare den kristne”?  Kristne vil finne det vanskelig ĺ tro at det bare er dem som vil oppleve vrede og harme pĺ Herrens dag.  Men dette mĺ vi akseptere hvis vi fastholder at det bare er den kristne som kan vinne evig liv ved i utholdenhet ĺ gjřre gode gjerninger.

 

Rom.2:6-8 henvender seg til den samme kategori mennesker.  Hvis det dreier seg om de kristne, da gjelder den guddommelige vrede og straff over de kristnes onde gjerninger.  Det er bedre ĺ lese det som Skriften sier, nemlig ”enhver”, og sĺ overlate til Herren pĺ et senere tidspunkt ĺ forklare oss hvordan mennesker som aldri har hřrt evangeliet, kan hĺpe pĺ evig liv fordi de er utholdende i all god gjerning.

 

Nĺr Skriften taler sĺ tydelig om at kristne vil bli lřnnet i overensstemmelse med deres gjerninger, hvor kommer sĺ troen inn?  Svaret er at troen blir fullkommengjort ved gjerninger.

 

Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene.  (Jak.2:22)

 

Det er ikke noe som heter tro uten gjerninger.  Ved gjerninger mener vi en livssfřrsel som er gudfryktig, rettferdig, hellig, lydig overfor Gud, og som bestandig setter sin lit til Herren og sřker Hans ledelse i enhver situasjon.  Vi mener ikke Mose-lovens gjerninger, eller annen religiřs eller humanistisk virksomhet som prřver ĺ tekkes Gud utenom Golgata.

 

Tro uten gjerninger er dřd.  Troen uttrykker seg gjennom gjerninger.  Det finnes ikke noe slikt som en abstrakt tro - en tro som ikke uttrykker seg gjennom gjerninger.  Tro gjřr at vi velger en rettferdig livsfřrsel.  Hellighet gir seg utslag i rettferdige gjerninger.  Hellighet fřrer oss direkte til evig liv i Guds nćrvćr.

 

Men nĺ, nĺr dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjřrelse som frukt, og til slutt evig liv.  (Rom.6:22)

 

Der hvor det ikke finnes noen tjeneste for Kristus, ingen hellighet i personlighet og gjerning, der er det intet evig liv.  Sĺ enkelt er det.  En trosbekjennelse pĺ Jesus Kristus opphever ikke dette prinsipp.  Tvert imot:  ”Til den som meget er gitt ....”!

 

Jesus Kristus vil lřnne enhver av oss i overensstemmelse med vĺre gjerninger (Ĺpb.2:23).

 

Jesus Kristus bedřmmer vĺre gjerninger (Ĺpb.3:2).

 

Vi vil motta det som er skjedd ved legemet, enten det er godt eller ondt (2.Kor.5:10).

 

Vi vil hřste hva vi sĺr (Gal.6:7,8).

 

Nattverdselementene dřmmer oss (1.Kor.11:29).

 

Vi vil bli lřnnet etter vĺre gjerninger (Ĺpb.22:12).

 

Vi mĺ vćre utholdende helt til slutten av vĺre liv hvis vi řnsker ĺ fĺ evig liv (Rom.2:7).  La oss derfor med omhu be Jesus Kristus om ĺ rense vĺre tanker og hjerter fra den villfarelse at det ĺ vćre frelst av nĺde betyr at Gud ikke vil dřmme og lřnne oss i henhold til vĺre gjerninger.  Nĺde er Guds kraft i aksjon i de troendes liv, og ikke en guddommelig unnskyldning for de troendes synder.

 

Vi řnsker sannheten fremfor noe annet (koste hva det koste vil).  Gjřr du?

 

I denne artikkel har vi bare talt om konsekvensene vi hřster ved ikke ĺ leve i trofasthet innfor Herren.  Det er imidlertid en annen side av saken, og den er like viktig.  Den annen side innebćrer at det venter en ufattelig herlig lřnn ved ĺ tjene Herren.

 

Guds rike er et virkelig kongedřmme med et autoritetsomrĺde som inkluderer en konge, en adel og mennesker som vil bli regjert over.  Det vil vćre et jordisk kongedřmme.  Det vil bli etablert nĺr Herren ĺpenbarer seg fra himmelen.  Det er det kongedřmme som Johannes dřperen og Jesus talte om nĺr de proklamerte: ”Omvend dere, for Guds rike, himlenes rike, er nćr!”

 

Vi taler ikke her om et fantasiland i det ĺndelige omrĺde, men om en sosial orden pĺ jorden , hvor menneskene lever og gjřr alminnelige ting.  Den idé at vi skal til himmelen for ĺ leve i et fantasiland, er nćr beslektet med gnostisisme som sier at materien er ond og ĺnden er god.  Vi kristne vet, imidlertid, at Gud sa om den materielle verden at den var ”meget god”, og at synd og opprřr kom fra den ĺndelige verden.

 

Nĺr Jesus kommer tilbake, nĺr vi gĺr over i Guds rike, vil vi ha řnsker.  Vi vil řnske ĺ gjřre visse ting, vćre pĺ forskjellige steder, ha dype relasjoner med Herren og med mennesker.

 

Hvor stor frihet vi vil ha nĺr det gjelder disse řnsker avhenger av vĺr trofasthet i ĺ tjene Herren i dag.  De som virkelig tar opp deres kors og fřlger Mesteren, vil fĺ hva deres hjerter begjćrer.  De som vandrer i rettferdighet vil ikke mangle noe godt – alt skal bli gitt til dem.

 

De som fřlger Herren pĺ avstand vil ikke bare bli straffet.  De vil bli regjert over av mer ansvarsbevisste mennesker (hvis de fĺr adgang til Guds rike i det hele tatt).  De vil ikke kunne gĺ hvor de řnsker, eller ĺ gjřre hva de řnsker.  Ingen herlig arv som venter de trofaste hellige vil vćre tilgjengelig for dem.

 

Her i tiden kan vi ikke se den lřnn som vil bli gitt til de helhjertede troende.  Derfor er det lett ĺ vćre overfladisk nĺr det gjelder Gud.  Den synlige verden kan virke sĺ attraktiv at vi neglisjerer břnn  og lydighet mot Gud.

 

Men nĺr Herren kommer, og vi ser mulighetene for glede og utfoldelse som eksisterer i Guds rike, vil vi oppleve en ufattelig pine og anger, fordi vi har levd sĺ restriktivt i vĺr jordiske vandring.

 

Abraham er et eksempel pĺ en frelst person som behager Gud ved sin lydighet.  Lot er et eksempel pĺ en frelst person som lever et skjřdeslřst, egosentrisk og selvopptatt liv.

 

Sammenlign Abrahams herlige fruktbćrende liv med Lots elendige liv.  Han mĺtte skjule seg i en hule med sine to dřtre.  Abraham er far til alle dem som tror.  Han, sammen med Isak og Jakob, vil fĺ oppleve Guds rikes underfulle herlighet – en prins blant Guds prinser.

 

Hvor vil Lot vćre pĺ den dag?  Lot ble far til Moab og Ammon, Herrens forbannede, ved sitt incestuřse forhold til sine dřtre.

 

Skjřdeslřse kristne unnskylder deres dĺrskap ved ĺ snakke om ĺ bli frelst som gjennom ild.  Forstĺr de overhodet hva det vil si ĺ bli frelst som gjennom ild?  Tror de at det dreier seg om ĺ fĺ et to-etasjes hus i paradis i stedet for et meget střrre hus?  Er dette hva de forestiller seg det vil bety ĺ bli frelst som gjennom ild?

 

Ĺ bli frelst som gjennom ild betyr at střrstedelen av vĺr personlighet vil bli brendt bort i en pinefull dom, for deretter ĺ gĺ over i Guds rike som en naken ĺnd.  Ingen lřnn!  Ingen ”vel gjort, du gode og trofaste tjener!”  Ingen krone av liv og rettferdighet!  Ingen nćrhet til Gud som en sřyle i Hans tempel!  Ingen posisjon med myndighet over nasjonene som en kongelig prest!  Ingen plass i Kristi trone!  Tapet av lřnn vil bli sjokkerende, og vil resultere i en ubćrlig og pinefull anger i lang, lang tid.

 

Lřnnen for ĺ tjene Herren begynner i den nĺvćrende verden, og vil fortsette i all evighet.  Tapet av lřnn , og slagene man vil fĺ for ikke ĺ ha adlydt Gud, er fryktelig, og vi vet ikke hvor lang tid konsekvensene vil vare.

 

Vi taler ikke nĺ om dem som blir kastet i ildsjřen.  En grufull skjebne som langt overgĺr vĺr menneskelige fatteevne.   Vi taler derimot om dette ĺ bli frelst som gjennom ild – en skjebne som venter dem som bygger med ved, hřy og strĺ pĺ Kristi fundament.

 

Satan har med suksess overbevist vĺr tids kristne at lřnnen som vil bli gitt til alle troende er sĺ lik at det ikke er grunn til ĺ spekulere over mulige forskjelligheter.  Den overgitte lydige, den lunkne, den skjřdeslřse, den ulydige vil alle bli ”frelst”, dvs. komme i paradis og kanskje tjene Gud som en konge pĺ jorden.

 

De som velger ĺ fortsette i denne lřgn mĺ gjřre det.  Men jeg og mitt hus, vi řnsker ĺ tjene Herren helhjertet.  Vi vet at Gud er fryktinngydende.  Ved ikke ĺ tjene Ham vil dette bety tap av lřnn, og mulighet for slag, nĺr Herren vender tilbake fra himmelen.  Ved ĺ tjene Herren trofast i ens jordiske liv vil dette bety hĺp om glede og herlighet ved Hans komme.  Men selvsagt er den střrste glede ĺ vite innerst inne at vi har vćrt en sann Kristi tjener, og at Gud har behag i oss.

 

Eller hva synes du?