HIMMELSKE SKATTER

Treasures_in_Heaven__HIMMELSKE_SKATTER

Utdrag fra ”Johannes Ĺpenbaring: kapitlene 2 og 22”

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2006 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra Den reviderte norske bibeloversettelse av 1930

 

 

Vi kan samle minst ni skatter i himmelen.  Hver av disse ni skatter har et motstykke pĺ jorden. Det er umulig ĺ samle skatter begge steder.  Vi mĺ velge hva enten vi vil samle skatter i himmelen, eller om vi vil samle skatter pĺ jorden.

 

 

HIMMELSKE SKATTER

 

Samle dere ikke skatter pĺ jorden, hvor mřll og rust tćrer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle dere skatter i himmelen, hvor hverken mřll eller rust tćrer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler!  (Matt.6:19,20)

 

Det dreier seg om to bud: (1) samle dere ikke skatter pĺ jorden; og (2) samle dere skatter i himmelen.

 

Matt.6:21 sier hvorfor: ”For hvor din skatt er, der vil ogsĺ ditt hjerte vćre”.  Vĺre liv og det vi sier vitner om hva som bor i vĺre hjerter.  Vi forstĺr derfor at der hvor vĺrt hjerte er, der befinner vi oss selv.  Pĺ denne mĺten viser de ovennevnte to vers oss det fundamentale valg som hver kristen mĺ gjřre.

 

 

Det er minst ni skatter som vi kan samle i himmelen:

 

Evig liv

Frihet fra synd

Autoritet

Makt

Status

Evner

Anledning for tjeneste

Relasjoner

Hvile i Kristus i Gud

 

 

Hver av disse ni skatter har et jordisk motstykke.  Det er umulig ĺ strebe etter bĺde den himmelske skatt og dens jordiske motstykke.  Vi mĺ velge om vi vil samle skatter i himmelen eller samle skatter her pĺ jorden.

 

Himmelens skatter vil bli gitt til hver kristen i overensstemmelse med vĺr atferd mens vi er i vĺrt jordiske legeme.  De vil bli utdelt nĺr Herren kommer tilbake fra himmelen, skjřnt det kan ogsĺ vćre at vi mottar dem i et begrenset omfang nĺ.  Her er oppfyllelsen av 2.Kor.5:10:

 

For vi skal alle ĺpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan fĺ igjen det som er skjedd ved legemet, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt.

 

Evig liv

 

Evig liv er ikke bare evigvarende eksistens.  Satan har evigvarende eksistens, men han eier ikke et fnugg av evig liv.  Evig liv er livskvalitet.  Det er det liv som Jesus Kristus er.  Det er evig, uforgjengelig oppstandelsesliv. Det er energi til ĺ beseire synd og selvopptatthet, til ĺ si farvel til verden, Satan, og vĺre lyster og vĺrt opprřr.  Det er liv som er levd i Ĺndens fylde, substans, nćrvćr og kjennskap til Gud i Kristus.  Det er guddommelig kraft!

 

Nĺr vi i starten mottar Jesus Kristus, mottar vi evig liv.  Deretter benytter vi styrken fra denne porsjon av liv til ĺ fĺ mer liv.  Vi ”samler” evig liv.  Vi sřker etter mer av dette evige oppstandelsesliv.  Vi sĺr i Ĺnden, slik at vi skal hřste evig liv pĺ Herrens dag (Gal.6:8).

 

Etterhvert som vi ved Ĺndens hjelp seirer over verden, Satan, vĺre lyster og egenvilje, fĺr vi ĺ spise av livets tre som er midt i Guds paradis. Hvis vi forblir tro mot Jesus Kristus inntil dřden, vil vi motta en krone med evig, uforgjengelig liv, autoritet og makt til ĺ leve og regjere i evig liv.

 

Evig liv er den allmektige Guds ”shekinah” - Guds herlighet og nćrvćr.  Evig liv er Israels altfortćrende Ild.

 

Herligheten over tabernaklet og inne i det aller helligste sted var evig liv. 

 

Evig liv gis til den seirende, Guds kriger, som den ”skjulte manna”, og han istandsettes til ĺ seire over hver fiende, hver forhindring, hver synd, og hver del av hans egen opprřrske, egenmektige natur.

 

Evig liv skapte jorden, de andre planeter, solen og mĺnen, stjernene.

 

Evig liv oppreiste Jesus Kristus fra de dřde.

 

Evig liv er rettferdighet, glede, kjćrlighet, fred, og evnen til ĺ utfřre hva en setter seg fore.

 

Satan og demonene har energi, men det er ikke Guds energi.  Det er en mřrk, stolt og begjćrlig vold, helt uten rettferdighet, glede, kjćrlighet eller fred.

 

Vi mennesker har fysisk energi som kommer av at surstoff forbrenner.  Men den fysiske energi er for intet ĺ regne sammenlignet med den energi som finnes i det ĺndelige omrĺde.  Alt hva den fysiske energi er i stand til ĺ gjřre er ĺ holde oss oppreist mens vi velger mellom guddommelig og satanisk liv.  Fysisk liv er likegyldig og forlater hurtig kroppen, med det resultat at kroppen vender tilbake til střv hvorfra den ble dannet.

 

Alt som vi virkelig řnsker er Guds evige liv.

 

Den energi som kommer fra synden řdelegger menneskene.  Nĺr vi mottar Jesus gir Han oss Helligĺnden, ikke i overflod, men som en garanti for den fremtidige oppfylling av vĺr kropp med guddommelig liv.

 

Forlřsningens mĺl er ĺ bli fylt med evig liv i vĺr ĺnd, sjel og kropp.

 

Det jordiske motstykke til det evige oppstandelsesliv er kjřttets og blodets liv.  Kjřtt og blod er vĺr jordiske skatt.  Livet i kjřttet bestĺr av ĺ spise, sove, arbeide, leke og formere oss.  Dette liv er som et dyrs liv, som f.eks. en hests liv.  Pĺ grunn av presset fra urene ĺnder virker disse funksjoner umĺteholdent hos oss mennesker.

 

Vi mĺ ta et valg.  Hvis vi lever i vĺre kjřdelige lyster, vil vi ikke vokse i oppstandelsesliv.  Men hvis vi gir Guds Ĺnd tillatelse til ĺ korsfeste vĺrt kjřdelige liv, hvis vi fremstiller vĺrt legeme som et levende offer for Herren, da vil vi ved Herrens komme fra himmelen, motta et herlighetslegeme som er formet av evig oppstandelsesliv. 

 

Vi vil da kunne leve evig i Guds og Lammets umiddelbare nćrvćr.  Vi vil fĺ eie kjćrlighet, styrke, rettferdighet, fred og glede som aldri vil minske – ikke i evighetenes evighet.  Vi vil leve pĺ en vidunderlig mĺte!

 

Frihet fra synd

 

Den andre av de ni himmelske skatter som vi vil nevne er frihet fra synd. 

 

... sĺ skal Jesus Kristus annen gang bli ĺpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter pĺ Ham.  (Hebr.9:28)

 

Vi er beordret til i dette liv ĺ benytte hver anledning som Ĺnden gir til ĺ dřde legemets gjerninger.  Vi skal ikle oss Jesus Kristus, og ikke gi noen anledning for kjřttet og dets lyster.

 

Vi skylder ikke vĺrt kjřtt ĺ mĺtte leve i henhold til dets lyster og begjćr.  Hvis vi gjřr dette, vil vi dř ĺndelig.  Hvis vi vandrer i Guds Ĺnd, livets Ĺnd, vil vi ikke anvende vĺr tid og vĺre krefter pĺ ĺ tilfredsstille kjřttets begjćringer.

 

Vĺrt fysiske legeme er dřdt overfor Guds Ĺnd pĺ grunn av synden som bor i det.  Paulus ropte:  ”Hvem skal fri meg fra dette dřdens legeme?”, idet han henviste til syndens lenker i hans kjřtt (Rom.7:24).

 

Nĺr Herren kommer tilbake skal Han befri oss fra syndens forbannelse, fra de urene lyster som bor i vĺrt kjřtt.  Han skal sette oss i fullstendig frihet, forutsatt at vi i dag tilintetgjřr kjřttets gjerninger.

 

Og hver den som har dette hĺp til Ham, han renser seg selv, likesom Han er ren. (1.Joh.3:3)

 

Men  hvis vi ikke tilintetgjřr kjřttets gjerninger i dag, vil vi heller ikke bli satt fri fra synd nĺr Herren kommer.  Hvis vi lever etter kjřttets lyster vil vi hřste řdeleggelse, og ikke liv, pĺ Herrens dag.  Vi vil motta det vi har gjort i vĺre legemer.

 

Hvis vi har vćrt trofaste i det lille, vil vi bli tildelt mer.  Til ham som allerede har oppnĺdd betydelig frihet fra synd, vil fullstendig frihet fra synd bli gitt nĺr Herren kommer.  Men den person som ikke har vćrt nřye, vil bli fratatt det lille mĺl av frihet han har.

 

Befrielse fra syndens lenker er alltid en Guds nĺdegave.  Det er ikke noe som vi kan oppnĺ ved vĺr egen vilje, selv om vi er pĺbudt ĺ utřve selvkontroll i enhver situasjon i den grad vi makter det.

 

Motstykket til den himmelske gave av frihet fra synd er ĺ gi etter for kjřttets synd.  Mange troende i Jesus Kristus er uvillige til ĺ gi opp deres utukt, alkoholmisbruk, sigaretter, banning, sjofelheter, raseri, jalousi, misunnelse, utilgivenhet, bitterhet, festing og avgudsdyrkelse.  Dette er deres skatter her pĺ jorden.

 

Hvis vi vil oppnĺ den vidunderlige skatt som fullstendig frihet fra synd er, sĺ mĺ vi her og nĺ tilintetgjřre ved Ĺndens hjelp legemets gjerninger.  Det er et faktum at hver og én av oss vil motta det som vi har gjort i legemet, hva enten det er godt eller ondt.

 

Autoritet

 

Den tredje skatt er autoritet i Guds rike.  Jesus lover hver den som seirer autoritet av veldig omfang.  Den seirende skal regjere over verdens nasjoner.  Den seirende skal ha plass hos Kristus pĺ Hans trone.  Denne trone under Gud, er den hřyeste autoritet over skapelsen.  Lřftene som gĺr til den seirende er overveldende.

 

Motstykket til denne himmelske skatt er ĺ holde fast pĺ vĺre ”rettigheter” her pĺ jorden, og nĺr vi sřker ĺ fĺ autoritet for ĺ kunne styre andre mennesker.

 

Det individ som uavbrutt sřker ĺ kontrollere og manipulere andre mennesker er et ĺndelig barn.  Det hřyeste nivĺ av modenhet og ĺndelighet er der hvor vi dřr til egen vinning og prestisje, og finner vĺrt liv, vĺr glede, vĺr fred, vĺr komfort, vĺr grunn til ĺ leve, vĺrt hĺp, vĺr motivasjon, vĺr fruktbarhet, vĺrt herredřmme, i Herren.  Da vil vi kunne bidra med ĺ fĺ andre mennesker til ĺ modnes i Ham.

 

Men hvis vi er bundet av et behov for ĺ kontrollere og manipulere menneskene omkring oss, vil vi alltid vćre bitre og ufruktbare nĺr det gjelder ĺ ta oss av andre mennesker.

 

Vi som kristne har mange rettigheter pĺ jorden, for Kristus har gitt alle ting til Sin menighet.  Men, i stedet for ĺ oppmuntre oss til ĺ sřke etter autoritet over vĺr neste, ber Kristus oss om ĺ vćre villige til ĺ nedlegge vĺre rettigheter, slik Han Selv gjorde det.  Jesus hang ikke fast ved at Han var lik Gud.  I stedet tok Han pĺ Seg en tjeners skikkelse. 

 

Intet menneske som har levd pĺ jorden er blitt behandlet mer urettferdig enn Jesus Kristus - spesielt under Hans ”forhřr” hos Pontius Pilatus.

 

Nĺr to kristne gĺr i rette med hverandre mĺ i de fleste tilfelle den som er mest ĺndelig břye seg, eller ogsĺ mĺtte forspille sitt vitnesbyrd.  Den som er mest kjřdelig fĺr lov til ĺ tvinge sin vilje igjennom.  Mĺten som Isak oppga sine to brřnner pĺ er den type atferd som behager Gud (1.Mos.26:19-22).  Hver troende mĺ imidlertid anvende dette prinsipp slik Helligĺnden gir visdom  i hvert enkelt tilfelle.

 

Veien til autoritet i Guds rike fřrer ned i dalen med urettferdighet – ved at vi ikke mottar anerkjennelse, penger, muligheter, eller andre ting av verdi –  som kanskje rettelig tilkommer oss.  Hvis vi er villige til ĺ akseptere den laveste plass, er dette velbehagelig for Gud.

 

Jesus Kristus er blitt gitt et navn som er over alle andre navn fordi Han oppga alle Sine rettigheter og ydmyket Seg og ble lydig inntil dřden.  Vi kan ikke alltid fĺ vĺre rettigheter oppfylt her pĺ jorden hvor alle gjřr hva vi řnsker, og sĺ fĺ stor autoritet i Guds rike.

 

Makt

 

En fjerde skatt som tilbys oss i Skriften er makt.  Makt er evnen til ĺ fĺ igjennom ens vilje.  Jesus Kristus utřvde ĺndelig makt mens Han var her pĺ jorden.  Han helbredet de syke, kastet ut demoner og oppreiste dřde.  Jesus har gitt oss Helligĺndens kraft slik at vi kan gjřre de samme gjerninger, ja, enda střrre gjerninger – men bare slik Han leder oss.

 

Vĺr evne til rettferdig atferd og til ĺ bringe rettferdighet til vĺre omgivelser er et spřrsmĺl om makt.  Vi kjemper mot onde ĺndsfyrster som regjerer fra mřrke omrĺder over jorden.  Jordens nasjoner řdelegger seg selv i orgier av lyst og vold, og vi kristne har ennĺ ikke nok kraft til ĺ gjřre noe sćrlig ved det.

 

Nĺr Jesus kommer tilbake, vil Han utřve makt som vil tilintetgjřre verdens arméer og tvinge Guds vilje igjennom pĺ jorden.  Hvis vi hřrer med blant de seirende, vil vi ogsĺ styre nasjonene med jernstav.  Jernstaven er Guds Ĺnds uimotstĺelige kraft som vil bo i de hellige pĺ Jesu Kristi dag.

 

Det jordiske motstykke til guddommelig makt er fřrst og fremst penger.  Dernest alt det andre som representerer makt i det fysiske omrĺde.  Vi vil ogsĺ inkludere det ĺ erverve makt gjennom pĺkallelse av Satan og hans demoner.  Dessuten forsřket pĺ ĺ manipulere det fysiske omrĺde ved hva vi kaller ”metafysisk tro”, dvs. ”positiv tenkning” og  ”visualisering”.

 

Mange kristne bruker mesteparten av deres tid, fantasi og energi pĺ ĺ spare sammen penger.  De prřver ĺ bygge opp et maktapparat som vil beskytte dem og deres nćrmeste i krisetider.  Deres penger er deres forsikring pĺ at de ikke vil lide nřd og fortsatt vil kunne nyte tilvćrelsen i det tilfelle av at Gud skulle vise Seg ĺ vćre trolřs, eller slett ikke eksistere.

 

Gud og penger representerer to forskjellige guder, to forskjellige makter.  Det er grunnen til at kjćrligheten til penger er roten til alt ondt – det er tilbedelse av en annen gud enn Herren.

 

Intet menneske kan tjene bĺde Gud og penger.

 

Guds rike gĺr ikke fram (pĺ tross av det som undervises i dag) ved hjelp av penger (Sak.4:6).  Hverken menneskelig, demonisk eller metafysisk makt vil kunne bidra til at Guds rike vokser i modenhet og fullkommenhet. 

 

Mange kristne menigheter oppfřrer seg som om penger er midlet for ĺ forlřse verden.  Det er imidlertid ikke ved menneskelig styrke, rikdom, visdom eller evner (unntatt der hvor Helligĺnden spesielt leder) at Guds arbeid blir utfřrt.  Det store guddommelige tempel vil bli bygget bare ved Guds Ĺnd.

 

Hver den som sřker kraft gjennom det okkulte ved pĺkallelse av Satan og hans demoner, selger sin sjel til Satan.  Han vil vćre heldig om han unnslipper evig pine i ildsjřen!

 

Den aktuelle betoning av ”positiv tenkning” og ”visualisering” kan sees i moderne administrative teknikker, men ogsĺ i mange av nĺtidens predikanters anstrengelser pĺ ĺ fĺ bĺde penger og popularitet.  Dette er begynnelsen pĺ den falske profet – den ĺnd som i de siste dager vil gi religiřs respektabilitet til Anti-Krists styre (Ĺpb.13:11-15). 

 

Den sřker Lammets kraft (de to horn), men den taler med djevelens rřst.

 

Guds rikes vei er gjennom svakhet, tĺlmodighet og korsets vei.  Hvis vi er villige til ĺ oppgi all mennesklig, satanisk og metafysisk kraft, vil vi fĺ Helligĺndens kraft.  Men hvis vi střtter oss til én eller annen form for jordisk makt, f.eks. penger, vil vi aldri motta den skatt som er guddommelig makt.

 

Status

 

Status i Guds rike er den femte skatt som vi vil nevne.  Jesus talte om dem som er střrst i Guds rike, og de som er minst i Guds rike.  Paulus forkynte og levde som én som tilla overordentlig stor vekt pĺ hva Guds oppfattelse av ham var, og mindre vekt pĺ hva andre mente om ham.  Paulus sřkte ene og alene Guds velbehag.

 

De som vender mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene i all evighet.  De skal sitte ved Jesu bord i Guds rike.  De er kjent av de utvalgte engler.  I oppstandelsen vil de motta ”Vel gjort!” av Kristus, og pĺ den mĺte bli ćret av de som er tilstede.  Som i ethvert kongedřmme bestĺr Guds rike av mennesker med meget hřy status og mennesker med lavere status.

 

Det jordiske motstykke til denne himmelske skatt er status og berřmmelse i verden.  Jesus, Gud den Allmektiges egen Sřnn, gjorde Seg Selv til intet i denne verden.  Han hang naken pĺ et kors.  Han ble slĺtt og spyttet pĺ.  Han ble mishandlet og torturert, inntil Han lĺ i střvet ute av stand til ĺ bćre Sitt kors.

 

Hvis vi řnsker ĺ oppnĺ den skatt som er status i Guds rike, mĺ vi gĺ utenfor leiren med Kristus.  Vi mĺ selv ta imot den forhĺnelse som alltid vil falle pĺ Ham.  Vi mĺ stĺ for Jesus hvor enn vi er, idet vi med glede bćrer skammen og forakten som ofte blir den sanne hellige til del.

 

Skammer vi oss av Jesus nĺr vi er i verden?  Skammer vi oss over ĺ leve et innviet liv nĺr vi beveger oss blant de verdslige kristne som fyller vĺrt land?  Eller marsjerer vi fram med Jesus, idet vi er villige til ĺ miste all status i menneskers řyne?  Vi mĺ passe pĺ nĺr alle mennesker taler vel om oss.  Vi kan ikke sřke status i verden og status i Guds rike pĺ én og samme tid.

 

Den som er střrst i Guds rike er alles tjener.  Vi besidder det hřyeste gode, den hřyeste form for ĺndelig utvikling, nĺr vi er rede til ĺ miste vĺrt eget liv, og nĺr vi finner vĺr rettferdighet, fred og glede ved ĺ holde oss nćr til Herren.

 

Evner

 

En annen himmelsk skatt er evner.  Vi forstĺr fra Romerbrevets 12. kapitel, 1.Korinterbrevs 12. kapitel og Efeserbrevets 4. kapitel at Helligĺnden utdeler én eller flere evner til hvert lem pĺ Kristi legeme.  Disse evner, slik som visdom, kunnskap, bedřmmelse, utřvelse av mirakler, evne til ĺ undervise, gi, hjelpe osv. er redskaper som vi skal bruke for ĺ modne Kristi legeme og fremme Guds rike.  Alle disse talenter er i Jesus Kristus, og Han deler dem med oss og leder oss nĺr det gjelder bruken av dem.

 

De seirende hellige vil gis nasjonene som arv.  De hellige skal regjere, velsigne, dřmme og undervise jordens nasjoner slik Kristus leder og istandsetter dem.  Tenk pĺ alle de forskjellige evner som vil trenges nĺr hele jorden blir brakt inn under Kristi herredřmme!

 

Herren har gitt til hver av oss én eller flere talenter.  Disse talenter er ”pengene” i Guds rike.  Hvis vi er trofaste i det som er oss betrodd, vil vi motta flere talenter, flere evner, nĺr Herren kommer tilbake fra himmelen.

 

Det jordiske motstykke av ĺndelige evner er mennesklige evner.  Vi er fřdt med forskjellige kunstneriske, intellektuelle, mekaniske, fysiske og sosiale evner.  Dette er vĺre naturlige evner som vi lćrer ĺ praktisere relativt lett og med glede.

 

Vi kaller disse kjřdelige og sjeliske evner for talenter, slik det berettes i Mattheus 25. kapitel.  Men det er ingen direkte forbindelse mellom vĺre jordiske evner og dem som gis oss av Helligĺnden nĺr vi dřpes av Ĺnden inn i Jesu Kristi legeme.

 

Helligĺnden kan salve vĺre naturlige evner hvis Han velger ĺ gjřre det.  Men faktum er at vĺre naturlige evner er fra vĺr adamittiske natur.

 

F.eks. evnen til ĺ spille eller synge er av den adamittiske natur.  Helligĺnden vil, eller kanskje vil ikke, salve musikken som vi spiller.  Men musikk er ikke én av Helligĺndens gaver som oppregnes i Det Nye Testamente.

 

Střrstedelen av alle kristne menigheter benytter seg meget av musikk som del av gudstjenesten.  Det er sant at musikk er et uvurderlig gode bĺde i og utenfor vĺre samlinger.  Men vi skal huske pĺ at musikk er en mennesklig evne, og fungerer i sjelens omrĺde.

 

Mens Helligĺndens virke bare finner sted blant Herrens hellige tjenere, kan ”kristen” musikk bli utfřrt av hvilken som helst synder.  Musikk tjener ofte som en erstatning for Helligĺndens virke!

 

Vi kan velge ĺ pleie vĺre naturlige evner for ĺ skaffe tilveie trygghet, nytelse og suksess i verden.  Imens ligger de evner Helligĺnden har gitt oss brakk.  Ofte vet vi ikke en gang hva vĺre evner i Guds rike er, fordi vi ikke fremstiller vĺre legemer som et levende offer for Herren.

 

Hvis vi bruker de evner Helligĺnden har tildelt oss i trofasthet, sĺ vil Herren legge mer til, og vi vil kunne fĺ utvidet vĺr evne til ĺ tjene Herren.   For den kristne som ikke anvender de evner i Guds rike som er blitt gitt til ham, venter avgrunnen.

 

Gud kan velge ĺ kalle oss, slik Han gjorde det med Moses, til et arbeid som er uvant for oss, som ikke faller ”naturlig” for oss, og hvor vi fřler oss usikre.  Vi kommer da i den stilling hvor vi ikke lenger kan stole pĺ vĺre naturlige evner.

 

Moses fřlte at han ikke kunne tale godt nok til ĺ vćre Guds talsmann, og sĺ ga Gud Aron til ham for ĺ střtte ham.  Men til sist var det Moses som ble den store lovgiver for Israel, mens Aron, den veltalende, han som formet gullkalven, ble den fřrste yppersteprest.  Gud vet hva Han gjřr!

 

Vi kan velge ĺ tilbringe vĺrt liv med ĺ bruke den jordiske skatt som er vĺre egne evner, til ĺ oppnĺ trygghet og velvćre.  Eller vi kan fremstille vĺre legemer som et levende offer og sřke Guds vilje for vĺre liv, idet vi lćrer ĺ bruke de evner som er oss gitt av Helligĺnden.  Disse siste er ”talentene” som Herren vil kreve regnskap for.

 

Anledning for tjeneste

 

Her er den syvende himmelske skatt.  Gud har gitt Jesus Kristus jordens nasjoner som arv.  Nasjonene bestĺr av mennesker av ethvert tenkelig temperament, og som lever i helt forskjellige livssituasjoner.

 

Nĺr Herren kommer tilbake vil Han bruke oss for ĺ restaurere det som er blitt řdelagt gjennom egoistiske menneskers maktutfoldelse, og som vil bli ytterligere řdelagt i vredens og trengselens dager.  Guds sřnner vil fĺ i oppgave ĺ gjenoppbygge ”det som ble řdelagt i eldgammel tid og gjenreise det som har ligget řde fra de fřrste slekter” (Es.61:4).

 

Lemmene pĺ Kristi legeme vil vćre Guds nćrvćr i Kristus, Herrens hender, som er utrakt til de ydmyke av hjertet.  Det vil bli arbeid ĺ utfřre for oss fra det řyeblikk Herren kommer tilbake og helt inn i evigheten.

 

I tillegg skal bruden fullkommengjřres.  De tjenere som Kristus utvelger skal virke ”inntil vi alle nĺr fram til enhet i tro pĺ Guds Sřnn, og i kjennskap til Ham, til manns modenhet, til aldersmĺlet for Kristi fylde” (Ef.4:13). 

 

Siden fullkommengjřrelsen av Lammets hustru ikke har funnet sted pĺ jorden, er det mulig at tjenestene vil fortsette under de tusen ĺr inntil det nye Jerusalem er blitt ”en brud som er prydet for sin brudgom” (Ĺpb.21:2).

 

Det jordiske motstykke til denne skatt er ĺ bruke vĺre dager pĺ oss selv, idet vi gjřr vĺr egen vilje i stedet for Guds vilje.  Vi kan velge ĺ la Herren gjřre oss til ”brřd” for andre, idet vi dřr til vĺrt eget liv og vĺre egne evner, slik at de kan leve.  Eller vi kan leve vĺre liv i vĺr egen lille verden.

 

Hvert lem pĺ Kristi legeme har et omrĺde i Guds rikes tjeneste hvor han eller hun skal vćre trofast i dag, selv om dette er begrenset til hans eller hennes eget hjem eller arbeid.

 

Hvis den kristne er helt og holdent trofast i sine nĺvćrende oppgaver, vil Gud overlate střrre ansvar til vedkommende.  Pĺ Herrens dag vil han bli gitt en tjeneste i Guds rike.  Det vil vćre en himmelsk skatt som Herren Jesus vil bringe med Seg fra himmelen.

 

I all evighet skal Guds tjenere stĺ for Hans ĺsyn.  De skal se Faderens ĺsyn, og dette er det střrste av alle privilegier.  De skal regjere over skapelsen i all evighet.

 

Relasjoner

 

Denne og den neste skatt er de to střrste av himmelens skatter.  Det er intet i universet, bortsett fra vĺr fullkomne hvile i Faderens vilje, som kan mĺle seg med viktigheten av relasjoner.  De ti bud har ĺ gjřre med relasjoner, og Jesu to store lover - det ĺ elske Gud og ens neste - ĺpenbarer for oss viktigheten som Gud tillegger dette.

 

De ytre ting og omstendigheter i Guds rike er selvfřlgelig meget attrĺverdige.  Men relasjoner som er dypt forankret i guddommelig kjćrlighet er meget mer viktig og attrĺverdig.

 

Guds rike er nřye planlagt med henblikk pĺ relasjoner.

 

Gud er som et moderskjřd.  Jesus Kristus er kommet fra dette moderskjřd.  Gud finner nĺ Sitt liv og Sin herlighet i Jesus Kristus, slik at det kan sies at alt som eksisterer er skapt av det liv og den herlighet som er i Jesus.

 

Jesus Selv er ogsĺ som et moderskjřd.  Menigheten, Lammets brud, er frembrakt fra dette moderskjřd.  Det er Jesu řnske ĺ gi Sin herlighet og Sitt liv til Sin brud, og at hun skal regjere i fremtiden (1.Kor.3:22-23).

 

Nĺr det nye Jerusalem stiger ned kalles det ”bruden, Lammets hustru”.  Jesus Selv kan ikke umiddelbart sees da.

 

Likesom Faderen har elsket Meg, sĺ har Jeg elsket dere; bli i Min kjćrlighet!  (Joh.15:9)

 

Det er som en kjćrlighetens elv som flyter fra Gud i himmelen gjennom Jesus Kristus.  Den vil flyte gjennom fřrstegrřden av Hans legeme, og deretter gjennom resten av menigheten.  Den vil fortsette med ĺ flyte inntil hver eneste frelst person kommer inn i prosessen med ĺ bli likedannet med Faderens bilde.

 

Hver dag pĺvirker vi mennesker enten for Kristus eller mot Kristus.  Dette er et ufravikelig faktum.  Den som ikke samler med Herren, spreder.

 

Hvis vi forblir innkapslet i oss selv, fordi vi ikke gir oss selv til andre som vi burde og ikke bruker vĺre himmelske talenter, da vil vi med nřd og neppe (om overhodet!) komme inn i Guds rike.

 

Men hvis vi har hjulpet mange i deres anstrengelser for ĺ komme inn i Kristus, vil vi bli mottatt av glade og elskende venner som vil mřte oss med glede nĺr vi gĺr over i det ĺndelige omrĺde.  Vi skal fĺ en stor og bred inngang i Guds rike, og vil bli hilst med glede av Jesus Kristus og av dem vi har styrket.

 

Store menneskemengder vil bli omvendt nĺr Guds lys trer fram i Kristi legeme (Es.60 og 61).  Menn, kvinner, gutter og jenter vil komme til oss.  Tenk for en familie vi da skal fĺ!  Dette er grunnen til at de ”ufruktbare” skal rope med fryd, ”for den ensliges kvinnes barn er flere enn hennes som har mann” (Jes.54:1).

 

Vi vil arve mennesker hvis vi tillater Herren ĺ gjřre oss ”ufruktbare” nĺr det dreier seg om vĺre egne rettigheter, eiendeler og muligheter i det nĺvćrende liv.

 

Hvis vi virkelig vandrer tett med Jesus, vil vi snart oppdage at Han lar oss gjennomgĺ et program som berřver oss alt som vi er avhengige av.  Hvert personforhold, alle omstendigheter og alle ting, mĺ overgis til dřden, og sĺ bli oppreist igjen i oppstandelsesliv.  Den adamittiske rase, og alt som kommer derfra, er forgjengelig, og derfor tidsbegrenset. 

 

Intet er evig, intet kan overleve i Guds rike, inntil det har vćrt overgitt til dřden og blitt oppreist til evig liv.

 

Evig frukt kan bare komme fra det som har undergĺtt dřden i Jesus Kristus, og som er blitt oppreist igjen i Jesus Kristus.  Med mindre et hvetekorn faller i jorden og dřr, forblir det bare dette ene korn.  Det ĺ vćre villig til ĺ dř fra alt som vi setter pris pĺ er kanskje den aller vanskeligste av alle de beslutninger som den Jesus-troende er kalt til ĺ ta.  Men det finnes ingen annen vei til evig liv og evige relasjoner.

 

Nest etter Jesus Kristus er mennesker den aller střrste arv vi kan fĺ!

 

Det jordiske motstykke til denne himmelske skatt er kjřdelige relasjoner – avhengighet av mennesker, omstendigheter og ting.

 

Jesus sa at de som gjřr Guds vilje er Hans brřdre og sřstre.  Vĺr fřrste loyalitet er overfor Gud.

 

Han sa ogsĺ: ”La de dřde begrave deres dřde”.

 

Vi vet at Guds vilje for oss er at vi er trofaste nĺr det gjelder vĺre familier.  Vi vil aldri kunne komme inn i Guds rike hvis vi ikke er en person som viser trofasthet og oppriktighet overfor dem som er avhengige av oss.  Imidlertid er det sant at med mindre vi hater far og mor, og ogsĺ vĺre egne liv, kan vi ikke komme inn i Guds rike.

 

Vi kan velge ĺ tilbringe vĺre liv og vćre oppslukt av kjřdelige relasjoner.  Eller vi kan pleie vĺre relasjoner i Guds rike som vi har nĺ, og som vi skal ha i overmĺl i fremtiden,  samtidig som vi tar vare pĺ vĺre nĺvćrende jordiske relasjoner.

 

Vi kan klynge oss til mennesker og ting som vi liker, eller vi kan overgi alt til dřden, og la Herren fjerne fra oss alt det som vi har hengitt oss til, og i stedet gi oss sanne, evige relasjoner.  Der hvor vĺr skatt er, der vil ogsĺ vĺrt hjerte vćre.

 

Hvile i Kristus i Gud

 

Dette er i sannhet den střrste skatt som noe menneske kan fĺ.  Den hvile i Kristus som vi har varierer fra person til person. 

 

En del kristne har avlagt en trosbekjennelse pĺ Kristus, men er ennĺ slett ikke klar over den utrolig store inngang i Kristus som er tilgjengelig – selv i dette liv.  Andre kristne er blitt opplćrt angĺende livet med ĺ forbli i Kristus, og har utřvet tro, mot, tillit og ĺrvĺkenhet som kreves for den fulle inngang i Faderen og Sřnnen (Ef.3:19).

 

Tenk ĺ leve som Jesus levde, som Paulus levde, i det overstrřmmende livet i Gud!  Hvilken kamp  som er nřdvendig hvis vi skal kunne seire over all frykt og vantro og komme inn i Guds hvile!  Men hvilken herlig tilstand vi lever i etterhvert som Gud blir vĺr frelse, og vi begynner ĺ trekke vann med glede ut av frelsens kilde!

 

Nĺr vi dřr fysisk kan vi ikke ta med oss vĺre materielle eiendeler og alt vi ellers har oppnĺdd i livet, over i det ĺndelige omrĺde. Men vi skal ta med oss den person som vi er blitt i denne verden, og vi skal bringe med oss den grad av hvile i Kristus i Gud som vi har oppnĺdd.

 

Det er sannsynlig at de kristne skal se Jesus ansikt til ansikt nĺr de dřr.  Noen av disse hellige skal ha Faderen og Sřnnen iboende i en meget střrre grad enn hva tilfelle er hos andre. 

 

Kristus vil mřte alle troende nĺr de dřr som en ydre Person.  Men i noen tilfelle vil Jesu liv som er blitt formet i den troende svare til den ydre Jesus.  Slike troende vil med hast bli brakt fram for Jesu trone, for de er blitt en evig uatskillelig del av Hans eget liv.

 

Det jordiske motstykke til Guds hvile er et liv som er levd i vĺr egen sjeliske selvopptatthet og egenkjćrlighet.  Vi tror pĺ Kristus, men vi vil ha Ham pĺ vĺre egne betingelser.  Fordi vi er svikefulle (ofte uten ĺ vite det) forsřker vi ĺ manipulere Kristus til vĺr egen fordel, som vi gjřr med alle andre mennesker.

 

Hvis vi vil unnslippe det grufulle fangehull som egenkjćrlighet er, mĺ vi ta opp vĺrt kors.  Det er bare nĺr vi er korsfestet med Kristus, at Kristus kan leve i oss.

 

Hvis vi i noen av disse ni omrĺder klynger oss til det jordiske motstykke, vil hele vĺr kristne personlighet bli pĺvirket i en skadelig retning.  Vi vil komme til ĺ miste den lřnn som er lovet den seirende og den fulle hvile i herlighet i Kristus i Gud.

 

Kristus har pĺbudt oss: ”Samle dere ikke skatter pĺ jorden; men samle dere skatter i himmelen.  For hvor din skatt er, der vil ogsĺ ditt hjerte vćre”.