ISRAEL—ÅND OG KJØD

Israel_-_Spirit_And_Flesh__ISRAEL_–_ĹND_OG_KJŘD

ISRAEL – ĹND OG KJŘD

  

Trumpet Ministries, Inc., Copyright Š 2009 Alle rettigheter reservert

  

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra "Den Hellige Bibel” 988

 

 

Det eksisterer tre feilaktige oppfattelser, og én sann skriftmessig oppfattelse, vedrřrende forholdet mellom den kristne menighet og ”Israel” som de hebraiske profeter taler om.  La oss holde fast pĺ den skriftmessige oppfattelse. Virkeliggjřrelsen av Guds rikes komme hindres nĺr vi aksepterer at det finnes et skille mellom den kristne menighet og Israels land og folk.  La oss fjerne dette skille som Satan og mennesklig selvforherligelse har skapt.  La oss anerkjenne enheten mellom Jerusalem og Sion, som er menigheten av de fřrstefřdte.

 

Nĺr det fulle antall hedninger er blitt innpodet i Kristus, i det ene Guds oljetre, vil Gud for annen gang vende seg til det fysiske Israel.  Han vil utřse sin Ĺnd over jřdene, og bringe dem inn i det ene Kristi legeme, det ene oljetre.  Hele Israel, alle dem som tilhřrer Kristus ved lřfte, vil fullkommengjřres sammen i den ĺndelige fullbyrdelse av lřvhyttefesten.

 

 

Innholdsfortegnelse

 

Innledning

Feiloppfattelse: Kristendommen dreier seg hovedsakelig om hedningene

Feiloppfattelse: Det sanne Israel er ĺndelig, og Gud har ingen plan for jřdene

Feiloppfattelse: Det vil vćre en hedensk menighet i himmelen og et jřdisk rike pĺ jorden

Den skriftmessige oppfattelse:

        Det ĺndelige Israel forenet med det fysiske Israel

        Guds rike, og den ĺndelige fullbyrdelse av Herrens tre siste hřytider

        Hele Israels hus

Konklusjon

 

 

ISRAEL – ĹND OG KJŘD

  

Innledning

 

Det eksisterer tre feilaktige oppfattelser, og én sann skriftmessig oppfattelse, vedrřrende forholdet mellom den kristne menighet og ”Israel”.  Den skriftmessige oppfattelse er ĺ finne hos de hebraiske profeter.

 

De tre feiloppfattelser er som fřlger:

 

Kristendommen dreier seg hovedsakelig om hedningene, og har liten befatning med jřdene og nasjonen Israel.

 

Det sanne Israel er ĺndelig – de troende (for det meste hedninger) i Kristus.  Gud anser ikke lenger jřdene og det geografiske Jerusalem som vćrende Israel.

 

Det vil hovedsakelig vćre en hedensk menighet i himmelen, og et jřdisk rike pĺ jorden.

 

En konsekvens av den fřrste og siste feiloppfattelse er at nĺr de hebraiske profeter refererer til ”Israel”, mener de som oftest Israels land og folk, og ikke den kristne menighet.

 

Det er en tendens hos noen av dem som fastholder disse tanker at den gamle pakt hřrer fortiden til, og har liten betydning i dag.

 

Den fřrste av disse tre feiloppfattelser – at kristendommen fřrst og fremst er en religion for hedningene, og har lite ĺ gjřre med jřdene og nasjonen Israel – er ikke ny. 

 

Vi kjenner ikke til den historiske bakgrunn for den andre feiloppfattelse – at det sanne Israel er ĺndelig, nemlig de troende (for det meste hedninger) i Kristus – men den har uten tvil ogsĺ versert blandt kristne i lengre tid.

 

Den tredje feiloppfattelse - at det for det meste vil vćre en hedensk menighet i himmelen, og et jřdisk rike pĺ jorden - kan vćre resultatet av dispensasjonsmodellen nĺr det gjelder bibel- fortolkning.

 

Ut fra disse feiloppfattelser ser vi med én gang at Satan forsřker av all makt ĺ opprettholde et skille mellom hedninge-troende og jřdene.  Hver av disse oppfattelser holder de troende hedninger i Kristus atskilt fra nasjonen Israel og det geografiske Jerusalem.  Disse oppfattelser frarřver  hedninge-troende deres arv, som bl.a. er byen Jerusalem – den by pĺ jorden som Gud har utpekt for sine utvalgte.

 

I dag er det jordiske Jerusalem i ĺndelig trelldom med sine barn. Men de hebraiske profeter sier at Jerusalem vil bli gjenoppreist, hvorfra Kristus vil regjere. (Jer.3:17)

 

La det stĺ helt klart at vi som tilhřrer Kristus har vĺr arv i Jerusalem, i Israel, og vi vil ikke bli frarřvet vĺr arv av noen som helst.  Skjřnt vi én gang ikke var et folk, tilhřrer vi nĺ Guds hus.  Jesus Kristus vil ikke foreta seg noe uten oss, fordi vi er hans legeme, hans fylde.

 

 

Alt la han under hans fřtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. (Ef.1:22,23)

 

Sĺ er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk; (Ef.2:19)

 

Satan forstĺr at nĺr de hedninge-kristne i nasjonene er blitt forenet med Israel, stĺr Guds rikes komme til jorden for dřren.

 

Hva er den sanne skriftmessige oppfattelse?

 

Den sanne skriftmessige oppfattelse er at Israel er én.  Det er én fold og én hyrde.  Det er ett Kristi legeme.  Det er én lammets hustru.  Det er ett Guds rike.  Det er ett nytt Jerusalem.  Det er bare én kristen menighet, én Kristi salvete menighet.  Hvordan kan det vćre to?

 

Jeg har ogsĺ andre fĺr, som ikke hřrer til i denne kveen.  Ogsĺ dem skal jeg lede, og de skal hřre min rřst.  Og det skal bli én hjord og én hyrde. (Joh.10:16)

 

Og vedrřrende det ene nye menneske (jřder og hedninger i Kristus – Ef.2:15):

 

Det er ett legeme og én Ĺnd, likesom dere og ble kalt med ett hĺp i deres kall.  Det er én Herre, én tro, én dĺp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. (Ef.4:4-6)

 

Vil Gud igjen vende seg til jřdene og opprette et naturlig kongerike?  Vil Mose lov og dyreofrene ta plassen for Jesus, nĺr han nĺ har oppfylt begge i seg selv?

 

Har den oppstandne Jesus to brudeskarer, én hedensk og ĺndelig, og én jřdisk og fysisk?  Hvor i Skriften finner vi at den taler om to brudeskarer?

 

 

Feiloppfattelse: Kristendommen dreier seg hovedsakelig om hedningene

 

Man antar at denne feiloppfattelse har hatt sin begynnelse i de tidlige ĺrhundreder av den kristne ćra.  Etterhvert som store skarer av europeere tok imot det kristne budskap, begynte man ĺ betrakte jřdene med mistenksomhet og som Guds mordere.  Denne holdning har for en stor del vćrt ansvarlig for den ondsinnete forfřlgelse som jřdene har opplevd i historiens lřp.

 

Det er ikke uvanlig ĺ hřre nĺtidens kristne vćre av den oppfattelse at Gud har sćrlig himmelske velsignelser for hedninge-troende, mens jřdene kommer til ĺ lide under Anti-Krist og den store trengsel.

 

Det er lett ĺ bevise fra de ny-testamentlige skrifter, sĺvel som rent logisk, at en slik oppfattelse er fullstendig feilaktig.  Det finnes ikke ett vers som sier at Kristi legeme vil bli oppdelt i en hedensk del og en jřdisk del, og at den hedenske del er Guds yndling og vil bli bortrykket til himmelen, mens den jřdiske del mĺ lide pĺ jorden.

 

Hvorfor forkynner vi det som ikke stĺr klart og tydelig i Skriften, ja, som er i direkte motstrid med profetenes og apostlenes undervisning? Hvorfor forkynner vi tradisjoner og fabler i stedet for Guds Ord?

 

Det finnes ingen ”hedensk menighet”.  Kristendommen var opprinnelig jřdisk, og vil avsluttende vćre det samme.

 

Den nye pakt kan ikke opprettes med hedninger, men bare med Israels hus.

 

For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter disse dager .... (Hebr.8:10)

 

For ĺ komme inn under den nye pakt, mĺ en hedning bli del av Israels hus.  Vi som er hedninger blir del av Israel ved vĺr forening med Kristus.  Fordi vi har del i Kristus, tilhřrer vi den ene Abrahams ćtt, ćtten etter lřfte.

 

Pĺ samme mĺte som den egyptiske Asnat var del av Josef, og hvis barn Jakob besluttet skulle vćre to stammer i Israel, pĺ samme mĺte med oss.  Ved at vi er del av Kristus, nĺr vi lever ved ĺ spise hans kjřtt og drikke hans blod, tilhřrer vi Abrahams ćtt. 

 

Men lřftene ble gitt til Abraham og hans ćtt.  Han sier ikke: Og til dine ćtlinger, som om det gjaldt mange.  Men som nĺr det gjelder én: Og din ćtt.  Og dette er Kristus.  (Gal.3:16)

 

Abrahams ćtt er ikke de fysiske jřder.  Abrahams ćtt er Kristus.

 

Nĺtidig undervisning sier at den sĺkalte hedenske menighet er et sćrskilt ”mysterium”, og at lřftet til Abraham om at hans ćtt skulle velsigne jordens nasjoner gjelder de fysiske jřder. Hvorfor sier da Paulus at loven ble gitt inntil den sanne ćtt skulle komme?

 

Hva skulle da loven tjene til?  Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ćtten kom som lřftet gjaldt – og den ble gitt ved engler, formidlet ved en mellommann. (Gal.3:19)

 

Hvis de fysiske jřder er Abrahams ćtt, og Kristus og dem som tilhřrer ham, er en annen Abrahams ćtt, da er det to ćtter, og ikke én ćtt, og Paulus’ skrifter er usanne. 

 

Hvis vi tilhřrer Jesus Kristus, er vi Abrahams ćtt og del av Kristus.  Vi tilhřrer Kristi legeme.  Det finnes ingen annen Abrahams ćtt.  Hvis dette var tilfelle, er ikke Paulus’ skrifter Guds Ord.

 

Det finnes bare ett oljetre.  Det oljetre er Kristus.  Noen av jřdene ble brutt av fra Kristus pĺ grunn av vantro.  Vi hedninger er ved tro blitt innpodet i det ene oljetre.  Det finnes ikke noe hedensk oljetre.

 

Men om nĺ noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten; ... (Rom.11:17)

 

Legg merke til at oljetreet, det sanne ”vintre”, er Kristus.  Oljetreet er Israel.  Ikke det fysiske Israel, men Kristus og dem som har del i ham.

 

Hvis vi hedninger ble innpodet i Kristus, det ene oljetre, hvordan kan det sĺ finnes en hedensk menighet?  Gud henvendte seg ikke til det ville oljetre og velsignet det.  Gud avhugget oss fra det ville hedenske tre og innpodet oss i Israel, i Kristus, i det kongelige presteskap.  Hvordan kan man ut fra Paulus’ skrifter, si at det finnes en hedensk menighet?

 

Nĺr det fulle antall hedninger er blitt innpodet i Kristus, i det ene Guds oljetre, vil Gud igjen vende seg til det fysiske Israel og utřse sin Ĺnd over jřdene og bringe dem inn i Kristi ene legeme, det ene oljetre.  Hele Israel, alle dem som tilhřrer Kristus etter lřfte, vil bli fullkommengjort sammen i den ĺndelige fullbyrdelse av lřvhyttefesten.

 

Du ble avhogd av det oljetre som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre.  Hvor meget mer skal da de naturlige grener bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhřrer!  (Rom.11:24)

 

Israels patriarker kan ikke fullendes uten oss som er kristne.

 

For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nĺ fullendelsen uten oss.  (Hebr.11:4O)

 

Israels patriarker, profeter og hellige vil oppreises sammen med oss kristne i den fřrste oppstandelse fra de dřde.  Den fřrste oppstandelse fra de dřde vil skje ved at Kristi hćr, det kongelige presteskap, oppstĺr til liv.  Fřrstegrřden av Guds utvalgte vil oppstĺ til fullendt ĺndelig liv sammen, i henhold til Guds nĺde og forutviten.

 

Salig og hellig er den som har del i den fřrste oppstandelse.  Over dem har den annen dřd ingen makt.  De skal vćre Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen ĺr.  (Ĺpb.20:6)

 

I tidligere tider var vi hedninger fremmede og utlendinger uten Gud, uten hĺp.  Men nĺ ved Kristus er vi blitt del av Israel, del av Guds utvalgte.

 

Kom i hu at dere pĺ den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres lřfte.  Dere var uten hĺp og uten Gud i verden.  Men nĺ, i Kristus Jesus, er dere som fřr var langt borte, kommet nćr til ved Kristi blod.  (Ef.2:12,13)

 

Frelsen er alltid fra jřdene.  Evangeliet er barnas brřd og tilhřrer fřrst jřden.

 

For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, bĺde for jřde fřrst og sĺ for greker.  (Rom.1:16)

 

Ĺ si at Kristi evangelium er hedensk i karakter har ĺ gjřre med tradisjoner, og ikke med Skriften.

 

Jesus Kristus er vintreet.  Vi er grenene nĺr vi fřdes pĺ nytt.  Den sanne jřde er ikke en som er fřdt av jřdiske foreldre.   Den sanne jřde er én som er fřdt pĺ ny inn i vintreet som er Kristus.

 

For ikke den er jřde som er det i det ytre.  Heller ikke er det omskjćrelse, det som gjřres i det ĺpenbare, pĺ kjřdet.  Men den som er jřde i det skjulte, han er jřde.  Og omskjćrelsen er hjertets omskjćrelse i Ĺnden, ikke i bokstaven.  En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud. (Rom.2:28,29)

 

Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir fřdt pĺ ny, kan han ikke se Guds rike. (Joh.3:3)

 

Det er nyttelřst ĺ diskutere den mulighet at Gud igjen vil opprette et jřdisk gudsrike pĺ jorden.  Ingen person, hva enten han er jřde eller hedning, vil kunne se eller gĺ inn i Guds rike fřr vedkommende er fřdt pĺ ny i Kristus.

 

Kristus, som er Guds Ord kommet i kjřd, har ikke til hensikt ĺ gifte seg med en adamittisk brud.  Kristi brud er mennesklig, men er ogsĺ fřdt av Gud, pĺ samme mĺte som Jesus er Gud, men ogsĺ ble fřdt av et menneske.

 

Det sanne Israel, Guds utvalgte, er bestandig ved lřfte, og aldri ved kjřd.

 

Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ćtt.  Det vil si: Ikke kjřdets barn er Guds barn, men lřftets barn regnes til ćtten.  (Rom.9:7,8)

 

Isak var ikke av Abrahams ćtt fordi han var fřdt gjennom Abraham, men fordi Gud hadde lovet Abraham at han ville bli fřdt.  Arven kommer ved ĺndelig lřfte, ikke ved naturlig fřdsel.  Den guddommelige frelse er ikke av kjřd og blod, men ved Guds forutbestemte nĺde i Kristus.

 

Det samme gjelder for oss hedninger i henhold til Guds lřfte i profetene.

 

Men likevel skal tallet pĺ Israels barn bli som havets sand, som ikke lar seg mĺle eller telle.  Og det skal skje: Pĺ det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk! – skal det bli sagt til dem: Den levende Guds barn!  (Hos.1:10)

 

Pĺ den dag vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte.  Jeg vil mure igjen dens revner og reise opp det som er nedbrutt av den.  Jeg vil bygge den opp igjen som i gamle dager, slik at de fĺr ta i eie det som er tilbake av Edom, og alle de hedningefolk som kalles ved mitt navn, sier Herren, han som gjřr dette.  (Amos 9:11,12)

 

Gjennom Jesus Kristus er vi hedninger blitt en integrert del av Israel.

 

Men Herren sa til ham: Gĺ av sted!  For et utvalgt redskap er han for meg, til ĺ bćre mitt navn frem bĺde for hedningefolk og konger og for Israels barn.  (Ap.gj.9:15)

 

Gud ĺpenbarte for Peter at han ville ta imot utvalgte hedninger.

 

Han sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jřde ĺ ha samkvem med noen av et annet folk, eller ĺ gĺ inn til ham.  Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.  (Ap.gj.10:28)

 

De utvalgte hedninger er derfor fřdt ifřlge Guds lřfte, og ikke etter kjřdet.  Arven kan ikke komme etter kjřdet, men bare etter nĺde – ved Guds forutviten og utvelgelse.  Det sanne Israel er etter lřfte, og ikke etter naturlig fřdsel.

 

Da hedningene hřrte dette, gledet de seg og priste Herrens ord. Og de kom til tro, alle de som var utsett til evig liv.  (Ap.gj.13:48)

 

Dette gjelder ogsĺ utvalgte jřder.  Sĺ mange, som ved Guds nĺde, er utsett til evig liv, er lřftebarn. For Guds pakt er aldri etter kjřdet, men etter lřfte.

 

Og om han nĺ gjorde dette for ĺ kunngjřre hvor rik hans herlighet er over miskunnhetens kar, som han forut hadde gjort i stand til herlighet? Til ĺ vćre slike kar har han ogsĺ kalt oss, ikke bare av jřder, men ogsĺ av hedninger.  (Rom.9:23,24)

 

Frelsen startet i Jerusalem by. Kristus ble oppreist fra de dřde i Jerusalems by.  Helligĺnden falt for fřrste gang i Jerusalems by.  Den fřrste store vekkelse, slik den beskrives i Apostlenes Gjerninger i det andre kapitel, fant sted i Jerusalem by.  Apostlene var jřder.  De ny-testamentlige forfattere var jřder. Det nye Jerusalems porter, og murens grunnstener, bćrer jřdiske navn.  Kristendommen er fřrst og fremst en jřdisk frelse, og deretter en hedensk frelse.

 

De hebraiske profeter talte alle om den frelse som skulle komme.  Profetene talte ikke til det fysiske Israel, men til de kristne (fřrst jřdene, og deretter hedningene).

 

Det ble ĺpenbart for dem (de hebraiske profeter) at de ikke tjente seg selv (de fysiske israelitter), men dere (kristne – jřder og hedninger), med dette som nĺ er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ĺnd, han som ble sendt fra himmelen – dette som englene trakter etter ĺ skue inn i.  (1.Pet.1:12)

 

Var ikke Peter, som var jřde, inspirert nĺr han skrev brevet?  Hvis ja, hvorfor tror vi ham ikke?  Hvorfor sier vi at profetene talte til det fysiske Israel, nĺr apostelen Peter erklćrte at de ikke skrev til det fysiske Israel, men til det Israel som er fřdt pĺ ny i Kristus?

 

Hvordan kan vi sette skille mellom nasjonen Israel og den kristne menighet ved ĺ si at den kristne menighet er hedensk?  En slik deling er fullstendig ulogisk, og slett ikke etter Skriften.  Den kristne menighet er Kristi legeme – Guds ene oljetre.

 

Opprinnelig besto Kristi legeme av ortodokse jřder.  Nĺr skjedde det at Kristi legeme antok en hedensk karakter?

 

Kristendommen er en jřdisk religion.  Frelsen kommer fra jřdene.  Utvalgte hedninger er kommet med etter Guds beslutning.

 

Kristi legeme er Esaias’ og de andre profeters ”Israel”. 

 

Han sa til meg: Du er min tjener, du er Israel, pĺ deg vil jeg ĺpenbare min herlighet.  (Es.49:3)

 

Det finnes mange vers i Det Gamle Testamente (GT) som helt tydelig taler om Israels land og folk.  Disse skulle ikke alltid bli ĺndeliggjort og anvendt pĺ den kristne menighet.  Men de vers som helt tydelig refererer til de utvalgte hellige i det messianske rike, som f.eks. Es.49:3 (se ovenfor), er ikke fřrst og fremst rettet mot de fysiske jřder.

 

Paulus ansĺ den kristne menighet, Kristi legeme, som et nytt menneske, et Guds tempel, som besto av utvalgte jřder og hedninger.  Paulus lćrte at Jesus Kristus brřt ned skilleveggen mellom jřde og hedning og skapte et nytt menneske.  Det nye menneske er Kristus – hode og kropp.

 

... da han ved sitt kjřd avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter.  Dette gjorde han for i seg selv ĺ skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, ... (Ef.2:15)

 

Den undervisning er falsk som sier at den kristne menighet er hedensk i karakter, og ikke har noe sćrlig ĺ gjřre med jřdene og nasjonen Israel.  Jřdene og Israels nasjon ĺpenbarer Guds jordiske kar hvori frelsen ble utřst. 

 

Gud angrer ikke sine nĺdegaver og kall.  Etter at ha provokert sitt folk til jalousi ved ĺ gi oss hedninger sin Ĺnd, vil han igjen vende seg til Israels land og folk, og skjenke dem sin frelse i Kristus.  Dette er hva Paulus lćrte (jfr. Romerbrevets kap.11).  Det er forfatterens oppfattelse at Gud allerede har begynt sin tilbakevenden til jřdene, og at det nĺ er tid for oss hedninge-kristne ĺ tilbakebetale den gjeld vi skylder Peter, Johannes, Paulus og de andre jřder som har gitt oss kunnskap om frelsen i Kristus.

 

 

Feiloppfattelse: Det sanne Israel er ĺndelig, og Gud har ingen plan for jřdene

 

Det finnes kristne lćrere i dag som fremmer den tanke at det sanne Israel er den kristne menighet, og at Gud ikke har noen plan om ĺ henvende seg igjen til Israels land og folk.  Det er mulig ĺ komme frem til en slik feiloppfattelse ut fra Paulus’ uttalelse om at den sanne jřde ikke har med det ytre ĺ gjřre, men med det indre.  Omskjćrelse dreier seg om hjertet, og ikke om kjřdet.

 

Men slike lćrere mistolker Skriften, bĺde GT sĺvel som NT, som begge viser at forlřseren kommer fra Sion og skal fjerne ugudelighet fra Israel.

 

For jeg vil ikke, brřdre, at dere skal vćre uvitende om denne hemmelighet – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.  Og slik skal hele Israel bli frelst, som det stĺr skrevet: Fra Sion skal befrieren komme.  han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.  (Rom.11:25,26)

 

Gud har ikke glemt sitt folk.  Han har lovet igjen ĺ vende seg til dem.  Gud vil utřse sin Ĺnd over jřdene slik han gjorde det i det fřrste ĺrhundrede.  Deretter vil de vende seg til Herren og bli fřdt pĺ ny ”pĺ én gang”.  Israels nasjon vil bli fřdt pĺ ny og brakt inn i Kristi legeme.

 

Hvem har hřrt slikt?  Hvem har sett slike ting?  Kommer et land til verden pĺ én dag, eller blir et folk fřdt pĺ én gang?  For Sion har vćrt i barnsnřd, og med det samme har hun fřdt sine sřnner.  (Es.66:8)

 

Men hvordan kan slikt skje, protesterer man.  Gud kan da ikke frelse mennesker uten at man satser systematisk i de kristne menigheter?

 

Kan han ikke?  Legg merke til hvordan Saulus fra Tarsus ble frelst.  Husk Guds verk i Wales, i Indonesia og andre steder i verden hvor Guds Ĺnd suverent virket og  brakte tusener av sjeler inn i Guds rike.  Frelsen kommer fra Herren.  Gud frelser den han vil, nĺr han vil.  Vĺr del er ĺ tjene trofast i det omrĺde som er tildelt oss.  Gud frelser deretter i henhold til sin egen forutviten, barmhjertighet og kraft.

 

... inntil Ĺnden blir utřst over oss fra det hřye, og řrkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes for skog.  (Es.32:15)

 

Gud velsigner Israel, ikke i henhold til menneskers vilje, men etter sin egen suverene vilje og hensikt.  (Det er en forbindelse mellom gudfryktig livsfřrsel og guddommelig velsignelse, og břnn og guddommelig velsignelse, men vi vil ikke diskutere disse forhold nĺ.)

 

Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nĺdens og břnnens Ĺnd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget.  Og de skal sřrge over ham som en sřrger over sin enbĺrne sřnn, og klage sĺrt over ham slik som en klager over sin fřrstefřdte. ( Sak.12:10)

 

Gud har lovet igjen ĺ vende seg til Israels folk, og han har begynt allerede.  Evangeliet er barnas brřd.  Atter en gang leder Helligĺnden jřdene til Kristus.

 

Dřren vil holdes ĺpen for hedningene mens evangeliet om Guds rike bringes ut til nasjonene i sildigregnets kraft.  I mellomtiden lar Gud historiske begivenheter skje som vil kulminere i jřdenes frelse.

 

Til sist vil Davids Sřnn, Jesus Kristus, bli kronet konge i Jerusalem.  Vi som er del av hans legeme, vil vćre sammen med ham der, for vi skal alltid vćre sammen med Herren.

 

Sions ĺndelige liv fullendes i det himmelske.  Vi som er kristne, hva enten vi er fřdt som jřde eller hedning, tilhřrer det himmelske Sion.  Der blir de rettferdiges ĺnder fullendt. 

 

... til hřytidsskaren og menigheten av de fřrstefřdte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ĺnder, ... (Hebr.12:23)

 

Sĺ snart de hellige er blitt fullendt, vil det himmelske Sions liv komme over Jerusalem, og hele det utvalgte Israel vil bli frelst i Herren med en evig frelse  Det himmelske Jerusalem er den ĺndelige motpart til det jordiske Jerusalem.  En dag vil Kristus komme.  Den dag vil livets Ĺnd fra Gud, det himmelske Sions Ĺnd, tre inn i det jordiske Jerusalem.  Da vil det bli én fold og én hyrde – Kristus.

 

Den ĺndelige fullbyrdelse av lřvhyttefesten skjer nĺr Herren trer inn i sitt Israel.  Guds utvalgte, hva enten de er jřder eller hedninger av fysisk herkomst, vil oppreises fra de dřde og fřres inn i Jerusalem sammen med Kristus.  Ut fra Jerusalem vil de regjere over alle jordens frelste nasjoner, for de representerer et regjerende presteskap.

 

 

Feiloppfattelse: Det vil vćre en hedensk menighet i himmelen og et jřdisk rike pĺ jorden

 

Sĺ vidt vi forstĺr har denne oppfattelse oppstĺtt ved at man har forsřkt ĺ bringe lćren om bortrykkelse fřr trengselstiden i overensstemmelse med Skriften.  Denne feilaktige oppfattelse har medfřrt stor forvirring i Guds menighet.  Den har vćrt med pĺ ĺ fjerne hedningenes plass i profetenes skrifter.  Esaias, Jeremias, Daniel, Joel anses for ĺ tale til det fysiske Israel, og ikke til lemmene pĺ Kristi legeme.

 

Den evige bestemmelse for hedenske troende anses for ĺ vćre i himmelen hvor de skal bo i flotte residenser.     (I engelsk-sprĺklige utgaver av Bibelen er det skjedd en feil i oversettelsen fra grunnteksten, idet man har anvendt ordet ”mansions” (residenser) i Joh.14:2.  I vĺre norske bibler anvendes ordet ”rom”, som er tettere pĺ grunnteksten, jfr. Joh.14:23 ”ta bolig i” og Joh.15:4 ”bli i”.  (oversetters anm.)).  Denne oppfattelse reduserer betydningen av Guds rikes komme til jorden.

 

I henhold til denne feilaktige oppdeling av menighet/kongerike, vil ”den hedenske menighet” sammen med Helligĺnden,  bli bortrykket til himmelen, mens jřdene uten Helligĺnden, bli etterlatt pĺ jorden, hvor de skal forkynne evangeliet om riket.

 

Anti-semittismen i denne lćre er ĺpenbar.  Gud elsker hedningene sĺ meget at han ikke vil tillate dem ĺ lide.  Men Gud bryr seg ikke om hvor meget jřdene lider.  Er dette skriftmessig?  Kan du forestille deg jřdene som forsřker ĺ forkynne evangeliet om Guds rike  ansikt til ansikt med Anti-Krist uten Helligĺnden?

 

Det finnes naturligvis bare ett Guds rike, ett himlenes rike.  Dette ene Guds rike vil komme ned fra himmelen med kongenes konge, og sĺ vil Guds vilje skje pĺ jorden.  Dette er hva Skriften, bĺde GT og NT lćrer.  Undervisningen i dag har fjernet tanken om Guds rike fra de kristnes sinn.  Det opprinnelige evangelium om Guds rike er blitt forandret til en flukt  til himmelen for ĺ unnslippe Satan og hans Anti-Krist.

 

Det er ikke de troendes syndsforlatelse som representerer en trussel for Satans herredřmme over menneskeslekten.  Nei, det er Guds rike, den virkelige praksis av Guds vilje pĺ jorden, som markerer slutten pĺ Satans herredřmme.

 

De hebraiske profeter, Johannes dřperen, Jesus og Jesu apostler forkynte evangeliet om Guds rike.  Hva er det som har fjernet dette opprinnelige evangelium fra forstĺelsen, troen og hĺpet hos Guds folk?  Hva har forandret Jesu Kristi komme i sitt kongerike til en flukt til det ĺndelige omrĺde?

 

Det er den undervisning som sier at Guds rike er for jřdene, mens den kristne menighet, Kristi legeme, vil bli bortrykket til himmelen til en ukjent evighetsbestemmelse – en bestemmelse som ikke finnes hos de hebraiske profeter.  Dette er den villfarelse som har forandret hĺpet som Kristi evangelium gir om frelse og befrielse for jordens fangne befolkning, til et fullstendig villfarende budskap om bortrykkelse til det ĺndelige omrĺde.

 

Hvis denne type undervisning er Guds sannhet, sĺ er den fysiske dřd den troendes venn og ikke dens fiende (1.Kor.15:26).  Vĺrt mĺl ville vćre en fredfylt dřd, og ikke en triumferende oppstandelse.

 

Vĺr fiende, Satan, har klart ĺ řdelegge det kristne evangelium, slik at det nesten ikke finnes noen sammenheng mellom tro pĺ Kristus og rettferdig atferd.  Fiendens klřkt har vćrt undervurdert.  Mens de troende forventer en flukt til himmelen for ĺ unngĺ Anti-Krist, har Satan klart ĺ fravriste dem deres evne til ĺ tjene Gud i rettferdighet, hellighet og lydighet.

 

Hele hensikten med den kristne menighet er ĺ etablere rett og rettferdighet pĺ jorden.  For at Guds vilje mĺ skje pĺ jorden, kan dette bare skje ved at en rettferdig menighet formes.  Nĺr en slik rettferdig menighet er blitt formet, vil Jesus sammen med sin menighet, vende tilbake og etablere rett og rettferdighet pĺ jorden.

 

Nĺ forstĺr vi hvorfor Satan er sĺ opptatt med ĺ sette et skille mellom jřder og hedninger. Hedningene har fĺtt den oppfattelse at de skal bortrykkes til det ĺndelige omrĺde hvor de sĺ skal vćre i all evighet.  Ja, ikke bare skal de bortrykkes til noen flotte residenser.  Alt de behřver ĺ gjřre for ĺ komme dit er ĺ bekjenne tro pĺ Jesus Kristus.  Det eksisterer ikke lenger et virkelig behov for dem om ĺ bli nye skapninger som lever rettferdige liv.  Hvis dette virkelig representerer evangeliet om Guds rike, da vil rettferdighet aldri komme til jorden.  De hebraiske profeter vil ha talt forgjeves.

 

Han skal ikke bli utmattet, og hans kraft skal ikke bli knekket fřr han fĺr grunnlagt retten pĺ jorden.  Og pĺ hans lov venter fjerne kyster.  (Es.42:4)

 

La det slĺs fast én gang for alle: det finnes bare ett Guds rike, ett himlenes rike.  Dette rike ble forkynt i begynnelsen av den kristne ćra.  Evangeliet om Guds rike vil ogsĺ bli forkynt ved slutten av den kristne ćra (Matt.24:14), men ikke av jřder som ikke er fřdt pĺ ny ved Helligĺnden.  Det vil vćre ĺndsfylte Guds hellige, bĺde jřder og hedninger, som vil bćre et mektig vitnesbyrd i de siste dager.

 

Vil Gud vente til jordens mest desperate og mřrke time, og da la de fysiske jřder uten Helligĺnden til ĺ hjelpe dem, bćre vitnesbyrd til jordens nasjoner?  Det er dette som mange, ja, kanskje de fleste, forkynnere og lćrere underviser i vĺre dager.

 

Skriften lćrer oss at Herren vil komme til syne i sitt rike med sine utvalgte, sine hellige.  Da vil Jerusalem bli fylt med herlighet.  Da vil jordens nasjoner bli regjert og dřmt i rettferdighet.  Dette representerer de gode nyheter om Jesu Kristi rikes komme – gode nyheter for jřdene og gode nyheter for de ydmyke blandt hedningenasjonene.

 

Gjennom ĺrhundreder av den kristne ćra har jřdene, som alltid skulle ha vćrt i sentrum for det kristne evangelium, blitt behandlet med forakt og hat.  Nĺr kristne har forsřkt ĺ evangelisere jřdene, har det vćrt ut fra den tanke at jřdene er i ĺndelig mřrke, uten noe som helst av Gud.  For ĺ bli kristen, har en jřde mĺttet bli som en hedning.

 

Fordi jřden helt riktig ikke ser noen grunn til ĺ forlate sin religion og kultur for ĺ behage sine forfedres Gud, har ikke Kristi evangelium bĺret den frukt det kunne ha gjort, om bare evangeliet hadde blitt presentert for jřdene som deres egen religion, deres eget brřd, deres egen frelse, deres eget rike – Herrens fortsatte ĺpenbaring til dem.

 

Den riktige mĺte nĺr det gjelder jřder er at vi hedninger stĺr klar til ĺ gi dem deres Kristus, deres brřd.  Jřden behřver ikke ĺ forlate noe som helst.  Det er hans ”tre”.  Han er den ”naturlige” gren.  Det er oss hedninger som mĺ avhugges fra vĺrt tre og innpodes i Israel.

 

Jřdene hater de kristne, og med god grunn.  I mange tilfelle betraktet de kristne fedre jřdene som Guds fiender.  Vi har drevet dem bort fra deres egen Kristus, som om Jesus var en hedning og Kristi legeme var en hedensk institusjon.

 

I dag beveger en ekte kjćrlighet for jřdene seg blant de kristne. Dette er begynnelsen pĺ at Herren igjen vender seg til jřdene.

 

Fordi tidligere tiders kristne har presentert evangeliet pĺ en ufřlsom mĺte overfor Guds eiendomsfolk, kommer vĺr tids kristne til Israel med kjćrlighet – ikke med evangeliet som sĺdant, men med humanitćr hjelp.  Mange hedenske kristne har gjort et godt inntrykk hos atskillige jřder i Israel.  Det er nřdvendig at denne helbredende kjćrlighet kommer som et fřrste ledd nĺr det gjelder gjenopprettelsen av jřdene til Guds velsignelses fylde i Kristus.

 

Vi mener ikke med dette at de kristne forsřker ĺ vinne jřdenes tillit, slik at de deretter kan omvende dem.  Dette ville vćre forrederisk.  I stedet viser de kristne kjćrlighet overfor jřdene for kjćrlighets skyld, og gjřr det mulig for Jesus ĺ komme til jřdene i sin egen time og pĺ sin egen mĺte.

 

Det er en misjonerende ĺnd blant kristne som ikke er av Gud, men som er kjřdelig.  Det er den ĺnd som vil ha proselytter, som bygger institusjoner, og som har forandret det nye liv fra himmelen til et kjřdelig, og noen ganger krigerisk, forsřk pĺ ĺ vinne medlemmer til ens eget program.  Dette ĺ ville vinne proselytter er ikke av Guds Ĺnd,  og dette gjřr jřden rasende som forsřker ĺ bevare sin egen religion, kultur og rase.

 

Pĺ det nĺvćrende tidspunkt kaller Gud jřdene ut fra de forskjellige nasjoner hvor de er blitt spredt.  Guds Ĺnd bringer jřdene tilbake til Israel som en forberedelse for den lovede ĺndsutgytelse fra Gud over dem.

 

Jřdenes tilbakevending til Israel er av Gud.  Guds Ĺnd har talt til mange hengivne kristne angĺende den guddommelige plan om ĺ bringe jřdene tilbake til deres eget land for ĺ bli del av nasjonen Israel.

 

Denne bevegelse har ikke noe med misjonsbefalingen ĺ gjřre – det ĺ undervise jordens nasjoner.  Det dreier seg om en suveren bevegelse av Gud for ĺ bringe jřdene tilbake til deres eget land slik at profetenes ord vil gĺ i oppfyllelse.

 

Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mer skal si: Sĺ sant Herren lever, han som fřrte Israels barn opp fra landet Egypt!  - men: Sĺ sant Herren lever, som fřrte Israels hus og ćtt og lot dem komme fra et land i nord og fra alle de land jeg hadde drevet dem bort til!  Og de skal bo i sitt land.  (Jer.23:7,8)

 

Atskillige skriftsteder taler om jřdenes tilbakevending fra jordens nasjoner – hvor enkelte nasjoner holder jřdene fanget.  Pĺ nĺvćrende tidspunkt forhindrer noen land jřdene fra ĺ emigrere.  Alle kristne mĺ be om at Gud vil fullbyrde sitt Ord ved ĺ bringe jřdene ut fra nasjonene som tilbakeholder dem mot deres vilje.

 

I dag er tiden inne for jřdene ĺ vende tilbake til deres land.  Jřdene vender tilbake til Israel som en oppfyllelse av profetene. Řrkenen blomstrer som en rose.

 

Gud forbereder alle nasjoner, og sćrlig Israel, for de siste dagers begivenheter.  Skjřnt jřdenes tilbakevending til Israel ikke later til ĺ vćre del av den store misjonsbefaling, sĺ er deres tilbakevending imidlertid av viktighet nĺr det gjelder Guds rike.  Gjenopprettelsen av nasjonen Israel ble forkynt pĺ forhĺnd av Israels profeter.  Det vil ogsĺ skje nřyaktig slik det stĺr skrevet.  Ve over den nasjon som forsřker ĺ hindre at jřdene vender hjem!

 

Guds rikes komme til jorden stĺr for dřren.  Guds rike bestĺr i at rettferdig ĺndelig liv kommer inn i den fysiske verden.

 

 

Den skriftmessige oppfattelse

 

Israel er Herrens tjener.  Israel er Guds overvinner, Guds kriger.  Israel er den ene Guds menighet.

 

Israel er ved lřfte.  Abrahams sanne ćtt er Kristus.  Vi som hřrer  Kristus til er Abrahams ene sanne ćtt.  Det finnes ingen annen Abrahams ćtt enn Kristus og dem som er en integrert del av ham.

 

Dette betyr ikke at Gud er ferdig med Israel som fysisk land og nasjon.  Det fysiske Israels střrste dag kommer.  I mellomtiden tar Gud seg av resten blant jřdene som han har kalt.  Denne rest er dem som har mottatt Kristus og er Israel etter guddommelig lřfte.

 

Det ĺndelige Israel forenet med det fysiske Israel

 

Vi som hedninger i Kristus er like meget del av Israel etter lřfte som Isak og Jakob.  Vi ser frem til den dag hvor vi blir forenet med det fysiske Israel. Da skal vi tilhřre landet og folket.  For vi hedninger har ingen egen hovedstad.  Hvis vi ikke har Jerusalem, har vi ingen hovedstad pĺ jorden. Vi har intet land, med mindre vi har en arv i Jakob.

 

Men, kunne den kristne protestere, vi har en arv i himmelen.  Det er sant!  Men det har ogsĺ Abraham, Isak og Jakob.  Men vĺrt opphold i himmelen er bare for en tid, slik tilfelle ogsĺ er for dem.  Vi skal vende tilbake med Kristus, for han vil sitte pĺ Davids trone i Jerusalem.  Da vil Jerusalem bli herliggjort, og det samme skal vi.  Vi hedenske kristne er ikke atskilt fra Jerusalem, fra Kristus, fra Davids Sřnn.

 

Hvis vi er atskilt fra Davids Sřnn, er vi atskilt fra Gud, for den guddommelige frelse finnes bare i Kristus.

 

Jesus skal regjere over de frelste nasjoner fra sin trone i Jerusalem.  Vi som vandrer seirende med Jesus, dvs. ”Israel” (for Israel betyr ”han kjemper med Gud”), skal som medarvinger, regjere sammen med Jesus over jordens frelste nasjoner.

 

Det nye Jerusalem er en levende by som bestĺr av hellige som bćrer navnet ”Jerusalem” i all evighet.  Der hvor de seirende hellige beveger seg, beveger Jerusalem seg. Jerusalem vil regjere over jordens nasjoner.

 

Jordens nasjoner vil komme til Jerusalem for ĺ lćre av Gud.  Lemmene pĺ Kristi legeme vil vćre deres lćrere, deres prester, deres konger, deres dommere.  Dette er hva Skriften underviser.

 

Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus stĺr, vćre grunnfestet pĺ toppen av fjellene og hřyt hevet over alle hřyder.  Og alle hedningefolk skal strřmme til det.  Mange folkeslag skal gĺ av sted og si: Kom, la oss gĺ opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, sĺ han kan lćre oss sine veier, og vi vandre pĺ hans stier!  For fra Sion skal lov utgĺ, og Herrens Ord fra Jerusalem.  (Es.2:2,3)

 

La hver og én av oss be for foreningen av det sanne Israel.  La oss, slik Herren leder oss, bringe deres eget brřd, deres egen Kristus, til jřdene. Evangeliet tilhřrer jřden fřrst.  Vi hedninger er utenforstĺende.

 

Hvis vi ikke har noen arv i Israel, har vi ingen arv i det hele tatt.  Vĺre idéer om residenser i himmelen er bare tradisjoner.  Guds Ord har ĺ gjřre med Guds rikes komme til jorden, og ikke med at vi i all evighet skal nyte tilvćrelsen i vĺre flotte boliger i himmelen.

 

Gud řnsker at hver eneste kristen som han har oppdratt med omhu, og som han har undervist om sin egen hellighet, mĺte, kraft og kjćrlighet, skal vćre et lys for menneskeheten, en tjener for befrielse og velsignelse for jordens frelste nasjoner.  Vi er Guds konger og prester, en kilde med velsignelse for menneskeslekten.

 

... og i din ćtt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlřd mitt ord.  (1.Mos.22:18)

 

De frelste folkeslag skal vandre i stadens lys, og kongene pĺ jorden bćrer sin herlighet inn i den.  (Ĺpb.21:24 (KJV))

 

Vi lever i en vidunderlig tid.  Vi skal fĺ se et folk bli fřdt  ”pĺ én gang”.  Uttrykket ”blir et folk fřdt pĺ én gang” finnes i profeten Esaias og refererer til den plutselige modning i Kristi legeme ved denne tidsalders slutt.  Men det ĺndelige Israel og det fysiske Israel nćrmer seg hverandre, og derfor gjelder uttrykket ogsĺ det fysiske Israel, og refererer til den frelse som vil komme fra Sion og bringe guddommelig rettferdighet til Israels fysiske land og folk.

 

Vi vil vćre tilstede (og jeg hĺper vćre en deltaker) nĺr Israel som nasjon blir fřdt pĺ ny av Guds Ĺnd.  Gud har aldri glemt sitt folk.  De er elsket pĺ grunn av fedrene.  Guds kall og nĺdegaver angrer han aldri.

 

Navnene pĺ Israels stammer stĺr skrevet pĺ portene i det nye Jerusalem.  Navnene pĺ lammets tolv apostler stĺr inngravert pĺ grunnmuren i det nye Jerusalem.  Menigheten er én.  Kristus kom til Israel, og vi hedninger er blitt en del av den guddommelige familie ved Guds nĺde og barmhjertighet.

 

La oss holde fast pĺ det som stĺr i Skriften.  Guds rikes komme blir hindret nĺr vi fremmer et skille mellom den kristne menighet og Israels land og folk.  Det finnes bare én Guds utvalgte, ett kongelig presteskap, ett utvalgt folk, én Kristus, ett legeme, én Ĺnd, én himmelsk Far.  La oss fĺ fjernet skilleveggen som Satan og den mennesklige selvforherligelse har skapt.  La oss anerkjenne Jerusalems, de fřrstefřdtes, og Sions enhet.

 

Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til hřytidsskaren og menigheten av de fřrstefřdte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ĺnder, til Jesus mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod. (Hebr.12:22-24)

 

 

Vi har betraktet tre synspunkter som vi tror er feilaktige nĺr det gjelder forholdet mellom den kristne menighet og Israels land og folk.

 

Kristendommen er en hedensk religion.

 

Det sanne Israel er ĺndelig og har intet ĺ gjřre med Israels land og folk.

 

Det vil vćre en hedensk menighet i himmelen og et jřdisk kongerike pĺ jorden.

 

En naturlig fřlge som disse tre feiloppfattelser medfřrer er ĺ anvende de messianske profetier pĺ Israel som nasjon (det rasemessige), i stedet for pĺ utvelgelse.  Det er helt klart fra Skriften at en slik oppfattelse er villedende.

 

Vi merker Guds kraft bevege seg blant dem som ”elsker” Israel.  Vi merker ogsĺ Guds kraft som virker pĺ oss nĺr det gjelder behovet for en dypere forstĺelse av Skriften.

 

Guds rike og den ĺndelige fullbyrdelse av Herrens tre siste hřytider

 

 Er det en fellesnevner her?  Nĺr det gjelder det aktuelle behov for en dypere forstĺelse av Skriften, har dette noe med Herrens byrde nĺr det gjelder Israel som land og folk?

 

Vi mener at det er et punkt hvor disse to byrder – den ene for Israels land og folk, og den andre for en tilbakevenden til apostolisk lćre – er sammenfallende.

 

Dette punkt er Guds rike og den ĺndelige fullbyrdelse av Herrens tre siste hřytider.  Disse tre hřytider er bilde pĺ Guds rikes ĺndelige dimensjon som vil ĺpenbares i det fysiske omrĺde.

 

Herrens tre siste hřytider er basunfesten, forsoningsdagen og lřvhyttefesten (3.Mos.23:24,27,34).  Den ĺndelige fullbyrdelse av disse tre siste hřytider er ikke sĺ kjent blant kristne som de fire fřrste. 

 

I mange ĺrhundreder har den kristne menighet vćrt opptatt med den ĺndelige, religiřse dimensjon av Guds rike, slik de fire fřrste hřytider er bilde pĺ:  pĺske, de usyrede brřds hřytid, fřrstegrřdefesten og pinse (3.Mos.23:5,6,10,16).

 

Denne ĺndelige dimensjon av Guds rike er blitt understreket over sĺ lang tid at de fleste kristne er av den oppfattelse at mĺlet for den kristne frelse er en evig bolig i den ĺndelige himmel.

 

Nĺ begynner vi ĺ forstĺ at det finnes en materiell dimensjon nĺr det gjelder Guds rike.  Guds rike er, som for et menneske, ĺndelig hva gjelder ĺnd og sjel, men materielt i dets ytre form.

 

Opp gjennom kirkealderen har Gud utviklet den ĺndelige natur av Guds rike.  Nĺ er vi imidlertid nćr det tidspunkt hvor Guds rikes usynlige, ĺndelige natur vil tre frem i herliggjort kjřtt og ben.

 

Se mine hender og mine fřtter, at det er meg selv!  Rřr ved meg og se!  For en ĺnd har ikke kjřtt og ben, slik dere ser at jeg har. (Luk.24:39)

 

Parousia er et gresk uttrykk som ofte anvendes i NT for Herrens komme.  Parousia kan bety nćrvćr, eller ĺ vćre nćr, i motsetning til en reise langt bortefra.

 

For brevene, sier de, er nok myndige og sterke.  Men nĺr han er legemlig til stede, er han svak, og hans ord er ikke noe ĺ bry seg om.  (2.Kor.10:10)

 

Jesu Kristi og hans bruds komme vil vćre en legemlig manifestasjon av en ĺndelig natur som er blitt fullkommengjort opp gjennom hele den kristne ćra.  Det dreier seg om nćrvćr snarere enn en reise fra et land langt bortefra. 

 

Kristus og hans hellige er i herligheten ”langt borte” fra jordens befolkning i den betydning at de er i et hellig ĺndelig omrĺde.  De er ikke ”nćrvćrende”.  Ikke fordi de er langt borte nřdvendigvis, men fordi de er i det ĺndelige omrĺde i Guds hellige nćrvćr.  Sĺ snart Kristus fjerner slřret som skjuler ham fra jordens befolkning, vil han vćre ”nćrvćrende” – han vil vćre nćr.

 

Pĺ dette fjell skal han tilintetgjřre det slřr som tilslřrer alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene.  (Es.25:7)

 

Guds rikes komme (eller ”nćrvćr”) er manifestasjonen av evig, uforgjengelig oppstandelsesliv i det materielle omrĺde.  Det er ĺ bringe Guds hellige nćrvćr inn i verden.  Denne verdens riker vil komme inn under Guds og Kristi herredřmme.  Det hellige vil igjen bli tilgjengelig for jordens befolkning, slik det var i Edens have (Ĺpb.11:15).

 

Den femte hřytid (basunfesten – 3.Mos.23:24) signalerer det jřdiske sivile ĺrs begynnelse.  Basunfesten (Rosh Hashanah – nyttĺrsdagen) kommer etter den fjerde hřytid (pinsen).  For oss kristne betyr dette at sĺ snart som vi opplever den ĺndelige fullbyrdelse av pinsen, som har ĺ gjřre med Helligĺndens funksjon i vĺre liv, kan vi forvente at Gud begynner ĺ tale til oss om Guds rikes komme.  Vi begynner ĺ lengte etter at Kristi hellige liv manifesteres pĺ jorden, slik at Guds vilje skjer pĺ jorden som i himmelen.

 

Det fřrste som skjer med oss nĺr det gjelder Guds rikes komme, er dom over vĺre gjerninger.  Dagens sanne troende opplever Guds dom, og er ivrig opptatt med ĺ vćre lydige overfor Herren, mens den guddommelige ild brenner bort vĺr kjćrlighet til verden, kjćrlighet til synden og kjćrligheten til vĺr egenvilje.

 

Overgangen fra det ĺndelige til det materielle omrĺde ĺpenbares tydelig i de to overlappende ĺr i den jřdiske kalender.  

 

Jřdenes religiřse ĺr, ĺret for de religiřse seremonier, begynner med pĺske (2.Mos.12:2).

 

Men det sivile ĺr, begynner den fřrste dag i den syvende mĺned i det religiřse ĺr – Rosh Hashanah (3.Mos.23:24).

 

Nĺr vi fřrste gang kommer til Jesus begynner et ”ĺr” med religiřst, ĺndelig liv.  Apostelen Paulus formaner oss mange ganger om ĺ konsentrere oss om vĺrt borgerskap i det himmelske, ĺ feste vĺr kjćrlighet til ”det som er der oppe”.

 

Men etter pinse, nĺr vi gĺr inn i den ĺndelige fullbyrdelse av basunfesten, begynner vi et ”ĺr” med ĺ opprette Guds rike pĺ  jorden.  Vi kan legge merke til denne overgang fra det ĺndelige til det materielle nĺr vi gĺr fra det fřrste ord i den 23. salme (”Herren”) til det fřrste ord i den 24. salme (”Jorden”).  Den 24. salme er en profeti om at kongen kommer for ĺ etablere sitt kongedřmme i hjertene hos jordens befolkning.

 

Guds Ĺnd fřlger Guds hřytiders mřnster nĺr han bringer til live for oss det opprinnelige evangelium om Guds rike.  I tillegg gir dette opprinnelige evangelium en meget klarere forstĺelse av Paulus’ undervisning om nĺde.  Vi er blitt vist at Guds nĺde i Kristus ikke er en erstatning for, et alternativ til, rettferdig og hellig atferd.  I stedet er Guds nĺde ment ĺ frembringe rettferdig og hellig atferd pĺ jorden, ĺ opprette Guds rike.

 

Den tilregnete rettferdighet er blitt overbetonet nĺr det gjelder frelsen. Denne ikke-skriftmessige overbetoning av tilregnet (tilskrevet) rettferdighet har řdelagt menighetene i dag.

 

Guds rike handler ikke om tilskrevet rettferdighet.  Guds rike har ĺ gjřre med at Guds vilje  skjer pĺ jorden slik den skjer i himmelen.   Denne forkynnelse om Guds rike frembringer fornyelse i rettferdig, hellig og lydig atferd hos de troende kristne.

 

Tilregnet (tilskrevet) rettferdighet er virkemidlet hvorved syndere nćrmer seg Gud – ikke vĺrt evige og levende forhold til Gud.  Tilregnet rettferdighet har ĺ gjřre med synderen.  Den nye skapning har ĺ gjřre med den modne kristne, med den seirende hellige.

 

Det er sant at lammets blod fortsetter ĺ tilgi syndene som vi ikke er vokst fra.  Dette skjer mens den nye skapning, som ikke synder, vokser frem i oss.  Denne nye skapning er Guds rike.  Tilskrevet rettferdighet er tilstede inntil Kristus er formet i oss, inntil Guds rike kommer inn i oss og vi kommer inn i Guds rike  (1.Joh.3:9).

 

Samtidig kommer Kristus nćrmere Israels land og folk.  En hittil ukjent interesse for Israel vokser frem iblant kristne. Denne interesse kommer fra Herren.  Han forbereder jřdene for deres oppvĺkning, for Kristi komme i sitt rike.

 

Jřdene assosierer lřvhyttefesten med Kristi komme.  Vi kristne beveger oss nĺ fra pinse, og konfronteres med den ĺndelige fullbyrdelse av basunfesten, forsoningsdagen og lřvhyttefesten.  Den ĺndelige og naturlige dimensjon i Guds rike nćrmer seg hverandre.  De to er ved ĺ bli ett.

 

Som sagt, er basunfesten, den fest som kommer etter pinse, den jřdiske nyttĺrsdag.  Det er den fřrste dag i det sivile ĺr.  Den signalerer overgangen fra det religiřse ĺr til det sivile ĺr.  Forstĺr du betydningen av dette?

 

Det skjer en tilnćrming.  De hedenske troende begynner ĺ vĺkne til realiteten om Guds rikes komme til jorden.  Alle tradisjoner som har blitt bygget pĺ Jesu fullbrakte verk pĺ Golgata og hans triumferende oppstandelse fra de dřde, blĺses nĺ vekk av Helligĺndens friske vinder.

 

Vi begynner ĺ forstĺ at idéen om en tilgitt ”hedensk menighet” som skal rykkes bort for ĺ bo i noen flotte boliger i det ĺndelige omrĺde, er uten grunnlag i Skriften.  Guds Ĺnd kaller nĺ Kristi menighet til ĺ angre sine synder og sin selvopptatthet.  Guds rikes komme, det at Guds vilje skjer pĺ jorden som i himmelen, stĺr for dřren. 

 

Samtidig, og som del av den ĺndelige fullbyrdelse av basunfesten, forsoningsdagen og lřvhyttefesten, bringer jřdene nćrmere deres mottakelse av Kristus i deres eget land og som en integrert del av deres egen jřdiske arv og kultur.  Ikke en hedensk Jesus, men en jřdisk Yeshua.

 

Etter vĺr oppfattelse er jřdenes tilbakevenden til deres eget land et suverent verk av Helligĺnden.  Vi ser ogsĺ at Guds kraft beveger kristne til ĺ oppmuntre og hjelpe jřdene med ĺ vende hjem til Israels land.

 

Tilnćrmingen av det ĺndelige og det materielle omrĺde, og av de sanne kristne og Israels land og folk er inkludert i den ĺndelige fullbyrdelse av fřlgende:

 

Basunfesten erklćrer krig mot Herrens fiender som holder Guds folk fanget, og annonserer ogsĺ formingen av Herrens hćr.

 

Forsoningsdagen betyr anger, bekjennelse og renselse av synder hos Herrens folk.

 

Lřvhyttefesten betegner Guds komme til sin hvile i oss.

 

Disse tre hřytider finner sted i den syvende mĺned i det jřdiske seremonielle ĺr, som er den fřrste mĺned i det jřdiske sivile ĺr.

 

Den ĺndelige fullbyrdelse av den gammel-testamentlige lřvhyttefest vil si at Faderen og Sřnnen ved Helligĺnden kommer for ĺ bo i hjertene til dem som holder Kristi ord (Joh.14:18-23).  Guds rike er Guds herredřmme i Kristus i de hellige over jordens frelste nasjoner - deres herredřmme, som har opplevet den ĺndelige fullbyrdelse av lřvhyttefesten.

 

Hele Israels hus

 

Taler Skriften om en forening av det utvalgte Israel i de siste dager?  Ja, i sannhet.  Esekiels 37. kapitel beskriver nettopp det som finner sted i vĺre dager.  Husk pĺ at det messianske ”Israel” som profetene beskriver er Israel ved utvelgelse, ved lřfte, hva enten de er jřder eller hedninger.  Det refereres ikke til jřder som er jřder etter kjřdet, men som er jřder etter lřfte.

 

Esekiels 37. kapitel taler om dalen med de třrre ben.  De třrre ben blir beskrevet i vers 11:

 

... Disse ben er hele Israels hus...

 

Uttrykket ”hele Israels hus” minner oss om et uttrykk som blir brukt av apostelen Paulus:

 

Og slik skal hele Israel bli frelst, .... (Rom.11:26)

 

Fřr vi hevder at oppstandelsen av de třrre ben inkluderer de jřder og hedninger som har del i Kristus, mĺ vi vise hva som menes med ”Israel”.

 

Nřkkelen til ĺ identifisere Israel er Paulus’ ”oljetre”.  La oss se hva som stĺr i Romerbrevets kapitel 11 for ĺ bestemme helt presis hvem eller hva som menes med det ”gode oljetre”.

 

Paulus hevder at de vantro jřder ble avbrutt fra det gode oljetre, og at hedninger ble avhugget fra deres ville oljetre og innpodet i det gode oljetre.

 

Men om nĺ noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten, ... (Rom.11:17)

 

Hva menes med det ”gode oljetre”?  Det gode oljetre kan ikke representere Israels land og folk, de fysiske jřder, fordi jřdene som ikke mottok Jesus som Kristus, ikke ble avhugget fra Israels land og folk.  Landet og folket er ikke oljetreet.

 

Hvis oljetreet ikke symboliserer landet og folket, hva symboliserer det sĺ?

 

Det gode oljetre representerer Abrahams ćtt, Kristus – hode og kropp, de utvalgte, Herrens hellige, menigheten (et annet navn for de utvalgte), Herrens tjener, det kongelige presteskap, Guds rike, lammets hustru.

 

Det gode oljetre representerer Israel – ikke Israel som land og folk, ikke hedninge-menigheten, men Abrahams salvete og guddommelig velsignete ćtt.

 

Legg merke til fřlgende: hvis de vantro jřder ble avhugget fra det gode oljetre, mĺ de ha hatt del i det pĺ et eller annet tidspunkt.  Det er umulig ĺ bli avhugget fra noe som en aldri har vćrt del av.

 

Opprinnelig var Israels folk Guds salvete.  De hadde Mose lov, Skriften, tabernaklet, profetene.  De var Abrahams, Kristi, de utvalgtes, de helliges, den sanne og eneste menighets, Herrens tjeners, det kongelige prestedřmmes, Guds rikes, Lammets hustrus ćtt.

 

Kristi Ĺnd talte gjennom de hebraiske profeter og Guds herlighet var med dem.  Men israelittene fortsatte ĺ synde mot Herren, inntil han fjernet dem fra deres land og spredte dem blant jordens nasjoner.  De forble ikke i Herren, som hadde vćrt blant dem.  De ble avhugget fra oljetreet.

 

”Treet”, Israel, Abrahams ćtt, som vi taler om, hadde pĺ et tidspunkt sĺ ĺ si bare jřdiske grener.  I dag har ”treet” bĺde jřdiske og hedenske grener.  Grenene atskilles ikke lenger etter rase, for det er ett oljetre, én Herrens tjener.

 

For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det ogsĺ med Kristus.  For med én Ĺnd ble vi alle dřpt til ĺ vćre ett legeme, enten vi er jřder eller grekere, treller eller frie.  Og vi har alle fĺtt én Ĺnd ĺ drikke.  (l.Kor.12:12,13)

 

Vi ser derfor at Guds tre ikke er Israels land og folk.  Heller ikke en ”hedensk menighet”.

 

Guds tre er Abrahams salvede ćtt.

 

”Treets” lemmer er ikke dem som er fřdt jřder.  Lemmene pĺ ”treet” blir det bare av nĺde, ved lřfte, ved utvelgelse.  Dette var tilfelle med det fysiske Israel, og slik er det fortsatt.

 

”Treet” tok sin begynnelse da Gud kalte Abram ut av Ur i Kaldea, og deretter ut av Karan.

 

”Treet” fortsatte gjennom Isak.  Ikke fordi Isak var Abrahams og Saras sřnn, men fordi Isak ble fřdt etter Guds lřfte.

 

Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ćtt.  Det vil si: Ikke kjřdets barn er Guds barn, men lřftets barn regnes til ćtten.  (Rom.9:7,8)

 

Ismael ble fřdt avAbraham.  Men Ismael er ikke del av ”treet”, fordi han ble ikke fřdt i henhold til Guds lřfte.

 

”Treet”, den messianske salvelse og arv, fortsatte gjennom Jakob (Israel).  Ikke fordi Jakob var Isaks og Rebekkas sřnn, men fordi Gud hadde talt vedrřrende Jakob fřr han var fřdt.  Esau ogsĺ ble fřdt av Isak og Rebekka, men Esau er ikke del av ”treet”.

 

Som skrevet stĺr: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.  (Rom.9:13)

 

”Treet” fortsatte gjennom Jakobs tolv sřnner.  Ikke fordi de var Jakobs sřnner, men fordi Kristi Ĺnd i Jakob ble overfřrt til dem gjennom Jakobs profeti.  Guds lřfte og salvelse hvilte over Israels tolv sřnner.  Israel var (er) Guds utvalgte og salvete kongelige presteskap.

 

Dere skal vćre et kongerike av prester for meg og et hellig folk.  Dette er de ord du skal tale til Israels barn.  (2.Mos.19:6)

 

Deretter talte Gud gjennom de hebraiske profeter at han ville rekke ut til hedningene og inkludere noen av dem blant sine utvalgte, sitt tre.

 

Til ĺ vćre slike kar har han ogsĺ kalt oss, ikke bare av jřder, men ogsĺ av hedninger.  Slik sier han det ogsĺ hos Hosea.  Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede.  (Rom.9:24,25)

 

Pĺ dette tidspunkt ble lřftet utvidet til ogsĺ ĺ inkludere en rest blant hedningene.  Det var pĺ grunn av utvelgelse og forutviten at Paulus understreket sĺ kraftig at vi er frelst av nĺde og ikke av gjerninger.  Vi valgte ikke Kristus.  Han valgte oss, og besluttet at vi skulle bli del av treet, og bringe frem treets frukt.

 

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.  (Ef.2:10)

 

Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til ĺ gĺ ut og bćre frukt.  Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn.  (Joh.15:16)

 

Dette siste vers ble talt til Kristi jřdiske etterfřlgere.  Men det har ogsĺ ĺ gjřre med oss hedninger som tilhřrer Guds utvalgte.

 

Men dere er en utvalgt ćtt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mřrket til sitt underfulle lys.  (1.Pet.2:9)

 

Hverken jřde eller hedning kan komme til Kristus fřr han eller hun er kalt av Faderen.  Faderen mĺ dra han eller henne.  Vi ser at frelse er av nĺde ved tro, og enda mĺ vĺr tro komme til oss som en Guds gave. 

 

Vi  forstĺr ogsĺ at hverken jřde eller hedning er del av det gode oljetre uten etter lřfte og utvelgelse av Gud.  Intet individ kan bli del av ”treet” ved naturlig fřdsel, ved gjerninger, eller ved noe som helst annet.  Treet er ved forutviten, ved lřfte, ved utvelgelse.

 

De fysiske jřder som, etter ĺ ha hřrt Herren tydelig, har avvist Kristus, har ingen del i Guds tre. De har ingen del i den salvete Abrahams ćtt.  De har ingen del i Kristus.  Det samme gjelder for en hedning som avviser Herren.

 

Er sĺ Gud ferdig med Israels land og folk?  Slett ikke!

 

Vi vet at nĺr det fulle tall pĺ utvalgte hedninger, dem som Gud har utvalgt, er blitt innpodet i treet, vil Gud igjen vende seg til Israels land og folk.  Gud vil utřse sin Ĺnd over jřdene, og de vil igjen bli del av treet, som er Kristus – Herrens salvete tjener.  Israels gjenoppvekkelse er etter lřfte, etter utvelgelse, og har ĺ gjřre med det gode oljetre.

 

Nĺr de hebraiske profeter talte om Israel og Guds rike, refererte de til ”treet”, og ikke til Israels land og folk.  Det var Kristi Ĺnd som talte i dem.

 

Om denne (kristne) frelse var det (de jřdiske) profeter gransket og ransaket, de som profeterte om den nĺde som dere (kristne – jřder og hedninger)skulle fĺ, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ĺnd, som var i dem, viste frem til nĺr han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.  Det ble ĺpenbaret for dem (de jřdiske profeter) at de ikke tjente seg selv (ikke Israels land og folk), men dere (de kristne – utvalgte jřder og hedninger), med dette som nĺ er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ĺnd, han som ble sendt fra himmelen – dette som englene trakter etter ĺ skue inn i.  (1.Pet.1:10-12)

 

Uttrykket ”hele Israels hus” (Esek.37:11), eller som Paulus sier ”hele Israel”, refererer til det gode oljetre.  Hele dette tre vil fylles av Guds herlighet som ett hele, ett Guds rike.

 

Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnĺdde de ikke det som var lovt.  For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nĺ fullendelsen uten oss.  (Hebr.11:39,40)

 

Det er derfor vĺr oppfattelse at Esekiels 37. kapitel taler om den tid som vi lever i nĺ.  I vĺr tid vil hele Israel, det gode oljetre, Guds tre som er Kristus, bli brakt sammen til ett fullendt legeme, Jesu Kristi hćr. Kristi hćr vil oppreises fra de dřde og fřres inn i Israels land.  Der vil Jesus bli kronet konge pĺ Davids trone.

 

Han skal vćre stor og kalles Den Hřyestes Sřnn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal vćre konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke vćre ende pĺ hans kongedřmme.  (Luk.1:32,33)

 

Kristi Ĺnd i Esekiel beskrev Guds tres, Kristi legemes, nĺvćrende tilstand.

 

Herrens hĺnd kom over meg og fřrte meg ved Herrens Ĺnd ut og satte meg ned midt i dalen.  Den var full av ben.  Han fřrte meg rundt omkring dem, og se, de lĺ der i store mengder utover dalen, og de var helt třrre.  Han sa til meg: Menneskesřnn!  Skal disse ben bli levende?  Jeg svarte: Herre Herre, du vet det!  (Esek.37:1-3)

 

Nĺr vi betrakter tilstanden i den kristne menighet forstĺr vi hvorfor Kristi Ĺnd kaller den full av ben.

 

Sĺ sier Herren Herren til disse ben: Se, jeg lar det komme ĺnd i dere og dere skal bli levende.  (Esek.37:5)

 

Her mřter vi igjen lřftet, Guds utvelgelse. Gud har proklamert at ut fra sin egen suverene vilje vil han levendegjřre de třrre ben. Benene er det gode oljetre, fordi de er Guds barn etter lřfte.  Gud har lovet at de skal leve.

 

Og jeg sĺ, og se: det kom sener og kjřtt pĺ dem, og ovenpĺ det dro det seg hud over dem. Men ĺnd var det ikke i dem.  (Esek.37:8)

 

Legg merke til at Gud har lovet at ĺnd skal komme i benene.  Men fřr han gjřr det, vil han fřrst fřre dem sammen i et hele og gi dem styrke, form og skjřnnhet (sener, kjřtt og hud).

 

I Paulus’ brev til efeserne ser vi den samme guddommelige beslutning om ĺ fullkommengjřre Kristi legeme.

 

... inntil vi alle nĺr frem til enhet i tro pĺ Guds Sřnn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmĺlet for Kristi fylde, ... (Ef.4:13)

 

Det vil fremstĺ en plettfri brud.  En slik fullkommen tilstand i den kristne menighet synes pĺ nĺvćrende tidspunkt ĺ vćre en umulighet.  Men Gud har lovet at en fullkommen og fullendt brud vil tre frem.  Derfor adlyder vi Gud i hver detalj i vĺre liv mens vi med forventning ser frem til lammets herliggjorte hustru, Kristi fullendte legeme, Kristi hćr, det nye Jerusalem.

 

Jeg profeterte slik som han hadde befalt meg.   Og Ĺnden kom i dem, og de ble levende og sto opp pĺ sine fřtter – en meget, meget stor hćr.  (Esek.37:10)

 

Her dreier det seg om hćren som er nevnt i Joels annet kapitel, Habakkuks tredje kapitel og Ĺpenbaringsbokens nittende kapitel.  Her er det tale om Herrens hćr, Kristi hćr.  Dette er den hćr som vil bli bortrykket for ĺ mřte hćrfřreren i luften.

 

For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels rřst og med Guds basun, og de dřde i Kristus skal fřrst oppstĺ.  (1.Tess.4:16)

 

Hćren er Israel, ”treet”, det kongelige presteskap.  Vi tror at Esek.37:10 beskriver den fřrste oppstandelse fra de dřde (Ĺpb.20:4-6).  Hva er det ellers han beskriver?

 

Og han sa til meg: Menneskesřnn!  Disse ben er hele Israels hus.  Se, de sier: Vĺre ben er fortřrket, og vĺrt hĺp er gĺtt til grunne.  Vi er fortapt.  Profetér derfor og si til dem: Sĺ sier Herren Herren: Se, jeg ĺpner deres graver, og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene, og jeg fřrer dere til Israels land.  (Esek.37:11,12)

 

Det sies intet her om at hćren bortrykkes for ĺ mřte Herren i luften.  Vi er av den oppfattelse at bortrykkelsen opp i luften ikke er viktig.  Den eneste grunn til at Guds Israel rykkes opp for ĺ mřte Herren i luften er at hćren kan bli forenet med hćrfřreren som en forberedelse for invasjonen pĺ Harmageddons sletter.

 

”Hele Israels hus” er det gode oljetre – det tre hvor hedningene har blitt, og blir, innpodet.  Det finnes bare én menighet, ett Israel, ett Kristi legeme, ett Guds rike, én Lammets hustru, én Guds utvalgte, ett nytt Jerusalem. Oljetreet er Israel – han som kjemper med Gud.

 

Legg merke til hendelsesforlřpet:

 

De třrre ben blir brakt sammen og gitt styrke, form og skjřnnhet.

 

Guds Hellige Ĺnd lar det komme ĺnd inn i denne nye ”Adam”.

 

Herrens hćr kommer ut fra sine graver og stĺr opp pĺ sine fřtter.

 

Gud plasserer sine utvalgte i deres eget land.

 

Dette er hva vi kan forvente vil skje i fremtiden.  Alle Guds utvalgte, hva enten de er jřder eller hedninger av naturlig fřdsel, vil bli fřrt sammen i hodet, som er Kristus.  Denne samling av Kristi legeme vil finne sted under den store trengsel, og vil bli beskyttet av et herlig dekke som kommer fra Herren.

 

Over hvert sted pĺ Sions berg og over hennes forsamlinger skal Herren skape en sky og en rřk om dagen og en glans av luende ild om natten.  For over alt herlig er det et dekke.  (Es.4:5)

 

Mitt folk, kom inn i dine kamre og lukk dřrene etter deg!  Skjul deg et lite řyeblikk, inntil vreden gĺr over!  (Es.26:20)

 

Sĺ snart som Kristi legeme er blitt brakt til modning, vil den bli fylt med Herrens Ĺnd (jfr. Esaias kapitel 60).

 

Israels sanne lemmers ĺnder vil bli forenet med deres kropper, og de vil stige opp for ĺ mřte hćrfřreren i luften. 

 

Og etter tre dager og en halv kom det livsĺnde fra Gud i dem, og de reiste seg opp pĺ sine fřtter.  Og stor frykt falt pĺ dem som sĺ dem.  Og de hřrte en hřy rřst fra himmelen som sa til dem: Stig opp hit!  Og de steg opp til himmelen i skyen, mens deres fiender sĺ dem.  (Ĺpb.11:11,12)

 

Deretter vil Jesus Kristus, etterfulgt av hans hćr av hellige, stige ned til Oljeberget.  De vil řdelegge de nasjoner som har angrepet Jerusalem.  Kristus vil fřre sitt folk, sine hellige, inn i deres eget land, som er Israels land.  Han vil ogsĺ fřre dem inn i fylden av deres ĺndelige arv, inn i Guds hvile.

 

Dette er den evige bestemmelse for alle sanne lemmer pĺ Kristi legeme, noe som har vćrt skjult pĺ grunn av  kristne tradisjoner som beskriver vĺr flukt til det ĺndelige omrĺde, hvor vi  skal oppholde oss i vĺre flotte boliger.  I virkeligheten er vĺr bestemmelse som Abrahams ćtt, Kristi legeme, ĺ arve jordens nasjoner, etter fřrst ĺ ha kommet til vĺr egen by, Jerusalem.

 

Den som seirer, og som tar vare pĺ mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene.  Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som ogsĺ jeg har fĺtt det av min Far.  (Ĺpb.2:26,27)

 

Landet Israel er det hellige oljetres land.  Israel er vĺrt land.  Jesus er vĺr konge.  Jerusalem er vĺr by.  Troende hedninger har ingen egen separat by.  Vi er nĺ del av det ĺndelige Jerusalem i himmelen, som er forutbestemt til ĺ komme tilbake til jorden.

 

Og jeg sĺ den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.  (Ĺpb.21:2)

 

Legg merke til hvordan Gud vil bringe hele Israel sammen:

 

Og du, menneskesřnn!  Ta deg en stav og skriv pĺ den: For Juda og for Israels barn, hans medbrřdre!  Og ta deg en annen stav og skriv pĺ den: For Josef,  en stav for Efra’im og hele Israels hus, hans medbrřdre!  Og sett dem sammen, den ene til den andre, til én stav, sĺ de blir til ett i din hĺnd!  (Esek.37:16,17)

 

Hele Israel vil bli samlet.  Juda representerer jřdene.  Efra’im representerer hedningene, som er blitt del av Israel.  Efra’im var halvt hebraisk og halvt egyptisk.  Men Jakob bestemte at Efra’im skulle vćre én av Israels stammer, og profeterte at Efra’im ville bli til ”en mengde folkeslag” (1.Mos.48:5,19).  Kristi Ĺnd i Esekiel viser billedlig foreningen av jřdene og de utvalgte hedninger.

 

Min tjener David skal vćre konge over dem, og én hyrde skal det vćre for dem alle.  Mine lover skal de fřlge, og mine bud skal de holde og leve etter dem.  (Esek.37:24)

 

Dette skriftsted minner oss om Joh.10:16:

 

Jeg har ogsĺ andre fĺr, som ikke hřrer til i denne kveen (han taler her ĺpenbart om hedninge-troende).  Ogsĺ dem skal jeg lede, og de skal hřre min rřst.  Og det skal bli én hjord og én Hyrde.

 

Og videre:

 

Og folkene (hedningene) skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, nĺr min helligdom blir midt iblant dem til evig tid.  (Esek.37:28)

 

Dette skriftsted svarer til Joh.17:23:

 

... Jeg i dem og du i meg, for at de skal vćre fullkommet til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. 

 

 

Konklusjon

 

Den ĺndelige fullbyrdelse av lřvhyttefesten er at Faderen og Sřnnen ved Helligĺnden bor i hvert lem pĺ Kristi legeme.  I henhold til bĺde GT og NT vil jordens nasjoner, nĺr dette finner sted, vite at Gud har sendt Kristus og at Gud elsker de hellige slik han elsker Jesus.

 

Denne fullbyrdelse finner vi omtalt i de to siste kapitler i Ĺpenbaringsboken.

 

Fra tronen hřrte jeg en hřy rřst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene.  Han skal bo hos dem, og de skal vćre hans folk, og Gud selv skal vćre hos dem og vćre deres Gud.  (Ĺpb.21:3)

 

Her er Israel blitt ett og fylt med Faderen og Kristus.  Her er Guds evige tempel, lammets hustru, Kristi fullendte legeme, den kristne menighet.  Her er det gode oljetre!

 

Jordens frelste nasjoner vil bli avkrevd ĺ komme til Jerusalem for ĺ bli velsignet av Faderen i Kristus i de hellige.

 

Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal ĺr etter ĺr dra opp for ĺ tilbe kongen, Herren, hćrskarenes Gud, og for ĺ delta i lřvhyttefesten (ved ĺ motta Guds nćrvćr i Kristus i de hellige).  (Sak.14:16)

 

”Treet” er ett.  Israel er ett.  Det er én frelse, ett Kristi legeme, én Guds Ĺnd, ett Guds rike.

 

GT beskriver de begivenheter som fřrer frem til Kristi komme.  NT beskriver dannelsen av Kristi legeme.

 

Sĺ snart Kristi legeme er blitt fullendt i Kristus, vil Herren med sin hćr stige ned i sin herlighet til Jerusalem by.  Anti-Krists hćrer vil erobre Jerusalem, men Herren vil med sin hćr tilintetgjřre de onde nasjoner.

 

For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet.  Halvdelen av byen skal mĺtte gĺ i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen.  For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han fřr har stridd pĺ kampens dag.  (Sak.14:2,3)

 

Pĺ det tidspunkt vil Kristus bli kronet til konge pĺ sin fars Davids trone i Jerusalem, og de av jordens nasjoner som har overlevd, vil tjene og adlyde ham.

 

Vi som er utvalgte hedninger er en integrert del av Kristus, av Israel.  Vi har ingen arv utenom Israel, utenom det gode oljetre, utenom Kristus og hans utvalgte.

 

Vi tror at den store trengsel vil tvinge en rest av gudfryktige jřder til ĺ vende seg til Kristus, pĺ samme mĺte som sult tvang Jakob til ĺ dra ned til Egypt.  Josef sto klar til ĺ motta og ta hĺnd om sin far og sine brřdre.  Slik vil Kristus ta imot og dra omsorg for sitt eget folk.  Etter vĺr oppfattelse vil resten av de gudfryktige jřder bli ett med resten av gudfryktige kristne som av Anti-Krist er blitt tvunget ut av jordens storbyer.

 

Pĺ den dag vil de hedninge-troende bli som Asnat, Josefs hustru.  Vi vil vćre hos Jesus nĺr han blir forsonet med sine brřdre, jřdene.

 

Disse dager vil bli forferdelige, men Gud vil beskytte sine utvalgte.

 

Nĺr ondskapen nĺr sitt hřydepunkt, vil Guds herlighet komme ned over Guds oljetre.  Da vil de onde bli řdelagt, og jordens nasjoner vil komme opp til Jerusalem for ĺ herliggjřre Gud.

 

Vi nćrmer oss nĺ de mest stormfulle og begivenhetsrike dager i jordens historie.  Vi vil be testet og prřvd pĺ alle mulige mĺter, for vi er ved ĺ bli formet som Herrens hćr.  De utvalgte jřder vil vende seg til Jesus.  Satan vil bli kastet ut av himlene.  De lunkne kristne vil bli kastet omkull nĺr Kristus stĺr ansikt til ansikt med Anti-Krist for ĺ řdelegge ham.

 

Det er pĺ hřy tid at Guds Israel, det gode oljetre, vĺkner fra sin sřvn og gjřr sin kledning hvit i lammets blod.  Enorme begivenheter skjer allerede.  Tidenes střrste konflikt stĺr for dřren.  Hver og én iblant oss mĺ lćre ĺ se til Jesus Kristus i alle deler av vĺre liv.

 

Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til ĺ vćre nĺdig, den fastsatte tid er kommet.  For dine tjenere elsker steinene pĺ Sion, og de har medynk med dets střv.  Hedningefolkene skal frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet.  For Herren skal bygge Sion opp igjen, han skal ĺpenbare seg i sin herlighet.  (Salme 102:14-17)