HAN SKAL ALDRI I EVIGHET DØ

He_Will_Never_Die__HAN_SKAL_ALDRI_I_EVIGHET_DŘ

HAN SKAL ALDRI I EVIGHET DŘ

 

Trumpet Ministries, Inc., Copyright Š 2009 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift”  988

  

Jesus Kristus sa at hver den som lever og tror pĺ Ham aldri vil dř.  Vi forstĺr at Han ikke henviser til fysisk dřd (noe som Det Nye Testamente (NT) ofte henviser til som ”sřvn”).  Det later til at tanken om at den sanne hellige aldri vil dř, meget tidlig i den kristne tradisjon har kommet til ĺ bety ”komme i himmelen”.

 

Kanskje ligger det mer i uttrykket om ĺ fortsette ĺ leve, enn det ĺ komme i himmelen for ĺ bli der i all evighet.  Kanskje understrekes det i stedet fortsatt ĺ kunne leve pĺ jorden.  Kanskje er dette den virkelige betydning av Joh.3:16!

 

HAN SKAL ALDRI I EVIGHET DŘ

 

Jesus sa til henne:  Jeg er Oppstandelsen og Livet.  Den som tror pĺ Meg, skal leve om han enn dřr.  Og hver den som lever og tror pĺ Meg, skal aldri i evighet dř.  Tror du dette?  (Joh.11:25,26)

 

Dette er kanskje den mest dypsindige uttalelse i hele NT.

 

Vi mĺ prřve ĺ forstĺ hva som menes med liv. Ĺ leve vil si ĺ bevege seg, tenke, tale, forestille seg, planlegge, elske, hate, og alt som ellers har ĺ gjřre med det ĺ vćre menneske.  Den fysiske dřd bringer alt dette til en slutt – tror vi!

 

Den tanke at vi skal bo i en residens i himmelen i all evighet ligger sĺ dypt i kristen tankegang at evangeliets budskap er blitt uklart for oss.  Det ĺ dř og komme i himmelen assosierer vi ikke normalt med det ĺ leve.  Vi vet ikke riktig hva som venter oss nĺr vi dřr.  Vi taler om flotte boliger og det ĺ vćre sammen med Jesus og vĺre kjćre.  Vi forventer ĺ vćre fri fra frykt, bekymring, smerte, sykdom.  Men vi assosierer ikke dette med ĺ leve, slik vi anvender dette ord i alminnelighet.

 

Vi mister et barn i en bilulykke.  Vi hĺper ĺ fĺ se barnet i himmelen nĺr vi kommer der.  Vil han eller hun ha samme alder?  Vi vet det ikke.  Vĺr elskede sřnn eller datter er ett eller annet sted bak stjernene.  Han eller hun er dřd!  Dřd!  Jesus taler om at vĺrt barn bare sover, men vi vet at vĺr elskede Kristin eller Henrik er dřd.  Hvorfor kan vi ikke venne oss til tanken?  Vĺrt elskede barn er borte!

 

Den talentfulle pianist řver og řver i 40 ĺr for ĺ perfeksjonere seg pĺ Beethoven-sonatene.  Sĺ fĺr han et hjerteslag og dřr.  Ingen kan lenger gledes over hans perfekte fortolkning.  Han er dřd!  Borte!  Det er slutt med hans opptredener.  Kunstneren rĺtner opp i jorden.  Kan vi akseptere det?  Bach er borte.  Beethoven er borte.  Rembrandt van Rijn er bare en grinende hodeskalle og litt střv.

 

Dřden gjřr narr av vĺre talenter og alt hva vi har oppnĺdd i livet.  Den atskiller oss fra dem vi elsker mest av alt.  Jo, de er i himmelen – ett eller annet sted, og spiller pĺ harper og er sammen med englene.  Er de i hvite klćr mens de svever over jordoverflaten?  Ligner de englene?  Vi forstĺr at vi ikke kan berřre dem.  Vi antar at de vil vćre helt annerledes, ikke virkelig de samme.

 

Hva vil du svare hvis jeg fortalte deg at dette ikke er evangeliet om Guds rike.  Det er en del av den kristne religions mytologi.

 

”Den som lever og tror pĺ Meg vil aldri dř”.  Hva mener du egentlig, Jesus?

 

”Sa Jeg noen gang at det ĺ ha evig liv er ĺ komme i himmelen?”

 

Nei.

 

”Hva sa Jeg?”

 

Du sa at hver den som tror pĺ Deg ikke skal fortapes, men ha evig liv.

 

”Hva har sĺ dette med ĺ komme i himmelen?”

 

Nei, det mĺ vćre noe vi har funnet pĺ.

 

”Det Jeg mente var at hver den som tror pĺ Meg vil ha evig liv.  Jeg sa ingenting om ĺ komme i himmelen.”

 

”Řnsker du ĺ dř?”

 

Nei.

 

”Řnsker du ĺ leve?”

 

Ja.

 

”Hva mener du med det ĺ leve?”

 

Jeg mener ĺ kunne fortsette omtrent som nĺ, men i en verden uten synd, sykdom, tretthet, angst, vold osv. – en verden hvor smĺ barn kan leke i trygghet; en verden uten onde mennesker som řdelegger alt og som pĺfřrer andre lidelse.

 

”Vil du foretrekke ĺ leve sammen med engler i paradis i den ĺndelige verden eller pĺ jorden, hvis den var som du har beskrevet?  Eller vil du heller vćre en ĺnd enn ĺ vćre i en kropp av kjřtt og ben pĺ en gjenopprettet jord?”

 

Jeg vil heller leve pĺ jorden i en kropp av kjřtt og ben hvis det var fred pĺ jorden, og hvis jeg kunne besřke den ĺndelige verden nĺr jeg řnsket det.

 

”Jeg innvilger deg ditt řnske.  Det er dette som jeg mente nĺr Jeg sa: ”Hver den som lever og tror pĺ Meg vil aldri dř.”

 

Hvis denne dialog svarer til sannheten, betyr det at vi i vĺr tid har forandret evangeliet om Guds rike.  Og denne forandring har medfřrt noen dĺrlige konsekvenser.  Vi har mistet hĺpet om evig liv – virkelig liv blant virkelige mennesker.

 

Pĺ grunn av Adams og Evas ulydighet ble menneskeslekten nektet adgang til livets tre.  Livets tre er Jesus Kristus.  Nĺr vi fĺr del i Ham forvandles vi fra ĺ vćre et dřdelig dyr til ĺ bli en udřdelig skapning.  Dette er grunnen til at det er helt nřdvendig at vi vinner evig liv i vĺr indre natur ved ĺ seire over verdslighet, lyst og egenvilje.  Hvis vĺr indre ĺndelige natur ikke fornyes i Gud, og vi deretter fikk tildelt en udřdelig kropp, ville vi aldri kunne gjenopprettes til ĺ kunne vćre i Guds nćrvćr.  Vi ville vćre som Satan og de falne engler.

 

Helt siden tiden i Edens have har Gud fullkommengjort en plan for ĺ restaurere mennesket til jorden.  Det har vćrt nřdvendig med den lange historien om patriarkene, deretter Israel, og til sist den kristne menighet, for at Gud kan bygge et rike som vil kunne bevare en paradisisk tilstand pĺ jorden.

 

Det er Guds hensikt at mennesket skal leve pĺ jorden og vćre fri fra synd, at jorden skal vćre betagende vakker, og at det ikke lenger skal finnes sorg, smerte eller dřd.

 

Han skal třrke bort hver tĺre fra deres řyne.  Og dřden skal ikke vćre mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal vćre mer.  For de fřrste ting er veket bort.  (Ĺpb.21:4)

 

Dette vers taler ikke om himmelen, men om den nye jord.  Jorden!

 

Dette er evangeliet om Guds rike.  Det er ikke de gode nyheter om at dersom vi tror pĺ Jesus, vil vi komme i himmelen nĺr vi dřr.  Det er de gode nyheter om at vi vil bli oppreist fra de dřde og igjen leve pĺ jorden.

 

Den kristne frelse peker henimot gjenopprettelsen av det som gikk tapt i Eden.  Det er ikke en plan for ĺ forandre alt og plassere mennesket i det ĺndelige omrĺde.  Gud skaper ikke noe nytt.  Han skaper alt som er helt nytt – alt det som vi er vant til.

 

Hva mente sĺ Jesus da Han sa at vi ikke skal dř, men fortsette ĺ leve i Ham?  Han mente at vi skal leve slik vi kjenner livet, dog for en tid ute av stand til ĺ bebo vĺr kjřtt-og-ben kropp.  Det vil komme senere.

 

Hvis vi forblir i Kristus (og mange medlemmer av den kristne religion forblir slett ikke i Kristus), hvis vi virkelig lever og har del i Hans guddommelige liv, vil vi aldri dř.  Nĺr vĺr kropp sover i den fysiske dřd, vil vi fremdeles vćre levende.  Dette betyr ikke at vi kommer i himmelen.  Det betyr at vi fremdeles lever.

 

Jesus mente helt nřyaktig hva Han sa.

 

Vi lever altsĺ etter at vi dřr.  Husk at vi ikke taler om hvert menighetsmedlem, men om dem som lever i Jesus.  Du kan ta ”de fire frelsestrinn” og kunne den kristne lćre til punkt og prikke, og fremdeles ikke leve i Jesus.  Ĺ leve i Jesus vil si at vi hver eneste dag framstiller oss for Herren og lar oss lede av Ham i alle detaljer.  Du mĺ hele tiden vćre klar over at du lever ved Hans liv, og har del i Ham i tanke, ord og gjerning.

 

Vi lever fremdeles etter at vĺr kropp er sovnet inn, men hvor er vi?  Det betyr ingenting hvor vi er.  Poenget er at vi er bevisst og levende i Herrens nćrvćr, pĺ samme mĺte som vi var det pĺ jorden.  Intet har forandret seg.

 

Intet har forandret seg!  Hřrer du?  Intet har forandret seg, utenom det faktum at vi for en tid ikke bor i en materiell kropp.

 

”Hva kan jeg sĺ gjřre hvis jeg fremdeles lever?”

 

Du kan gjřre det du řnsker ĺ gjřre.  Gud vil vise deg hva Han řnsker at du skal gjřre, og Hans vilje og din vilje vil vćre det samme.  Vi mĺ utvikle dette med ĺ ha samme vilje som Gud hver eneste dag.  Det er av aller střrste viktighet i Guds rike at Gud virker i oss bĺde ĺ ville og ĺ kunne gjřre Hans gode vilje.

 

Du vil leve og kunne glede deg uten ĺ behřve slepe rundt pĺ en aldrende kropp.

 

Tenk nřye over fřlgende vers:

 

Sĺ la oss derfor, da vi har en sĺ stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger sĺ fast ved oss, og lřpe med tĺlmodighet i den kamp vi har foran oss, ... (Hebr.12:1)

 

Hvem er disse vitner?

 

De er de mennesker som er nevnt i det foregĺende kapitel, sĺ vel som en stor skare av mindre kjente hellige.

 

Ved tro falt Jerikos murer, da israelittene hadde gĺtt omkring dem i syv dager.  Ved tro unngikk skjřgen Rahab ĺ gĺ til grunne sammen med de vantro, fordi hun tok imot speiderne med fred.  Og hvorfor taler jeg lenger?  Tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og profetene.  (Hebr.11:30-32)

 

Alle de personer som er nevnt i Hebreerbrevets ellevte kapitel var og er Guds vitner.  Vi lćrer fortsatt om Gud gjennom beretningene om deres liv.  Hver eneste én av Guds vitner er evige.  Den som gjřr Guds vilje lever for alltid.

 

Hvor er disse vitner nĺ?  De omringer oss.  Lever de?  Selvfřlgelig!

 

Hva gjřr de?  De lćrer fra oss pĺ samme mĺte som vi lćrer fra dem gjennom det som stĺr i Skriften.  Vi skal alle modnes sammen.  Hver eneste av Guds sanne vitner, fra den rettferdige Abel, omslutter de hellige pĺ jorden for ĺ fĺ del med dem i Kristi rikdom sĺ vi alle kan modnes.

 

Kristi legeme, Guds vitner, er én stor organisme.  Det meste foregĺr i det ĺndelige omrĺde.  Men hva enten Kristi lemmer er i det ĺndelige omrĺde eller i en menneskekropp pĺ jorden spiller liten rolle.

 

Det finnes dog én viktig forskjell. Det er at Guds ĺpenbarelse kommer gjennom de hellige pĺ jorden.  For at de hellige som befinner seg i det ĺndelige omrĺde skal kunne bli oppbygget til et fullkomment menneske, til Jesu Kristi fylde, mĺ de omslutte dem av oss hvor Kristus arbeider.

 

Forlřsningens plan utfolder seg kontinuerlig.  Moses og Elias diskuterte med Jesus vedrřrende forsoningen pĺ forklarelsens berg.  De řnsket ĺ forstĺ det, slik at de kunne dra nytte av det.

 

Intet menneske kan se eller komme inn i Guds rike fřr vedkommende er fřdt pĺ ny.  Men ingen person kunne fřdes pĺ ny fřr Jesus var oppreist fra de dřde, fordi Han er den Fřrstefřdte fra de dřde.

 

For at Abraham, Isak og Jakob kunne komme inn i Guds rike, mĺtte de fřdes pĺ ny.  De ble fřdt pĺ ny etter at Jesus ble oppreist fra de dřde.  De hadde omsluttet Kristus og Hans apostler og lćrt fra dem om hva det betyr ĺ bli fřdt pĺ ny.  Da den erfaring ble tilgjengelig, mottok de det.

 

Husk pĺ at hvert aspekt i forlřsningen innebćrer et valg.  Vi kan akseptere eller avvise det.  Vĺr tro pĺ Gud er involvert her.  Det spiller ingen rolle hva enten vi befinner oss pĺ jorden eller i det ĺndelige omrĺde.  Vi vil alltid kunne avvise det som Gud viser oss.  Det virker skremmende pĺ dem som řnsker at Gud vil gjřre det umulig for dem ĺ synde – de som gjerne vil kunne lene seg tilbake og la Kristus gjřre alt for dem.  Men det er ikke desto mindre sant.  Vi vil alltid kunne synde og gjřre opprřr mot Gud.

 

Guds vitner řnsker alt som Gud har for dem – bĺde nĺr det gjelder guddommelig visdom og guddommelige egenskaper som vil fřre fram til den lovete modning.  Derfor omslutter de oss for at de kan gĺ fram i forlřsningens plan.  De kan ikke fullendes uten oss.

 

Kunnskapen om den guddommelige forlřsning gikk tapt ved slutten av det fřrste ĺrhundrede i den kristne tidsregning.  Mennesker som ikke hadde apostlenes ĺndsĺpenbarelse begynte ĺ anvende menneskelig fornuft nĺr det gjaldt studiet i teologi.

 

Men i lřpet av de 2000 ĺr i den kristne tidsalder har den sanne kunnskap om Herren řkt – den som bare kan komme ved Helligĺndens ĺpenbarelse.  Det som apostlene mottok helt fritt, mĺtte gjenvinnes av de hellige som levde i lydighet  mot Herren.

 

I dag har vi blitt fřrt sĺ langt som den ĺndelige fullbyrdelse av den jřdiske fest pinsen.  Det er mulig  at de vitner som omgir oss ogsĺ har fĺtt del i fullbyrdelsen av pinse.

 

Tre fester ligger foran oss – ĺndelige erfaringer som vil bringe Kristi legeme til den nřdvendige modning for ĺ kunne vende tilbake sammen med Jesus.

 

De tre fester er fřlgende:

 

Basunfesten, som betyr at Kristus stĺr foran lemmene pĺ Sitt legeme og erklćrer krig nĺr det gjelder de deler av vĺr personlighet som er fiender av Guds Person og vilje.

 

Vi kunne kanskje tenke: ”Hvordan kan en slik konfrontasjon finne sted i det ĺndelige omrĺde blant avdřde vitner?”

 

Hvorfor ikke?  Peter sier at Gud dřmmer de levende og de dřde – de dřde som om de fremdeles lever i kjřdet.

 

 For derfor ble evangeliet forkynt ogsĺ for de dřde, for at de vel skulle dřmmes som mennesker i kjřdet, men leve som Gud i ĺnden.  (1.Pet.4:6)

 

Neste hřytid er Forsoningsdagen.  Fullbyrdelsen av den jřdiske Forsoningsdag inntreffer nĺr alt i vĺr personlighet blir forsonet med Gud.  Basunfesten annonserer Forsoningsdagen, kan man si.

 

Hvis vi řnsker ĺ modnes som et lem pĺ Kristi legeme, mĺ all verdslighet fjernes fra vĺr personlighet.

 

Hvorfor ikke?  Hvor kom kjćrlighet til verden inn om ikke fra Satan og hans fřlgesvenner?  I det ĺndelige omrĺde er det sikkert mulig stadig vekk ĺ sřke etter trygghet og overlevelse i tidsĺnden.

 

Vi mĺ forstĺ at den fysiske dřd ikke forandrer hva vi er.  Den eneste forskjell ved ĺ leve i det ĺndelige omrĺde og ĺ leve i en dřdelig kropp pĺ jorden er at vi i det ĺndelige omrĺde ikke har en fysisk kropp.

 

Vi fĺr en anelse om hva som ligger forut i kommende tidsaldre nĺr vi blir klar over at Enok, Elias og Jesus fremdeles har fysiske kropper, selv om de befinner seg i det ĺndelige omrĺde.  Og hvorfor skulle de ikke det?  De himmelske ting er ikke sĺ forskjellig fra det vi opplever her.

 

Men den person som vi er - dvs. vĺrt liv, vĺr mĺte ĺ leve pĺ, fortsetter hvis vi lever og tror pĺ Jesus.  Beethoven fortsetter ĺ komponere.  Rembrandt fortsetter ĺ male, hvis han lever og tror pĺ Jesus.  Dette er hva Herren sa.

 

Hvis hele Kristi legeme skal fullkommengjřres sammen som beredelse for deres og Herrens komme for ĺ etablere Guds rike, Guds herredřmme, pĺ jorden,  da mĺ de lemmer som er avdřde omslutte oss, for at de kan lćre hva Gud krever av oss for at den ĺndelige fullbyrdelse av den jřdiske Forsoningsdag, kan skje.

 

Kjćrlighet til verden mĺ drives ut av oss.

 

Kroppens lyster og begjćr mĺ drives ut av oss.

 

Men vil ikke kroppens egenskaper opphřre ĺ virke nĺr vi dřr?

 

Hvorfor det?  Kjřttets synder, som umoral, lřgn, mord, drukkenskap osv. er ĺndelige krefter som bor i oss.  Vi som er modne troende forstĺr meget godt Satans innflytelse pĺ vĺr personlighet.

 

Det finnes lystdemoner, alkohol- og nikotindemoner, jalousi- og misunnelsesdemoner, baktalelses- og sladderdemoner, morddemoner, demoner som misbruker barn.  Disse krefter eksisterer i det ĺndelige omrĺde, og forsřker ĺ komme inn i den menneskelige kropp, slik at de kan uttrykke den ild som brenner i dem.  Nĺr vi gir etter for den ĺnd som forsřker ĺ uttrykke seg gjennom oss, blir ĺnden tilfredsstillet, mens vi i kjřttet lider, og noen ganger blir syke med dřden til fřlge, pĺ grunn av vĺr syndige oppfřrsel.

 

Disse ĺndelige lidenskaper bor i vĺrt kjřtt, men de blir ikke begravet sammen med vĺrt kjřtt.  De opplřses ikke i jorden som vĺre kropper.  De mĺ bli behandlet pĺ ett eller annet tidspunkt.  Det finnes ikke noe skriftsted som jeg vet av, som antyder at den fysiske dřd frir oss fra kjřttets synder.

 

Det stĺr riktignok:

 

For den som er dřd, er rettferdiggjort fra synden.  (Rom.6:7)

 

Men dette mĺ sees i den sammenheng det stĺr i.  Der stĺr det at vi skal regne med at vĺr adamittiske, syndige natur har blitt korsfestet med Kristus, og derfor ikke er i overensstemmelse med den trosbekjennelse vi har avlagt.  Nĺr vi har blitt korsfestet med Kristus, er vi fri fra Moseloven – og syndens kraft er loven.

 

Jeg tror ikke at den fysiske dřd setter oss fri fra trangen til ĺ synde.  Da ville jo dřden - den siste fiende - vćre vĺr forlřser.  Det stĺr klart at de kroppslřse demoner er fylt med all slags lyster og begjćr.  Derfor vil vi ikke ved ĺ forlate denne verden nřdvendigvis frigjřres fra trangen til ĺ synde. 

 

Av denne grunn er det mulig at de vitner som omgir oss mĺ bekjenne disse synder, frasi seg dem og stĺ dem imot, slik vi mĺ gjřre.  Slik bekjennelse og motstand er en dom overfor Satan, og de avdřde sĺvel som de levende mĺ alltid velge ĺ fřlge Jesus hele veien fram til full forlřsning.

 

Den helllige som dřr, men som har vćrt underlagt et morderisk sinne, mĺ bekjenne og avlegge denne lenke pĺ ett eller annet tidspunkt.  Denne syndige ĺnd har adgang til hans personlighet inntil han gjřr dette.

 

I tillegg til kjćrlighet til verden og kjřttets lyster, gjenstĺr et stort problem – nemlig egenviljen.  Egenviljen er den ultimative kilde for all synd.  Egenviljen har sitt utspring i Satan, da han var én av de to kjeruber som voktet Guds trone.  Forstĺr du ut fra dette at det ĺ komme over i det ĺndelige omrĺde i seg selv ikke frigjřr oss fra egenviljen?  Egenviljen og all annen synd begynte i det ĺndelige omrĺde.  Egenviljen er en ĺndelig egenskap, og ikke en fysisk kraft, selv om den er en integrert del av vĺr personlighet.  Egenviljen er et uhyre.  Den er del av oss inntil vi ved ĺ ta opp vĺrt kors og ved ĺ fřlge Jesus, tilintetgjřr tendensen i oss til ĺ fřlge vĺre egne planer, i stedet for ĺ vente tĺlmodig pĺ Herren.

 

Jeg er av den oppfattelse at egenvilje og ulydighet best kan behandles under vĺr vandring pĺ jorden.  Selv vĺr trofaste Jesus lćrte lydighet imot Faderen mens Han var pĺ jorden, og Han lćrte det gjennom lidelse.  Jesus i egenskap av Ordet, har vćrt hos Gud fra evigheten av.  Hvorfor ble Han ikke fullendt hva angĺr lydighet imot Faderen fřr Han kom til jorden?

 

Vitnene som omgir oss lćrte kanskje lydighet mens de var pĺ jorden.  Tenk over fřlgende:

 

Kvinner fikk sine dřde igjen ved oppstandelse, men andre ble pint til dřde uten ĺ ta imot utlřsning, for at de kunne fĺ del i en bedre oppstandelse.  Andre igjen mĺtte tĺle hĺn og hudstrykning, ja, lenker og fengsel.  De ble steinet, gjennomsaget, fristet.  De dřde for sverd.  De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn. De led nřd, hadde trengsel og fikk hard medfart.  Verden var dem ikke verd.  De streifet omkring i řdemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler.  Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnĺdde de ikke det som var lovt.  For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nĺ fullendelsen uten oss.  (Hebr.11:35-40)

 

Legg merke til at disse vitner ikke řnsket ĺ komme i himmelen, men ĺ fĺ en bedre oppstandelse.  Legg ogsĺ merke til at vi har noe bedre, slik at de ikke kan fullendes uten oss.  Dette er grunnen til at de omgir oss.  De řnsker ĺ fĺ del i ”noe bedre”, og derfor fĺ en bedre oppstandelse.

 

I dag forstĺr vi at Gud řnsker all verdslighet, synd og egenvilje drevet ut av oss, slik at vi kan bli fullstendig forsonet med Ham. – slik at vi kan hvile i uforstyrret forening med Faderen gjennom Jesus Kristus.

 

En slik forstĺelse har ikke alltid vćrt sĺ utbredt som den er i dag.  Jeg tror at vitnene som omslutter oss ogsĺ lćrer og deltar med oss i alt dette.  Pĺ denne mĺten vokser hele legemet opp til Hodet som forberedelse for ĺ komme tilsyne sammen med Ham.

 

Sannheten tro i kjćrlighet, skal vi i alle mĺter vokse op til Ham som er Hodet, Kristus.  Ved Ham blir hele legemet sammenfřyd og holdt sammen med hvert střttende bĺnd, alt etter den virksomhet som er tilmĺlt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjćrlighet.  (Ef.4:15,16)

 

Pĺ et tidspunkt da jeg gikk pĺ bibelskole hadde jeg et problem med ĺ tilgi én av de lokale menighetsledere pĺ grunn av noe som han hadde gjort.  Sĺ jeg ba og břnnfalt Herren om ĺ istandsette meg sĺ jeg kunne tilgi.

 

Det řyeblikk jeg gjorde det, ble mine ĺndelige řyne ĺpnet ganske kort, og jeg kunne se at jeg var omgitt av mange mennesker som i et amfiteater.

 

Řyeblikkelig kom ordet:  ”Du har kommet til Sions berg, til det himmelske Jerusalem, den levende Guds stad.”

 

Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til hřytidsskaren og menigheten av de fřrstefřdte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ĺnder.  (Hebr.12:22,23)

 

Legg merke til verbets tid: ”Dere er kommet”.  Ikke: Dere vil komme, men dere er kommet.

 

Den som lever og tror pĺ Meg vil aldri dř.  Tror vi virkelig dette?  Tror vi virkelig at vi vil vćre en fullt bevisst person med kunnskap og hukommelse, og at vi vil omslutte dem som lever pĺ jorden, mens vi venter pĺ dagen nĺr vi igjen vil vćre sammen med dem – ikke som en kroppslřs ĺnd, men som en person?

 

”En ĺnd har ikke kjřtt og ben slik dere ser at Jeg har”.

 

Jesus stekte fisk og spiste honningkake.  Han levde pĺ jorden da Han gjorde det.  Fřr dette hadde Han dřdd  pĺ korset.  Jesus tilbrakte 40 herlige dager hvor Han nřd ĺ vćre pĺ jorden, fřr Han steg opp til himmelen.  Selv etter at Han steg opp til himmelen, sa Han at Han vil vćre med oss hvor som helst vi er samlet i Hans navn.

 

Se Mine hender og Mine fřtter, at det er Meg selv!  Rřr ved Meg og se!  For en ĺnd har ikke kjřtt og ben, slik dere ser at Jeg har.  Og da Han hadde sagt dette, viste Han dem Sine hender og Sine fřtter.  Men da de ennĺ ikke trodde for glede, og undret seg, sa Han til dem:  Har dere noe ĺ spise her?  De ga Ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake.  Og Han tok det og spiste det mens de sĺ pĺ.  (Luk.24:39-43)

 

Hvorfor tror du Herren gikk sĺ langt for ĺ vise at Han fremdeles var en person, fremdeles var ”levende” i ordets vanlige betydning?

 

”Se pĺ Mine hender og Mine fřtter!  Det er Meg Selv!”  Hvorfor Hans hender og fřtter?  Pĺ grunn av naglemerkene i dem.

 

Sĺ den oppstandne Kristus ble identifisert, ikke ved Hans ĺndelige natur, men ved Hans fysiske kropp.  For ĺ vćre fullt ut deg, mĺ du gjenvinne din kropp.

 

”Rřr ved Meg og se!”  Det ĺ leve er ĺ vćre i stand til bl.a. ĺ kunne snakke med mennesker og at de kan snakke med oss.  Ĺ berřre mennesker og bli berřrt av mennesker.  Legg merke til at Kristus ikke sa at Han hadde kommet tilbake fra de dřde ĺndelig, men fysisk.

 

”Da Han hadde sagt dette, viste Han dem Sine hender og Sine fřtter.”  Denne hendelse er typisk for liv, slik vi forstĺr det.  ”Den som lever og tror pĺ Meg, vil aldri dř-”  Han refererte ikke til en slags mystisk eksistens i en mytologisk residens i det ĺndelige omrĺde.  Han talte om ĺ stĺ pĺ jorden pĺ stranden, hvor Han spiste stekt fisk og med en haug av fisk liggende ved siden av Seg.  Dette er hva det vil si ĺ leve.  Dette er hva vi vil erfare i framtiden hvis vi fortsetter med ĺ tro pĺ Jesus.

 

Jeg vet ikke hvordan du har det.  Personlig, fordi jeg er oppdratt pĺ řstkysten, foretrekker jeg ĺ vćre ved havet og spise stekt fisk, eller krabbe, eller hummer eller muslinger, framfor ĺ sveve rundt i det ĺndelige omrĺde uten ĺ kunne gjřre noe av betydning.

 

Den legemlige oppstandelse fra de dřde vil fullstendiggjřre vĺr tilbakevenden til et normalt liv.  Hvis vĺr bestemmelse var evig residens i himmelen, ville det ikke vćre behov for oppstandelse fra de dřde.  Hensikten med oppstandelsen av vĺr kjřtt-og-ben kropp, er at vi kan fortsette et normalt liv pĺ jorden.

 

Oppstandelsen fra de dřde er sĺ viktig at hele Det fřrste korinterbrev, det femtende kapitel, omhandler dette emne.

 

Oppstandelsen fra de dřde er det velsignete hĺp i det kristne evangelium – evangeliet om Guds rike.  Denne viktige lćre ignoreres til fordel for en ikke skriftmessig ”bortrykkelse” av de troende til himmelen.  I dag tror vi det vil finne sted en legemlig oppstandelse av de troende, men det hersker stor forvirring omkring emnet.  Vi forstĺr heller ikke forskjellen mellom oppstandelsen av vĺr kjřtt-og-ben kropp, og kroppen fra himmelen som blir formet etter vĺr atferd.

 

Lćren om oppstandelsen har gĺtt tapt.  Vi tror virkelig ikke lenger pĺ den, og tanken pĺ den har ingen innflytelse pĺ hvordan vi oppfřrer oss.  Dette er alvorlig, fordi vĺr oppfřrsel i dag bestemmer hva slags oppstandelse vi vil fĺ.  De kristne menigheter mĺ forkynne denne sannhet, fordi amerikanske kristne vil hřste forkrenkelighet pĺ oppstandelsens dag.  Mange lever i kjřdet, og ser ikke at dette vil pĺvirke hva de vil oppleve pĺ Kristi dag.

 

Apostelen Paulus sĺ ikke noe verdifullt i ĺ leve i all evighet i det ĺndelige omrĺde.  Han trodde at hvis vi ikke opplever oppstandelsen fra de dřde, har vi gĺtt glipp av hele evangeliets frelsesplan.

 

For dersom de dřde ikke oppstĺr, da er heller ikke Kristus oppstĺtt.  Men er ikke Kristus oppstĺtt, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennĺ i deres synder.  Da er ogsĺ de fortapt som er sovnet inn i Kristus.  Har vi bare i dette liv satt vĺrt hĺp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.  (1.Kor.15:16-19)

 

Sammenhengen viser at da Paulus sa ”har vi bare i dette liv satt vĺrt hĺp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker”,  mente han ikke at vi ogsĺ har hĺp til Kristus i himmelen.  Han mente at hvis vi ikke har hĺp om ĺ oppreist til liv i oppstandelsen, er vi ynkverdige. 

 

Vĺr tids kristne mytologi om en evig residens i himmelen var et fullstendig ukjent begrep for Paulus.  Paulus lengtet etter ĺ bli udřdeliggjort i sin fysiske kropp slik at han kunne fortsette ĺ leve pĺ jorden.  Dette er det sentrale hĺp i evangeliet om Guds rike – fortsettelse av livet pĺ jorden i en udřdelig, syndfri kropp.

 

Vi nevnte tidligere at vitnene som omringer oss er interessert i ĺpenbarelsen av jřdenes siste tre fester.

 

Basunfesten annonserer Guds kommende krig mot Sine fiender i Sitt folk.  Vi begynner i dag ĺ bli klar over at en ĺndelig krigfřring er i gang.

 

Forsoningsdagen taler om at vi er ved ĺ bli forsonet med Gud i vĺr ĺnd, vĺr sjel, og til sist i vĺr kropp, nĺr alle Guds fiender i oss er blitt underlagt Jesus.  Vi kan vćre helt sikre pĺ at vi skal aldri oppreises i en kropp fylt med en overflod av Guds liv, fřr Hans fiender i vĺr indre natur er blitt fullstendig overvunnet.  Vi fĺr ĺ spise av livets tre i takt med at vi seirer over Guds fiender.  Den siste fiende som skal tilintetgjřres er den fysiske dřd.  De andre fiender mĺ overvinnes fřrst.

 

Den siste og střrste av de jřdiske hřytider er Lřvhyttefesten.  Lřvhyttefesten fullbyrdes i oss nĺr Kristus formes i oss, og Faderen og Sřnnen kommer for ĺ ta bolig i det som er blitt formet i oss.  Vi skal fylles med hele Guds fylde.

 

Dette vil til sist ta bolig i vĺr oppstandne kropp av kjřtt og ben.  Deretter vil denne kropp bli dekket inni og utenpĺ med Guds oppstandelsesliv.  Dette er klimaks i frelsen – fullendelsen som er lovet til alle Guds vitner.  De lćrer om dette i dag, nĺr denne ĺpenbaring gis til de hellige pĺ jorden.

 

Vi har lćrt av fortidens vitner.  Nĺ lćrer de av oss.  Hele Kristi kropp vokser opp til Hodet og modnes sammen – modnes til mĺlestokken for hele Kristi fylde.

 

Nĺr hele skyen av vitner – inklusive dem pĺ jorden – er blitt brakt til modning, vil Jesus kalle alle opp for ĺ mřte Ham i skyene.  Deretter vil hele hćren fřrt an av Hćrfřreren, stige ned pĺ hvite hester, og befri Jerusalem fra Antikrist og den falske profet.

 

Dette er Herrens komme, slik det stĺr omtalt i Fřrste tessalonikerbrev, det fjerde kapitel.

 

For sĺ sant vi tror at Jesus dřde og oppsto, sĺ skal Gud ved Jesus ogsĺ fřre dem som er sovnet inn, sammen  med Ham.  (1.Tess.4:14)

 

”Gud vil ved Jesus fřre dem som er sovnet inn, sammen med Ham.”

 

Han skal sende ut Sine engler med veldig basunklang, og de skal samle Hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen.  (Matt.24:31)

 

Nĺr Herren vender tilbake vil Han fřre Sine utvalgte med Seg fra de fire vindretninger.  Overalt hvor Hans vitner lever og arbeider, vil de vil bli samlet dit hvor Herren og Hans vitner befinner seg.

 

Vi taler nĺ om alle Guds vitner, fra Abels tid til nĺ.

 

Denne enorme mengde med hellige vil vende tilbake med Herren, og deretter stige ned fra Hans posisjon i luften, for ĺ kreve tilbake deres kropper fra det sted hvor de ble begravet.

 

For Herren Selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels rřst og med Guds basun, og de dřde i Kristus skal fřrst oppstĺ.  (1.Tess.4:16)

 

De dřde i Kristus skal oppstĺ.  Dette gjelder den fřrste oppstandelse fra de dřde, oppstandelsen til fylden av Kristi liv.  Denne fřrste oppstandelse mĺ vinnes, slik Paulus sier det.

 

Du kan forestille deg Antikrists og jordens onde beboeres bestyrtelse nĺr de fĺr se millioner av skinnende krigere.  Deretter vil de levende vitner, som er relativt fĺ sammenlignet med dem som har kommet sammen med Herren, bli forvandlet der de stĺr oppreist, til skinnende krigere.

 

Det forkynnes i dag at hensikten med ĺ bortrykke de troende er for ĺ befri dem fra Antikrist og den store trengselstid. Er du klar over at det ikke finnes ett eneste vers i hele Bibelen som underviser om formĺlet med ĺ rykke opp de troende kristne for ĺ befri dem fra fare og Antikrist?  Vi mĺ ikke forkynne og undervise om slikt som ikke har noen som helst basis i Skriften.

 

Denne idé om ĺ unnslippe gjennom en ”bortrykkelse” er ikke skriftmessig.  Den er ogsĺ fullstendig urealistisk nĺr vi tar i betraktning alt det som vil skje fřr oppstigningen av de hellige.

 

De dřde som er vendt tilbake med Kristus – den store sky av vitner – vil oppstĺ fřrst.  Dette betyr ikke at de vil bli rykket opp i luften.  Det betyr at de vil stĺ pĺ fřttene i oppstandelsesliv.  Det greske uttrykk som er oversatt ”oppstĺ” refererer til oppstandelsen fra de dřde.

 

Kan du forestille deg den redsel og gru som Antikrist og hans onde hćr vil komme til ĺ oppleve nĺr de ser denne enorme skare?

 

La meg spřrre deg – hvem vil vćre i fare pĺ dette tidspunkt – de hellige eller Antikrist?

 

Du ser sikkert hvor malplassert den lćre er som sier at de oppstandne hellige eller de levende troende som er blitt forvandlet til udřdelighet, mĺ lřftes opp til himmelen for ĺ unnslippe Antikrist og den store trengsel.

 

Vĺr tids undervisning om ”bortrykkelse fřr trengselstiden” av de troende til himmelen er en forfřrelse.  Det finnes intet skriftmessig eller logisk grunnlag for denne lćre.  Den skulle oppgis, fordi den lar de kristne tro at de kan bli bortrykket til himmelen hva tid det skal vćre.  Da er det jo ingen grunn til ĺ berede seg for ĺ kunne bli stĺende i tiden som ligger like forut med grufulle moralske utskeielser.

 

Det er nĺ pĺ hřy tid for oss kristne ĺ legge vekk kristne tradisjoner som ikke har skriftmessig forankring.  Det opprinnelige evangelium, som ble forkynt av Johannes dřperen, Jesus Kristus og Lammets apostler, er evangeliet om Guds rikes komme til jorden, og ikke en flukt av menigheten til himmelen.

 

I tillegg til lćren om forsoningen ved Jesu blod, er det sentrale i evangeliet om Guds rike den legemlige oppstandelse fra de dřde.

 

For sĺ har Gud elsket verden at Han ga Sin Sřnn, den Enbĺrne, for at hver den som tror pĺ Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.  (Joh.3:16)

 

”... ikke skal fortapes ...”.  Hva mener Herren med ”ikke skal fortapes”?

 

Hvordan brukes dette uttrykk andre steder i NT?

 

Eller de atten som tĺrnet ved Siloa falt ned over og drepte – mener dere at de var skyldige framfor alle mennesker som bor i Jerusalem?  (Luk.13:4,5)

 

Bare ett gresk ord brukes i de fire evangelier for ĺ fortapes, og det refererer ofte til fysisk dřd, som i ovennevnte vers.  Jeg oppfatter Joh.3:16 til ĺ bety at hvis vi tror pĺ Jesus Kristus, vil vĺr kropp bli forvandlet til en tilstand av udřdelighet ved ĺ bli oppreist fra de dřde.

 

Vi kristne har tankemessig forlatt de gode nyheter som Jesus kom for ĺ meddele oss.  Han kom til oss som er bundet av frykt for den fysiske dřd.  Han poengterte at hvis vi holder fast i vĺr tro pĺ Ham, kan vi glemme alt om ĺ dř.  Alt som har betydning for oss nĺr det gjelder livet vil opprettholdes i all evighet.

 

Selvfřlgelig vil vi bli atskilt fra vĺr fysiske kropp i en periode.  Men livet fortsetter som vanlig.   Vi fortsetter med ĺ lćre og vokse i Kristus.  Han erklćrte oss for rettferdige da vi mottok Ham som vĺr Frelser.  Nĺ skal vi fullkommengjřres i Sion.  Vi beredes for ĺ vende tilbake med Ham og regjere over jordens nasjoner.

 

Guds sřnner vil ĺpenbares sammen med Jesus.  De vil fĺ oppleve den usigelige glede med ĺ lřfte forbannelsen fra jorden, og tjene som livets trćr, slik at menneskene pĺ jorden kan forvandles fra deres dyriske kjřtt-og-blod eksistens til Guds barns herlighets frihet.

 

Guds sřnner vil vćre levende som aldri fřr.  De vil ha adgang til det ĺndelige omrĺde, men de ble skapt pĺ jorden, og jorden er deres hjem.

 

La oss begynne ĺ tenke at vi alltid skal leve som mennesker, og ikke som ĺnder uten kropp.  Husk pĺ at alle som har forlatt familie, eiendom eller hva som helst annet for Jesu skyld, vil bli gitt tilbake med rente i den nĺvćrende verden alt de har forlatt.  I den kommende verden vil de ha evig liv.  Dette innebćrer at de ikke bare vil leve pĺ jorden, men de vil regjere i kraft av uendelig og uforkrenkelig liv.

 

Jesus kom for at vi mĺ ha liv, og ikke bare liv, men en overflod av liv – en livets krone.  Vi er nĺ pĺ jakt etter et slikt liv hvis vi er omhyggelige i vĺrt disippelskap med Jesus.

 

Hvis vi i denne verden lever etter vĺre kjřdelige lyster, vil vi hřste forkrenkelighet pĺ oppstandelsesdagen.  Hvis vi i stedet velger ĺ leve etter Helligĺndens disiplin, vil vi hřste evig liv – ikke evig eksistens i det ĺndelige omrĺde - men virkelig menneskelig liv pĺ en fullkommen jord, med en langt hřyere dimensjon enn nĺ hva angĺr kvalitet og utfoldelsesmuligheter.

 

Troende kristne bror og sřster!  Beslutt deg for ĺ leve i all evighet.  For hvis du lever og tror pĺ Jesus Kristus, vil du aldri dř!