VÅR EVIGE BESTEMMELSE

Diversity_of_Destinies__VĹR_EVIGE_BESTEMMELSE

VĹR EVIGE BESTEMMELSE

(Fra: It is Time for a Reformation of Christian Thinking)

 

Trumpet Ministries, Inc., Copyright Š 2009 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra: "Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

"Bibelen – Guds Ord” 1997

 

Kristne er ikke klar over de forskjellige evighetsmuligheter som er tilgjengelige for dem som Gud frelser fra ildsjřen.  For hver eneste person som unnslipper den evige ild, finnes mange forskjellige muligheter. Disse varierer i autoritet og herlighet - fra det ĺ sitte pĺ Jesu Kristi trone til ĺ bli ”frelst – som gjennom ild”.

 

Kristen undervisning og forkynnelse gir mennesker det inntrykk at det bare finnes to muligheter for menneskeslekten, nemlig frelse eller fortapelse, og at alle frelste mottar mer eller mindre samme lřnn.  Dette stemmer imidlertid ikke.  I henhold til Skriften er de frelstes evighetsmuligheter forskjellige, og lřnnen for hellig livsfřrsel attrĺverdig. Den vil vćre vĺrt evige eie. Frykt for straff og hĺpet om herlighet gir oss den aller sterkeste motivasjon for ĺ tjene Herren med alt hva vi er og har.

 

 

VĹR EVIGE BESTEMMELSE 

 

Kristen undervisning og forkynnelse gir mennesker det inntrykk at bare to evighetsmuligheter for menneskeslekten finnes.  Enten vil vi sitte pĺ Jesu Kristi trone som én av Guds konger og prester, eller vi vil tilbringe evigheten i ildsjřen.

 

Det er et aspekt i frelsesplanen som virkelig er en enten/eller situasjon.  Det dreier seg om fremtiden for dem som skal dřmmes ved avslutningen av tusenĺrs-perioden (Ĺpb.20:11-15).  Ved denne dom vil menneskene enten fĺ oppleve evig liv under Jesu Kristi herredřmme over den nye himmel og den nye jord, eller bli kastet i ildsjřen som er beredt for djevelen og hans engler.

 

Nĺr det gjelder de frelste, som vil fĺ del i evig liv under Jesu Kristi herredřmme, ser vi av Skriften  at ikke alle disse har del i Kristi trone.   De som har del i Kristi trone, det nye Jerusalem, Lammets hustru, er én avdeling av frelste som vil bo pĺ den nye jord.  Men i tillegg vil det finnes nasjoner med frelste mennesker pĺ den nye jord som er underlagt Lammets hustru.

 

 

Og de frelste folkeslag skal vandre i dens lys, og kongene pĺ jorden fřrer sin herlighet og ćre inn i den. (Ĺpb.21:24)

 

”Den” i dette vers er Lammets hustru.  ”De frelste folkeslag” er nettopp hva verset sier – jordens frelste folkeslag.  Bĺde Det Gamle Testamente (GT) og Det Nye Testamente (NT) ĺpenbarer for oss at det er Guds hellige som skal regjere over de frelste folkeslag.

 

For det folk og det rike som ikke vil tjene deg, skal gĺ til grunne, og folkeslag skal bli lagt řde.  (Es.6O:12)

 

Natt skal ikke vćre mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem.  Og de skal vćre konger i all evighet.  (Ĺpb.22:5)

 

Nĺr vi begynner ĺ diskutere dette emne, blir det etterhvert klart for oss at frelse ikke bare dreier seg om ĺ bli frelst eller ĺ gĺ fortapt.  I stedet for to, dreier det seg om tre, mulige evighetsbestemmelser: ĺ tilhřre det regjerende presteskap – Lammets hustru, ĺ tilhřre ett av de frelste folkeslag pĺ den nye jord eller ĺ tilhřre Satans og hans englers familie.

 

Den primćre betydning av uttrykket frelst er ”befridd fra ildsjřen, fra ĺndelig dřd, og fřrt over til evig liv”.  Ĺ bli frelst i en videre betydning er ĺ overfřres fra Satans bilde og forening med Satan hele veien til Guds bilde og forening med Gud.

 

Slik vi vanligvis bruker uttrykket frelst tenker vi pĺ det ĺ reddes - ĺ redde en person fra ĺ drukne.  Vi vet ikke hva slags person vedkommende vil bli, eller hva slags liv vedkommende vil leve etter ĺ ha blitt reddet fra ĺ drukne.  Alt vi vet, er at vedkommende ikke dřde.  Han ble brakt fra dřd til liv.

 

Hver person som ved den andre oppstandelse ikke blir kastet i ildsjřen, vil leve under Jesu Kristi herredřmme pĺ den nye jord.  Her dreier frelsen seg om en enten/eller situasjon.  Enten blir vi henvist til ildsjřen, eller vi fĺr adgang til ĺ fĺ leve evig i Guds nćrvćr og under Hans velsignelse.

 

Problemet i kristen tankegang er at vi ikke er tilstrekkelig klar over de forskjellige evighetsmuligheter som er tilgjengelige for dem som Gud frelser fra ildsjřen.  For disse vil det finnes mange forskjellige oppgaver.  De vil variere i autoritet og herlighet, fra det ĺ sitte sammen med Jesus Kristus pĺ Hans trone til det ĺ bli ”frelst, men da som gjennom ild” (1.Kor.3:15).  Fra de střrste til de minste i Guds rike.

 

Vi mĺ huske pĺ to ting:

 

Med unntak av dem som tilhřrer det kongelige presteskap, eller vćrende del av Lammets hustru, vil  evighetsbestemmelsen for andre ikke bli avgjort fřr ved slutten av tusenĺrsperioden under Jesu Kristi herredřmme.

 

Flere skriftsteder taler om forskjellige typer belřnning og straff.

 

Skriften sier lite om hva som skjer med oss nĺr vi dřr.  Hovedvekten ligger pĺ hva som vil skje pĺ Jesu Kristi dag.  En gjennomgang av epistlene vil vise dette.

 

... for at han som har syndet skal overgis til Satan til kjřdets řdeleggelse, for at hans ĺnd kan bli frelst pĺ den Herre Jesu dag.  (1.Kor.5:5)

 

Det er ikke sant at vi, dersom vi er frelst, derfor vil arve fylde av herlighet som Guds konger og prester.  Det er ikke sant at de frelstes evighetsbestemmelse er sĺ ens at vi ikke behřver ĺ diskutere emnet.

 

Den undervisning som sier dette, har medfřrt minst to skadelige virkninger for de troende:

 

Skriftens motiv for ĺ lřpe et seierrikt lřp, dvs. ĺ nĺ frem til belřnningen med evig tjeneste sammen med Jesus Kristus, er blitt alvorlig svekket.

 

Det bringer forvirring for en enkel og direkte fortolkning av atskillige skriftsteder.

 

Den som da bryter et eneste av disse minste bud, og lćrer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike.  Men dem som holder dem og lćrer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.  (Matt.5:19)

 

”... han skal kalles den minste i himlenes rike.”  ”... han skal kalles stor i himlenes rike.”

 

Forskjellen i menneskers evighetsbestemmelse nĺr de forlater denne verden, kan vise seg ĺ vćre meget střrre enn forskjelligheten i deres karakter og i deres funksjoner under deres jordiske vandring.

 

Det later til at det i populćr kristen undervisning hva angĺr frelse ligger den antakelse at fysisk dřd vil forandre hva vi er,  og fřre oss fra den ĺndelige tilstand vi er i nĺ til en veldig tilstand av herlighet og velsignelse.  Nĺr derfor Jesus kommer tilsyne, vil vi motta en kropp som Hans herliggjorte kropp.

 

Hvis vi ”aksepterer Jesus”, vil vi bli lik Ham nĺr vi dřr, og vil leve i all evighet i et land hvor det ikke eksisterer noen mulighet for ĺ synde mot Gud.  Syndsspřrsmĺlet blir avgjort ved vĺr fysiske dřd.  Befrielse fra syndens bĺnd og lenker vil skje nĺr vi dřr.  ”Den siste fiende”, den fysiske dřd, er blitt vĺr befrier.

 

Dog  er det intet skriftmessig bevis for noen ĺndelig forbedring pĺ grunn av, eller ved, vĺr fysiske dřd.  Skriftens stilling er at hver person vil bli belřnnet pĺ dommens dag i henhold til hans jordiske livsfřrsel.  Skriften sier nesten ingenting vedrřrende tiden mellom vĺr fysiske dřd og Jesu Kristi tilsynekomst i luften.

 

Det som menes er at hva vi er som person, er vi.  Det er intet skriftmessig belegg for ĺ tro at den fysiske dřd vil forandre hva vi er.  Nĺr vi vĺkner opp pĺ dommens dag, vil vi vćre uforandret som person.  Ja, hva vi er blitt under vĺr jordiske vandring vil bli ĺpenbart pĺ den dag.

 

Vitnesbyrdet til kristne som har fĺtt et glimt inn i det ĺndelige omrĺde, inn i livet etter dřden, er at vi ikke opplever noen forandring nĺr vi dřr annet enn en lettelse over ĺ vćre fri fra vĺr jordiske kropp.

 

Synd er ene og alene et ĺndelig fenomen.  Det dreier seg ikke om noe fysisk.  Vĺr kjřtt-og-blod kropp har gud-gitte behov og lyster.  Hadde ikke synden gjort sitt inntrede ville mennesket fremdeles vćre i paradis.

 

Krigen foregĺr i det ĺndelige omrĺde.  Gud og Jesus Kristus, samt alle utvalgte engler, er rettferdige hva angĺr personlighet og atferd.  Men det finnes en hćr av falne engler og onde, opprřrske ĺnder.  Disse urene ĺnder opphisser og forvrenger de naturlige behov og lyster som Gud har gitt oss.

 

Ut fra disse betraktninger forstĺr vi at den fysiske dřd ikke evner ĺ forbedre vĺr rettferdighets tilstand.  Selv om vi kommer i omgivelser i det ĺndelige omrĺde som er over det omrĺde hvor de onde ĺnder og falne engler utfolder seg, blir ikke vi forandret ved ĺ forlate dette fysiske omrĺde til det ĺndelige omrĺde.

 

Ved ĺ fĺ en ond ĺnd inn i paradis, vil ikke dette forandre den ondes indre natur.  Vi kommer ikke i paradis for ĺ oppleve forandring.  Det skjer her pĺ jorden nĺr vi vandrer med Kristus.

 

Sundar Singh, som var en kjent kristen visjonćr, vitnet om at vi overfřres til det ĺndelige omrĺde hvor vi best passer inn.  Andre kristne forfattere, som ogsĺ har hatt visjoner om livet etter dřden, bekrefter at vi kommer dit som passer best for vĺr ĺndelige utvikling, og at den ĺndelige verden ikke bare er oppdelt i det dypeste helvete og den hřyeste himmel, men i grader av himmel og grader av helvete.

 

Gitt at Skriften intet sier som er motsatt det ovenstĺende, gitt at gruppering av mennesker ut fra kall og ĺndelig utvikling i en viss grad finner sted mens vi vandrer pĺ jorden, og gitt at slik plassering er rimelig og barmhjertig, er vi av den oppfattelse at alle personer – kristne eller ikke – vil, nĺr de dřr, komme i et omrĺde som passer til deres ĺndelige utvikling, for ĺ vente pĺ dommens dag.

 

Dette betyr ikke at ingen gĺr fortapt ved deres fysiske dřd, eller at de onde ikke med det samme vil oppleve helvetets ild, for der ĺ vente pĺ dom ved den annen oppstandelse (den hvite trone).  Det synes klart ut fra Skriften at dette er tilfelle.  Vĺrt poeng er at det finnes andre – en stor ”sjř” av mennesker – som ikke vil komme i Guds og Lammets nćrvćr ved den fysiske dřd, eller kastes i helvetets flammer - men som vil vćre blant mennesker av samme ĺndelige utvikling.

 

Jeg er av den opfattelse at den fysiske dřd ikke vil resultere i en gruppering av mennesker i to uniforme flokker, men i stedet resultere i en nřye bedřmmelse av hver enkelts fremgang, eller mangel pĺ samme, hva angĺr guddommelig karakter.   La oss hĺpe at dette er tilfelle.

 

Og likesom det er menneskenes lodd én gang ĺ dř, og deretter dom,... (Hebr.9:27)

 

Det er frelse i Jesu Kristi navn og Hans blod.  Nĺr vi fĺr hřre evangeliet om Jesus Kristus, mĺ vi motta Kristus, bli dřpt i vann, og tjene Ham med alt hva vi er og har.  Hvis vi ikke vil motta Kristus nĺr vi fĺr hřre om Ham, kommer vi under Guds fordřmmelse.  Vi mĺ  motta Kristus nĺr Han presenteres for oss.  Gud vil ikke akseptere et nei fra vĺr side.

 

Hvis vi er en sann hellig, sĺ bor Kristus i oss.  Englene vil legge merke til dette nĺr vi gĺr over i det ĺndelige omrĺde.  Imidlertid vil dette herlige faktum ikke automatisk plassere oss i det samme omrĺde i Guds rike hvor apostelen Paulus er.  Vi vil plasseres der hvor vi passer inn, der hvor vi er forberedt pĺ ĺ kunne vćre - i den guddommelige ild som vi kan tĺle.  Ikke alle vil sitte ved Jesu Kristi hřyre hĺnd nĺr Han kommer i herlighet.  Men noen vil!

 

Vi opplever dette i dag.  Noen kristne sřker Gud kontinuerlig for ĺ vćre i Hans nćrvćr.  Andre er langt mindre ivrige nĺr det gjelder ĺ sřke Herrens nćrvćr.  De er bare tilfredse med ĺ holde seg innenfor Guds nĺdes omrĺde, og er opptatt av at deres rutiner ikke rystes.  De er utilpass iblant nidkjćre og brennende hellige.

 

Det er klart at de kristne som ikke řnsker ĺ tilbringe tid i Guds nćrvćr nĺr de lever i denne verden, ikke vil kunne tĺle ĺ komme i sentrum av den guddommelige ild nĺr de dřr, ved bare ĺ tro pĺ forsoningens under.  De vil vćre utilpass ved tanken pĺ ĺ leve i en slik atmosfćre her, og Gud vil visselig ikke torturere dem med Sitt hellige nćrvćr i paradis.

 

Vĺrt nĺvćrende forhold til Gud og Kristus vil fortsette nĺr vi dřr.  Hva vi er, er vi, og hva vi er, vil bestemme vĺr plassering etter at vi dřr.  Dette er denne forfatters oppfattelse, sĺvel som vitnesbyrdet til enkelte kristne visjonćrer.

 

Pĺ Jesu Kristi dag vil hva vi er, bli ĺpenbart. Da vil vi bli belřnnet i henhold til hva vi har praktisert i vĺr kropp.  Hvis vi har lćrt vĺre ĺndelige lekser og vokst i Kristus, vil vi fortsette ĺ lćre og vokse.  Hvis vi derimot har neglisjert, eller sagt nei, til den guddommelige frelse, gjenstĺr det for oss en fryktelig guddommelig vrede.  Mange skriftsteder understřtter dette.

 

Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talenter.  For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod.  Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.  (Matt.25:28,29)

 

Hvilken forskjell det ville virke i de kristnes liv hvis de forsto at fysisk dřd ikke vil forandre hva de er, men i stedet vil ĺpenbare hva de er!

 

La oss betrakte lćren om ”slag”:

 

Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal fĺ mange slag.  Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal fĺ fćrre slag.  Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves.  Og den som har fĺtt mye betrodd, av ham skal dess mer fordres.  (Luk.12:47,48)

 

Et menneske vil ikke bli dřmt ut fra et annet menneskes gaver.  Hvert eneste individ vil holdes ansvarlig for det lys han eller hun er blitt gitt.  Siden intet menneske kan komme til Jesus Kristus med mindre Faderen drar ham, er det klart at det er Gud som bestemmer hvor meget lys hver person vil bli gitt.  Derfor skulle vi ikke vćre hĺrde nĺr vi bedřmmer andre mennesker.

 

La oss for det fřrste bemerke at Luk.12:47,48 refererer til Herrens tjenere.  Vers 46 stiller Herrens tjenere i kontrast med de ”vantro”.

 

... da skal denne tjeners herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet.  Og han skal hogge ham i sřnder og gi ham del med de vantro.  (Luk.12:46)

 

Det er vĺr oppfattelse at ”slag” ikke betyr ildsjřen.  Slag innebćrer tukt, straff, og ikke den ytterste form for řdeleggelse.  Det kan vćre mange typer straff i det ĺndelige omrĺde. En henvisning til ildsjřen er den ultimative straff. Skriften sier at ildsjřens pine er evig.  Undervisningen om ”mange” og ”fĺ” slag betyr forskjell i antall eller varighet, med de fĺ som slutter fřr de mange.  Muligvis ogsĺ forskjell i intensitet.

 

Lćren om ”slag” antyder irettesettelse eller straff, og ikke bortvisning fra Gud, som har med ildsjřen ĺ gjřre.

 

Hvis det er riktig nĺr vi sier at ”mange” og ”fĺ” slag ikke refererer til ildsjřens pine og ultimative atskillelse fra Gud, hva refererer de sĺ til?  Hva innebćrer det for den skjřdeslřse – og dog frelste – person ĺ motta slag i Herrens nćrvćr?

 

Det ĺndelige omrĺde kan sammenlignes med det naturlige omrĺde, for de to omrĺder er mere like enn ulike.  Vi kan studere mĺten som Herren straffer oss i det naturlige omrĺde for ĺ kunne forstĺ hvordan Han vil kunne straffe oss i det ĺndelige omrĺde.

 

Den ulydige kristne kan f.eks. oppleve sykdom (eller en nćr venns sykdom), én eller annen form for ulykke, angst pĺ grunn av at Herrens nćrvćr synes fravćrende, tap av styrke i břnn, tap av glede over ĺ lese Skriften, eller en hel mengde forskjellige vanskeligheter.  Overtrederens vei er hard.  Opprřreren bor i et třrt land.  Adam og Eva ble fordrevet fra Edens have, og ble tvunget til ĺ leve ved hardt arbeid i fiendtlige omgivelser.

 

Vi antyder med disse eksempler at noe tilsvarende eksisterer i det ĺndelige omrĺde.  Det opphřrer ikke nřdvendigvis nĺr vi dřr.  Hvilket skriftsted sier at nĺr vi dřr vil vi ikke kunne oppleve disiplin?

 

Fred fĺr vi nĺr vi vandrer i lydighet mot Kristus, og ikke ved ĺ dř og gĺ over i det ĺndelige omrĺde.  Hvem vet hva det ĺ gĺ over i det ĺndelige omrĺde egentlig vil innebćre for oss?  De eneste garantier vi har er de som stĺr i Skriften.  Vĺre idéer forřvrig er antakelser.

 

Tidligere frafalne kan bevitne ĺr i fortvilelse som vedkommende har mĺttet utholde, eller stadig utholder, i forsřket pĺ ĺ gjenvinne Kristi nćrvćr og glede i deres liv.  Ĺ oppleve en frafallen rope til Gud om barmhjertighet, er en grufull opplevelse.

 

Til dem som protesterer, og som sier at Skriften gir hĺp for den frafalne om řyeblikkelig tilgivelse, og at vedkommende ikke behřver ĺ gĺ igjennom noen form for lidelse, svarer vi med ĺ si at frelse som kommer fra Herren er mer hĺndgripelig enn dette.  Det er noe vi kan fřle og merke.  Vĺr frelse er mer enn ĺ tro pĺ selve bibelteksten.

 

For dem som virkelig har kjent Herren, er Hans tukt og fravćr av Hans nćrvćr,  en stor lidelse.  De vet nĺr de har mistet deres glede, og nĺr de har fĺtt den tilbake.  De kan komme til i mange ĺr ĺ mĺtte vandre trofast etter Skriften under indre třrke, fřr de igjen mottar frelsesvisshet.

 

Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ĺnd inne i meg!  (Salme 51:12)

 

Fundamentalisme er sterk nĺr den minner oss om at Skriften er hellig og for evig uforanderlig.  Fundamentalisme er svak nĺr den lćrer oss ĺ bekjenne tro pĺ en tekst fremfor en levende erfaring av Guds nćrvćr.

 

Pĺstanden om at vi eier noe fordi ”Bibelen sier det”, kan frembringe en ”frelse” uten Herrens rike nćrvćr.  Skriften leder oss til den levende Jesus.   Evig liv er i Ham, og ikke i Bibelens tekst.

 

Den ĺndelige třrke som en angrende frafallen opplever, mĺ ikke forveksles med den řrkenvandring som Herren fra tid til annen lar Sin brud oppleve, nĺr Han fullender hennes kjćrlighet, tro og tĺlmodighet. 

 

Er det ikke rimelig ĺ anta at vĺre jordiske opplevelser kan lćre oss hva som venter oss i det ĺndelige omrĺde, hvis vi har unnlatt ĺ besvare pĺ tilfredsstillende mĺte det lys som vi har mottatt?

 

Dr. Ritchie, i sin inspirerende bok, Return from Tomorrow (Waco, Texas: Chosen Books, 1978), forteller hva som skjer med selvmordere. Hvordan de blir avkrevet ĺ vćre nćr de mennesker som de har skadet ved den synd ĺ ta deres egne liv.  Deres mange angersrop kan ikke hřres av deres elskede venner.  Dette kunne vćre det aller minste av deres ”helvete”, deres ”slag”.

 

Vi řnsker med dette pĺ ingen mĺte ĺ antyde at vi hver gang vi blir syke, eller en kjćr venn blir syk, eller at det blir tungt for oss ĺ be eller ĺ studere Guds Ord, har vćrt ulydige overfor Gud.  Mange ganger er dette helt vanlige prřvelser som hver eneste kristen opplever.  Slike prřvelser er for ĺ styrke oss.  De lćrer oss  ĺ be og ĺ holde opp med ĺ synde (Jak.5:13;1.Pet.4:1).  Etter at vi har lidt tilstrekkelig, vil Gud dyktiggjřre, stadfeste, styrke og grunnfeste oss.

 

Det er ogsĺ sant at en kristen som er ulydig og synder, ofte mottar i det nćrvćrende liv konsekvensene av sin ulydighet.  Skriften antyder at hans tukt vil fortsette i det ĺndelige omrĺde nĺr han gĺr over fra denne verden til den neste, med mindre han gĺr i dybden med sin anger.

 

Noen menneskers synder er synlige for alle og gĺr foran dem til dommen.  Hos andre fřlger de etter.  (1.Tim.5:24)

 

Det finnes ingen synd i Guds rike.  Pĺ Kristi dag, vil mennesker motta det onde de har praktisert (2.Kor.5:10).

 

Det later til at mange troende dřr med alvorlige og ulřste atferdsproblemer.  Hvor i Skriften stĺr det at de ikke vil bli korrigert etter dřden?  Jesu undervisning tyder pĺ at de vil fortsette ĺ bli tuktet – sćrlig pĺ Kristi dag.

 

Vi kristne har mange tradisjsoner nĺr det gjelder hva som skjer med oss nĺr vi dřr, og hvordan himmelen egentlig er.  Disse tradisjoner hviler delvis pĺ visjoner som hellige har hatt.  Forfatteren avviser ikke disse visjoner, men anser dem for inspirerende.

 

Apostelen Paulus nevner noen som blir ”frelst, men da som gjennom ild” (1.Kor.3:15).

 

Har vi noensinne stoppet opp for ĺ tenke nřyere over hva det ĺ bli frelst som gjennom ild egentlig innebćrer?  Frelst som gjennom ild?

 

Hvis dette uttrykk refererer til Lot, som sĺ vidt kom seg ut av Sodoma, taler vi her om et enormt tap av arv.  Lot, som var en velstĺende mann, kom til Sodoma med masse kveg.  Han forlot Sodoma som en fattig enkemann. 

 

Hans incest-forhold med sine to dřtre frembrakte Moab og Ammon.   ”Ingen ammonitt eller moabitt skal vćre med i Herrens menighet.  Selv ikke deres ćtt i tiende ledd skal noen gang vćre med i Herrens menighet,...” (5.Mos.23:3)

 

Moabittene og ammonittene var en torn i siden pĺ Israels folk.  Det var Moabs konge som leiet Bileam til ĺ forbanne Israel, og som forfřrte de israelittiske krigere til ĺ synde.

 

Er dette hva vi řnsker?  Ĺ bli frelst som Lot uten arv, og med et avkom som var under Herrens forbannelse?  Sammenlign Lots arv med Abrahams arv.

 

Mange kristne bruker ovenstĺende skriftsted om ĺ bli frelst som gjennom ild, som bevis pĺ at nĺr de én gang har bekjent Jesus som Frelser, kan de aldri fortapes.  Grunnen er at de ikke forstĺr  mangfoldigheten av evighetsmuligheter i Guds rike.  De antar at hvis de er ”frelst”, er alle problemer over.  Nĺr Herren kommer, vil de bli forvandlet til en ĺndelig kjempe, og vil sitte pĺ tronen med Jesus og regjere over nasjonene med en jernstav.

 

Hvis derimot det som vi sier er sant, nemlig at det ĺ bli frelst som gjennom ild, antyder tap av vĺr fřrstefřdselsrett som Guds sřnner, slik at vi gĺr over i det ĺndelige omrĺde som blinde, dřve og nakne, for ĺ motta en alvorlig refselse av Herren pĺ dommens dag, da vil det ĺ bli frelst som gjennom ild ikke vćre en velsignet fremtidsutsikt.

 

Troende av i dag, som forventer en ”bortrykkelse” nĺr som helst, har ingen idé om hva det vil si ĺ bli fřrt frem for Herrens ĺsyn i deres synder,  tĺpelighet og ulydighet overfor Gud.

 

Jesus advarer oss i evangeliene helt tydelig om at nĺr Han vender tilbake, vil Han stille Sine tjenere til strengt regnskap for deres livsfřrsel.  Dette er Skriftens undervisning, og det trenger til ĺ  bli understreket.

 

De som hevder at vi ikke kan gĺ fortapt etter at vi har bekjent Kristus, anvender 1.Kor.3:15 for ĺ understřtte deres argument.  Deres idé om ĺ bli frelst som gjennom ild innebćrer at ulydige og skjřdeslřse troende vil arve en to-etasjes residens i stedet for en tre-etasjes residens.

 

Har de aldri opplevd ĺ vćre under Herrens brennende tukt?

 

Mener de at det ĺ bli frelst som gjennom ild vil vćre en behagelig opplevelse?  Forestiller de seg at ”slag” som vil bli Herrens ulydige tjenere til del, vil bety noen smĺ faderlige klaps?

 

Har de aldri lagt merke til de vedholdende ildprřver som Herrens mest lydige tjenere mĺ utholde, og ut fra dette vil ha forstĺtt hva som venter skjřdeslřse og ulydige kristne?  Forstĺr de ikke at selv de rettferdige blir frelst med nřd og neppe? (1.Pet.4:18)

 

Mange av Herrens utvalgte vil bli avstraffet i denne verden for deres synder og ulydighet.  Hvis de ikke har omvendt seg i en grad som tilfredsstiller Herren, vil de fortsette med ĺ bli straffet etter at de dřr.  Vi forstĺr dette ut fra Herrens ord i evangeliene, og vi kjenner ikke noe skriftsted som sier det motsatte.

 

Det er ogsĺ vĺr oppfattelse at de ”slag” som de hellige lider i den nĺvćrende verden, og kanskje i den neste, ogsĺ er ment for deres frelse.  ”Slag” er ikke den samme dom som det forferdeligste av alt – ĺ bli kastet i ildsjřen uten noensinne ĺ kunne slippe ut derfra.

 

Vi mener med dette slett ikke at alle mennesker til sist vil bli frelst.  Slik vi forstĺr Skriften, sier den helt tydelig det motsatte. Heller ikke antyder vi tanken om en ”annen sjanse”.

 

Noen kunne kanskje ut fra vĺre argumenter tro at de kan vćre ulydige mot Kristus i dette liv, lide en liten stund i det neste liv, og til sist bli frelst og belřnnet med herlighet.  Slike personer forstĺr ikke at Gud tar de vise i deres egen list (Job 5:13).  Gud kjenner til deres hjertes tanker, og vil behandle dem deretter.

 

Gud kan komme til ĺ beslutte at det er slik ondskap og list i deres hjerter at deres navn mĺ bli strřket ut fra livets bok – bekjennende kristne eller ikke!  Herren kan ikke spottes!

 

Jesus Kristus er den store og forferdelige HERRE, sĺ vel som den milde Hyrde.  Hvis vi er kloke, vil vi elske Ham og tjene Ham med hele vĺrt hjerte.

 

Ĺ bli frelst som gjennom ild er en fryktelig mulighet.  Denne operasjon kan vise seg ĺ vćre en meget, meget lang og smertefull operasjon.

 

Nĺtidig kristen undervisning gĺr ut pĺ at det bare er to evighetsmuligheter som er tilgjengelige nĺr vi dřr:  den hřyeste himmel og det dypeste helvete.  Enten ĺ vćre Guds konge og prest eller ĺ bli pint i ildsjřen i all evighet.

 

Det er sant at vi enten vil frelses eller fortapes.  Men mellom disse to ytterpoler finnes mange muligheter.

 

Et hovedproblem i vĺr tids kristne undervisning er at det i tillegg til disse to ytterpoler lćres, at nĺr vi én gang har bekjent Jesus Kristus som Frelser og Herre, vil vi ved livets avslutning nĺ opp til den hřyeste herlighetstrone. Og at vi aldri vil kunne erfare smerte, enda tukt, i det ĺndelige omrĺde, uansett hvordan vi lever vĺre jordiske liv.  Denne tanke er ikke skriftmessig.  Den fjerner den gudgitte motivasjon for ĺ overvinne synd, nemlig utsikten til belřnning og straff for de troende.

 

Det finnes mange skriftsteder som angir forskjellige evighetsmuligheter som er tilgjengelige for kristne.  Det dreier seg om meget store og forskjellige muligheter nĺr det gjelder herlighet, tjeneste, grader av evig liv, den type kropp som vi vil bli oppreist i, autoritet, kraft, fellesskap med Gud og med mennesker

 

Mangfoldigheten i evighetsmuligheter og forskjellen i lřnn blant de frelste, er betydelig.  Belřnningen som Skriften lover  oss er attrĺverdig, da den vil vćre vĺr bestandig.

 

Frykten for straff og hĺpet om herlighet gir oss sterk motivasjon for ĺ tjene Herren med alt hva vi er og har.

 

Hvis Gud ikke hadde řnsket ĺ motivere oss ved ĺ fremholde straff og belřnning, ville Han ikke ha nevnt disse faktorer sĺ mange ganger som Han gjřr i Skriften.  Nĺr forkynnere og lćrere avskriver slike motiver som vćrende uverdige, eller uvirkelige, gjřr de seg selv klokere enn Gud.  De setter tilside Guds Ord og Guds visdom til fordel for deres humanistiske undervisning, eller fordi de selv er blitt forfřrt ved menneskers tradisjoner.

 

Nĺr Jesu etterfřlgere stilte spřrsmĺl angĺende lřnnen for ĺ fřlge Ham, irettesatte Han dem ikke.  Han svarte pĺ en direkte mĺte:

 

Jesus sa til dem: Sannelig sier Jeg dere: I gjenfřdelsen – nĺr Menneskesřnnen sitter pĺ Sin herlighets trone – da skal ogsĺ dere som har fulgt Meg, sitte pĺ tolv troner og dřmme Israels tolv stammer.  Matt.19:28

 

... Men ĺ sitte ved Min hřyre og Min venstre side, det stĺr det ikke til Meg ĺ gi, men det er for dem som det er beredt for av Min Far.  Matt.20:23

 

Det er ikke sant at hver eneste frelste person vil sitte pĺ en trone og dřmme Israels tolv stammer, eller sitte ved Jesu hřyre eller venstre hĺnd i Hans kongedřmme, eller vil ha sitt navn innskrevet pĺ det nye Jerusalems murs grunnstener.  En slik ufattelig herlighet vil bli spesielle troende til del.

 

Det sanne Israel, de hellige martyrer og hellige, bĺde jřder som hedninger, vil bli oppreist i den fřrste oppstandelse fra de dřde.  De vil sitte pĺ universets hřyeste troner og regjere med Kristus i ett tusen ĺr (Ĺpb.20:4-6).  Det er ikke sant at alle frelste vil regjere med Kristus pĺ en slik mĺte.  Hvem vil de regjere over?  Over hverandre?  Over de fortapte?  Det mĺ selvsagt vćre frelste nasjoner som de vil regjere over.

 

Er det rimelig at et individ som tror pĺ Kristus, men som aldri har vunnet seier over synd og egenvilje i denne verden, plutselig, ved ĺ dř (kanskje en for tidlig dřd som fřlge av synd – 1.Kor.11:30), skal bli opphřyet til én av de ĺndelige troner som regjerer over den materielle skapelse?  Er dette skriftmessig – eller rimelig?

 

Noen av de frelste er som ”det knekkede rřr” og ”den rykende veke” (Es.42:3).  De mĺ bli revet ut av ilden (Judas 1:23).

 

Det finnes de som er umodne, men som er beslektet med Lammets hustru (Hřys.8:8).  Det er mange dronninger, medhustruer og jomfruer.  Det er én som Herren elsker mer enn de andre (Salme 45:10, Hřys.6:9).

 

Kong David hadde sine ”mektige menn”, og selv de hadde rangorden, alt etter deres tapperhet (2.Sam.23).

 

Jesus Kristus utvalgte Sine tre ”mektige menn”, og fřrte dem opp pĺ Forklarelsens Berg (Matt.17:1).

 

Det er tredvefoll, sekstifoll og hundrefoll kristne (Matt.13:23).

 

Ĺpenbaringsbokens andre og tredje kapitler gir lřfte om herlig belřnning til ”den som seirer”, og advarer troende som synder, om straff.  Det later til at belřnning ikke gis til alle medlemmer i de forskjellige menigheter, men til noen fĺ som Jesus bedřmmer ĺ vćre verdige til ĺ vandre med Ham i hvit kledning (Ĺpb.3:4).  Belřnningen for de seirende, som stĺr nevnt i disse to kapitler, har intet ĺ gjřre med ĺ dř og komme i himmelen.  I stedet loves det ufattelig tildeling av autoritet, liv, nćrhet til Gud og tjeneste blant menneskeheten.  Det mĺ vćre helt klart for vĺr tids troende at slik belřnning, som ofte blir lovet til alle som bekjenner seg til Kristus, i Skriften blir lovet til ”den som seirer”.  Ingen skjřdeslřs, ulydig troende kan ha noe hĺp om ĺ spise av livets tre, ĺ bli en střtte i Guds tempel eller ĺ sitte pĺ universets hřyeste trone.

 

Mĺ vi ut fra dette konkludere at alle andre troende vil bli kastet i ildsjřen for ĺ bli pint i all evighet, uten hĺp og uten mulighet for noensinne ĺ kunne fĺ se Skaperen ĺsyn til ĺsyn?  Aldri noensinne ĺ bli břnnhřrt?  Sannsynligvis ikke!

 

Det finnes en ”fřrstegrřde for Gud og Lammet” (Ĺpb.14:4).  Selve uttrykket fřrstegrřde innebćrer at det kommer en ytterligere hřst.

 

De som vender mange til rettferdighet vil skinne ”som stjernene, evig og alltid” (Dan.12:3).

 

Til alle vĺre medkristne som vil hevde at disse forskjelligheter (grader av herlighet) henviser til jřdene alene, og at alle frelste hedninger vil motta den samme lřnn i himmelen, vil vi si: denne form for fortolkning kan ikke forsvares ut fra Skriften, og har bare bidratt til ĺ řdelegge de kristnes motivasjon til ĺ vokse en vekst i Kristus.

 

Hvis man gjennomgĺr bekjennelsesgrunnlaget hos dagens kristne menigheter, er det nesten umulig ĺ finne én menighet hvor uttrykket ”Guds rike” anvendes, eller hvor det undervises om kongedřmmets opprettelse pĺ jorden ved Jesu Kristi tilbakekomst.

 

Og dog forkynnelsen om riket, og belřnningen som skal gis Kristi trofaste tjenere nĺr dette riket kommer, er hovedbudskapet i NT.

 

Det viktigste hĺp i den kristne frelse har ĺ gjřre med oppstandelsen fra de dřde.  Nĺr vi oppstĺr fra de dřde skal vi fremstĺ for Kristus.  Pĺ det tidspunkt vil vi bli belřnnet etter hvordan vĺr jordiske livsfřrsel har vćrt.

 

Det vil ikke vćre snakk om nĺde pĺ dette tidspunkt.  Belřnningen vi vil motta vil inkludere et ”hus”, en rettferdighets kledning, som vil overkle vĺr oppstandne kjřtt-og-ben kropp.  Dessuten vil vi bli gitt autoritet og kraft nĺr det gjelder guddommelig liv, nćrhet til Gud,  og mulighet for evig fruktbćring. Vĺr belřnning vil vćre nřyaktig i henhold til hva vi har gjort i vĺre kropper.

 

En skjřdeslřs, lunken troende, som har levd ryggeslřst pĺ jorden, vil motta de nřyaktige konsekvenser for sin ulydighet.  Nĺr vedkommende plutselig oppdager at han har latt hĺnt om alle muligheter for vekst i sitt jordiske liv, og at de nĺ er tapt for evig, vil fĺ ham til ĺ skjćre tenner i anger og gru.

 

La oss resolutt vende ryggen til den nĺtidige undervisning som har forvirret sĺ ufattelig mange troende kristne nĺr det gjelder ĺ forstĺ hva Guds rike dreier seg om.  La oss i stedet med iver og all vĺr kraft fřlge eksemplet til Skriftens hellige menn og kvinner.  Belřnningen vil bli enorm.  Straffen for ĺ neglisjere vĺr frelse vil bli mer pinefull enn hva vi overhodet kan forestille oss i vĺre vćrste mareritt.