ET VEKKERROP TIL MENIGHETEN--BY BOB TAYLOR

A_Wake-up_Call_To_The_Churches--By_Bob_Taylor__ET_VEKKERROP_TIL_MENIGHETEN

ET VEKKERROP TIL MENIGHETEN  

Bob Taylor

 Det fřlgende er en serie visjoner som en venn av meg fikk se etter to kliniske dřds-opplevelser.  De er en utfordring til Kristi legeme til ĺ vĺkne opp og bevege seg fremover i Herren – Bob Thompson

 Břlgen  

Kjćre familie og venner,

Salme 5: 2,13

”Men alle de som tar sin tilflukt til Deg, skal glede seg.  Til evig tid skal de juble.  Du skal verne om dem, og de som elsker Ditt navn, skal fryde seg i Deg.  For Du, Herre, velsigner den rettferdige.  Som med et skjold dekker Du ham med nĺde.”

Priset vćre Herren!  Hans miskunnhet varer evindelig!

Nĺr jeg ser tilbake pĺ det som skjedde er det et mirakel at jeg ikke dřde fřr jeg dro pĺ ferie.  Det er et mirakel at jeg ikke dřde fřr jeg gikk ned til stranden.  Det er et mirakel at jeg ikke dřde pĺ stranden.  Det er et mirakel at jeg ikke dřde pĺ hospitalet.  Det er et mirakel at min hjerne er intakt, og at alt, minus mitt hřyre řye (det ble skadet da jeg falt om pĺ stranden), fungerer optimalt.  Det er enda et mirakel at netthinnen pĺ mitt hřyre řye fortsetter ĺ ta til seg nćring, og er ved ĺ bli helbredet.  Jeg kan nĺ se min hĺnd og fingre med hele synsfeltet intakt!

Mens jeg svevet mellom liv og dřd, opplevet jeg ĺ bli ”rykket bort” til det jeg tror er det ĺndelige omrĺde.  Det sentrale av det som ble vist meg hadde ĺ gjřre med ”Guds rike”, og sćrlig ”Kristus i oss”, og hvordan menigheten behřver ĺ forstĺ hvem hun er, og hva som stĺr pĺ spill.

Hva jeg nĺ vil dele med deg nedenfor er ment ĺ oppmuntre og oppbygge deg.  Men, etter min oppfattelse, blir dette til liv bare nĺr Gud ĺpenbarer Sin sannhet i det jeg vil dele med deg.  Alt som er av ”Bob Taylor” mĺ settes i dets rette perspektiv.  I den sammenheng vil jeg dele med deg en ting som jeg fikk se angĺende de břnner som ble bedt for meg selv og min familie.

En stemme sa til meg: ”Kom, jeg vil vise deg noe”.  Og řyeblikket etter befant jeg meg hevet opp over jorden og sĺ ned pĺ konturene av De Forente Stater.  Overflaten var ikke en topologisk representasjon, men besto av noe som lignet lag med forskjellig lengde av ”strimler” som lĺ flatt pĺ jordoverflaten.  Deretter sĺ jeg noen strimler pĺ vestkysten som begynte ĺ lřftes opp i den ene ende inntil den andre ende ogsĺ ble lřftet opp fra jordoverflaten.  Jeg visste at strimlene som ble lřftet opp representerte břnner pĺ vĺre vegne.  Deretter sĺ jeg at de andre strimler ble lřftet opp pĺ en slik mĺte at de formet en orkestrert břlge av břnn som kruste frem og tilbake over nasjonen.  Břlgen minnet noe om hva man kan se pĺ en baseball kamp, men er meget mer dyp og ”koreografert”.  Det var den skjřnneste, orkestrerte břlge, som hadde sitt utspring og vendte tilbake til forskjellige omrĺder, hvor Faderen ventet pĺ břnnebegjćringer fra de hellige og hvor Han besvarte dem.

Da jeg sĺ pĺ alt dette, gikk det opp for meg hvordan virkelig dyp břnn er, og vil bli, nĺr Kristi legeme modnes og blir orkestrert av Helligĺnden.

Dine břnner har vćrt og er en velsignelse for meg selv og min familie. Jeg ber Guds velsignelse hvile over deg og din familie mens vi alle presser fremover for ĺ kjenne Ham og kraften i Hans oppstandelse.

Din hengivne i Kristus,

Bob

Korridoren  

Bob Taylor --Rockwall, Texas

Mens min familie og jeg ferierte ved havet utenfor Bethany, Delaware, dřde jeg én gang pĺ stranden, og én gang til pĺ Beebe Medical Center Trauma Center .... I dette tidsintervall ble jeg ”bortrykket” og opplevde en rekke separate og presise hendelser.  Nedenfor vil jeg forsřke ĺ beskrive hva jeg husker fra den ene av disse hendelser, inklusive senere ĺpenbaring som jeg mottok, og tror er fra Herren.

Personlig er jeg meget forsiktig nĺr det gjelder fřlelser eller personlig oppfattelse som kan fordreie det sanne budskap i de opplevelser som jeg har hatt.  Jeg tror det er en ”guddommelig kjerne” av sannhet i det jeg var vitne til, men denne guddommelige sannhetskjerne mĺ bli ĺndelig bedřmt av hver enkelt av oss ved at vi lar Gud ĺpenbare hva som er av Ham og hva som ikke er av Ham (Matt.16:13-18).

Hvordan dřde jeg?  Nedenfor fřlger et tillegg som i korthet beskriver de mirakler som jeg tror Gud orkestrerte, og som samtidig i Hans visdom ble brukt med andre formĺl for řye.

Jeg har ikke ord som kan beskrive tilstrekkelig klart forskjellen slik jeg oppfatter det mellom det ĺ bli ”bortrykket” og det ĺ drřmme.  Jeg er overbevist om, etter hva jeg syntes ĺ merke i ĺnden og hva jeg tror ble ĺpenbart for meg i lřpet av, og etter hendelsen, at det ikke dreiet seg om en drřm.  Jeg velger ĺ beskrive min opplevelse som en mikro-hendelse, kanskje noe i likhet med Johannes’ opplevelse beskrevet i Ĺpenbaringsboken, eller som beskrevet av Paulus i 2.Kor.12:2, hvor han sier:  ”Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – én som for fjorten ĺr siden ble rykket like inn i den tredje himmel.” 

Korridor-opplevelsen startet pĺ samme mĺte som ofte er blitt beskrevet.  Det synes ikke ĺ vćre noen ”reisetid” til og fra hendelsen, men du befinner deg plutselig ”der”, og nĺr dette er over, blir du řyeblikkelig fjernet derfra og videre til noe annet.  Mennesker har spurt om jeg sĺ et klart lys ved enden av tunnellen – det gjorde jeg ikke.

Det fřrste jeg la merke til i korridoren var at jeg fřlte meg utrolig trett, helt utslitt.  Deretter forsto jeg at jeg nettopp hadde gĺtt igjennom dřdsřyeblikket, og nĺ var pĺ den andre side av dřden, hvor jeg spasserte ned gjennom denne korridoren.  Jeg ”vandret” ikke hurtig, men jeg var klar over at jeg vandret lenger og lenger bort fra selve dřdsopplevelsen, og antakelig mot det som typisk fřlger den fysiske dřd.

Jeg visste at jeg dřde, men pĺ det tidspunkt visste jeg ikke hvordan eller hvorfor. Mens jeg vandret sĺ jeg ned pĺ min kropp, og innsĺ at jeg ikke kunne hverken se eller beslutte om jeg hadde en fysisk kropp pĺ det tidspunkt.  Men det fřltes som om jeg hadde en kropp mens jeg vandret. 

Korridoren sĺ ut som fřlger:

Bredden og hřyden av korridoren er ca. tre gange to og en halv meter. Konstruksjonen av korridoren minnet meg om gjennomsiktig plastikk, hvor hele strukturen, veggene, taket og bunnen,  er ens belyst av et mykt hvitt lys utenfra. Korridoren har ingen synlige tilstřtende korridorer eller andre utganger.  Korridoren tillater en bare ĺ bevege seg fremover (bort fra den fysiske dřdsopplevelse) eller tilbake (mot dřdsopplevelsen).

Der hvor jeg befant meg i korridoren, var det en svak kurve bak meg og en annen foran meg.  Jeg kunne bare se ca. tre til syv meter i hver retning.

Jeg fřlte det som om jeg var totalt alene.  Jeg fřlte meg ogsĺ fullstendig fysisk og emosjonelt utkjřrt.  Jeg var klar over at jeg beveget meg langsomt bort fra dřdshendelsen og mot min ”hvile”.  Hvile fřltes meget attraktivt og řnskverdig for meg pĺ dette tidspunkt under vandringen.

Det var da jeg hřrte en stemme bakfra, litt til venstre.  Jeg sĺ mot der hvor stemmen lřd, og oppdaget at jeg ikke var i stand til ĺ se hvor stemmen kom fra.  Stemmen syntes ĺ inneholde alt du noensinne kunne řnske ĺ hřre fra en person.  Den lřd barmhjertig, vitende, oppmuntrende, lindrende, intellektuell, analytisk, logisk m.m.

Jeg stoppet opp, da jeg hřrte denne stemmen fřrst si: ”Gratulerer!”  (I dette fřrste ord, lřd stemmen som om den sa: ”Vel gjort!”).  Etter ”Gratulerer” sa stemmen: ”Du klarte overgangen”.  Jeg forsto instinktivt at han snakket om min fysiske dřd.  Jeg hadde klart det!  Skjřnt jeg ikke visste hvordan jeg dřde, ble jeg lettet over at det hele var overstĺtt.  Det var en meget vakker og bekreftende stemme.

Deretter sa stemmen: ”Du vet vel at hvis du gĺr tilbake, vil du bli som en grřnnsak og bli blind.  Alt du behřver ĺ gjřre er ĺ fortsette ĺ vandre, og du vil da ikke bare ha klart det, men du vil fĺ hvile deg”.  Gĺ tilbake?  Hva betřd det?  Jeg trodde at jeg allerede hadde dřdd.  Jeg bekjenner at jeg fřlte en sterk fristelse til ĺ fortsette mot min ”hvile”.  Jeg var trett, og helt ćrlig, jeg řnsket virkelig ikke ĺ gĺ gjennom dřden igjen, og heller ikke leve resten av mitt liv blind og som en hjernedřd grřnnsak.

Jeg visste ikke at det var noen mulighet for ĺ ”gĺ tilbake”, og slett ikke hva min tilstand kunne bli.  Mitt svar var: ”Men Gud er ikke ferdig med meg”.  Jeg var overbevist, og er ennĺ mer overbevist nĺ, at jeg ikke har avsluttet det lřp som Gud har satt foran meg.  Selv som en grřnnsak og blind (ikke noen sćrlig řnskverdig ”livskvalitet”), visste jeg at jeg mĺtte benytte meg av anledningen til ĺ avslutte det lřp som Gud har bestemt for meg.  Under hele denne hendelse, fřltes det som om jeg var helt alene med denne stemmen.

Det var da jeg forsto at denne stemmen IKKE VAR MIN VENN.  DEN VAR MIN FIENDE!  Og jeg som trodde at nĺr du dřde, var du i trygghet!  Stemmen sa igjen: ”Alt du behřver ĺ gjřre er ĺ vandre, og alt vil bli OK.  Fred og glede venter deg”.  Selv om det hřrtes sĺ godt ut, svarte jeg igjen at Gud ikke hadde avsluttet med meg enda.

Umiddelbart etter at jeg sa dette forsvant bĺde korridoren og stemmen, og jeg befant meg i noe annet.  Nĺr jeg ser tilbake har jeg forstĺtt at det var da jeg vendte tilbake til min kropp pĺ hospitalet.  Fřlgende er en ĺpenbaring som jeg mener jeg har fĺtt fra Herren vedrřrende hele denne hendelse:

Stemmen var fiendens stemme (2.Kor.11:14,15). Kampen, i ethvert fall for meg, er ikke over nĺr du dřr fysisk. Fienden kan kjenne til ting som du ennĺ ikke kjenner til.  I mitt tilfelle tror jeg fienden kjente til at jeg hadde blodpropper, og at jeg sto i fare for en massiv bevegelse av blodpropper pĺ vei til hjertet. Fienden mĺ ha kjent til sĺret i mitt hřyre řye bak selve řyet, og den blřdning som ville inntreffe senere.  Fienden lyver. Selv etter min dřd, kunne jeg velge ikke ĺ avslutte det lřp som Gud har satt foran meg (l.Kor.9:23-27). Midt i alt dette, fikk jeg ĺ vite at Faderen hadde ventet pĺ at vĺr datter, Joanne, ville břnnfalle Ham om ĺ beskytte hennes fars ”gode forstand”.  Jeg fikk ĺ´forstĺ at Han hřrte hennes rop, og at Han besvarte hennes břnn. Vćr klar over at pĺ dette tidspunkt visste jeg slett ikke hva som skjedde med meg. Jeg har fĺtt ĺ forstĺ at ”korridor”-opplevelsen lignet den fristelse som Jesus mĺtte gjennomgĺ i řrkenen av Satan (Matt.4:1).  Da dette ble ĺpenbart for meg, sa jeg til Herren: ”Men jeg var helt alene”.  Hans svar var omtrent som fřlger: ”Du var ikke alene.  Du er min sřnn, og Min natur er i deg”.  Tenk - Kristus i deg, hĺpet om herlighet!  (Kol.1:27).

Det er unřdvendig ĺ si at jeg er tilbake i min kropp og lřper det lřp som er satt foran meg (1.Kor.9:23-27)!  Ćre vćre Gud!

 

Tillegg  

Hvordan dřde jeg?  

Et ĺr fřr dette la jeg merke til at bena mine ikke fungerte slik de pleide (de var fřlelseslřse og trette).  De begynte ogsĺ ĺ heve.  Jeg er av natur en somlekopp, men til sist gikk jeg til legen (to uker fřr ferien), hvor jeg fikk diagnosen ”Kronisk Venesvikt” (Chronic  Venous Insufficiency) (CVI) i begge ben.  CVI forĺrsakes av řdelagte veneklapper, hvor det tilbakevendende blod fra benene ikke kommer tilbake til kroppen.  Resultatet er at blodet forankrer seg i benene, og derfor forĺrsaker hevelse og ubehag.  Behandlingen for meg var ĺ heve bena, slik at det ansamlede blod kunne lřpe tilbake til kroppen, og at jeg skulle bćre střttestrřmper som rakk til knćrne.

For nylig har jeg hřrt at ovenstĺende behandling IKKE mĺ anvendes, med mindre det samtidig blir testet at det ikke finnes blodpropper.  Denne undersřkelse ble ikke foretatt, og pĺ mindre enn to uker med bena hevet og med střttestrřmper pĺ, forsvant nesten all hevelse.  Hva jeg ikke visste var at jeg hadde atskillige blodpropper i bena, og nĺ lĺ en mulig tidsinnstilt bombe med blodpropper ferdige til ĺ bevege seg opp mot hjertet, lungene og hjernen.  Etter ĺ ha flřyet fra Texas til Maryland, etter ĺ ha kjřrt i ca. tre timer i en bil, og tilsist etter ĺ ha sittet i en stol pĺ stranden med bena rett ut, begynte massive blodpropper (CAT scanning viste at proppene var pĺ střrrelse med en sřlvmynt) ĺ bevege seg fra bena og blokkerte fullstendig lunger og hjerte.  Legene kaller det ”multippel, massiv lunge-emboli”.  Vi fant senere ut av at min tilstand var sĺ kritisk at sjansene for ĺ overleve den fřrste natten var én ut av en hundretusendedel. 

 

Telegrafstrimmelen  

Bob Taylor --Rockwall, Texas

Hospitaler er meget interessante steder.  Det alle klager over er at du stadig vekkes om natten pĺ den ene eller den andre mĺten.  Mens jeg var i bedring var det meget vanskelig for meg ĺ vĺkne opp nĺr noen forsřkte pĺ det.  Jeg mĺtte kjempe for ĺ finne ut av hvem jeg var, hvor jeg var og hva som skjedde rundt meg.  En natt, ved 3-tiden, ble jeg vekket av hva jeg trodde var en sykepleierske.  Jeg anstrengte meg for ĺ vĺkne, og klarte ĺ ĺpne řynene for ĺ se hvem som var der.  Men ingen var der.  Jeg forsřkte ennĺ mer ĺ vĺkne opp - da skjedde det noe!

I en brřkdel av et sekund, sĺ jeg Salme 23 bevege seg foran mine řyne som en telegrafstrimmel, hvor ordene kom fortlřpende.  Det var steder hvor strimmelen saknet farten.  To steder var:  ”Herren er min Hyrde.  Det mangler meg ingenting” og ”Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider”. 

Da jeg undret meg over hva dette kunne bety, fřlte jeg at jeg skulle ”besřke” det fřrste sted hvor telegrafstrimmelen beveget seg langsommere enn de andre vers.  Jeg sĺ hvordan strimmelen stoppet ved ”Herren er min Hyrde.  Det mangler meg ingenting”.   Da spurte en stemme meg: ”Hvor dypt řnsker du ĺ gĺ?”

Da jeg hřrte dette, tilstĺr jeg at jeg nřlte med ĺ svare.  Jeg visste med det samme at ”full dybde” betyr ĺ ha hele Kristi sinn (1.Kor.2:15-16).  Jeg var like ved ĺ svare: ”Sĺ meget som dette kar nĺ er i stand til ĺ klare”.  Da ble jeg klar over at jeg ble oppmuntret til ĺ se i řynene at det ene og alene er meg selv som hindrer meg fra ĺ kjenne Ham, slik Han řnsker at jeg skal kjenne Ham.  Noe av det ĺ kjenne Ham er ĺ ha Hans sinn nĺr det gjelder alle deler av vĺre liv.  Jeg mener at det var pĺ dette punkt at jeg hřrte ”Jern mot jern”.  ”Du (dere?) skal bringe fienden til taushet”. Da jeg ikke svarte, viste Han meg hva Han mente.  Det Han sa var: ”Hvis Jeg ikke er din Hyrde, gjelder denne Salmes lřfter ikke deg”.  Jeg innsĺ samtidig at Salme 23 snakker om ”Kristus i dere, hĺpet om herlighet”.

Deretter stanset telegrafstrimmelen ved ordene ”Visselig (engelsk oversettelse) godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider”.  Jeg ble sĺ spurt hva de tre fřrste ord var.  Jeg svarte at det bare var to ord – godhet og miskunnhet.  Og ”visselig” var ikke ett av dem.  ”Visselig”, slik jeg forstĺr det, betyr ”noe som sikkert vil skje”.  Godhet og miskunnhet er et  resultat av at Herren er min Hyrde.  Men nĺ kommer ĺpenbaringen.  Jeg har alltid trodd at dette var en velsignelse som jeg fikk.  Hva jeg tror at jeg ble vist er at ut av Kristus i oss kommer godhet og miskunnhet til andre!  Vi oppfatter det omvendt.

Det fřlgende er tanker vedrřrende det ovenstĺende:

Ordsp.21:21 Den som jager etter rettferdighet og miskunn, han skal finne liv, rettferdighet og ćre. En hyrde leder hjorden til visse hendelser og steder hvor resultatet kan bety liv og modning. I Joh.3:16 stĺr det at Gud sĺ elsket (agape) verden.  Da Jesus spurte Peter om han elsket (agape) Ham med henblikk pĺ ĺ vćre hyrde for Hans hjord, kunne Peter bare svare at han hadde Jesus kjćr (phileo).  Senere ser vi i Peters to brev at Kristus i ham hadde resultert i at Peter hadde fĺtt del i agape-kjćrlighet.

Det er en parallell mellom sřlvsmedene i det fřrste ĺrhundrede og ”den kristne handel” med materialer/programmer som ikke er innblćst av Guds Ĺnd.  Hyrdene skal ikke vćre sřlvsmeder, men i stedet vokte hjorden, inklusive oppbygge menigheten, slik at den  kan  bedřmme klart, se og hřre klart - noe som hřrer med til en normal kristen vandring.

Lignelsen om den fortapte sřnn og arbeiderne ute pĺ marken reflekterer forventning om barmhjertighet i Guds rike.

 

Lyset  

Bob Taylor --Rockwall, Texas

Visjonen starter med at jeg fĺr den forstĺelse av at jeg dřde og befant meg i totalt mřrke.   Det var ikke et naturlig mřrke, men et mřrke som ikke kan bli oppfattet av sansene.  Jeg kunne ikke se, hřre, fřle, lukte, smake eller sanse hvor jeg var eller hva som var rundt meg.  Jeg var komfortabel og fredfylt.  Jeg merket at tiden gikk, men dette var uvesentlig for meg.

Mens jeg befant meg i denne tilstand, sĺ jeg et lys som begynte ĺ lyse opp et lite omrĺde rundt meg.  Jeg kunne ikke se hvor lyset kom fra.  Jeg kunne bare se det som ble opplyst.  Fřrst var lyset ikke sćrlig sterkt; det var et hvitt lys med en anelse blĺtt.  Etterhvert som dette lys belyste et střrre omrĺde, kunne jeg se at jeg befant meg i en dal med marker og trćr.  Det var meget vakkert og fredfylt.  Det var flere enn ett lys som opplyste dalen.

Ett av lysene fokuserte pĺ noe hřyt gress pĺ marken.  Jeg konsentrerte meg om dette lys og det som ble opplyst, fordi lyset ble stadig klarere.  Etterhvert som lyset ble klarere, la jeg merke til at det intensive lys gjennomlyste overflaten av gresset, slik at jeg sĺ det tredimensjonalt.  Lyset fortsatte ĺ bli klarere, og mens det gjorde det, kunne jeg se dypere og dypere inn i bladene, inntil jeg sĺ dem i tredimensjonal dybde.  Mens jeg iakttok at lysets intensitet řkte, ble jeg klar over at dette lys hadde evnen til ĺ fremkalle en intensitet som kunne gjennomlyse alt det skinte pĺ.  Jeg sĺ et annet lys som lyste pĺ en gren med samme resultat.  Deretter skinte lyset pĺ min arm (betřd det at jeg hadde et legeme?), og mens lysets intensitet řkte, kunne jeg se ned pĺ armen og iaktta alt som lĺ under huden.  Igjen var jeg forundret over den energi som utgikk fra lyskilden.

Etterhvert som lysene belyste forskjellige ting i mine omgivelser, oppdaget jeg at jeg befant meg i et stort landskap.  Selve landskapet var bare svakt belyst, og flere lys kastet sitt lys pĺ andre mennesker som tilsynelatende hadde vćrt der hele tiden.  Mens dette skjedde, la jeg merke til at alt jeg var i stand til ĺ se var deres ansikter.  Disse ansikter lot til ĺ vćre i én dimensjon (flate). Lyset var sterkt nok til ĺ kunne se at hvert ansikt var fylt av glede og som i stor forventning.  Etterhvert som lyset ble klarere, sĺ jeg en forandring i deres opptreden.  De mistet deres forventning, og gleden var ikke sĺ intens.  Da lyset ble enda mer intenst, forandret gleden og forventningen seg til ĺ bli forvirring og overraskelse. Deretter merket jeg at lyset var sĺ intenst at det trengte igjennom overflaten av disse ansikter, og i takt med at lysets intensitet řkte, forandret disse ansikter seg igjen slik at de uttrykte fare.  Sĺ ble lyset enda mer intenst, og ansiktene uttrykte, sĺ vidt jeg kunne bedřmme, gru.  Lysets intensitet řkte enda mer, og ansiktene uttrykte nĺ dyp redsel og gru. 

Jeg er ikke sikker pĺ hvordan eller hva som egentlig skjedde deretter, unntagen at jeg hadde inntrykk av at ansiktene forsvant ut av landskapet.  Det var ikke ett ansikt som ikke hadde dette redselsslagende uttrykk, og etterpĺ sĺ jeg ingen ansikter som forble i landskapet.  Pĺ dette punkt var visjonen over, og jeg var pĺ vei til andre ting.

Jeg er ogsĺ nesten sikker pĺ at jeg ble vist denne visjon to ganger.  Det var den samme visjon to ganger.  Noen har sagt til meg at ĺrsaken er at visjonen er sćrdeles viktig.  Jeg vet at jeg har en fornyet byrde for menigheten at den mĺ ”vĺkne opp” og ”modnes” mens det ennĺ er tid.

Det fřlgende er mine tanker vedrřrende budskapet om ovennevnte visjon:

ˇ        Dette budskap er for menigheten.

ˇ        Menigheten trenger ĺ forstĺ hvem hun er, og hva som stĺr pĺ spill.

ˇ        Menigheten trenger ĺ forstĺ at lřftene er for de seirende, og at ikke alle som er kalt, lřper lřpet og/eller fullender lřpet.

ˇ        Lřpet vil ikke si ĺ be Jesus inn i ditt hjerte, og deretter gjřre som du selv vil.

ˇ        Lřpet begynner nĺr du blir unnfanget og fřdt ovenfra med Faderens, Sřnnens og Helligĺndens egen natur.  Det er den nye natur som mĺ vokse til modenhet.  Denne natur vil bćre Helligĺndens frukt og vćre i Kristi bilde.

ˇ        Uten dette, har den troende ikke nĺdd sitt mĺl.  Prisen for dem som ikke seirer, er ikke ĺ kunne vćre med i den fřrste oppstandelse, for ”Salig og hellig er den som har del i den fřrste oppstandelse”.

ˇ        Det finnes mange ”troende” som ved deres egen beslutning om ikke ĺ hřre og se og ikke adlyde, vil gĺ feil av mĺlet og fřrst oppstĺ ved den andre oppstandelse fra de dřde.

ˇ        Fra visjonen later det til at mange i den andre oppstandelse ikke forstĺr deres tilstand, for de er blitt narret til ĺ tro at rettferdig livsfřrsel ikke hřrte inn under det ĺ bli ”frelst”.

ˇ        Ansiktene som jeg sĺ startet ut i forfřrelse, hvor de trodde at de ville hřre ”Vel gjort du gode og trofaste tjener”, og hvor de ogsĺ trodde at de skulle fĺ del i lřftene til de seirende.

ˇ        Etterhvert som lyset skinner klarere, og begynner ĺ opplyse det som er pĺ innsiden av dem, begynner de ĺ forstĺ deres sanne tilstand, og at deres gjerninger allerede har dřmt dem.

ˇ        Hver gang som lyset řker i intensitet, viser det mer av personens sanne tilstand, og at deres glade forventninger om ĺ komme inn i Det Nye Jerusalem er ubegrunnet, og ikke vil skje.... Jeg tror at det er nettopp der at de begynner ĺ innse deres sanne tilstand og det faktum at det er for sent ĺ gjřre noe ved det.  Jeg overdriver ikke nĺr jeg sier at dette mĺ oppleves som den ultimative og dypeste anger- faktor.

ˇ        Pĺ grunn av at jeg ikke sĺ ett ansikt tilbake, mĺ uttrykket ”mange” ogsĺ vćre en alvorlig advarsel om at vi ikke mĺ sove som de andre gjřr, men at vi mĺ vĺkne og riste av oss all slřvhet som kan vćre i oss, og trenge frem uten nřlen mot mĺlet som er satt foran oss – ”At jeg mĺ kjenne Ham og kraften i Hans oppstandelse”.