HVORDAN BESVARE LIDELSE?
Jesus Kristus irettesetter og disiplinerer hver person som Han elsker. Disse irettesettelser og denne disiplin tilfører oss ofte atskillig lidelse. Måten vi besvarer lidelsen på bestemmer hvorvidt vi blir bitre og hevngjærrige, eller om vi inntar vår plass med Kristus på tronen som regjerer over Guds henders gjerninger.
HVORDAN BESVARE LIDELSE?
Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med Meg. Den som seirer, ham vil Jeg gi å sitte med Meg på Min trone, likesom Jeg og har seiret og har satt Meg med Min Far på Hans trone. (Åpb.3:19-21)
Disse tre vers henger sammen. La oss forklare hvordan.
Hvis vi tilhører én av dem som Herren elsker, vil vi bli irettesatt og disiplinert. På grunn av nåtidig undervisning vet vi ikke alltid hvordan vi skal besvare Herrens irettesettelse og disiplin. Vi er jo blitt opplært i at kristne ikke skal lide. Hvis vi har tro, vil vi aldri komme til å lide, heter det.
De ble steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde trengsel og fikk hard medfart. Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler. Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. (Hebr.11:37-39)
Disse troende led, og dog ble de rost på grunn av deres tro. Vi kan derfor konkludere at den type undervisning ikke er skriftmessig, som sier at hvis vi har tro skal vi ikke lide.
Gud disiplinerer meget strengt hver sønn og datter som Han tar imot. Vi går inn i Guds rike under stor trengsel. Herren irettesetter oss fordi Han elsker oss og ikke ønsker at vi skal komme under fordømmelse når Han dømmer verden.
Guds familie disiplineres i vår tid. Deretter kommer turen til verden når de hellige er blitt renset og er uten plett og rynke.
Det er uomstridelig at hver eneste kristen vil bli irettesatt og disiplinert. Det er derfor viktig at vi lærer hvordan vi må reagere når det gjelder lidelse.
De lidelser som Herren sender i vår vei er for å fullkommengjøre oss, og er gjerne av følgende to typer: enten nekter Han å gi oss noe som vi desperat ønsker, eller vi må forbli i en situasjon som vi avskyr. Dette er to typer fengsler som Herren holder oss innestengt i.
Hvis Gud tillater Satan å kaste oss i fengsel, må vi forbli trofaste inntil døden, dvs. inntil vår egenvilje og personlige ærgjerrighet er blitt korsfestet.
Hvis Satan får tillatelse til å sikte oss som hvete, kan vi være sikre på at Jesus ber for oss at vår tro ikke må svikte.
Vi må aldri ta tingene i våre egne hender og forsøke å flykte ut av fengselet som vi er innestengt i. Vi må alltid takke Gud, og vi må alltid be om at Gud vil gi oss våre hjerters ønsker. Vi må ha gleden satt foran oss, ellers vil vi ikke bli i stand til å bære vårt kors i lengre tid.
Når vi befinner oss i mørke over en periode, skal vi aldri forsøke å finne på en løsning i vår egen visdom og styrke. Vi må vente på Herren inntil vi vet hva Han ønsker av oss.
Hvem blant dere frykter Herren og hører pæ Hans tjeners røst? Når Han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud! Se, alle dere som tenner ild, som væpner dere med brannpiler, gå selv inn i luen av deres ild og blant de brannpiler dere har tent!—Fra Min hånd skal dette skje dere. I pine skal dere komme til å ligge. (Jes.50:10,11)
Vi må aldri, aldri, aldri legge skylden på andre mennesker eller bli hevngjærrige og bitre overfor dem. Som regel er det mennesker som forårsaker at vi opplever lidelse og ubehag. Men vi må aldri angripe dem eller være sinte på dem. Vi må gå til Herren for å søke lettelse. Disse mennesker gjør oss i virkeligheten en tjeneste fordi de er med på at vi presser fram i Kristus. Så hvorfor skulle vi bære på bitterhet overfor dem?
Noen ganger blir mennesker sinte på Gud fordi de ikke får det de ønsker. Har de aldri tenkt på Golgata? Tviler de på Guds kjærlighet? Eller er de som bortskjemte barn som blir rasende når de ikke får sin vilje?
Tenk over at Gud i Sin godhet lærer oss om Sin egen Person—den mest verdifulle undervisning vi noensinne kan motta.
Du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført deg i disse førti år i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg og for å kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde Hans bud eller ikke. Han ydmyket deg og lot deg hungre, Han ga deg manna å spise, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, for Han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn. (5. Mos.8:2,3)
Det er Guds kjærlighet som holder tilbake fra deg ditt hjertes ønsker. Men det er bare for en tid. Hvis du vil tillate at Herren trener deg i rettferdighet og hellighet, vil timen komme når du vil få oppleve ubegrenset glede ved Guds høyre hånd.
Hvis du vil glede deg i Herren—særlig i vanskelige tider—vil Han på det rette tidspunkt gi deg ditt hjertes ønsker.
Gud kjenner alt omkring detaljene i ditt liv.
Gud kjenner til ditt hjertes ønsker.
Gud ønsker å gi deg glede.
Gud har makt til å gi deg glede.
Gud vil gi deg fullkommen glede om du bare vil underkaste deg Hans vilje.
Hvis du nettopp nå opplever å bli irettesatt og disiplinert, er det for at du skal bli formet i Kristi bilde og komme i uforstyrret hvile i sentrum av Guds Person og vilje.
Hvis du er en vis person, vil du se på det å bli formet i Kristi bilde og komme i uforstyrret hvile i sentrum av Guds Person og vilje, som den største og mest vidunderlige skatt overhodet. Derfor vil du forbli tålmodig i den mørke natt mens Gud tester deg.
La oss forlate Åpb.3:19 og gå videre til Åpb.3:20, som viser oss hvordan vi skal reagere på Herrens irettesettelse.
Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med Meg. (Åpb.3:20)
Herrens irettesettelse og disiplin vil si at Herren banker på din personlighets dør. Herren søker å kunne komme inn i ditt liv på en meget dypere måte enn tidligere.
Hvordan skal du reagere på denne banking—det ømme område som får din oppmerksomhet? Du må åpne din personlighets dør til Jesus. Se deg ikke omkring for å finne den skyldige—den person som gjør det ubehagelig for deg. Søk Herren med det samme i bønn. Dette må du kanskje gjøre tusen ganger. Det spiller ingen rolle. Det som du nå sår vil du høste for evigheten, så velg ikke den lette utvei. Denne vil du få oppleve senere hvis du fortsetter i ditt disippelskap.
Når du åpner din personlighets dør for Herren, kommer Han inn til deg og holder måltid med deg og du med Ham.
Han mettes ved din tilbedelse og lydighet.
Du blir mettet ved Hans legeme og blod.
Dette er en tid for fredfullt samvær.
Dette er måten vi skal reagere på når lidelse kommer i vår vei fra Herrens hånd. Vi skal sitte fredfullt til bords med Ham og ha fellesskap med Ham. Når vi gjør det, skjenker Han oss Sitt legeme og blod, og vi mottar den styrke og visdom som vi behøver for å kunne reagere fredfullt og kjærlig overfor mennesker, ting eller situasjoner som volder oss smerte.
Ingen kan frarøve deg din fred med mindre du tillater dem å gjøre dette. Du kan velge å klandre mennesker for din smerte og frustrasjon, eller du kan la smerten og frustrasjonen drive deg til bønn, til Herren.
I skrivende stund avgjøres hvem som skal bli president her i USA. Mange mennesker roper og skriker. Som innbyggere i USA burde vi stemme, og som kristne bør vi be at Gud vil innsette den Han ønsker som president.
Men vi som hører Herren til skulle ikke la oss opphisse. Det spiller ingen rolle hvem som blir valgt. Det vil fortsatt gjelde at alt tjener dem til gode som elsker Gud, som er blitt kalt i henhold til Hans vilje i Kristus. Selv om Satan selv skulle bli valgt som president i USA, ville det fremdeles være sant at alt tjener dem til gode som elsker Gud—de som er blitt kalt i henhold til Hans vilje i Kristus. Guds ord kan ikke brytes!
Det finnes intet som Satan eller mennesker kan gjøre imot oss som ikke vil være til vårt beste, forutsatt at vi bringer hver situasjon til Herren. Satan trodde at han hadde vunnet en større seier da han inspirerte prestene til å korsfeste Jesus. Resultatet ble forsoning for verdens synder. Det vil alltid være sant at alt det den onde gjør for å skade den rettferdige, vendes til det beste for den rettferdige.
Det er Gud som tilveiebringer våpnene for å ødelegge de rettferdige, så vel som personen som anvender dem. Det er Gud som påser at intet våpen som rettes imot én av Hans hellige, kan virke annet enn godt.
Alle vi som følger Herren må forstå at Kristus har kontroll over alle mennesker og alle begivenheter. Ett av de største problemer som kristne i dag står overfor, og som vil tilta med de tiltagende gruoppvekkende moralske utskeielser som nå nærmer seg, er fristelsen til å bekymre seg. Vi må aldri bekymre oss over ondskapen eller bli engstelige og fryktsomme på grunn av de ondes handlinger. Hvert hår på vårt hode er talt.
Vi må alltid la Jesus slippe til i våre tanker, våre ord og våre handlinger. Vi må alltid dyrke det dype og fortrolige fellesskap med Jesus. I mange tilfelle vil Jesus ikke dekke bord for oss innfor våre venner, men innfor våre fiender. Han er så mektig så Han forakter den ondes nærvær og febrilske aktiviteter.
Nei, vi bekymrer oss ikke når vi ser fare nærmer seg. Vi kjemper ikke mot mørket. Vi inviterer Jesus inn i vår personlighet på en enda større og dypere måte enn tidligere, og vi nyter Hans nærvær og holder nattverd med Ham.
Åpenbaringsbokens tredje kapitel, det nittende vers, taler om at Herren irettesetter og disiplinerer dem som Han elsker.
Det tyvende vers sier at denne irettesettelse og disiplinering er Herren som banker på vår personlighets dør for å komme inn i vårt liv og holde nattverd med oss.
Det tjueførste vers oppmuntrer oss til å slippe Kristus inn i vårt hjerte og ha fellesskap med Ham, og ikke bli bitre og hatefulle på grunn av den lidelse vi opplever i vårt liv, men seire slik Han seiret. Da vil vi få oppleve å sitte sammen med Ham på Hans trone, slik Han sitter sammen med Sin Far på Faderens trone.
Det å sitte sammen med Jesus Kristus på Hans trone kan være det største løfte i Bibelen når det gjelder autoritet og makt som tilbys til den seirende hellige. Det er interessant at dette utrolige løfte loves den seirende i den laodikeiske menighet. Laodikea representerer den menighet som legger stor vekt på menneskerettigheter, på menneskelig velferd. Det er den selvsentrerte og selvopptatte menighet—nettopp slik tilfelle er i dagens Amerika og mange andre steder i den vestlige verden.
Det er så likt Herren at Han forlanger mest, og tilbyr den største belønning, til den værste av de syv menigheter.
Åpb.3:20—Jesus som banker på hjertedøren—er blitt forkynt til mengder av ufrelste mennesker. Mange fine kristne har uten tvil kommet til Herren på grunn av dette vers.
Imidlertid er Åpb.3:20 skrevet til vår tids selvopptatte menigheter. Vi har mengder av programmer og aktiviteter. Spørsmålet er så hvor mange av våre anstrengelser kommer fra Herren? Hvor mange troende hører i virkeligheten fra Herren? Eller er det slik at vi arbeider for Herren i stedet for sammen med Herren?
Bare ett liv, og snart vil det være over. Bare det som er gjort av Herren vil bestå. Bare det som Herren har gjort, vil bli stående i evigheten. Jesus Kristus bygger Sin egen menighet på Klippen, som er Ham Selv. Kjødets anstrengelser, med mindre det er Kristus som står bak kjødets anstrengelser, oppnår intet av evig verdi.
Det som er av kjødet, er kjød. Og det som er av Ånden er av Kristus, og vil vare i all evighet.
Når vi leser i Apostlenes gjerninger, ser vi at apostlene aldri forkynte ”La Jesus komme inn i ditt hjerte” til ufrelste mennesker. Det dreier seg i stedet om nåtidens kristne som må åpne sine hjerter for Herren, slik at Han kan komme inn i vår personlighet og forberede oss for den onde dag som ligger rett forut.
Spørsmålet dreier seg om Guds den Allmektiges trone. Jesus Kristus sitter på den høyeste av alle troner. Sammenlignet med denne opphøyete trone, er den mektigste konge som noensinne har eksistert bare som en ussel stakkar som sitter og leker i en sandkasse.
På et tidspunkt fantes det bare et åndelig område med utallige høyt rangerende engler i en ufattelig herlighet og skjønnhet.
Så besluttet Satan, som var en kjerub som dekket Guds trone med sine vinger, å motsette seg Guds vilje.
Gud kunne på det tidspunkt ha sendt Satan ned i det dypeste fengsel og innesluttet ham der i all evighet.
Én Person sto fram—Logos, Guds Ord—midt i uroen og opphisselsen blant englene. Han nektet å ta del i den tiltagende ondskap og forble fullkomment rettferdig.
Faderen tok en beslutning. Han salvet Ordet med gledens olje framfor Hans medbrødre.
Du elsker rettferd og hater ondskap, derfor, Gud, har Din Gud salvet Deg med gledens olje framfor Dine medbrødre. (Salme 45:8)
Du elsket rettferd og hatet urett. Derfor, Gud, har din Gud salvet Deg med gledens olje framfor Dine medbrødre. (Hebr.1:9)
Derfor besluttet Gud å skape en ny rase av skapninger formet ut fra Ordets rettferdige personlighet, for å utnevne dem til konger og prester i en fysisk verden. Dette er Guds rike—himmelen ikledt en fysisk kledning.
Alle mennesker er skapt i Guds bilde. Men noen av disse var fra verdens grunnvoll forut bestemt til å bli likedannet med Kristus (tidligere Ordet) og å være Hans brødre.
For dem som Han forut kjente, dem har Han også forut bestemt til å bli likedannet med Hans Sønns bilde for at Han skulle være den førstefødte blant mange brødre. (Rom.8:29)
Slik som Kristus, den Førstefødte og alles Herre, må alle Guds sønner bli testet når det gjelder lydighet, fordi den opprinnelige synd var ulydighet.
Kristus besto prøven. Han seiret over lidelser og press, frustrasjoner og forvirring, perversitet og ondskap, som ingen andre av oss kunne ha klart. I tillegg bar Han hele verdens synd, samtidig med at Han ble truet av Satan med den grufulle mulighet at Gud aldri ville motta Ham igjen.
Ingen av oss vil noensinne kunne oppleve den byrde av mørke og trykk som Herren bar. Vi ville blitt sinnsyke. Han alene er den verdige eldre Bror—vår frelses Kaptein.
Kristus seiret. Han gikk igjennom det hele fullkomment seirende. Nå innehar Han all autoritet i himmelen og på jorden. Ingen skapning kan gjøre noe som helst utenom Jesus Kristus. Alt oppholdes ved Hans Ords velde.
Kristus sitter sammen med Sin Far på Faderens trone.
Deretter følger Guds utvalgte. Vi vil bli prøvet, prøvet, prøvet igjen og igjen når det gjelder lydighet. Vi må tilegne oss stålsatt rettferdighet, glødende hellighet og fullkommen lydighet overfor Faderen. Intet mindre enn det! Dette ville være umulig hvis det ble avkrevet av oss. Men det er Kristus som fullender disse tre områder i oss. De er del av Hans natur som dannes i oss.
Vi vil bli angrepet. Vi vil komme i fengsel. Vi vil få oppleve perversitet. Våre brennende ønsker vil bli tilbakeholdt fra oss. Vi vil bli tvunget til å forbli i situasjoner som vi avskyr. Vi kan komme til å oppleve tortur eller martyriet—mange kristne har opplevet dette. Vi vil bli foraktet og forkastet—skjønt dette ennå ikke er tilfelle i USA. Men det er tilfelle i en del andre land. La oss aldri glemme dette.
Hvor lenge vil vi oppleve slik irettesettelse og slik disiplinering?
Noen ganger mange år. Ja, helt inntil Gud er tilfreds med at vi er blitt verdige og istandsatt til å kunne regjere med Kristus.
Vi må seire. Hva betyr dette? Det betyr at vi vil få oppleve utfordring på utfordring til vårt krav på universets trone. Om mulig vil vår krone bli fjernet fra oss. Vi må seire over hver utfordring for å bevise at vi er i stand til å regjere med Kristus i enhver situasjon.
Dette er ikke et sted for de svake, de feige og for de selvmedlidende. Det er for det individ som ikke ser på sine feil og mangler, men som holder sitt blikk festet på Herren. Han klager ikke når årene går og hans ønsker ikke innvilges ham. Han knurrer ikke når han blir behandlet på en urettferdig måte—og han vil i sannhet bli behandlet urettferdig, for dette er én av Kristi største lidelser.
Det kristne disippelskap er en hard skole. Og hvorfor ikke? Vi taler jo om å regjere over Guds skaperverk. Det er ingen plass for vår tids svake, tåpelige, fryktsomme og nytelsessyke amerikanske troende som ville flykte ut av kirkebygningen hvis pastoren ville våge å forkynne hva Kristus krever.
Hvor mange troende ville forbli i de kristne menigheter, hvis alle pastorer forkynte at den sanne kristne er den som fornekter seg selv, tar opp sitt kors og følger Lammet hver dag? Hvor mange amerikanske kristne ville noensinne tenke på å nekte seg selv noe som de brennende ønsker? Hvor mange amerikanske kristne ville tjene Jesus hvis det betød å måtte avbryte et nært og dypt vennskap?
Vi tror kanskje at hver eneste troende vil komme til å regjere med Kristus. Sannheten er imidlertid at bare den seirende hellige er autorisert til å sitte på universets høyeste trone. Selv om Bibelen ikke hadde nevnt denne kvalifikasjon, ville vår sunne fornuft tilsi dette. Hvis vi ikke i dag kan klare våre små og større vanskeligheter, hva ville vi så gjøre hvis vi ble plassert på tronen med Jesus Kristus?
Jeg er av den oppfattelse at Gud ved å åpenbare Sin totale forakt for de høyt rangerende opprørske engler, besluttet å skape en ny trone for Seg Selv. For ytterligere å gjøre Sine fiender til skamme, har Gud besluttet å skape Sin nye trone fra støv—antakelig den mest nytteløse substans i skapelsen.
Så Gud skapte mennesket fra jordens støv.
Hvorfor skapte Han mennesket? Han skapte mennesket for at de skulle regjere over Guds skaperverk, og samtidig fikk englene i oppdrag å bistå menneskene som er av støv.
Deretter tok Jesus Kristus Selv—Ordet—del i støv. Kongen, den Førstefødte fra de døde, ble støv. Herlighetens unge Prins ble prøvet på alle mulige måter. Han seiret fullkomment og satte Seg ned med Sin Far på Faderens trone. Denne trone er så høyt opphøyet at den er uforståelig for oss på nåværende tidspunkt.
Men hvor er denne trone? Er den i himmelen? Ja, men enda mer i Jesu Kristi hjerte.
Nå er det vår tur. Vi vil bli prøvet på alle tenkelige måter. Mørkets makt vil angripe oss. Vil vi si farvel til det hele? Vil vi oppgi og vende tilbake til det kjødelige liv? Eller vil vi fortsette, dag etter dag, dag etter dag, inntil Herren sier at det er nok?
Hvis vi kommer igjennom triumferende, vil vi få sitte med Kristus på Hans trone.
Men hvor er den trone? Den er i vårt hjerte.
Det finnes et tronrom i hver eneste én av oss. Det er kanskje nødvendig for en tid at vi stiger ned fra den tronen og lar Faderen og Kristus innta Deres plass. Hvor? I vår personlighet.
Vil du motsette deg å stige ned fra ditt livs trone og la Faderen og Sønnen få Deres plass der? Jeg tror ikke at du vil si nei til dette. Det er et stort privilegium å kunne bli Guds og Lammets trone.
Men hva så? Når det er blitt bevist at du aldri noensinne vil forsøke å gjøre opprør mot Guds og Kristi vilje (som er én vilje), vil du kanskje bli tillatt å igjen bestige din egen personlighets trone.
Nå er det fire personer på ditt livs trone: Faderen, Sønnen, Helligånden og du. Tenk over det! Du er blitt en integrert del av selve Guds trone! Er dette grunnen til at du ble skapt? Er dette grunnen til at Gud fører deg igjennom slike barske erfaringer?
Høyst sannsynlig.
I Daniels bok står det at i de siste dager vil Anti-Krist bli tillatt å stige opp i det himmelske og rive ned en del av hæren. Hva dette betyr rent praktisk er at menneskers bønner vil møte enorm motstand. Menneskene vil ikke lenger kunne be til Gud i Jesu navn. De vil komme til å oppdage at mørkets makt vil hindre dem fra å tale med Gud.
Imidlertid vil en krigerisk rest av hellige være drevet ut i ørkenen. Jeg tror at på det tidspunkt vil Guds trone bevege seg fra himmelen og inn i deres personligheter som har seiret. Derfor vil de alltid kunne tale med Gud. For hver og én som påkaller Herrens navn vil de finne frelse i disse.
På samme måte som jødene måtte gå ut i ørkenen for å høre fra Gud gjennom døperen Johannes, vil det samme skje at de som ønsker å høre fra Gud må forlate byene for å finne den gudfryktige hellige rest.
Vi forstår derfor at Jesus disiplinerer og irettesetter hver og én som Han elsker. Irettesettelsene og disiplinen vil vi oppleve som en banken på vår personlighets dør. Denne banking viser oss at Gud ønsker at vi må søke Ham på en dypere og mer intim måte enn tidligere.
I stedet for å bli bitre på grunn av de mennesker og omstendigheter som Gud bruker, vil vi beslutte å åpne vårt hjertes dør for Herren og ha fellesskap med Ham. Vi vil seire over ønsket om å slå tilbake og å gjøre opprør mot Guds vilje for oss. Vi vil vinne denne seier ved å tilbringe meget tid med Herren, idet vi spiser Hans kjød og drikker Hans blod, for vårt oppstandelsesliv finnes i Hans legeme og blod.
Når vi seirer på denne måten, vil Faderen og Sønnen komme til oss og ta bolig i oss. Og Helligånden bor i oss og leder oss inn i all sannhet.
Hvis vi underlegger oss på denne måte Guds vilje og vinner seier hver dag ved å nære oss av Kristi legeme og blod som vi spiser og drikker i tro når vi adlyder Herren i hver eneste detalje, da vil dagen endelig komme når vi er blitt Guds fullt rustede stridsvogn. Vår rolle fra det tidspunkt og inn i evigheten vil være å bringe Guds nærvær, styre, velsignelse og kunnskap til hele skapelsen. Vi er nå blitt et medlem av det herskende presteskap.
Den som seirer, ham vil Jeg gi å sitte med Meg på Min trone, likesom Jeg og har seiret og har satt Meg med Min Far på Hans trone. (Åpb.3:21)
En bønn: Jeg ber Deg Gud om at hver eneste én av mine tanker, hvert eneste ord som jeg uttaler, hver handling som jeg foretar, og alt omkring min person i det hele tatt, må bli fyllt med Kristus. Jeg ber i Hans navn. Amen.
(“Hvordan Besvare Lidelse?”, 4213-1)