HVORDAN VI SETTES FRI

How_We_Are_Set_Free__HVORDAN_VI_SETTES_FRI

HVORDAN VI SETTES FRI

Copyright Š 2009 Trumpet Ministries, Inc., Alle rettigheter reservert

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

Oversettelse til norsk: Kari Klem

Syndens og dřdens lov er vekselspillet mellom Mose lov og syndens lov som virker i vĺr syndige natur.  Livets Ĺnds lov setter oss fri fra syndens og dřdens lov, sier apostelen Paulus.  Men hvordan skjer dette egentlig?

HVORDAN VI SETTES FRI

For livets Ĺnds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dřdens lov. (Rom.8:2)

Mye av Romerbrevet henvender seg til jřdiske troende, eller jřder som tenker pĺ ĺ bli troende.  Det hjelper oss hedninger til ĺ forstĺ Romerbrevet nĺr vi husker pĺ dette.

Det gir best mening nĺr vi ser pĺ kapitlene syv og ĺtte som et hele.  Paulus argumenterer med jřder nĺr det gjelder den nye pakts fortrinn overfor den gamle pakt, og hvordan den nye pakt virker i praksis.

I kapitel syv pĺviser Paulus overfor jřden at Mose lov fřrer skyld og dřd over den sřkende.  Det er ikke noe galt med loven.  Men syndens lov som virker i den syndige natur, motsier og trosser Mose lov.

Den gudfryktige jřde tjener Gud i sitt sinn og gir Gud rett i at Mose lov er rettferdig, mens hans syndige natur fĺr ham til ĺ vćre ulydig overfor loven.

Paulus spřr: ”Hvem vil fri meg fra dette dřdens legeme?”

Det ĺttende kapitel sřker ĺ gi en lřsning pĺ dette problem.

Hvis den gudfryktige jřde har kvaler ved tanken pĺ ĺ forlate Moses og i stedet se til Kristus for rettferdighet, har han stadig problemer nĺr det gjelder synd og skyld.  Hele sitt liv har han lćrt at ulydighet mot Mose lov er ĺ synde mot Gud, og resultatet av synd mot Gud er sjelens dřd.

”Hva skjer hvis jeg begynner ĺ blande meg med hedninger, unnlate ĺ fřlge forskriftene angĺende mat, ikke holde festdagene, ikke forsřke ĺ adlyde de prinsipper som Talmud anviser?  Jeg ville gjerne vćre fri for alle disse detaljer.  De er en byrde.  Men jeg vĺger ikke ĺ si farvel til Moses.”

Hvorfor frister dere da Gud og legger et ĺk pĺ disiplenes nakke som verken vĺre fedre eller vi var i stand til ĺ bćre? (Ap.Gj.15:10)

Deretter begynner Paulus ĺ forklare den gudfryktige jřde lřsningen pĺ hans dilemma ved ĺ si: ”Det er ingen fordřmmelse for dem som er i Kristus Jesus.  Fordi Kristus holdt loven fullkomment, er Han i stand til ĺ overfřre lovens rettferdighet til dem som adlyder Hans Ĺnd.”

Nĺ kan jřden komme til Kristus med en renset samvittighet fordi Gud gjennom Kristus har tildelt lovens rettferdighet til ham.

Hebreerbrevets forfatter sier det samme:

… hvor meget mer skal da Kristi blod – Han som i kraft av en evig Ĺnd bar Seg selv fram for Gud som

et lytelřst offer – rense vĺr samvittighet fra dřde gjerninger sĺ vi kan tjene den levende Gud!” (Hebr.9:14)

Fordi Han som holdt Mose lov fullkomment ble ofret som et syndoffer, har Han autoritet til ĺ tilskrive  oss den rettferdighet som Han vant ved ĺ holde Mose lov fullkomment.

… for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjřdet, men etter Ĺnden. (Rom.8:4)

Mose lovs rettferdige krav blir fullt ut oppfylt i oss hvis vi velger ĺ leve ifřlge Guds Ĺnd enn etter vĺr syndige natur.

Nĺ kan jřden komme til Kristus med en renset samvittighet.  Blodet av Guds Syndoffer har betalt gjelden som er pĺdratt ved ĺ overtrĺ Mose lov.

Hva fřlger sĺ?  Jřden er uten fordřmmelse.  Med sitt sinn elsker han Guds rettferdige veier.  Men han har en syndig natur.  Kan den nye pakt gjřre noe angĺende hans syndige natur?

Paulus svarer: ”Ja!”

Livets Ĺnds lov i Kristus kan sette oss fri fra syndens og dřdens lov, fra dřden som er et resultat av vekselspillet mellom Mose lov og vĺr syndige natur.

Syndens og dřdens lov har to deler: Mose lov og synden som virker i vĺr syndige natur.  Hvis derfor livets Ĺnds lov i Kristus skal sette oss fri fra syndens og dřdens lov, mĺ den sette oss fri bĺde fra Mose lov og fra synden som virker i vĺr syndige natur.

Hvordan setter sĺ livets Ĺnds lov oss fri fra Mose lov?

Livets Ĺnds lov setter oss fri fra Mose lov ved ĺ regne oss dřde pĺ korset med Kristus.  Vĺr dřd pĺ Golgata kors med Kristus, og som vi dramatiserer i vanndĺpen, er en virkelig dřd ut fra Guds synsvinkel – enda virkeligere enn den fysiske dřd.

Gud ser pĺ vĺr fysiske dřd som kroppens hvile i jorden, mens ĺnden og sjelen er et annet sted.  ”Hvorfor engstes dere?  Piken sover bare”, sa Jesus.  Dem som ”sover i Jesus” vil Herren bringe med Seg nĺr Han vender tilbake.

Men nĺr vi regner oss som dřde pĺ korset med Jesus, skjer to ting: Fřrst frigjřres vi legalt fra Mose lov.  Loven gjelder bare for dem som lever.  Dernest begynner den guddommelige dom i vĺr personlighet.  Det er bestemt for mennesket én gang ĺ dř og deretter dom.

Livets Ĺnds lov setter oss fri fra Mose lov ved ĺ anse oss som dřde pĺ korset med Jesus Kristus.

Men hva med vĺr syndige natur, hvordan setter livets Ĺnds lov oss fri fra den?

Nĺr det dreier seg om vĺr syndige natur har det ĺ gjřre med to ting: skylden som vĺr synd har pĺdratt oss, og trangen til ĺ synde som bor i vĺr syndige natur.

Livets Ĺnds lov tar seg av vĺr syndige naturs skyldproblem og skylden vi har arvet fra Adam, ved ĺ tilgi oss pĺ grunnlag av Jesu Kristi syndoffer pĺ Golgata kors.

Den sjel som synder skal dř.  Vi stĺr skyldige overfor Gud.  Jesu Kristi blod betaler den skyld, den annullerer skylden.  Kristi blod tilgir synden og stiller Guds vrede.  Jesu Kristi blod som bestenkes pĺ oss gjennom vĺr tro,  renser oss og gjřr oss hellige i Guds řyne.

Etter loven blir nesten alt renset med blod.  Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. (Hebr.9:22)

Tilgivelse pĺ grunnlag av forsoningen ved Jesu blod er blitt fyldestgjřrende forkynt  av kristne pastorer.  I noen tilfelle har dette vćrt overdrevet, og har etterlatt det inntrykk at tilgivelse er alt som blodet tilveiebringer.  Uansett vĺr atferd ”ser Gud oss gjennom blodet” slik at ingen virkelig moralsk forvandling er nřdvendig.

Sannheten er den at nĺr vi starter pĺ forlřsningsprosessen, da dekker blodet over vĺre synder.  Forbilledlig ser vi dette i de rřde vćrskinn som dekket det sorte geitehĺr som lĺ over Sammenkomstens tabernakel. Imidlertid nĺr vi modnes renser blodet oss fra vĺre synder, og ikke bare dekker dem.

Tidligere var det slik at Helligĺnden la vekt pĺ vĺr mottakelse i tro av forsoningen ved blod.  Nĺ gir Gud oss doms Ĺnd sĺ vi kan bekjenne vĺre synder, og  resultatet blir at Jesu Kristi blod ikke bare tilgir vĺre synder, men i virkeligheten renser oss fra all urettferdighet.  

Det er lett ĺ forstĺ at vi bevares ved tro til forlřsningens dag.  Nĺ er forlřsningens dag nćr, og Guds Ĺnd leder oss til ĺ bekjenne vĺre synder, slik at de kan dřdes og til sist bli renset fra oss helt og holdent.  Dette er lćren om evig dom - evig dom over synd og Satan.

Fordi vi har hatt god undervisning og forkynnelse, forstĺr kristne at Gud ikke  kan tilgi oss bare fordi vi angrer.  Utlignelsen av vĺr skyld kan bare skje ved vĺr tro pĺ forsoningen i Jesu blod pĺ Golgata kors.

Imidlertid er det slik at hvis livets Ĺnds lov i Kristus helt og holdent skal sette oss fri fra vĺr syndige natur, sĺ mĺ den befri oss ikke bare fra syndeskylden, men ogsĺ fra trangen til ĺ synde.

Befrielse fra trangen til ĺ synde har ikke, sĺ vidt vi vet, blitt forkynt tilstrekkelig klart i de kristne menigheter ut fra Bibelens lćre.  Flere forkynnere gjřr et utmerket arbeid i ĺ fremheve Romerbrevets sjette kapitel, hvor det stĺr at kristne ikke skal synde, og at hvis de fortsetter i synd, fřlger alvorlige konsekvenser.  Slike forkynnere og lćrere er i minoritet.

Etter vĺr oppfattelse understreker imidlertid ikke disse forkynnere sterkt nok de alvorlige konsekvenser det fĺr ved ĺ fortsette i synd etter mottakelsen av Kristus.  De konkluderer ofte at hvis en kristen fortsetter ĺ synde, vil dette kunne fĺ meget alvorlige konsekvenser i hans eller hennes livstid.  Men de understreker ikke alltid at ved ĺ synde fĺr det innflytelse pĺ vĺr oppstandelse fra de dřde – i virkeligheten kan selve frelsen stĺ i fare. Ved ĺ leve i henhold til vĺr syndige natur, kan dette fĺ evige konsekvenser, selv om vi bekjenner Kristus.

Det blir ikke alltid understreket at hvis vi ikke bćrer rettferdighets frukt, kan vi ifřlge Skriften bli fjernet fra Vintreet, fra Kristus.

Hva enten vi tenker pĺ lignelsen om talentene, eller sĺmannen, eller de ti jomfruer, sĺ er budskapet klart: det venter en fryktelig fremtid for de kristne som ikke adlyder Kristus og Hans apostler ved ĺ ta opp deres kors og fřlge Herren.

Det er pĺ denne bakgrunn av konsekvensene av ikke ĺ vinne seier over vĺr syndige natur, at vi fortsetter vĺr diskusjon om hvordan livets Ĺnds lov i Kristus setter oss fri, ikke bare fra den skyld som pĺhviler oss, men ogsĺ fra trangen til ĺ synde som er i vĺr syndige natur.

La oss til ĺ begynne betrakte den syndige natur.  Hvor finnes den i oss?  Hva er dens vesen og natur?

Paulus sier at synden bor i lemmene pĺ vĺrt legeme.

Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. (Rom.7:23)

Man kunne trekke den slutning fra det som Paulus sier at synd er en fysisk makt.  Men vi forstĺr at synden begynte i det ĺndelige omrĺde, og at selv i dag kjemper vi imot falne engler som en gang innehadde veldige posisjoner av autoritet i det himmelske.

Vi er ogsĺ bevisst om tilstedevćrelsen av demoniske makter som raseri, lyst, lřgn, vold, jalousi osv.  Disse ĺndsmakter sřker ĺ uttrykke seg i vĺrt kjřd.  Og selv om de ikke fĺr adgang, har de i seg selv trangen til raseri, lyst, lřgn, vold og jalousi. Vi snakker feks. om en ĺnd av raseri eller en ĺnd av lyst.

Vi forstĺr derfor at disse krefter i virkeligheten er ĺndelige av natur.  De bor i vĺrt kjřd, men er uavhengige av de kjemiske deler av vĺre legemer.  De er ikke dannet fra vĺr hud, nerver, sener, ben eller muskler.  De er ĺndsmagter av raseri, vold, jalousi etc.

Det faktum at de forskjellige synder som driver vĺrt kjřd til handling, eksisterer i det ĺndelige omrĺde uavhengig av opphold i et mennesklig legeme, forteller oss at vi ikke vil bli frie fra vĺr syndige natur ved ĺ dř.  Vĺr syndige atferd kan eksistere i det ĺndelige omrĺde atskilt fra vĺrt legeme!  Jeg sier dette fordi mange kristne hĺper at nĺr de dřr, vil de bli fullstendig frie fra synd.  Dette har ingen  basis i Skriften, eller rent logisk. Vi forvandles ikke ved ĺ dř, men bare gjennom et personlig samfunn med Jesus Kristus.

Det later til at alle mennesker har omrĺder av svakhet i hans eller hennes personlighet som gjřr han eller henne sĺrbar overfor sćrskilte ĺndsmakter.  For eksempel kan et individ vćre sćrlig sĺrbar nĺr det gjelder lyst eller vold.  Hva enten vi betrakter disse ĺndsmakter som vćrende i personen, eller har adgang gjennom en dřr i hans eller hennes personlighet, er antakelig ikke sćrlig viktig i vĺr diskusjon.Det som er viktig er at Gud i den nye pakt har gjort seier mulig hva angĺr vĺr atferd.

Det er vĺr atferd, mĺten vi tenker pĺ, snakker og handler som er altavgjřrende.  Gud forlanger stĺlsatt rettferdighet, glřdende hellighet og total lydighet overfor Hans vilje. Skjřnt Han leder oss med mildhet og řmhet, stĺr Hans standard fast for Sine barn.

Hvordan setter livets Ĺnds lov i Kristus oss frie fra trangen til ĺ synde som virker i vĺr syndige natur?  Vĺrt svar er at Jesu Kristi blods autoritet og Helligĺndens kraft sammenkoplet med vĺr tro og besluttsomhet, resulterer i ĺ svekke eller fordrive de onde tilbřyeligheter i vĺr syndige personlighet.

Dette er mĺten det onde blir fordrevet fra oss.  Men sĺ mĺ ”huset” bli bebodd.  Vĺr personlighets hus blir bebodd nĺr vi, med Guds Ĺnds hjelp, holder Kristi og Hans apostlers bud.  Nĺr vi holder Kristi og Hans apostlers bud (alle er i virkeligheten Jesu Kristi bud), blir Kristus formet i oss.

I Kristus, som formes i oss, finnes ingen syndig natur.  Klimaks i vĺr forlřsning inntreffer nĺr Faderen og Sřnnen kommer og bor for bestandig i Kristus som er blitt formet i oss.  Dette er den ultimative pakt.  Det kommer ingen hřyere pakt etter denne.

Dette er apostelen Paulus’ svar til den jřde som ikke gjennom Mose lov finner den frelse han hĺper pĺ.

Kan du se hvor uendelig střrre den nye pakt er sammenlignet med Mose lov?  Den nye pakt, livets Ĺnds lov, setter oss fri fra vĺr syndige naturs lyster ved fřrst ĺ svekke eller kaste ut det ĺndelige onde som driver oss til ĺ synde, og sĺ skaper Kristus i vĺrt sinn og i vĺrt hjerte, og til sist fyller oss med Faderens og Kristi Personer.

Frelsesprosessen fullendes nĺr vĺrt legeme oppreises fra de dřde og deretter overkles med vĺrt himmelse legeme, som er skinnende hvidt etter ĺ vćre vasket i Jesu Kristi blod.

Nĺ er vi blitt likedannet med Kristi billede og hviler i uforstyrret ro i Faderen gjennom Kristus.  Vi er parat til ĺ oppfylle vĺr rolle i Guds rike, den rolle som vi forut er bestemt for fra tidenes morgen.

Men hvordan skjer egentlig denne prosess hvor Jesu blod og Helligĺnden samarbeider for ĺ svekke og til sist fordrive fra oss trangen til ĺ synde?

Blodets autoritet er absolutt.  Jesu blod er forlřsningens kjerne.  Det er grunnvolden, den eneste kilde for tilgivelse og renselse fra all synd.

Guds Ĺnd er allmektig.  Det finnes ingen ond ĺnd eller tendens som kan motstĺ Guds Ĺnd.   Blodet skjenker autoritet.  Ĺnden innehar kraften.

Men dommeren , er individet selv.  Blodet og Ĺnden fungerer bare nĺr vi dřmmer.

Satan forfřrte Adam og Eva, og mennesket tillot dermed Satan ĺ fĺ innpass i den nye rase og den verden som Gud hadde skapt.  Gud har besluttet at Jesus Kristus, Menneskesřnnen, skal vćre Dommer over alle engler og mennesker sĺvel som vćre Herre over hele skapelsen.

Kristus deler autoriteten til ĺ dřmme med Sin menighet.

For heller ikke dřmmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sřnnen. (Joh.5:22)

Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt.  Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt. (Joh.20:23)

Eller vet dere ikke at de hellige skal dřmme verden?  Og hvis nĺ verden skal dřmmes av dere, er dere da uverdige til ĺ dřmme i de minste saker?  Vet dere ikke at vi skal dřmme engler, hvor meget mer da i saker som angĺr dette liv? (1.Kor.6:2,3)

Ingen befrielse finner sted i den troendes personlighet inntil han eller hun dřmmer.  La oss si at du huser utilgivenhet.  Du mĺ beslutte om du vil eller ikke vil bli befridd.  Du mĺ selv foreta denne dom.

Hvis du fortsetter i din utilgivenhet og rettferdiggjřr din synd pĺ den ene eller annen mĺte, vil du ikke bli befridd.  Du mĺ komme innfor Gud og erklćre at din utilgivenhet er en synd og hřrer til i ildsjřen, og ikke i deg.  Du mĺ dřmme din holdning.

Med én gang du bekjenner denne synden, og bestemt avviser den som en ond holdning som ikke hřrer hjemme i Guds rike, og ber Gud om tilgivelse og renselse, vil Han gjřre dette.  Det er autoritet og kraft i Jesu blod til ĺ tilgi utilgivenhet.  Og det er kraft i Guds Ĺnd til ĺ fjerne utilgivenheten fra deg. 

Vi behřver ikke mer analyse.  Hvis du forblir besluttsom i din dom, vil dagen komme nĺr denne holdning er fullstendig avdempet, om ikke helt og holdent fjernet. Gud er trofast og rettferdig til ĺ tilgi din synd og ĺ rense deg fra all urettferdighet.

Det viktige er at Gud ikke řnsker at du fortsetter i din tilstand av utilgivenhet.  Hvis du gjřr det, vil Han ikke tilgi din synd.  Det fřlger katastrofale konsekvenser ved ĺ bibeholde denne holdning.  Du settes helt fri fra utilgivenhet.  Og du vil helt sikkert bli satt fri hvis du bekjenner, forsaker og fordřmmer utilgivenheten med kraft og besluttsomhet.

Du har foretatt dom.  Du er et lem pĺ Jesu Kristi legeme med autoritet gjennom Kristus til ĺ dřmme.  Blodet har autoritet til ĺ rense deg fra utilgivenhet.  Guds Ĺnd har kraft til ĺ befri deg fra denne urettferdighet.  Alt avhenger av din beslutning om ĺ ville bli fri fra denne ondskap.

Hold deg nćr til Gud.  Motstĺ djevelen og han vil fly fra deg.  Du har gjort hva Gud har sagt.  Gud vil gjřre Sin del.  Det er ubegrenset autoritet og kraft i Jesu blod og Guds Ĺnd nĺr de samarbeider.  Men hvis du ikke selv dřmmer, skjer ingenting.

I det sekstende kapitel i tredje Mosebok blir den jřdiske forsoningsdag beskrevet.  Seremonien fokuserer pĺ to geiter.  En geit ble slaktet og blodet ble stenket pĺ nĺdestolen i det Allerhelligste.  Den andre geita ble ikke slaktet.  I stedet, bekjente ypperstepresten Israels synder og la dem pĺ den levende geita, og denne geita ble fřrt ut i řrkenen.

Og Aron skal legge begge sine hender pĺ den levende bukkens hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder.  Han skal legge dem pĺ bukkens hode og sende den ut i řrkenen med en mann som stĺr ferdig.  Og bukken skal bćre alle deres misgjerninger med seg ut i villmarken, og sĺ skal han slippe bukken lřs i řrkenen. (3.Mos.16:21,22)

Det viktige i denne sammenheng er etter min mening at begge geitene ble betraktet som et syndoffer og forsoning ble gjort med begge geitene, enda den ene geit ikke ble slaktet.

Av Israels barns menighet skal han fĺ to geitebukker til syndoffer og en vćr til brennoffer. (3.Mos.16:5)

Men den bukken som loddet var falt pĺ, den som skal sendes bort, skal stilles levende fram for Herrens ĺsyn, for at det skal gjřres soning ved den, og sĺ skal den slippes lřs for ĺ sendes ut i řrkenen. (3.Mos.16:10)

Fordi et syndoffer og forsoning mĺ skje ved blod, og fordi bĺde den slaktede og den levende geit ble betraktet som et syndoffer og en forsoning, konkluderer vi at handlingen var ett hele.  Tilgivelse av synd som ble tilveiebrakt av blodet til den slaktede geit, og fjernelsen av synd som ble tilveiebrakt ved at den levende geita ble sendt ut i řrkenen, var et syndoffer, en forsoning.

Pĺ denne mĺte forstĺr vi at forsoningen som Jesus Kristus tilveiebrakte pĺ Golgata kors inkluderer bĺde tilgivelse og fjernelse av synden.

Det finnes skriftsteder som antyder at fjernelse av vĺre synder vil skje i de siste tider.

F.eks.:

Og gjřr ikke Guds Hellige Ĺnd sorg, Han som dere har fĺtt som segl til forlřsningens dag. (Ef.4:30)

Og likesom det er menneskenes lodd én gang ĺ dř, og deretter dom, sĺ skal og Kristus, etter ĺ vćre ofret én gang for ĺ bortta manges synder, annen gang bli ĺpenbart, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter pĺ Ham. (Hebr.9:27,28)

... dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til ĺ bli ĺpenbart i den siste tid. (1.Pet.1:5)

Det er tydelig at det kommer en forlřsningsdag, en frelsesdag, for dem som venter pĺ Jesus.  Vi anser ikke dette for ĺ vćre Kristi annet komme, for pĺ den dag skal hvert řye se Ham, og ikke bare dem som venter pĺ Ham.

Jeg vil vĺge denne pĺstand ut fra min begrensete forstĺelse av Skriften pluss 50 ĺr i tjeneste, hvor jeg har tenkt over, selv opplevd og selv tjent nĺr det gjelder moralsk befrielse.

NT advarer pĺ mange steder kristne om faren ved ĺ fortsette i synd – dvs. ulydighet overfor Jesu Kristi og Hans apostlers bud.  Hele Johannes’ fřrste brev, f.eks., advarer kristne om ĺ fortsette i synd.

Hebreerbrevet inneholder flere advarsler nĺr det henvender seg til troende som fortsetter i synd.  Apostlen Paulus i sine epistler advarer oss om at hvis vi ikke dřder kjřdet med dets gjerninger, vil vi dř ĺndelig.  Vi vil ikke arve Guds rike.  Vi vil hřste řdeleggelse..

Den sanne kristne ledes av Guds Ĺnd til ĺ dřde den syndige naturs gjerninger.

Gud har gitt oss stor nĺde under den nye pakt, sĺ vi kan leve seirende over synd.  Vi har fřdt pĺ ny-opplevelsen,  vi har mottatt Helligĺnden, vi har apostlenes epistler, vi har Kristi legeme og blod, vi har Helligĺndens gaver og tjenester for ĺ hjelpe oss til ĺ kunne seire over synd. Vi kan ogsĺ komme i frimodighet fremfor nĺdens trone for ĺ motta hjelp nĺr vi kjemper mot synden.

Hvis vi ikke engasjerer oss i kampen mot verdslighet, de legemlige lyster og vĺr personlighets egenvilje, neglisjerer vi dermed vĺr frelse.  Apostlen Paulus holdt sitt legeme strengt i třmme.  Hvis vi ikke fornekter oss selv, ikke tar opp vĺrt kors, ikke fřlger Jesus, ikke forblir tĺlmodig i de fengsler hvor vi befinner oss, er ĺ neglisjere vĺr frelse.  Vi vil ikke unnslippe guddommelig straff hvis vi neglisjerer vĺr frelse.

Ĺ sĺ til kjřdet er ĺ sĺ řdeleggelse.  Ĺ ikke korsfeste kjřdets gjerninger, er ĺ slakte vĺr egen oppstandelse til liv pĺ Herrens dag.  Det fřlger meget alvorlige konsekvenser, noen ganger evige konsekvenser, hvis vi som kristne ikke tar opp vĺrt kors hver dag, ikke fremstiller vĺrt legeme som et levende offer til Gud, ikke fřlger Helligĺnden ved ĺ dřde vĺrt kjřds syndige lyster og begjćr.

For meg ĺ se seirer vi over vĺre synder nĺr vi bekjenner dem,  forsaker dem og fordřmmer dem.  Min erfaring er at i noen tilfelle bor onde ĺnder i vĺrt kjřd som blir fjernet nĺr vi dřmmer dem og deretter motstĺr dem.  Personlig har jeg opplevd noen dramatiske befrielser.  Befrielser som jeg kunne merke fant sted.  Vanligvis er det imidlertid slik at befrielse kommer fřr eller siden, nĺr jeg fortsetter ĺ vandre i tro og gjřr hva Gud har befalt.  Dette er min erfaring.

Jeg mener ogsĺ at den annen del av forsoningsdagen, den som har ĺ gjřre med den levende geita, har begynt og vil fortsette gjennom hele tusenĺrsperioden som kommer etter at Jesus viser Seg pĺ himmelens skyer.

Jeg tror at Herren er i ferd med ĺ fjerne synd fra Sin menighet i forberedelse av Sitt komme.  Nĺr Han kommer, og vi forvandles eller oppstĺr, og lřftes opp for ĺ mřte Ham i luften, mĺ vi vćre beredt til ĺ tre frem sammen med Ham for ĺ assistere med ĺ opprette Guds rike pĺ jorden.

Det synes rimelig at renselse av synd fra Hans menighet, forlřsningen eller frelsen som er forutsagt for de siste dager, mĺ finne sted fřr vi blir rykket opp for ĺ mřte Herren i luften, fřr vi mottar et herliggjort legeme.  Og jeg ser ingen grunn til at ikke den samme renselse mĺ finne sted blant de hellige i det ĺndelige omrĺde som venter pĺ ĺ vende tilbake med Jesus pĺ Herrens dag.  Skulle det vćre noen grunn ut fra Skriften for at dette ikke er slik?

Jeg er av den oppfattelse at vi har gjort et mektig skritt fremad i Guds rikes utvikling.  Slike mektige skritt skjer,  som f.eks.i overgangen fra Moses til Josva eller da Jesus Kristus ble fřdt i en krybbe.  Det later til at Guds folk ikke alltid er klar over at disse veldige hendelser skjer.  Kanskje en slik hendelse skjer i vĺr tid!  Tenk over det!

Det du nĺ skulle gjřre er ĺ be til Jesus og se hva Han sier til deg.  Hvis Gud behandler én eller annen synd i ditt liv, hvorfor ikke gjřre som vi har anbefalt ovenfor.  Bekjenn synden overfor Gud.  Vćr helt ĺpen og bekjenn den som vćrende synd og upassende for et lem pĺ Kristi legeme.  Be Gud om ĺ tilgi deg og rense deg fra urettferdighet.  Og se sĺ om Han ikke gjřr det.  Bibelen sier at Han vil tilgi deg og rense deg fra all urettferdighet. 

Dette betyr ikke at du nĺ er fullkommen.  Men det betyr at du har tatt et skritt fremad mot seier over synd, og det er alltid řnskverdig.

Jeg tror at hvis du er trofast i dette ĺ vinne seier over synd, slik Helligĺnden leder deg, da vil Herren, nĺr Han kommer tilbake, fjerne de siste spor av synd og ikle deg med en kledning av rettferdig atferd som er vevet i himmelen mens du har adlydt Gud pĺ jorden.

Pĺ denne mĺten  kan Ĺndens liv i Kristus Jesus gjřre for oss hva Mose lov aldri kan gjřre.  Dette liv frir oss fullstendig fra syndens skyld ved forsoningen i Jesu blod pĺ Golgata kors.  Det vil frigjřre oss fullstendig fra trangen til ĺ synde nĺr vi fřlger det program som Skriften veileder oss i, nemlig prosessen med dom og befrielse som Guds Ĺnd foretar.  Nĺr vi pĺ denne mĺten fřlger Guds Ĺnd, blir Jesu rettferdighet tilskrevet oss, den rettferdighet Han vant ved ĺ holde Mose lov fullkomment.

For det som var umulig for loven, fordi den var makteslřs pĺ grunn av kjřdet, det gjorde Gud, da Han sendte Sin egen Sřnn i syndig kjřds lignelse , for syndens skyld, og fordřmte synden i kjřdet, for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjřdet, men etter Ĺnden. (Rom.8:3,4)