DEN LILLE REST

The_Remnant-from_The_Conqueror__DEN_LILLE_REST

Fra ”The Conqueror”

Et utdrag

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2006 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift 988”

 

 

Nĺr Gud utfřrer et dypt verk i Sitt folk, gjřr Han ofte dette gjennom en liten rest – som Gideons tre hundre.  Det stĺr flere steder i Skriften at Gud bare brukte én eller to personer for ĺ gjennomfřre Sitt oppdrag.

 

I de siste dager vil en annen liten rest, en gruppe krigere som representerer brudens hjerte, bli brukt pĺ en mektig mĺte av Herren nĺr det gjelder dom.  Disse vil vandre i hvite klćr med Jesus, idet de er funnet verdige til forening med Ham.

 

 

 

Noen innledende spřrsmĺl

 

Hva vil det si ĺ seire, ĺ overvinne?

 

Hvorfor fremtrer Kristus pĺ forskjellig mĺte nĺr det gjelder de syv menigheter i Asia?

 

Hvilke problemer i disse menigheter mĺ overvinnes hvis den hellige skal kunne regjere med Kristus?

 

Hvilken belřnning er lovet dem som overvinner disse problemer?  Hva er forholdet mellom denne belřnning og den fřrste oppstandelse fra de dřde?

 

Er det nřdvendig for den kristne troende ĺ vćre en seirende for ĺ nĺ fram til den fřrste oppstandelse - for ĺ regjere med Kristus nĺr Han kommer tilbake?  Hvordan kan en disippel vćre sikker pĺ at han/hun lever som én av Kristi overvinnere?

 

Kristus talte til menigheten i Sardes.  Navnet Sardes betyr ”lille rest”.

 

Bĺde i Det Gamle Testamente (GT) som i Det Nye Testamente (NT) finner vi at Gud arbeider med en liten del blant alle dem som er involvert i tilbedelse av den sanne Gud, og som bćrer navnet Israel eller Kristus.  Hvordan gjenkjenner vi Herrens ”lille rest”?  Hvorfor er dette begrep sĺ viktig for den kristne som řnsker ĺ vćre én av Kristi seirende?

 

Og det skal skje: Hver den som pĺkaller Herrens navn, skal bli frelst.  For pĺ Sions berg og i Jerusalem skal det vćre en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt.  Og blant de overlevende skal de vćre som Herren kaller.  (Joel 3:5)

 

Pĺ samme vis er det ogsĺ i den tid som nĺ er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nĺdes utvelgelse.  (Rom.11:5)

 

Men du har noen fĺ navn i Sardes som ikke har sřlt til klćrne sine.  De skal gĺ med Meg i hvite klćr, for de er verdige til det.  (Ĺpb.3:4)

 

Noen ”fĺ navn” ut av hele menigheten!

 

Navnet Sardes betyr ”liten rest”, eller ”de som har unnsluppet”.  Selv i Sardes fantes det en liten del av de troende som kjente Jesus og fulgte Ham.

 

Uttrykket ”liten rest” - de som har unnsloppet menighetenes synd og korrupsjon - anvendes i de israelske profeters skrifter, sĺvel som i NT.  Det dreier seg om ”Elias og de 7000 som ikke har břyd kne for Ba’al” – de som tjener Gud med et rent hjerte i en tid hvor Guds folk er kolde og frafalne.

 

Pĺ den tid skal Israels rest og de som er sluppet unna av Jakobs hus ikke mer bli ved ĺ stole pĺ ham som slo det. Men de skal trofast stole pĺ Herren, Israels Hellige.  En rest skal omvende seg, en rest av Jakob, til den veldige Gud.  (Jes.10:20,21)

 

Og Jesaja roper ut over Israel:

 

Om tallet pĺ Israels barn er som havets sand, sĺ skal bare en rest bli frelst.  (Rom.9:27)

 

Hva angĺr Elias, eller den lille rest, eller de utvalgte, sier Paulus:

 

Pĺ samme vis er det ogsĺ i den tid som nĺ er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nĺdes utvelgelse.  (Rom.11:5)

 

Denne rest er de personer, hva enten de er jřder eller hedninger etter kjřdet, som Gud har kalt – pĺ samme mĺte som Elias.  De skal vćre Hans representanter overfor Israel og verden forřvrig nĺr det gjelder Hans egen person, Hans vilje, mĺte og evige hensikter.  Hva angĺr de fleste av det naturlige Israel, sĺ har Gud ”gitt dem en slřvhets ĺnd, řyne som ikke ser, řrer som ikke hřrer” (Rom.11:8).  Hva angĺr de fleste av hedningene, de som ikke er utvalgt til ĺ vćre blant denne ”lille rest”, sĺ fortsetter de ĺ leve i ĺndelig uvitenhet og dřd. 

 

Fra Elias’ tid og opp til vĺr tid har det eksistert en gudfryktig rest. Det er vĺr oppfattelse at denne rest vil avlegge et mektig vitnesbyrd om Kristus under Anti-Krists dager, slik det stĺr beskrevet i Ĺpenbaringsbokens ellevte kapitel om de to vitner.  Anti-Krist vil deretter beseire det kristne vitnesbyrd, slik at synd og opprřr vil fullmodnes pĺ jorden.

 

Til sist vil denne rest, eller de seirende, lřftes opp for ĺ mřte Jesus i skyene mens Anti-Krist og hans fřlgesvenner vil mĺtte se pĺ dette mektige panorama.  Sĺ snart denne rest er blitt lřftet opp, vil Guds vredesskĺler bli uttřmt over de onde, etterfulgt av at Jesus Kristus og Hans hćr av seirende, stiger ned til jorden.  De vil deretter opprette Guds rike og forlřse nasjonen Israel (Sak.14:3-5).

 

De seirende vil tjene nasjonene og vćre en kilde for ĺndelig forlřsning nĺr trengselens mřrke er som vćrst.  Legg merke til de fřlgende skriftsteder:

 

Og det skal skje: Hver den som pĺkaller Herrens navn, skal bli frelst.  For pĺ Sions berg og i Jerusalem skal det vćre en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt.  (Joel 3:5)

 

Og slik skal hele Israel bli frelst, som det stĺr skrevet: Fra Sion skal Befrieren komme.  Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.  (Rom.11:26)

 

Vi ser derfor at den lille rest, som er Abrahams sanne ćtt, de som ”holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd” (Ĺpb.12:17), er de utvalgte som vitner for det ufrelste jřdiske folk og hedningene angĺende Guds person, Hans kjćrlighet, Hans vrede, og sćrlig nĺr det gjelder Hans mĺte ĺ frelse og forsone alle mennesker pĺ ved Jesus Kristus, Hans enbĺrne Sřnn.  De hellige lar alle mennesker utover hele jorden fĺ vite at Gud har utnevnt Jesus Kristus som Frelser og Dommer for hele menneskeslekten.

 

Den menneske-orienterte menighet stoler ikke pĺ Helligĺndens salvelse eller Jesu Kristi person og kraft for ĺ fullfřre sin mĺlsetning.  Den menneske-orienterte menighet setter sin lit til menneskelig visdom, menneskelig energi og arbeidssomhet, menneskelige talenter, penger og underholdning for ĺ bygge seg selv opp.  En slik organisasjon kan i menneskers řyne ha et godt renommé, men er dřd i Guds řyne.

 

Krigsropet til den lille rest, de som tilhřrer Elias-Elisa-flokken, er: ”Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved Min Ĺnd, sier Herren, hćrskarenes Gud” (Sak.4:6).  Dette er ogsĺ krigsropet til de to vitner, for de er ”de to oljetrćr og de to lysestaker som stĺr for jordens Herre” (Ĺpb.11:4, som refererer til Sak.4).

 

Skriften gir et klart bilde av kontrasten mellom den salvede, bedende rest og de travle, religiřse mennesker i de populćre menighetene.  Dette bilde har ĺ gjřre med to mennesker, nemlig Simeon og Anna, som stĺr omtalt i Lukas’ evangelium.

 

Da Marias’ renselsesdager ifřlge Moseloven var til ende, brakte hun og Josef det lille Jesus-barnet inn i templet i Jerusalem for ĺ fremstille Ham for Herren (Luk.2:22).

 

Herodes’ tempel i Jerusalem var et kostbart og storslĺtt byggverk.  Israels mest innflytelsesrike mennesker var forsamlet her.  Prestene, de skriftlćrdeog fariseerne, drřftet politiske spřrsmĺl og nasjonens problemer forřvrig.  Penger var i omlřp, og den yngre generasjon som studerte hos ledende rabbinere, utvekslet viktige kontakter med henblikk pĺ én dag ĺ kunne nĺ fram til topp-postene i Israel.

 

Slik er det ogsĺ i Sardes-menighetene.

 

Midt oppe i all denne hektiske aktivitet kom sĺ Josef og Maria fra Nasaret med det inkarnerte Guds Ord i armene.

 

Men ingen blant folket vendte om til Ham.  Ingen av dem tilba.  Prestene, de skriftlćrde og fariseerne fortsatte med deres aktiviteter.

 

Hvorfor kunne de ikke fĺ řye pĺ Kristus?  Hvorfor ville de ikke stoppe deres religiřse anstrengelser og tilbe Gud som nĺ var iblant Sitt folk?

 

De hverken sĺ Gud eller kunne gjřre Hans gjerninger fordi de anvendte menneskelige anstrengelser fremfor ĺ stole pĺ Gud og be.

 

Det var imidlertid en mann og en kvinne i Israel, en liten rest blant Israels tusener, som ba og som hadde Guds salvelse over deres liv.  Disse to hadde ”unnsluppet” den religiřse Babylons ĺndelige blindhet.

 

Simeon var ”en rettferdig og gudfryktig” mann.  Han var en břnnens mann som lengtet etter Kristi komme.

 

Det var ĺpenbart for ham av Den Hellige Ĺnd at han ikke skulle se dřden fřr han hadde sett Herrens Messias.  (Luk.2:26)

 

Simeon ble ledet av Helligĺnden inn i templet nettopp da Maria og Josef kom dit med Jesus-barnet.

 

Sĺ tok Simeon Jesus i sine armer og begynte ĺ profetere om den guddommelige herlighet som lĺ rett forut for hedningene og for nasjonen Israel.

 

I det řyeblikk kom Anna inn.  Anna var en profetinne, en břnnens kvinne.  Hun gjenkjente ogsĺ sin Kristus og profeterte om den forlřsning Han ville bringe.

 

Enkelte ganger nĺr Herren sier at noen fĺ vil vandre med Ham i hvitt, mener Han bare to eller tre.

 

Hvor forferdelig om vi skulle vćre blant dem som tilbringer vĺre liv med religiřse aktiviteter og vil fĺ oppleve at Gud gĺr oss forbi!

 

Hvorledes kan vi unngĺ at noe slikt hender med oss?  Ved ĺrvĺken břnn.  Ved ĺ stole mer pĺ Helligĺndens ledelse og istandsettelse enn pĺ menneskelig hjelp.  Ved ĺ opphřye Kristus i menigheten og tilbe Ham mer enn ĺ fylle gudstjenestene med aktiviteter som er frembĺret ved menneskelig dyktighet og menneskelige talenter.

 

Hvorledes oppdager vi denne lille rest?  Hvorledes kan en troende vćre sikker pĺ ĺ tilhřre denne rest?  Vćre én av Hans seirende?

 

Hvis vi har vćrt involvert i Sardes-lignende aktiviteter, mĺ vi ”holde fast og omvende oss”.  Vi mĺ fortsette trofast med alle slags gode gjerninger, men omvende oss fra ĺ anvende menneskelige talenter i forsřket pĺ ĺ bygge Guds rike.

 

Det var en liten rest i Sardes.  Det fantes troende der som bare sĺ hen til Helligĺnden for Guds rikes utbredelse.  De var blant Elias-Elisa-folket – de som lever i Guds Ĺnds salvelse, selv i ”Akabs og Jesabels dager”.

 

Man du har noen fĺ navn i Sardes som ikke har sřlt til klćrne sine.  De skal gĺ med Meg i hvite klćr, for de er verdige til det.  (Ĺpb.3:4)

 

Den tanke at det seirende liv i Kristus fřrer en troende fram til en tilstand av verdighet, er nok ny for oss, fordi forkynnelsen om ”nĺde” har vćrt sĺ ekstrem.  Tanken om ĺ vćre verdig til ĺ vandre med Kristus i hvitt finnes i de ny-testamentlige skrifter.  Vi mĺ finnes ”verdige til Guds rike” (2.Tess.1:5).  Vi mĺ vandre ”verdig for Herren” (Kol.1:10).

 

Det fantes en liten rest i Sardes, noen fĺ, som ikke hadde ”sřlt til sine klćr”.  Vĺre ”klćr” er vĺre handlinger, vĺre ord, vĺre motiver, vĺre tanker og vĺr fantasi.  Den troende som bćrer ”tilsřlte klćr” er den som er uren i handlinger, ord, motiver, tanker og fantasi.

 

Vi tilsřler vĺre klćr med hat, ondskap, sjalusi, lyst, utilgivenhet, utĺlmodighet, vantro, selvsentrerthet, fyll og festing, tĺpelig atferd, begjćr, usannhet, det okkulte, vold og vrede.

 

Hva skal vi sĺ gjřre nĺr vi blir tilsřlte?  Hvorledes bevarer de seirende sine klćr hvite mens de vandrer i denne verden som er full av urenhet og ondskap?

 

For det fřrste mĺ vi bekjenne vĺre synder.  Vi mĺ si til Gud:  ”Jeg lřy i dag, jeg stjal noe, jeg talte i sinne, jeg var full av lyst i min tankeverden, jeg kan ikke tilgi han eller henne, jeg er avhengig av alkohol eller sigaretter, jeg spises opp innvendig av sjalusi og misunnelse, jeg er full av sinne og hat og kan ikke kontrollere meg selv.  Jeg er selvisk og selvsentrert i alt hva jeg foretar meg.”

 

Vi mĺ bekjenne synd som synd.  Vi mĺ ikke fare lett over vĺr atferd for ĺ beskytte vĺr stolthet.  Vi mĺ bekjenne slik atferd som syndig, som vćrende av Satan, og uverdig for Guds rike.

 

For ĺ kunne vaske vĺre klćr i Lammets blod, mĺ vi med besluttsomhet og kraft én gang for alle, se i řynene at det vi gjřr, sier og tenker virkelig er synd, og ikke en undskyldelig svakhet som Gud ser igjennom fingrene med.

 

For det andre mĺ vi omvende oss fra vĺre synder. Nĺr vi har erklćrt dem som uverdige for Guds rike, mĺ vi beslutte med Herrens hjelp aldri mer ĺ praktisere slike handlinger, ord eller tanker. 

 

For det tredje mĺ vi helt og fullt tro pĺ Guds lřfte om at ”nĺr vi bekjenner vĺre synder, er Guds lřfte om at ”nĺr vi bekjenner vĺre synder, er Han trofast og rettferdig, sĺ Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet” (1.Joh.1:9).

 

Til sist, nĺr den samme fristelse mřter oss, mĺ vi overgi oss tilGud og motstĺ djevelen.  Da vil djevelen fly fra oss (Jak.4:7).

 

Bekjennelse, omvendelse, tro og motstand – dette er Skriftens fire midler til ĺ vaske vĺre klćr og gjřre dem hvite i Lammets blod. Hver eneste én av Kristi seirende holder sine klćr rene ved ĺ vaske dem regelmessig i Lammets blod.  Han seirer ved Lammets blod.

 

Hvis vi holder oss ”hvite” ved Lammets blod, er vi verdige til ĺ vandre med Kristus.  Hvis vi ikke motstĺr synd ved den Guds nĺde som Han har gitt oss gjennom Kristus, er vi ikke verdige til ĺ vandre med Kristus.

 

Den fřrste belřnning til den seirende i Sardes er at han eller hun vil bli ”kledt i hvite klćr”.  Ĺ bli kledt i hvite klćr er en del av oppstandelsen fra de dřde som Paulus sřkte ĺ nĺ fram til (Fil.3:11).

 

Den som seirer skal pĺ samme vis bli kledt i hvite klćr.  Jeg skal sĺ visst ikke utslette hans navn av livets bok, og Jeg vil kjennes ved hans navn for Min Far og for Hans engler.  (Ĺpb.3:5)

 

De hvite klćr som vi skal bli ikledd ved Jesu tilsynekomst er kraften til ĺ kunne leve rettferdig.  Legg merke til fřlgende vers:

 

Det er henne gitt ĺ kle seg i rent og skinnende fint lin.  For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.  (Ĺpb.19:8)

 

Det tales her om rettferdighet i tanke, ord og handling som er et resultat av at vi er i Kristus.

 

Paulus sřkte etter kraften til ĺ leve rettferdig:

 

Jeg elendige menneske!  Hvem skal fri meg fra dette dřdens legeme! (Rom.7:24)

 

Jesus Kristus har lovet oss kraft til ĺ leve rettferdig:

 

Salige er de som hungrer og třrster etter rettferdigheten, for de skal mettes.  (Matt.5:6)

 

De hvite klćr i Ĺpb.19:8 er et viktig element i oppstandelsen fra de dřde pĺ Herrens dag.  Nĺr vi ved Helligĺndens hjelp dřder det fysiske legemes gjerninger, blir en drakt i hvitt lin gjort i stand i himmelen.  Denne drakt i hvitt lin er kraften til ĺ leve rettferdig.  Nĺr Jesus kommer tilbake vil vi bli ikledd denne drakt.  Denne rettferdighets kappe er frelsens drakt.

 

Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For Han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har Han svřpt meg – lik brudgommen, som setter pĺ seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker.  (Jes.61:10)

 

Hver gang vi ved Helligĺnden seirer over fristelser, eller gĺr seirende gjennom forskjellige prřvelser, blir vĺr rettferdighets kappe mer og mer skinnende.  Nĺr denne kappe er fullendt, vil den oppbevares for oss i himmelen, slik at vi kan fĺ den ved Jesu tilbakekomst.

 

Pĺ den dag vil den hellige vćre kledt i sin rettferdighet og synderen i sin synd (2.Kor.5:10).  Vi vil hřste hva vi har sĺdd.

 

Vĺr oppstandelse fra de dřde skapes i oss og i himmelen samtidig.  Vi vil bli ikledd vĺre gjerninger.  Her ser vi den himmelske Dommers fullkomne rettferdighet. 

 

Det er en vesentlig side ved Herrens tilsynekomst som vi ikke mĺ glemme.  Hans komme vil ikke resultere hovedsakelig i  en forandring av hva vi er, men vil bli en ĺpenbaring av hva vi er blitt under vĺrt disippelskap pĺ jorden.

 

Nĺtidig undervisning sier: ”Kristus kom bare for ĺ tilgi oss vĺre synder.  Hvis vi fĺr tilgivelse, vil vi komme i himmelen nĺr vi dřr.  I himmelen vil vi bli forvandlet slik at vi ikke kan synde, og dessuten vćre i omgivelser hvor det er umulig ĺ synde”.  Denne undervisning er ikke skriftmessig.

 

Den andre belřnning for de seirende i Sardes-menigheten er at de ikke vil fĺ deres navn utslettet av livets bok (Ĺpb.3:5).

 

Hvis vi som tror pĺ Jesus Kristus imřtegĺr vĺr kjřdelige naturs krav, verden og Satan, og dessuten deltar i et menneske-orientert kirkeprogram som ikke har sitt utspring og drives av Guds Hellige Ĺnd, er den mulighet tilstede at vi vil kunne slettes ut av livets bok – i sannhet en grufull mulighet.

 

Sĺ snart vi beslutter oss for ĺ vćre blant den lille rest, vćre én blant de troende som presser fram i Guds Ĺnd, mens mesteparten av menighetsforsamlingen lever og arbeider i kjřdet, da vil Herren hjelpe oss ved hver dag ĺ styrke vĺr evne til ĺ gĺ videre i gudsfrykt og ĺ avstĺ fra synd og opprřr.  Sluttresultatet ved ĺ vandre med Kristus er at vĺrt navn i all evighet vil vćre innskrevet i livets bok hos Lammet.

 

Sannelig, det er en belřnning ĺ fĺ nĺr vi sřker Herren.  Det er en belřnning for rettferdig livsfřrsel.  Vi blir belřnnet ut fra vĺre gjerninger, og vi skal hřste nĺr Jesus kommer, hva vi nĺ sĺr.

 

Den tredje belřnning som er lovet de seirende i Sardes er at Jesus Kristus vil kjennes ved deres navn overfor Faderen og de hellige engler.

 

Den lille rest er uopphřrlig et vitnesbyrd om Guds person og Kristus - Hans mĺte, Hans vilje, Hans kjćrlighet og Hans vrede.  Den menighet som ligner Sardes-menigheten, gir ikke et klart vitnesbyrd, hverken i ord eller i gjerning, om Kristi person eller Hans mĺte og vilje, eller om sannheten angĺende Hans kjćrlighet og Hans vrede. 

 

I en menneske-orientert menighet skammer man seg, eller er forlegen, nĺr Helligĺnden manifesterer Seg, og Jesus Kristus er tilstede. I stedet er det en tendens til ĺ opphřye Kristus i det abstrakte – fortidens og fremtidens Kristus – og ĺ fremheve talentfulle menn og kvinner.  Menneskene sřker den herlighet som kommer fra andre mennesker enn det bifall som kommer fra Gud Alene.

 

Kristus kjenner hver seirende ved navn.  Legg merke til at Jesus sier:  ”Du har noen fĺ navn i Sardes”.  Fordi Jesu navn er det skjřnneste av alle navn pĺ jord for enhver sann kristen, blir navnet til enhver sann kristen pĺ samme mĺte dyrebart for Jesus i det himmelske.

 

Kristus vil aldri tillate at navnet til én av Hans hellige blir slettet ut av Livets bok.  I stedet vil navnet pĺ hver seirende bli uttalt fremfor Guds trone og Hans veldige engler.

 

Faderen, den allmektige Gud, legger nřye merke til hvert navn som blir nevnt i Hans nćrvćr.  Guds oppmerksomhet blir dratt mot disse individuelle hellige, fordi han eller hun har opplřftet Guds elskede Sřnns navn midt iblant mennesker som sřker deres egen velferd, og som synes det er latterlig ĺ legge tilside deres egne interesser for ĺ kunne opphřye Jesus.

 

Den seirende, som er blitt nevnt i den guddommelige rettssal, er godt pĺ vei til ĺ bli en sřyle i Guds tempel, til ĺ sitte sammen med Jesus pĺ Hans trone.

 

De hellige engler som utfřrer Guds vilje, tar sćrskilt notis av hvert navn som Jesus Kristus bekjenner innfor Guds allmektige nćrvćr, fordi englene er ĺnder som tjener dem som skal arve frelse.  De har fĺtt i oppdrag ĺ ta vare pĺ Guds sřnner og dřtre.

 

Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler:  Ta vare pĺ dette uten fordom og uten ĺ handle partisk.  (1 Tim.5:21)

 

De utvalgte engler legger nřye merke til alt som skjer pĺ jorden.  De kjenner navnene pĺ Kristi seirende hellige.  Men alle de som velger ĺ tilbe og tjene Anti-Krist vil bli pint med ild og svovel i de hellige englers nćrvćr (Ĺpb.14:10).

 

Hva angĺr Guds rike er den periode vi nĺ lever i kanskje den viktigste av alle, fordi det later til at Herren pĺ en sćrskilt mĺte er ute etter ĺ forme fřrstegrřden av brudeskaren.  Slik vi forstĺr Skriften, er menigheten Lammets brud.  Guds utvalgte, dvs. jřdene fřrst og dernest hedningene, er menigheten, Kristi legeme.

 

Det finnes mange skriftsteder og forbilder, bĺde i NT som i GT, som antyder at det vil vćre en fřrstegrřde av menigheten, en Gideons hćr.  Fřrstegrřden stĺr pĺ Sions berg, for ĺ si det slik.  Det er vĺr oppfattelse at det er denne fřrstegrřde, og ikke hele bruden, som vil komme tilbake sammen med Herren:

 

Og jeg sĺ, og se: Lammet sto pĺ Sions berg.  Sammen med det var de hundre og fřrtifiretusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet pĺ sine panner.  (Ĺpb.14:1)

 

Den lille rest som kalles ut i dag vil Gud la gĺ gjennom meget intens behandling. Hver del av deres personlighet vil bli testet igjen og igjen etterhvert som Gud dřmmer dem.  De vil bli brakt til randen av desperasjon nĺr Guds Ĺnd avdekker hvert spor av kjřdelige lyster, hvert spor av kjćrlighet til verdenssystemet og hvert spor av řnske om prestisje.

 

De som fřlger Herren gjennom řrkenen av dom og lar Gud sĺre dem og deretter lćge dem, vil komme ut av ilden som nye skapninger.  De vil vćre levende dřde mennesker, idet alt hva de er, vil ha gjennomgĺtt dřd og oppstandelse.  Resten av de utvalgte vil vćre med pĺ det sedvanlige arbeid nĺr det gjelder frelse: evangelisering, dĺp av troende, hjelp for dem som sřker ĺ bli fřdt pĺny og bli dřpt i Helligĺnden, og oppmuntring til ĺ innvie seg fullt og helt til Herren.

 

Religiřse mennesker vil bli desperate i vĺre dager.  Den lille rest som Herren har utvalgt vil komme til ĺ kjenne Jesus Kristus.  De vil stadig vokse i Herrens styrke, og Hans herlighet vil strřmme gjennom dem.

 

Du kan vćre blant Kristi seirende hellige.  Se hen til Jesus og be Ham om ĺ gjřre deg til en seirende.  Han vil hřre deg, og fjerne alle dine lenker og fylle deg med kjćrlighet, glede og fred.