GUDS RIKES ADMINISTRASJON

The_Administration_of_the_Kingdom_of_God__GUDS_RIKES_ADMINISTRASJON

GUDS RIKES ADMINISTRASJON

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2009 Alle rettigheter reservert

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

 

Det er mulig at det sentrale emne i kristendommen i vĺre dager er Guds rikes administrasjon. 

 

Aldri tidligere har Helligĺndens gaver og tjenester vćrt sĺ utbredt  blandt troende som nĺ.  Men dette bekjentskap med Guds Ĺnds kraft og egenskaper skaper et problem.  Kristne ledere – sikkert med de beste intensjoner – sřker ĺ anvende Helligĺnden etter deres egen oppfattelse om hva som břr gjřres i Guds rike, og hvordan dette rikes ressurser břr administreres.   Spřrsmĺlet er om den ĺndelige ledelse og praksis utgĺr fra menneskers meninger og řnsker, eller fra Kristi sinn og řnsker.

 

Det store spřrsmĺl som vi konfronteres med er: ”Skal jeg, eller Jesus Kristus, kontrollere det som har med Guds rike ĺ gjřre?”

 

GUDS  RIKES  ADMINISTRASJON

 

Jeg formaner dere altsĺ, brřdre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag.  Dette er deres ĺndelige gudstjeneste.  Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, sĺ dere kan dřmme om hva som er Guds vilje: det gode, det som Han har behag i, det fullkomne.  (Rom.12:1,2)

 

Vi leser i Ĺpenbaringsbokens trettende kapitel at den falske profet vil střtte Antikrist.  Etter vĺr oppfattelse stĺr Antikrist for menneskers administrasjon nĺr det gjelder det politiske omrĺde og den falske profet stĺr for menneskers administrasjon nĺr det gjelder det religiřse omrĺde.

 

La oss et řyeblikk tenke over hvem Guddommen er.  Det er tre Personer i Guddommen.  Disse tre er ett og har hver Sin identitet.  Faderen er Én hvis vilje vil skje i Guds rike.  Jesus er Faderens Ord – Faderens Uttrykk.  Helligĺnden er Faderens visdom og kraft, som skaper universet etter Faderens vilje og som kommer til uttrykk gjennom den store Administrator,  Jesus Kristus. 

 

-          Jesus kom for ĺ bringe oss til Faderen.  Han er veien til Faderen.

-          Jesus er menighetens brudgom, samtidig som Han er Faderens elskede Sřnn.

-          Jesus er Guds lam som dřde for ĺ forsone oss med Faderen.

 

Det er Faderens vilje og řnske at hele universet skal uttrykke Sřnnen.  Sřnnen skal vćre sentrum og omslutte alt som eksisterer.

 

Det er ogsĺ Faderens vilje og řnske at de hellige skal ha Sřnnens fylde.  Faderen elsker de hellige, slik Han elsker Sřnnen.

 

Sřnnen er Kongen.  Hans septer er rettferdighet.  Han er Faderens Trofaste.  Sřnnen er det blitt gitt ĺ regjere og ĺ administrere hele Guds rikes rikdom.  Selv om Sřnnen vil dele Guds rike med de hellige slik at de blir medarvinger, sĺ blir Guds vilje alltid uttrykt gjennom Sřnnen, det levende Ord.

 

Helligĺnden beveger Seg alltid i henhold til Faderens vilje, slik den kommer til uttrykk gjennom Sřnnen.  Dette er grunnen til at det stĺr skrevet at alle ting ble skapt ved Ham, dvs. ved Sřnnen.

 

Kongen ble sendt inn i verden, og ble deretter korsfestet for vĺre synder.  Nĺ har Kongen, den guddommelige Administrator og Dommer, vendt tilbake til Faderen.

 

Helligĺnden er blitt sendt inn i verden for ĺ fřre oss til Kongen.  Helligĺnden er som Eliezer som ble sendt av Abraham for ĺ finne en brud for Isak, sřnnen.

 

Helligĺnden sřker aldri ĺ bli tilbedt, bli forkynt, eller ĺ bli opplřftet pĺ noen som helst mĺte.  Helligĺnden taler alltid om Sřnnen og herliggjřr Sřnnen.  Han er trofast i Sin tildelte rolle.

 

I vĺre dager er noe gĺtt galt i religiřse kretser, sćrlig i pinsebevegelsen og blandt karismatikerne (hvor vi forřvrig selv har vĺrt tilhřrsforhold). Forkynnerne sřker ĺ bruke Helligĺnden til ĺ utřve store kraftgjerninger for ĺ herliggjřre deres tjeneste og for ĺ trekke mennesker til seg selv.  De ser ikke at deres motiv er ĺ herliggjřre seg selv.  De tror at hvis alle disse mennesker kommer til dem, vil Jesus automatisk bli herliggjort.

 

De troende blir oppmuntret til ĺ komme og dra fordel av Helligĺndens kraft og velsignelse.  Dette er ikke den guddommelige orden.  Helligĺnden skal aldri forkynnes, bli sunget til, tilbedt eller beordret pĺ noen som helst mĺte.  Det er Jesus som vi skal sřke og herliggjřre.

 

Nĺr Jesus lřftes opp vil Han dra alle mennesker til Seg selv.

 

Lederne vil kanskje protestere og si at de virkelig opphřyer Jesus.  Men deres avertissementer og uttalelser sier noe annet.  De sřker ĺ bruke Ĺndens kraft i henhold til deres egen visdom og řnsker.  Dette er den falske profet, som i framtiden vil komme til ĺ střtte en menneske-sentrert regjering.

 

Disse ledere sřker store antall mennesker.  De fřrer derfor ikke sřkende mennesker til korsdřden.  De oppmuntrer dem til ĺ komme for ĺ fĺ en spennende opplevelse.  Jesu navn blir gjerne anvendt igjen og igjen som et slags mantra (som Baals profeter).  Det er ikke Herren som de sřker.  Det er fřlelsen eller opplevelsen de sřker.

 

Da ĺndelige opplevelser og manifestasjoner virkelig er tilstede, mĺ man spřrre hva slags ĺnd som stĺr bak det hele, og hva mennesker mottar?  Kanskje er det en forfřrelsesĺnd.

 

Man kan legge merke til at de som deltar i slike ekstravagante oppvisninger, aldri kommer ut derfra og opphřyer Jesus.  Det man taler om er deres opplevelser.  Pengesterke troende reiser rundt til slike ”oaser” med ”fornyelse”, men hvor besluttsomt kristent disippelskap sjeldent forkynnes.

 

Det er ikke skriftmessig ĺ be til Helligĺnden eller ĺ sřke Hans nćrvćr pĺ denne mĺten.  Det er skriftmessig ĺ sřke Jesus Kristus med hele vĺr styrke.  Nĺr vi gjřr det, vil Helligĺnden alltid vćre nćrvćrende for ĺ hjelpe og velsigne oss.

 

Nĺr vi forsřker ĺ dirigere Guds Ĺnd, stjeler vi fra Jesus Hans gudgivne autoritet til ĺ administrere Guds rikes ressurser.  Mennesket er i fřrersetet.  Dette er den falske profet.

 

Vi ser at total forfřrelse er underveis i Amerika og mange andre steder i verden.  De troende er blitt fřrt bort fra Herren ved undervisning om betingelseslřs nĺde, bortrykkelse fřr trengselstiden av de troende, tros- og lykke-evangelium, Guds rikes opprettelse fřr Jesu gjenkomst, vekt pĺ fellesskap og řkumenisme.  Og sist, men ikke minst, ukritisk mottakelse av én eller annen ĺnd.  ”Ĺnden fĺr meg til ĺ fřle meg vel til pass.  Derfor mĺ det vćre Herren.”

 

Hvorfor spřr du ikke ĺnden etter dens navn?  Det pleier jeg ĺ gjřre.  Jeg mottar ikke noen ĺnd inn i min personlighet fřr jeg er absolutt sikker pĺ at ĺnden er fra Jesus.  Prřver du ĺndene, eller gjřr du som de aller fleste i vĺr tid gjřr? 

 

Som nevnt ovenfor, veien for total forfřrelse forberedes nĺ.  Snart vil vi fĺ se utrolige overnaturlige tegn – kanskje noen av dem vil finne sted i en katolsk sammenheng.  Vil du motta disse fordi de hevder ĺ presentere Jesus?

 

Deilige katolske mennesker har opphřyet Jesu fysiske mor til en stilling som ikke finnes i Skriften.  En slik opphřyelse er ikke akseptabel for en sann disippel av Jesus Kristus.  Men hva hvis mektige tegn synes ĺ bekrefte at Maria virkelig er medfrelser sammen med Jesus Kristus?

 

Er du orientert mot Guds Ord eller mot opplevelser og spesielle fenomen?

 

Én inngang som Satan kan bruke for ĺ ”liste inn” etterligninger, er menneskers trang til det store.   Nĺtidig kristen tankegang setter likhetstegn mellom store menighetsforsamlinger og suksess.  En menighet med 25 medlemmer har ingen verdi.  En menighet pĺ 10 000 medlemmer sees som bevis for at Gud virkelig er med!

 

Og dog!  Det er mulig – og mange troende vil vćre enige – at mer verdi hva angĺr Guds rike skjer i menigheter med 25 mennesker enn i mega-menigheter.

 

Vi vet at dette er sant.  Ingen kan vćre uenig i dette.  Vi forstĺr at et stort antall mennesker kan indikere at Gud virkelig beveger Seg, eller det kan ogsĺ indikere at budskapet som forkynnes er for ĺ behage mennesker – et budskap som klřr i řrene – og tiltrekker troende som ikke řnsker ĺ bli sanne disipler.

 

Vi vet alt dette.  Men denne kult for de store antall har vćrt – og er – meget framherskende, og hvor en menighets verdi blir mĺlt pĺ antall mennesker som deltar.

 

Tror du at Jesus har behag i en slik holdning?  Jeg vet at Han ikke har det.  Han er mer intereressert og tilgjengelig nĺr noen hjelper et lite barn, enn nĺr en kjent forkynner leder en stor konferanse for pastorer. 

 

Denne form for kult med de store antall kjenner vi godt til.  Vi ser kanskje venligsinnet pĺ det som tingenes tilstand.  Men det kan vćre at det nettopp er denne form for kult, hvor de troende er pĺ utkikk etter én eller annen form for overnaturlig opplevelse, som gjřr at de troende ikke er pĺ vakt og aksepterer alt uten tilstrekkelig bedřmmelse.

 

Herrens syv fester er ett av symbolene som Herren har latt nedskrive i Sitt Ord for ĺ vise oss veien hvor Han beveger Seg.  De syv fester finnes beskrevet i Tredje Mosebok, 23. kapitel, og  enkelte andre steder i Skriften. 

 

De fřrste tre fester – pĺsken, de usyrede brřds hřytid og fřrstegrřdefesten illustrerer den grunnleggende frelse.  De representerer pĺskeblodet, omvendelse, vanndĺp og det ĺ bli fřdt pĺ ny.  Den som tror og blir dřpt skal bli frelst fra vreden nĺr Herren kommer i Sitt rike.  Jesus blir virkelig for oss nĺr vi tar disse grunnleggende skritt pĺ frelsesveien.  Disse tre hřytider blir feiret over én uke – uken for de usyrede brřd.

 

Den fjerde festen – pinse – representerer Helligĺnden.  Kirken har fĺtt oppleve Helligĺndens gjerninger i det tyvende ĺrhundrede.  Den fjerde fest kommer alene – den inntreffer femti dager etter de usyrede brřds uke.  Dette er kanskje fordi Helligĺndens gjerning er sĺ viktig nĺr det gjelder ĺ bringe bruden til Lammet.

 

De tre siste fester finner ogsĺ sted i lřpet av én uke.  Det dreier seg om basunfesten, forsoningsdagen og lřvhyttefesten. 

 

Vi stĺr nĺ pĺ terskelen til den ĺndelige oppfyllelse av de tre siste fester.  Guds Ĺnd begynner nĺ ĺ understreke viktigheten av lydighet mot Faderen, og den fullkomne hvile i Hans Person og vilje.

 

For dem som kjenner til de syv gjenstander i sammenkomstens telt, stĺr lysestaken for pinse, rřkofferalteret for basunfesten, paktens ark for forsoningsdagen og nĺdestolen for lřvhyttefesten.

 

Pinsefesten er det samme som lysestaken i sammenkomstens telt.  Pinse og lysestaken er begge to nummer fire i en rekke av syv symboler.  Fire er halvveis mellom én og syv.

 

Nĺr vi er ved pinse - ved lysestaken for ĺ si det slik – stĺr vi overfor en viktig beslutning.  Betydningen av denne beslutning kan ikke betones sterkt nok.  Det gjelder om vi vil tillate Jesus Kristus ĺ administrere Guds rike, eller om vi selv forsřker ĺ bruke vĺr egen visdom og styrke (”med Herrens hjelp” selvfřlgelig!) til ĺ administrere Guds rike.

 

Dette har ĺ gjřre med den troendes personlige kors.  Hvis vi er villige til ĺ legge ned vĺre liv og vĺr religiřse  ćrgjćrrighet, ta opp vĺrt kors og fřlge Jesus, da kan vi gĺ videre fra pinse til basunfesten (annonseringen av Guds rike).  Vi kan gĺ fra lysestaken til rřkofferalteret.

 

Rřkofferalteret er stedet hvor vi sier farvel til vĺr egenvilje og roper: ”Ikke min vilje, men Din vilje!”  Har du vćrt der?

 

Hvis vi ikke er villige til ĺ legge ned vĺre egne liv, vĺr religiřse ćrgjćrrighet, men insisterer pĺ ĺ fĺ Helligĺnden til ĺ fřlge vĺr vilje, kan vi ikke bevege oss fra pinse til basunfesten – fra lysestaken til rřkofferaltereet.

 

I stedet for fřlger vi den falske profets vei.  Den falske profet kommer fra jorden – dvs. fra menneskets sjel.  Den falske profet har ”to horn som et lam”.  Dette betyr at han řnsker ĺ bruke Kristi kraft, men han taler som en drage.  Slik er det i dag nĺr tjenere i Guds rike sřker kraft, mer kraft og enda mer kraft!  Men de taler som en drage.  Dvs. de opphřyer seg selv slik som Satan gjřr.

 

En del nĺtidige kristne ledere sřker kraft mer enn Jesus Kristus.  De sier at de sřker Kristi vilje.  Sannheten er at de sřker deres egen vilje, og forsřker ĺ bruke Helligĺnden for deres egne hensikter.  De řnsker ĺ administrere Guds rike ved ĺ opphřye seg selv.

 

De kjenner ikke Jesus Kristus.  De forstĺr ikke Herrens nensomme, ydmyke mĺte.  Pĺ Herrens dag vil de fĺ ĺ hřre: ”Jeg har aldri kjent dere”.  Hvorfor vil de hřre dette?  Det er fordi den ydmyke Jesus aldri kjente dem, selv om de virket store mirakler i Hans navn.  De trodde at Han var imponert over deres mektige ĺndelige foretakender.  Og dog – Han kjenner dem ikke!

 

Hvordan skal vi kunne unngĺ ĺ bli forfřrt av disse iřynefallende, ĺndelige fenomen i vĺr tid?  Vi mĺ vende oss bort fra vĺr personlige religiřse ćrgjćrrighet, ta opp vĺrt kors og fřlge Jesus.  Det spiller ingen rolle om vi fĺr et ettermele.  For oss er det ĺ leve Kristus, og ĺ dř en vinning.  Alt som betyr noe er at Kristus blir forherliget.

 

Den neste bevegelse etter pinse er illustrert av basunfesten.  Kongen stĺr foran oss og erklćrer krig overfor Sine fiender i vĺr personlighet.  Han disiplinerer oss som et medlem i Sin hćr.

 

Nĺ fřres vi videre til den ĺndelige fullbyrdelse av forsoningsdagen – jřdenes Yom Kippur.

 

Forsoningsdagen er dagen for forsoning med Gud.  Hvert eneste omrĺde i vĺr personlighet uten unntakelse kommer inn under den guddommelige luppe.  All kjćrlighet til verden, og verdens mĺte i oss, mĺ oppgis.  I stedet mĺ Jesu Kristi stĺlsatte rettferdighet bli utviklet. 

 

Alle kjřdets lyster mĺ dřdes, og i deres sted mĺ total lydighet mot Faderen bli utviklet.

 

Du tenker kanskje at en slik forvandling er umulig for deg.  Frelste du deg selv?  Nei, Gud frelste deg ved Sin nĺde.

 

Fylte du deg selv med Helligĺnden?  Nei, Jesus Kristus gjorde det.

 

Vel, det samme er sant nĺr det gjelder stĺlsatt rettferdighet, nidkjćr hellighet og total lydighet mot Faderens vilje.  Du kan selv ikke klare dette.  Men Gud kan, hvis du vil samarbeide hver dag med Hans Ĺnd.  Si til Gud at det er dette som du řnsker.  Hungre og třrste etter rettferdighet, hellighet og lydighet.  Du vil bli fylt, vćr helt sikker pĺ det.  Skaperen av det enorme univers har nok visdom og kraft til ĺ forvandle deg til Hans Sřnns bilde, og fřre deg inn i fullkommen hvile i Ham selv ved Kristus. 

 

Alle oss som elsker Gud stĺr ved en korsvei.  Vi har mottatt Guds Hellige Ĺnd.  Nĺ mĺ vi velge. Vil vi forsřke ĺ bruke Guds Ĺnd til ĺ bygge Guds rike og pĺ den mĺten bli administratorer av Guds ressurser.  Eller vil vi ta alle vĺre gaver og legge dem ned ved Kristi fřtter og la Ham vćre Administratoren?

 

Dette er et reelt valg, og det mĺ gjřres med kraft og klarhet.

 

Du mĺ ydmyke deg framfor Gud og be Ham om ĺ hjelpe deg til ĺ la din religiřse ćrgjćrrighet fare og ditt řnske om ĺ ”gjřre store ting for Gud” eller ĺ bli en viktig person i Guds rike.  Ikke vćr opptatt med slike ting!  Bli intet!  Overgi hele ditt liv til Kristus!

 

Sřk Herrens ansikt.  Forsřk ikke ĺ fĺ Gud til ĺ velsigne det du gjřr.  Be Gud om ĺ vise deg hva Han řnsker du skal gjřre.  Det kan hende at du ikke hřrer noe over et stykke tid.  Det er fordi din beslutning blir prřvet.  Gud řnsker ĺ vite om du er en del av den falske profet eller en del av Hans Sřnn.  Han kan ikke kjenne alt det som er i ditt hjerte fřr Han stiller deg pĺ prřve.

 

Fristelsen til ĺ bli en stor apostel eller profet kan dukke opp i deg.  Hva skal du gjřre?  Jesus selv nektet ĺ hoppe ned fra tempelgavlen.  Han flyktet nĺr de forsřkte ĺ gjřre Ham til konge.  Han gikk rett til korset som vi mĺ gjřre. 

 

Etter forsoningsdagen begynner forsoningsprogrammet overfor Gud ĺ finne sted i vĺr personlighet.  Vi vil bli fřrt videre til den ĺndelige fullbyrdelse av lřvhyttefesten.  Dette er stedet for den fullkomne hvile i Gud ved Jesus Kristus – et meget attrĺverdig mĺl.

 

Nĺ er du Guds vogn.  Nĺ fřlger du med i Guddommens bevegelser.  Alt Guds er ditt, fordi alt ditt eget er blitt gitt til Gud.  Dette er hva Jesus er.  Dette er hva Han řnsker du skal vćre.

 

La alle ambisjoner om ĺ bli noe i Guds rike fare.  La alt fare!  Alt!  La Jesus vćre alt.  Vćr tilfreds med ĺ ikke vćre noe som helst.

 

Hvis Herren řnsker ĺ opphřye deg, ĺ fĺ deg tilbake pĺ tronen av ditt liv, vil Han gjřre det – men fřrst nĺr Han er sikker pĺ deg.

 

Det finnes sĺ megen ćrgjćrrighet i Guds menighet!  All slik personlig ćrgjćrrighet skaper splittelse, forvirring og řdeleggelse.  Dette har ĺ gjřre med en kristus-myrdende ĺnd.  Menneskers religiřse ćrgjćrrighet vil alltid korsfeste Kristus nĺr Han viser Seg.  Store kristne organisasjoner i tidligere tider har torturert og myrdet kćttere, dvs. de ydmyke troende som virkelig kjente Herren.

 

Disse babylonske, menneske-sentrerte organisasjoner som bćrer Kristi navn er som de hřye hřyder som gjřr seg bemerket i deres řnske om ĺ vćre prominente.  Men vĺr rettferdige Herre bor i Sion – i Hans sanne legeme av troende.

 

Herren setter pris pĺ et sted hvor Han kan komme, hvor Han kan ta av Seg skoene, snakke litt med ydmyke mennesker som elsker Ham, og som ikke forsřker ĺ bruke Ham i ett eller annet stort selvpromoverende foretakende.  Han řnsker ĺ holde mĺltid med oss uten ĺ fĺ fordřyelsesbesvćr pĺ grunn av vĺr hektiske, religiřse poseren og vĺre krav.

 

Jesus elsker oss akkurat slik vi er uten den babylonske kosmetikk eller religiřse varer.

 

Her er vi ved begynnelsen av det tjuefřrste ĺrhundrede.   Jesus Kristus har i sinne ĺ utdelegere stor autoritet til Sine hellige, slik det er illustrert ved symbolikken med de to vitner i Ĺpenbaringsbokens ellevte kapitel.

 

Fřr Gud kunne gi Kristus all autoritet i himmelen og pĺ jorden, mĺtte Han fřrst bevise Sin ubestridte lydighet.  Kristus mĺtte bli brakt lavere enn noe menneske.

 

Fřr Kristus kan dele med oss Sin majestet og autoritet, mĺ Han fřrst teste vĺr ubestridte lydighet.  Vi mĺ bli brakt helt ned.

 

Det er en hvile der nede pĺ det ydmyke sted.  De stille Siloas vann flyter der. 

 

Beslutningen vi mĺ ta er fřlgende:  ”Vil vi forsřke ĺ gjřre Kristus til vĺr tjener for ĺ fullfřre vĺr vilje nĺr det gjelder det religiřse omrĺde, eller vil vi vćre Herrens tjener?”

 

I Guds rike gjelder bare Faderens vilje.  Ingen annen enn Jesus Kristus er konge der, og bare den visdom og kraft som utgĺr fra Guds Ĺnd.

 

Vi mĺ ikke forsřke ĺ fĺ igjennom vĺr egen vilje, vĺrt lederskap og vĺr egen visdom og kraft.

 

Vi mĺ vćre fullstendig lydig nĺr det gjelder ĺ gjřre Guds vilje.  Uten denne totale lydighet overfor Faderen kan vi overhodet ikke gĺ fra pinse til lřvhyttefesten, fra lysestaken til nĺdestolen – til Guds hvile.

 

Vi mĺ opphřye Jesus Kristus som kongers Konge og herrers Herre.  Vĺrt lederskap vil bare kunne oppnĺs gjennom lidelse.  Det er lidelse som tilintetgjřr vĺr egenvilje, egenkjćrlighet, selvopptatthet, egoisme, opprřr og gjenstridighet.  Det er bare én Kristus.  Han er det eneste Konge.  Vi skal bli del av Ham.  Nĺr vi er en integrert, og evig uatskillelig del av Ham, da kan vi regjere med Ham.  Nĺr dette er tilfelle, kan vi regjere med Ham.

 

Det finnes ingen dronning i Guds rike – bare Kristi legeme.

 

Vi mĺ ikke forsřke ĺ utnytte Ĺnden.  Vi mĺ ikke synge til Ĺnden, be til Ĺnden, pĺkalle Ĺnden, eller tilbe Ĺnden.  Det er skriftmessig ĺ be til Jesus for mer av Hans Ĺnd, men vi mĺ aldri henvende oss til Ĺnden.  Helligĺnden adlyder Guds vilje slik den administreres av Jesus Kristus alene – aldri av oss.

 

Vi mĺ ikke gjřre reklame for Helligĺnden.  Vi mĺ gjřre reklame for Kristus.  Vi mĺ ikke opphřye Ĺnden.  Vi mĺ opphřye Jesus Kristus og Ham alene.

 

Řnsket om ĺ utnytte Helligĺnden, ĺ pĺkalle Ĺnden, ĺ be til Ĺnden, er noe som skjer gjennom kristne lederes egenvilje som bygger deres eget kongedřmme.  De forsřker ĺ utnytte Helligĺndens visdom og kraft til ĺ gjřre dette.  De tror at de behager Kristus, men Kristus kjenner dem ikke.

 

Det er et sted for evangelisering av massene.  Evangeliet lyder.  Mengder tror og blir dřpt, og blir derfor frelst fra den vrede som kommer pĺ Herrens dag.

 

Deretter mĺ de troende bli forvandlet til disipler.  De mĺ opplćres i ĺ holde Kristi bud.

 

Det er alltid behov for evangelisering.  Men det later til at det střrste behov i dag er ĺ skape disipler – ĺ oppfylle misjonsbefalingen.  Vi har mengder av ĺndelige babier, men det er bare noen enkelte Guds tjenere som opplćrer babiene til ĺ vokse til ĺ bli modne sřnner og dřtre av Gud.

 

Inn i denne enorme mengde av babier kommer sĺ tjenere som tilbyr dem spenning og ĺndelige opplevelser.  Slike ĺndelig fřlelsesladede opplevelser inspirerer til ĺ begynne med de selvopptatte babier.  Men til sist vil disse opplevelser avta, og sĺ mĺ tjenerne finne pĺ en ny idé for ĺ fange de umodne kristne, og holde fast pĺ medlemstallet.

 

Slik fungerer ikke virkelig disippelskap.  Disippelskap dannes ved Guds Ord.  Det er nĺr Ordet kommer til oss linje pĺ linje, bud pĺ bud, at vi begynner ĺ vokse i Herren.

 

Disippelskap trekker normalt ikke de store mengder.  Det praktiseres med noen fĺ mennesker ad gangen under ledelse av en erfaren og gudfryktig eldste, som lytter trofast til Herren og fřder Hans hjord.

 

Jesus trakk alltid mengder til Seg.  Men det var de elleve disipler som etter opplćring av Herren, gikk ut og forvandlet historiens forlřp.

 

Jesus elsker mengdene.  Men nĺr Han begynner ĺ tale til dem om ĺ nćre seg ved Hans legeme og blod, vil de forlate Ham for mer interessante begivenheter.  Det er dem som vender seg bort fra alt og som lar seg opplćre av Ham, som til sist kan bringe evig vekst i Guds rike.

 

Slik er det i dag.  Herren har tjenere som har et sant kall til verdensvid evangelisering.  De  fřlger Hans Ĺnd nĺr Han bringer dem ut til store arenaer med mennesker, hvor tusener og hundretusener tror og blir dřpt.

 

Men det er et tilsvarende stort (om ikke střrre) behov for trofaste pastorer og lćrere som vil vćre tilfreds med noen enkelte mennesker.  Disse oppdrar de sĺ tĺlmodig som deres egen familie i Herren, og elsker dem og hjelper dem til ĺ gĺ videre nĺr Herren bringer dem igjennom forsoningsdagen.

 

Det finnes sanne evangelister, og det finnes sanne pastorer og lćrere.  Begge har en viktig rolle ĺ spille nĺr det gjelder ĺ bygge Guds rike.

 

Men det ĺ vćre en evangelist er ingenting, og det ĺ vćre en pastor eller lćrer er ingenting.  Det er konsekvent, robust og total lydighet som behager Herren.  Det er dette som teller i Guds rike.

 

Det er ingen plass for evangelisten, pastoren eller lćreren som ikke hřrer fra Herren, og som er drevet av personlig ćrgjćrrighet og har behov for det flotte og store i tjenesten, og som sřker deres egen ćre.  Det er disse som vil bli den falske profet i dagene som ligger forut.

 

Det er en duft av regn i luften.  Jesus stĺr klar for ĺ řse livets vann ut over alle som třrster etter rettferdighet.

 

Men det finnes ogsĺ en annen type vann som vi ikke er sĺ sikre pĺ.  Gideons hćr ble utvalgt ut fra mĺten soldatene drakk vannet pĺ.  Dette gjelder ogsĺ i dag.  Vi mĺ ikke hoppe ut i vannet som sĺ mange gjřr i dag uten ĺ vćre pĺ vakt overfor fienden.  Vi mĺ alltid, alltid, alltid prřve ĺndene – selv om lederne oppmuntrer oss til bare ĺ akseptere ĺnden som er tilstede og gi oss helt til den.

 

Det finnes vann som ikke er fra Gud.  Da er det ikke mĺten vi drikker vannet pĺ, men ĺ vćre sikker pĺ at vannet vi drikker virkelig er Helligĺnden.

 

Hvordan kan vi oppdage forskjellen?  Det kan vćre vanskelig. Erfarne krigere, troende og eldste med stor erfaring, styrter avgĺrde for ĺ fĺ del i friskt ”fornyelsesvann”.

 

Jeg er likevel urolig i mitt indre.  Jeg spurte Herren hva slags ĺnd som gjřr seg gjeldende mer og mer i Amerika og mange andre steder i verden, og det eneste svar jeg fikk var: ”forfřrelse”.

 

Var dette Herren?  Noen erfarne tjenere som jeg respekterer ville svare: ”Aldri!”

 

Men jeg er ikke sikker.  Jeg ser rřde flagg.  Nĺr det skjer ting  som helt ĺpenbart ikke kan vćre av Gud, og de eldste ikke stopper det, hvordan kan jeg sĺ tro at Jesus Kristus er i kontroll? 

 

Nĺr jeg hřrer troende fortelle hvor herlig deres opplevelser var, men som ikke ćrer Kristus, hvordan kan jeg vćre sikker pĺ at dette er Gud?

 

Nĺr jeg ser avertissementer om at ”baren er ĺpen” og at vi skal komme for ĺ drikke, drikke, drikke, og man ikke hřrer ett ord om ĺ framstille vĺre legemer som et levende offer, eller ĺ ta opp vĺrt kors og fřlge Mesteren, er jeg i alvorlig tvil.  Er du?

 

Jeg ser ikke de blodige naglemerker!  Jeg hřrer ikke kallet til ĺ bćre det personlige kors, kallet til ĺ korsfeste kjřdet, den adamittiske natur!  Jeg vet at majoriteten av kirkegjengere i vĺre dager er babier.  Trenger babiene ĺ hřre hvordan de skal fĺ oppleve litt mere morro fordi baren er ĺpen?  Eller behřver de ĺ hřre om den nćrt forestĺende tid med grufulle moralske utskeielser, om behovet for ĺ vokse i Herren sĺ de kan stĺ forberedt til ĺ kunne hjelpe mennesker nĺr hedningenes tur til holocaust kommer?

 

Overbetoningen av nĺde, nĺde, nĺde, bortrykkelse, bortrykkelse, bortrykkelse, har skapt mengder av kirkegjengere som bereder seg for Guds rikes komme med ĺ hoppe opp og ned i kirkegangene sĺ de kan stĺ klare for denne ”bortrykkelse”.  Kan du forestille deg Lammets apostler gjřre dette?

 

Kan du forestille deg ĺ fortelle en slik gruppe mennesker at baren er ĺpen og at huset spanderer?  At alt hva de behřver er mer ĺndelig morro! 

 

Det er derfor jeg ser rřde flagg.  Fornyelsesbevegelsene fřlger ikke mřnstrene som gis oss gjennom Skriftens store forbilleder.  Etter pinse kommer dom, krig og personlig forsoning med Gud.  Ikke mer morro og underholdning.

 

Kan du se hvorfor jeg er meget forsiktig vedrřrende det som finner sted i vĺre dager?  Jeg ser ikke Jesus Kristus og Ham som korsfestet i den pĺgĺende forlystelsesrus. Det minner en om folket da Moses gikk opp pĺ fjellet.  Folket satte seg ned for ĺ spise og drikke, og sto opp for ĺ leke.  Aron holdt dem ikke tilbake fordi han fryktet mengden.

 

Etter mange ĺrs erfaring som pastor vet jeg at vi mĺ foreta et valg i hvert eneste mřte.  Vi kan lede mřtet, eller vi kan la mřtet lede oss.  Vi kan alltid velge ĺ akseptere en ĺnd som er nćrvćrende, eller vi kan beslutte at den ikke er passende og nekte ĺ gi etter for den.

 

Hvis vĺrt mĺl er ĺ ćre Jesus Kristus – ĺ gi ĺndelig fřde til Hans fĺr – da mĺ vi, om nřdvendig, kunne legge bĺnd pĺ enkelte tilstedevćrende, selv om dette kan bety at de ikke vender tilbake.  Men hvis vĺr mĺlsetning er store antall mennesker, kunne vi vćre fristet til ĺ tillate de tilstedevćrende ĺ vise třyleslřshet og la enhver ĺnd fĺ manifestere seg.

 

Hvis vi forhindrer slike manifestasjoner som vi ikke mener vil vćre gavnlige for forsamlingen, pĺtar vi oss ikke sĺ Herrens rolle som Administrator?  Nei, slett ikke!  Hvis Kristus har innsatt oss som eldste i forsamlingen, mĺ vi passe pĺ at alt gjřres pĺ en passende og anstendig mĺte.   Vi adlyder Jesus Kristus som Hoved-administrator ved ĺ passe pĺ at Hans Ord gjennom Hans apostler blir adlydt.  Vi mĺ ogsĺ be omhyggelig over hver bevegelse som vi gjřr for ĺ vćre sikker pĺ at vi fřlger Kristi řnsker i hver eneste detalj.

 

Men nĺr vi blir personlig ćrgjćrrige, blir vĺr mĺlsetning store antall mennesker.  For ĺ tiltrekke store antall mennesker i Amerika, og ellers i mange andre land, er det tilstrekkelig ĺ komme med et lite symbolsk budskap, og la forsamlingen ellers fĺ oppleve en masse ĺndelig ”morro”.  Vi unngĺr ĺ avkreve den disiplin som ekte disippelskap innebćrer.  Vi formaner dem ikke til ĺ framstille deres legemer som et levende offer.  I stedet legger vi vekt pĺ opplevelser, sĺ forsamlingen kan fĺ en hyggelig og oppmuntrende stund sammen. 

 

I Elisas dager besluttet profetsřnnene ĺ bygge et střrre hus til seg selv.  Men de brukte en lĺnt řks.

 

Under byggingen lřsrev řksehodet seg.  Jernet forsvant, og de sto tilbake bare med skaftet.  Dette kan skje nĺr vi forsřker ĺ ”bygge et střrre sted”.

 

De ropte: ”Herre, dette var en lĺnt řks og nĺ er hodet nede i dammen!”

 

Elisa sa: ”Kast en gren  i vannet!”

 

Det gjorde de, og jernet kom opp til overflaten.

 

I dag bygger mange menigheter med en lĺnt řks – en řks som kommer fra tidligere tiders Guds menn og kvinner.

 

Nĺ har jernet skilt seg fra skaftet, og de slĺr lřs pĺ trćrne uten virkning, og hĺper pĺ ĺ oppnĺ noe stort ved ikke skriftmessige midler.

 

Det finnes bare én lřsning.  Det er ”grenen”.  Korset mĺ kastes i vannet.  Da vil jernet komme til overflaten og vil utfřre noe av evig verdi i Guds rike.

 

Tiden er inne for at sildigregnet mĺ utřses.  Vi har trodd og forkynt i mange ĺr at tidenes střrste vekkelse stĺr for dřren.  Vi er av den mening at vekkelsen under sildigregnets tid, den dobbelte del, er symbolisert av de to vitner i Ĺpenbaringsbokens ellevte kapitel.

 

Vi řnsker mer av Gud.  Men vi er pĺ vakt.  Vi vet godt at Satan ville elske ĺ kunne bevege seg og řdelegge noe som alvorlig kunne true hans rike.

 

Guds bevegelse i dag vedrřrer rettferdig livsfřrsel.  Gud řnsker kristne mennesker som begynner ĺ holde Kristi og Hans apostlers bud.

 

Meget i nĺtidig kristen forkynnelse arbeider imot det ĺ skulle holde Kristi bud.  Kanskje det sterkeste vĺpen er begrepet ”nĺdens tidsalder” – den tanke at Gud ikke lenger forlanger rettferdig livsfřrsel, men at vi bare tror pĺ teologiske fakta vedrřrende Kristus.

 

Slik undervisning og praksis stĺr stikk i strid med Skriften, og er řdeleggende for Guds rike.  Det resulterer i mennesker som forsřker ĺ administrere Guds rike.  De hřrer ikke fra Herren, men beveger seg i blinde. 

 

Jesus, Guds rikes Konge, ser etter dem som holder opp med egne gjerninger og egne programmer, og i stedet lytter etter Hans stemme.  Han řnsker at vi gjřr alle nasjoner til Hans disipler, og lćrer dem ĺ holde Hans bud.

 

Dette er mĺten hvor vi kan bedřmme om en ”bevegelse fra Gud” er autentisk.  Hvis en ”spennende” ĺndelig bevegelse opphřyer Jesus Kristus, og ber oss om ĺ praktisere rettferdighet, elske barmhjertighet og vandre ydmykt med Gud, da er det store muligheter for ĺ kunne tro at Gud er nćrvćrende.

 

Vi har imidlertid grunn til ĺ tro at vi er vitne til en forfřrende ĺnd som proklamerer Jesu navn, men som kommer fra Satan, nĺr en forsamling overbetoner fřlelser, manifestasjoner og ĺndelige fenomen.  Likeledes hvis denne forsamling understreker Helligĺnden og forskjellig type opplevelser, ikke formaner oss til ĺ adlyde Kristus og Hans apostler, og unngĺr ĺ forkynne hva et disippelskap krever, og som Jesus Selv forlanger av Sine etterfřlgere.

 

Husk pĺ piken med en spĺdomsĺnd som talte sant: ”Disse menn er tjenere av den hřyeste Gud som viser oss frelsens vei”.  Demoner vet godt at Jesus er Kristus, og de kan meget lett kunngjřre Hans navn.  Husk ogsĺ pĺ at Satan er klok nok til ĺ gi litt for ĺ fĺ meget tilbake, ĺ ofre en liten soldat til gjengjeld for kongen, ĺ understreke kristne gjerninger, hvis programmet vil holde folket i en umoden tilstand og dermed forhindre at de nĺr fram til Kristi fylde.

 

I vĺre dager foregĺr det en stor forfřrelse i kristen sammenheng.  Hvis jeg hřrer riktig fra Herren, vil problemet med forfřrelse tilta i stigende omfang i tiden som kommer.

 

Det er bare én lřsning.  Det er at gudfryktige menn og kvinner, gutter og jenter, holder opp med ĺ gjřre deres egne gjerninger, og sřker Herren med omhu.  Vi mĺ ta hendene vĺre bort fra arken.  Vi mĺ gi tilbake retten til ĺ administrere alt som har med Guds rike ĺ gjřre til den sanne og eneste Administrator. Hvis vi bevarer ordet om tĺlmodighet, vil Han bevare oss fra forfřrelse.  Han vil holde vĺre fřtter pĺ hellighetens hřyvei.

 

Og best av alt.  Nĺr vi én gang skal se Ham, vil Han kjenne oss.  Kanskje vil vi ikke ha gjort store mirakler eller fullfřrt store ting i Hans navn.  Men Han vil kjenne oss, og det er i et hvert fall etter min mening, det som teller og har evighetsverdi.

 

Hva med deg?