JOHANNES EVANGELIUM - KAPITEL 17 (ET UTDRAG)

John_-_Chapter_Seventeen_--_an excerpt__JOHANNES_EVANGELIUM_-_KAPITEL_7_--_et_utdrag

JOHANNES EVANGELIUM - KAPITEL 17

Et utdrag

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2006 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift 1988”

  

 

Jeg har gitt dem Ditt Ord.  Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom Jeg ikke er av verden (Joh.17:14)

 

 

Mellom verden og de utvalgte er det en guddommelig bygget mur.  Det finnes mengder av skriftsteder, bĺde i Det Gamle Testamente (GT) og i Det Nye Testamente (NT), som dreier seg om Herrens utvalgte.  Disse skriftsteder er helt klare: det er en forskjell mellom de utvalgte og resten av menneskeheten, som er forordnet av Gud.

 

For et hellig folk er du for Herren din Gud.  Deg har Herren utvalgt av alle de folk som er pĺ jorden til ĺ vćre Hans eiendomsfolk.  (5.Mos.14:2)

 

Tenk over hva dette skriftsted egentlig sier!

 

For Jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din Frelser.  Jeg gir Egypt til lřsepenge for deg, Etiopia og Seba gir Jeg i ditt sted.  Fordi du er dyrebar i Mine řyne, fordi du er aktet hřyt og Jeg elsker deg, gir Jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv.  (Jes.43:3,4)

 

Hvem vil anklage Guds utvalgte?  Gud er den som rettferdiggjřr.  (Rom.8:33)

 

Men dere er en utvalgt ćtt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne Hans storhet, Han som kalte dere fra mřrket til Sitt underfulle lys.  (1.Pet.2:9)

 

osv., osv.

 

Hver og én av de utvalgte mĺ strebe etter ĺ leve i et fortrolig fellesskap med Herren som har kalt ham ut av verden.  Hvis han unnlater ĺ gjřre det, vil Herren disiplinere ham.  Hvis han nekter ĺ la seg disiplinere, vil han oppdage at han stĺr ansikt til ansikt med en vred Gud, selv om vedkommende tilsynelatende var én av de utvalgte.

 

Lćren om den guddommelige utvelgelse er én av hovedtankene i hele Skriften.

 

I Joh.17:14 sier Jesus til Faderen at Han har gitt Faderens Ord til de utvalgte.  Har ikke Jesus gitt Guds Ord til alle?  Nei, ikke slik det menes her.

 

Jesus talte til folkemassene i lignelser, men Han forklarte betydningen av lignelsene til Sine utvalgte.  Det var bare tre av Hans disipler som fikk lov til ĺ vćre řyenvitner til Hans forklarelse.  Vi ser tre kategorier her: mengden, de utvalgte, og de tre ut av de utvalgte.

 

En bestemt plass i Guds rike kan ikke fortjenes, men tildeles ved guddommelig utvelgelse.  (Skjřnt hvem kan si hva Gud vil gjřre med en person som sřker Ham med et fullkomment hjerte?)

 

Legg merke til i det fřlgende skriftsted hvordan muligheten for en bestemt plass i Guds rike tildeles ved utvelgelse.  Vi sier  mulighet, fordi det nettopp er – en mulighet.  Vi tvinges ikke til ĺ gjřre noe – heller ikke gis det garanti for at vi ikke kan miste vĺr arv.  Muligheten for herlighet er tilstede.  Det er opp til oss ĺ nĺ fram til seierskransen – det mĺl hvortil vi er blitt grepet av Gud i Jesus Kristus.

 

Men ĺ sitte ved Min hřyre eller venstre side, det stĺr ikke til Meg ĺ gi, men det gis til dem det er beredt for.  (Mark.10:40)

 

Uttrykket ”... til dem det er beredt for” minner oss om Joh.14:3 ”... gĺr Jeg for ĺ berede et sted for dere”.

 

Da Gud pĺ forhĺnd planla Guds rikes struktur, identifiserte Han to eller flere personer som vil vćre ved Jesu Kristi hřyre og venstre side nĺr Han kommer i herlighet.

 

Hvem er disse sćrskilt velsignete individer?  Det er ennĺ ikke ĺpenbart.  Men vi vet at disse plasser med ufattelig herlighet og autoritet nćr Mesteren, er blitt beredt av Faderen fra evighet av for bestemte personer.

 

Pĺ ett eller annet tidspunkt i menneskehetens historie ble disse hřyt plasserte personer fřdt (eller vil bli fřdt – for mange som er sist i tid skal bli fřrst i Guds rike).  Han eller hun var én gang en baby, lćrte ĺ gĺ og snakke, gikk pĺ skole, opplevde pubertetens fřlelsesmessige forvirring, ble voksen, hadde én eller flere stillinger, levde i deres tilmĺlte tid, dřde og kom i paradis.

 

Han kan ha vćrt berřmt eller vćrt helt anonym.  Han kan ha vćrt en mild lćrer, eller kanskje en flammende evangelist.  Han kan ha hatt Daniels edle personlighet, eller vćrt mere fjern som dřperen Johannes, eller vćrt en god og troverdig nabo.

 

De som er blitt utvalgt til ĺ vćre sĺ nćr Jesus begynte livet som resten av oss.  Deres fremtidige evighetsbestemmelse er ĺ regjere over universet i en ufattelig herlighet og autoritet.

 

Denne vidunderlige evighetsbestemmelse er imidlertid en mulighet som de er blitt tilbudt (eller vil bli tilbudt), og som de mĺ gripe med hengivelse og nidkjćrhet.  De vil i sannhet mĺtte drikke lidelsens beger til den siste drĺpe.  Alle Guds sřnner er nřdt til ĺ gripe Guds rike med tro og besluttsomhet.

 

Kristus gir Faderens Ord til de utvalgte, til hver person som Faderen har gitt til Ham.  Kristus vil ikke ĺpenbare Guds Ord til dem som ikke er blant de utvalgte.

 

Disiplene kom da til Ham og sa: Hvorfor taler Du til dem i lignelser?  Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt ĺ fĺ kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.  (Matt.13:10,11)

 

Det er denne ĺpenbaring av Faderens Ord til de utvalgte som bevirker at de skiller seg ut fra verden.  Fřlgelig hater verden Guds utvalgte.  Hver og én av Guds Israel blir kalt ut av verden.  Israel er en utvalgt rest av menneskeheten.  Verden og religiřse mennesker som gĺr i kirken, men som aldri er blitt kalt av Gud, hater Guds utvalgte, og vil myrde dem pĺ grunn av sjalusi.

 

Nĺr Faderens Ord gis til et menneske, og dette menneske mottar Ordet, fřdes vedkommende ovenfra, fra himmelen.  Han er ikke lenger en del av verdenssystemet.  Hans ĺndelige liv er fra nĺ av ved Faderens hřyre hĺnd i Jesus Kristus.  Han er blitt del av Guds rike, Guds familie, menigheten av de fřrstefřdte.

 

Etterhvert som Ordet begynner ĺ vokse i ham, begynner han ĺ handle, tale og tenke pĺ en slik mĺte som verden hater.  Han blir en fryktet fiende av verdenssystemet, fordi hans liv er et vitnesbyrd om at verdens gjerninger er onde.  Satan stĺr foran ham og forsřker ĺ forhindre at Kristus formes i ham.

 

Hans borgerskap er i himmelen, og inntil Herren kommer tilbake, er han en fremmed og pilgrim pĺ jorden.  Det er Guds Ord som skaper en fremmedgjřrelse fra verden i hver av Guds utvalgte.

 

Vi er av den mening at mange, om ikke de fleste, av vĺr tids ”kristne” aldri er blitt fřdt av Gud.  De ble fřdt av kirkene, og ikke av Guds Ĺnd.

 

Tiden vi nĺ lever i er en tid med rystelse og utskillelse.  Forfřlgelse og trengsel tester ektheten til hver person som bekjenner Kristus.

 

Det ser ut som om den guddommelige rystelse vil frembringe to separate menigheter: (1) menigheten, Kristi legeme, som bestĺr av Guds utvalgte, Hans egen hellige rest, og (2) en meget střrre gruppe av kristne ”troende”, som pĺ mange mĺter vil synes ĺ tilhřre den kristne tro.  De vil ha ord pĺ seg for ĺ vćre ”levende”, men de er ĺndelig dřde.

 

Bekjennende kristne er villige til ĺ  tro slike ting som ikke stĺr i Guds Ord.  F.eks. overbetones ”nĺde” pĺ bekostning av hellig livsfřrsel, Guds kjćrlighet pĺ bekostning av gudsfrykt, vĺre ”rettigheter” pĺ bekostning av tilbedelse av Gud, bortrykkelse av umodne troende pĺ bekostning av ĺndelig liv som er en forutsetning for den fřrste oppstandelse fra de dřde (Fil.3:11).

 

Det undervises om at kristne alltid mĺ vćre komfortable og ikke akseptere noen form for lidelse eller trengsel.

 

Noen hellige begynner imidlertid ĺ tvile pĺ om denne form for forkynnelse og undervisning har del i Kristus, til tross for at tilhengerne synes ”fundamentalistiske” i lćre, er aggressive i evangelisering, og i noen tilfelle taler i tunger og hevder at de er fylt med Guds Ĺnd.

 

Det synes som om den karismatiske (pinse) bevegelse, som forfatteren tilhřrer, er meget sĺrbar nĺr det gjelder forfřrelse.  Vi er mer opptatt av opplevelser enn ĺ holde konsekvent fast pĺ Guds Ord.

 

 Vi er ogsĺ mer enn villige til ĺ tro pĺ mirakler og englebesřk, og er ikke nřye nok nĺr det gjelder ĺ undersřke kilden.  Vi ”prřver ikke apostlene”, sćrlig hvis de bruker familićre uttrykk, eller hvis de oppfřrer seg pĺ en for oss akseptert og anerkjent mĺte.  Vi karismatikere er ofte vise som duer, og derfor ufarlige som slanger.

 

Dessuten har vi reagert overfor det formelle i de ”dřde” kirker, og er blitt altfor familićre med Jesus Kristus.  Noen ganger taler vi som om Kristus er vĺr tjener for ĺ brukes til vĺre formĺl.  Dette er en forfřrelse, en lřgnĺnd.

 

For stor familiaritet med Guds herlighet kan fřre til dřd.

 

La oss tenke tilbake pĺ den tid hvor Paktens Ark var i Abinadabs hjem, i Kirjat-Jearim.  Arken var i hans hjem i over 50 ĺr.  Familien ble vant til ĺ ha arken hos seg, og dette fřrte til innbilskhet og mangel pĺ ćrbřdighet.

 

Abinadab hadde to sřnner, Ussa og Ahjo, som begge to var vant til ĺ se arken i deres hjem.  Var de ikke fortrolige venner med den allmektige Gud?  Er det ikke ofte slik med oss kristne at vi synes vi har Gud i vĺr lomme?

 

Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa sin hĺnd ut og tok fatt i Guds Ark, for oksene var blitt ustyrlige.  Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa.  Gud slo ham fordi han handlet overilet, sĺ han dřde der ved Guds Ark.  (2.Sam.6:6,7)

 

Vi mĺ huske pĺ at i Guds nćrvćr er det alltid dřd sĺvel som liv.

 

Vi tror kanskje at Gud mĺ velsigne oss fordi vĺr lćre er ”korrekt”.  Istedet burde vi vćre fylt med frykt og beven fordi selv kristne med rettferdig atferd med nřd og neppe vil bli frelst pĺ Kristi dag (1.Pet.4:18).

 

Profeterer vi over mennesker som gir oss penger, slik noen har gjort?  Vil vi profetere immunitet overfor sykdom for dem som gir oss penger?  Selger vi bedekluter og fetisjer i Jesu Kristi navn?

 

Er vi sĺ ĺndelig innbilske at vi sier at apostelen Paulus kunne ha unngĺtt sine problemer hvis han hadde hatt den ”tro” vi kjenner i dag?  Er mennesket blitt suveren i Guds rike?  Er ikke dette Anti-Krist?

 

Vil vi vćre rike i denne verden?  Vil vi tvinge og kommandere Gud etter vĺrt forgodtdbefinnende?  Er Jesus Kristus vĺr slave?  Smiler Faderen overbćrende over vĺr synd, vĺrt opprřr, vĺr selvtilfredshet, vĺr innbilskhet?

 

Vil ingen blant oss bli irettesatt pĺ Kristi dag?  Vil vi alle, som den gudfryktige Enok og Elias, stige opp i skyene i den fřrste oppstandelse fra de dřde, hva enten vi har seiret over verden ved Kristi Ĺnd eller ikke?

 

Er vi mer dyrebare for Gud enn alle tidligere generasjoner?  Eller er vi ikke fryktelig forfřrt og stĺr overfor den alvorligste dom i historien?

 

Vil ikke Sodoma, Gomorra, Kapernaum, og alle andre byer og nasjoner som er blitt dřmt av Herren, stĺ opp pĺ Kristi dag og avlegge vitnesbyrd mot vĺr tids ”kristne” nasjoner?

 

Er dette en tid for selvtilfredshet fordi vi taler i tunger, eller skulle vi ikke rope ut til Herren og bekjenne vĺre synder, slik at Han kan bevare oss og vĺre kjćre under den trengselstid som stĺr for dřren?

 

Hvilken stemme er Jesu Kristi stemme?  Én stemme sier at det ikke er grunn til engstelse. Vi kan jo rykkes bort nĺr som helst, og vil etterlate verden og jřdene til den store trengsel.

 

En annen stemme advarer oss om ĺ vende om til Gud, bekjenne vĺre synder og avlegge vĺr dĺrlige livsfřrsel,  fordi vi er ved ĺ tre inn i brudens ilddĺp (Jes.4:4).

 

Hvilken stemme er Kristi stemme?  Vet du det?  Én ting er sikkert:  begge kan ikke komme fra samme kilde.

 

En rystelse kommer.  En utskillelse.  Guds Ĺnd bringer Kristi Ord til menighetene i dag.  Guds utvalgte folk vil hřre hva Ĺnden sier, og vil bli fremmede og pilgrimmer blant verdens mennesker og blant ĺndelig dřve kirkegjengere.

 

De som ikke er utvalgt av Herren vil fortsette i den villfarelse at de er Guds ”favoritter” – Kristi favoritter.  De tror ikke at Jesus vil irettesette eller disiplinere dem fordi de er lunkne.

 

Fariseerne som ropte etter Jesu blod trodde at de var Guds favoritter.

 

Guds utvalgte i dag, som kan hřre Hans rřst, mĺ gjřre en dobbel innsats for ĺ vandre helinnviet og vćre i stadig břnn innfor Kristi Ĺsyn, idet de vender seg til Ham i oppriktig anger og ydmykhet.

 

Har det noensinne tidligere i historien vćrt sĺ stor forfřrelse blant kristne som i dag?

 

Skal vi forvente Kristi komme i overmodig selvsikkerhet og med en familićr ĺnd overfor Gud?

 

Ve dem som stunder etter Herrens dag!  Hva vil dere med Herrens dag?  Den er mřrke og ikke lys.  Det er som nĺr en flykter for en lřve, men střter pĺ en bjřrn, og nĺr han kommer hjem og střtter seg til veggen med hĺnden, blir han bitt av en orm.  Ja, Herrens dag er mřrke og ikke lys, belgmřrk og uten lysskjćr.  (Amos 5:18-20)

 

”Dette er riktig”, vil vi kanskje innvende, ”men disse uttalelser gjelder de stakkars jřder som skal gjennom den store trengsel, mens lunkne hedningetroende vil vćre tilskuere til Israels misčre fra orkesterplass i paradis”.

 

Er dette sunn lćre?  Vil vi oppdele Kristi legeme, det ene nye menneske, Guds Israel (Gal.6:16), den sřmlřse kjortel, i hedenske og jřdiske troende, pĺ tross av Paulus’ undervisning (Efes.2:11-19)?

 

Hřr pĺ advarselen i Guds Ord som gis til alle troende, til alle Guds utvalgte.  For det er ingen forskjell mellom jřde og hedning i Kristus:

 

For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus.  Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium?  Og er det med nřd og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gĺ med den ugudelige og synderen?  (1.Pet.4:17,18)

 

Dette skriftsted stemmer lite overens med vĺr tids selvsikre kristne.

 

Jesus Kristus er slett ikke den ettergivende type som ĺndelig dovne kristne holder Ham for ĺ vćre.

 

Hvis vi gĺr i dybden med kapitel 4 i Peters fřrste brev, sĺ vil vi se at de lidelser som vi mĺ gĺ gjennom i denne verden er Guds dom over oss, slik at vi kan vćre beredt til ĺ mřte Herren i skyene.  Dette budskap stemmer ikke med vĺr tids kristne undervisning.

 

Jesus Kristus gir Sitt Ord til vĺr tids utvalgte.  Hver og én som hřrer Guds Ord vil oppdage innen det gĺr lang tid, at Ordet som kommer til ham, utskiller ham fra verden, og i noen tilfelle, fra mennesker som han alltid trodde var hans sřsken i Herren.

 

Menighetenes Herre vandrer i disse dager omkring blant ”lysestakene”.  Hans řyne er som luende ild.  Han er ikke den venlige, milde Jesus som elsker og tilgir oss, hva enten vi oppfyller vĺr del eller ikke nĺr det gjelder forlřsningen av vĺr personlighet.

 

Spřrsmĺlet er om Jesus faktisk kommer til ĺ spytte vĺr tids lunkne troende ut av Sin munn, eller om Han vil ta imot dem fordi de er ”frelst av nĺde”?  Forfatteren er overbevist om at Jesus Kristus virkelig vil spytte dem ut av Sin munn, slik det stĺr i Ordet.

 

Hva sĺ med deg, kjćre leser?  Din evige fremtid stĺr pĺ spill her.  Vil du satse pĺ at vĺr tids ”profeter” taler det som ligger pĺ Guds hjerte, nĺr de rĺder oss til ikke ĺ bekymre oss sĺ lenge vi har mottatt Jesus Kristus.  ”Slapp av og vent pĺ bortrykkelsen”, er parolen.

 

Forfatteren er av den oppfattelse at deres budskap ikke er fra Gud.  Vil du virkelig ta den sjanse ĺ bli kastet ut i mřrket hvor det er grĺt og tenners gnidsel?

 

Eller vil du i stedet vende deg til Skriften, sćrlig NT, og undersřke om Jesu apostler, eller Jesus Selv, noensinne lćrte oss at alt som Gud krever er en trosbekjennelse pĺ Jesus?

 

Nĺr du gjřr dette sĺ velg ikke ett, to eller ti vers for ĺ bevise noe spesielt.  Les hele epistelen og forsřk ĺ forstĺ hva hovedtanken er.

 

Ett eller to steder i Paulus’ skrifter kunne synes ĺ underbygge vĺr tids overbetoning av nĺde. Hovedinnholdet i Paulus’ argumentasjon i epistlene gjřr det dog klart at denne overbetoning av tilgivelsens nĺde (den idé at gudfryktig livsfřrsel er mindre viktig nĺr det gjelder vĺr frelse inn i Guds rike), i virkeligheten er en snedig fordreining av Paulus’ evangelium.

 

Det ville kanskje vćre til hjelp ĺ understreke de steder i (NT) som lćrer at gudfryktig livsfřrsel er en nřdvendighet for inngang i Guds rike.

 

Slike steder er det mange av i NT, og finnes i alle apostlenes skrifter. De steder som kunne fortolkes dit hen at rettferdig levevis ikke er nřdvendig, er fĺ i antall.  Hele Skriften underviser om rettferdig levevis (i den nye pakt dreier det seg om rettferdig levevis som resultat av vĺr forening med Kristus, og ikke vĺre egne anstrengelser utenom Kristus).  

 

Husk pĺ at vi ikke blir frelst ved rettferdig atferd.  Istedet er det slik at rettferdig atferd er et resultat av frelsen.  Hvor det ikke er vekst i rettferdighet, finner ingen frelse sted.

 

Skriften sier ikke at Gud pĺ grunn av Hans nĺde overser de troendes synder.  Skriften sier ikke at Guds kjćrlighet hindrer Ham fra ĺ straffe de troende som synder.  Skriften sier ikke at Guds folk vil bli bortrykket til himmelen for ĺ unnslippe den store trengsel.  Skriften sier ikke at de troende skal  anvende tro for ĺ tjene penger eller annen form for materiell velstand.  Alle disse lćresetninger kommer fra mennesker som gjřr seg selv til Gud, og kommer fra den falske profets ĺnd.

 

Skriftsteder som synes ĺ understřtte ovenstĺende er en forvrengning av Guds hellige Ord.  De mĺ isoleres fra ”Guds hele rĺd”.

 

Det dreier seg om din frelse!  Hvis Guds Ord viser deg at du mĺ vende om til Gud, ber vi om at du vil vie all din oppmerksomhet til denne overordentlig viktige sak.

 

Řnsket og evnen til ĺ omvende oss er Guds gaver.  De er de mest dyrebare av alle gaver, og vi mĺ vokte dem med omhu.  Noen har dessverre neglisjert dem, og fřlgelig mistet dem.

 

Pass pĺ ikke ĺ bli for familićr med Kristus nĺr det gjelder din evige glede, inntil du finner et skriftlig grunnlag for en slik tillit (Salme 2:10-12).

 

Nĺr du undersřker Skriften, og blir overbevist om at vi alle mĺ vende oss til Kristus og omvende oss fra vĺr likegyldighet, sĺ bli ikke overrasket om verden begynner ĺ hate deg.  Bli heller ikke overrasket om kirkemedlemmene begynner ĺ unngĺ deg.

 

Du er imidlertid ikke alene.  Faderen, Sřnnen og Helligĺnden er med deg.  De utvalgte engler er med deg.  Dessuten er du i ferd med ĺ bli en evig del av Kristi legeme med alle dets lemmer utover hele jorden, og mange flere i himmelen som omslutter deg som en sky av vitner.  De er tilskuere og jubler, mens du presser fremover til seier i Kristus.

 

Vćr derfor desto mer ivrige, brřdre, etter ĺ gjřre deres kall og utvelgelse fast!  For nĺr dere gjřr dette, skal dere aldri noen gang snuble, for pĺ denne mĺten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vĺr Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.  (2.Pet.1:10,11)