FRA EGYPT TIL KANA'AN

From_Egypt_to_Canaan__FRA_EGYPT_TIL_KANA'AN

FRA EGYPT TIL KANA’AN

Et utdrag

 

Trumpet Ministries, Inc., Copyright Š 2009 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

 

 

Israels utvandring fra Egypt, řrkenvandringen i Sinai og innmarsjen i Kana’an, er ett av de viktigste gammel-testamentlige forbilder pĺ den kristne frelse.

 

Tradisjonelt anses Egypt for ĺ vćre type pĺ verden, řrkenvandringen type pĺ vĺre jordiske liv, og Kana’an type pĺ himmelen.

 

Denne oppfattelse er villedende og ufullstendig.

 

Snarere er Egypt type pĺ verdenssystemet, og ikke pĺ selve jorden.  Verdenssystemet er ondt, men jorden i seg selv er ikke ond.  Řrkenvandringen er i en viss grad type pĺ vĺre jordiske liv, hvor vi undervises og prřves pĺ forskjellig mĺte.  Men Kana’an har intet med himmelen ĺ gjřre med mindre med ”himmel” man mener Guds nćrvćr i Jesus Kristus.

 

Řrkenvandringen har ĺ gjřre med ĺ fřlge Jesus gjennom de mange krevende disipliner som Han underkaster oss.  Det er et liv hvor vi har anledning til ĺ kjenne Herren, Hans hellighet, Hans rettferdighet.   Fristelsene i řrkenen lćrer oss helhjertet lydighet mot Faderen. Vi tilhřrer ikke lenger denne verden.  Vi er pilgrimmer og fremmede pĺ jorden, mens vi jager etter byen med de faste grunnvoller.

 

Det er sjelden ĺ mřte en sann kristen disippel i dag.  Det er mange som gĺr i kristne menigheter, men de er ikke kristne.  De har aldri forlatt denne verdens tidsĺnd.  TV spiller en stor rolle i deres liv, fordi de innerst inne ikke har forlatt Egypt.  Vi vet ikke nřyaktig hva som venter dem, men det er i alle fall sikkert at de ikke kommer inn i Guds rike.

 

Vi vil i resten av dette hefte drřfte lřftelandet, Kana’an, nĺr det gjelder det kristne disippelskap.

 

Én grunn til at den kristne menighet pĺ mange mĺter har feilet mĺlet, er en manglende forstĺelse av hva frelsens mĺl egentlig er.

 

Hvis vi anser himmelen som mĺlet med frelsen, kan vi komme til ĺ leve vĺre liv i pĺvente av ĺ komme til himmelen nĺr vi dřr.  Hvis vi tar imot Jesus og frelses av Hans nĺde, vil vi komme til himmelen.  Vi frelses og fĺr evig liv ved ĺ dř.  Frelsens dag er imorgen.  Dette er hva det undervises i.

 

Hvis vi derimot betrakter evig liv som vĺrt mĺl, da venter vi ikke pĺ vĺr fysiske dřd for ĺ bli frelst.  Da foregĺr forvandlingen fra ĺndelig dřd til ĺndelig liv her og nĺ.  Vi overvinner synd og nĺr fram til oppstandelsen fra de dřde (den ĺndelige side av oppstandelsen) nĺ – idag.

 

Vi mĺ forstĺ at vi streber ikke etter evig liv for ĺ komme til himmelen, eller komme til himmelen for ĺ motta evig liv.  Vi streber etter ĺ fĺ evig liv, slik at vi kan leve i Guds nćrvćr.  Slik vil vĺr vekst, vĺr opplćring og tjeneste som en Guds sřnn og datter fortsette pĺ alle omrĺder i Guds rike i evigheten.  Den som lever og tror pĺ Jesus skal aldri dř.

 

Noen vil si at en slik vedvarende vekst i tjeneste er hva mennesker mener med ”himmel”.  Hvis det er dette som menes, er vi enige.

 

Men faren er at den troende vil betrakte ”himmelen” som et sted hvor han skal én gang i fremtiden, et land hvor han er fri for angst, smerte og alt ansvar.  Det er en flukt fra vanskelighetene som er basert pĺ ”frelst av nĺde”.

 

Den kristne frelse er ikke en flukt fra kampen, men seier i kampen.  Det er ĺ seire over synd og opprřr, slik at rettferdighet, glede og fred kan komme inn i vĺre liv, og til sist til hele Guds skapelse.

 

Vi fĺr evig liv, vi seirer, nĺ – idag!

 

Og se, der kom én til Ham og sa: Mester, hva godt skal jeg gjřre for ĺ fĺ evig liv?  Men Han sa: Hvorfor spřr du Meg om det gode?  Det er bare Én som er god!  Men vil du gĺ inn til livet, sĺ hold budene!  (Matt.19:16,17)

 

”Men vil du gĺ inn til livet”.

 

La oss for det fřrste slĺ fast at evig liv, nĺr det gjelder Guds rike, ikke betyr en evig bevissthets-tilstand. Den rike mann var bevisst i helvete, og han hadde ikke evig liv.

 

For det andre, evig liv er ikke, som vi tidligere har anfřrt, det samme som ĺ komme til himmelen.  Himmelen er et sted i det ĺndelige omrĺde.  Evig liv er en tilstand som vi hřster  - en tilstand som vi mĺ nĺ fram til (Gal.6:8).  Jesus Kristus er Selv Oppstandelsen og Livet.  Sĺ lenge vi bruker uttrykkene himmel og evig liv om hverandre, vil vi aldri forstĺ hva som er ment med evig liv.  Vi vil heller ikke forstĺ de strenge krav som Jesus forlanger av oss.

 

For det tredje er evig liv ikke eksistens i det ĺndelige omrĺde.  De falne engler og demoner eksisterer i det ĺndelige omrĺde, men  de har ikke evig liv.

 

Evig liv er ĺ kjenne den sanne Gud og Jesus Kristus ved ĺ bli ett med Gud og Jesus.  Det dreier seg ikke om teologisk kunnskap, men kunnskap som betyr forening og deltakelse i guddommelig liv.  Evig liv er Guds liv i Jesus Kristus som utvikles i oss.

 

Evig liv formes i et individ bare nĺr vedkommende er villig til ĺ undergĺ dřd nĺr det gjelder ens fřrste personlighet.

 

For ĺ gĺ inn i ”Kana’an”, inn til evig liv, Guds rike, mĺ vi dř nĺr det gjelder verden (gĺ over Rřdehavet), dř til synden (motta loven pĺ Sinai-fjellet), og dř til egenviljen, egenkjćrligheten og selvet (krysse over Jordan).  Vi mĺ dř nĺr det gjelder verden, synden og selvet.  Hele vĺr fřrste personlighet mĺ dř Jesu dřd pĺ korset.

 

Det dreier seg om to stadier nĺr det gjelder ĺ komme inn i Guds rike:

 

-         fullkommengjřrelsen av Kristi liv i oss.

-         tilegnelsen av vĺr egen arv, vĺr spesielle plass i Guds rike.

 

Nĺr Jesu Kristi liv begynner ĺ formes i oss, ĺpenbarer Gud for oss vĺr arv. Vi selv fĺr evig liv.  Deretter ĺpenbares vĺr fremtid.

 

Denne tosidige prosess starter det řyeblikk vi mottar Jesus Kristus som vĺr Frelser og Herre - nĺr vi i tro tar imot forsoningen ved Ham.  Prosessen starter da, forutsatt at vi erkjenner at hele vĺr fřrste personlighet i tro er blitt naglet til korset, at vi forblir i Ham kontinuerlig, og lćrer ĺ střtte oss til Ham, og ĺ leve ved Hans makt og visdom.

 

Konklusjonen mĺ bli at det er stor forskjell mellom en navne- kristens dřd, og en kristens dřd som er fylt med evig liv.  Da den navne- kristne lever i kjřdet, vil hans liv ogsĺ dř nĺr han dřr fysisk.  Paulus advarte oss mot dette da han skrev til de hellige:  ”For dersom dere lever etter kjřdet, da skal dere dř”.

 

Vi sier ikke at den navne- kristne vil opphřre ĺ eksistere nĺr han dřr fysisk.  Vi sier at Jesu velsignede nćrvćr ikke vil vćre hos ham.  Han er ĺndelig dřd.

 

Men nĺr den kristne dřr, som har nĺdd fram til ”oppstandelsen fra de dřde” (Fil.3:11), fortsetter han som hittil.  Han kan ikke opphřre med ĺ leve og ĺ tjene Gud, fordi han levde ved Kristus – ved Oppstandelsen og Livet - mens han var i verden.  Den som lever og tror pĺ Kristus skal aldri dř.

 

Hebreernes innmarsj i Kana’ans land er det viktigste gammel-testamentlige forbilde pĺ den kristnes inngang til det evige liv, til Guds rike.

 

Israels grenser stĺr omtalt i Josvas bok, sĺvel som stammenes omrĺder.  De individuelle gĺrder og trćr for hver familie er ikke beskrevet, man var gjenstand for israelittenes individuelle tro, anstrengelser og kamp.

 

Begivenhetene i Josvas bok er et bilde pĺ kampen om ĺ fĺ evig liv i vĺr personlighet, og ogsĺ om ĺ fĺ herredřmme over Guds skapelse.  Sĺ vidt vi vet hřrer man sjelden om disse ting i de kristne menigheter.  Men vi er nĺ kommet dit hvor vi mĺ bevege oss fremover i Guds rike.  Mange skriftsteder som har vćrt forseglet opp gjennom den kristne ćra, vil nĺ begynne ĺ bli ĺpnet for oss.  Det andre og tredje kapitel i Ĺpenbaringsboken sier mye om den seirende helliges arv.

 

Generelt vil dette si hele skaperverket, inklusive, og spesielt, de frelste nasjoner.  Den seirende arver alt.  Vĺrt lřfteland er alt som Gud har skapt, men sćrlig jorden og dens nasjoner.

 

Jordan er type pĺ den tredje dřd som hver troende mĺ dř for ĺ gĺ inn i fylden av det evige liv som er Jesus Kristus.

 

Den fřrste dřd som vi mĺ dř, er ĺ gĺ over Rřdehavet.  Dette er dřden nĺr det gjelder verden.  Nĺr vi blir dřpt i vann vil det si at hele vĺr fřrste personlighet er blitt henvist til korset sammen med Jesus Kristus.  Vĺr nye personlighet i Herren er henvist til oppstandelsen, til evig, uforgjengelig liv med og i Jesus Kristus.

 

Den andre dřd som vi opplever er dřden nĺr det gjelder synden.  Loven, som ble gitt pĺ Sinai, er bilde pĺ denne dřd.  En stor del av vĺr kristne erfaring bestĺr i at vi dřder ved Helligĺndens hjelp de mange synder og alt det opprřr som bor i vĺrt kjřd.  Det er bare nĺr vi er villige til ĺ samarbeide med Herren for ĺ kunne avlegge synden, at vi gĺr inn til Jesu Kristi liv.

 

Den tredje dřd som vi mĺ dř fřr vi fullt ut blir i stand til ĺ gĺ inn til evig liv, illustreres ved Jordan-elven.  Det er dřden til selvet.  Vi mĺ korsfestes med Jesus Kristus.   Vi mĺ vćre tĺlmodige i vĺr trosvandring nĺr Gud fřrer oss gjennom alle slags prřvelser og fengsler, inntil vi som person er blitt brakt til dřd, og Jesus Kristus har fĺtt Sin rettmessige plass pĺ vĺr personlighets trone.

 

Vi mĺ dř til verden (Egypt) for ĺ begynne pĺ vĺr reise inn til livet.

 

Vi mĺ dř til vĺrt kjřds synder (Sinai) for ĺ unnfly den ĺndelige dřd.  Synd er av Satan, og Satan er evig forgjengelighet og dřd.  Det er umulig for oss ĺ vćre i Guds liv og lys og samtidig tjene Satan.  Det er fřrst nĺr evig ĺndelig dřd (synd) kastes ut at evig liv kan komme inn i vĺr personlighet.

 

Den tredje dřd er selvets dřd (Jordan).  Vi mĺ dř til vĺrt selv og leve i og ved Jesus Kristus, fřr Faderen vil kunne la oss regjere over Hans skapelse.

 

Dřd til verden fřrer oss inn i Guds familie.  Dřd til synd fřrer oss inn til evig liv.  Dřd til selvet gjřr oss i stand til ĺ bli del av Herren selv.

 

Gud vil aldri gi Sin herlighet til noen annen.  For ĺ bli del av familien som én dag skal regjere i Guds rike, mĺ vi bli ett med Kristus slik Han er ett med Faderen.  For ĺ bli ett med Kristus mĺ vi erfare Hans oppstandelseskraft og fellesskapet med Hans lidelser.

 

De tre dřdserfaringer og evig liv begynner ĺ utvikles i oss det řyeblikk vi i sannhet mottar Jesus Kristus inn i vĺr personlighet.

 

Vĺr kristne pilgrimsferd bestĺr i en konstant dřd til verden, til synd og selvopptatthet, og et vedvarende intimt fellesskap med Jesus Kristus.  Vĺr oppgave er ĺ fastholde vĺr tillit til Kristus,  mens Helligĺnden fřrer oss uavbrutt gjennom dřd og oppstandelse.

 

Helligĺndens oppgave er ĺ dřde hver trevl av verden, synden og selvet i oss, og ĺ fylle hvert omrĺde i vĺr personlighet med evig oppstandelsesliv – det liv som oppreiste Jesus fra de dřde og ved hvilket Han lever i dag.

 

Guds nĺde er ikke bare tilgivelse for vĺre tidligere synder, tilsidesettelse av loven om at det vi sĺr det hřster vi, og en evig tilgivelse for dem som blir i Kristus.  Guds nĺde inkluderer ogsĺ guddommelig kraft som forvandler oss, inntil det vi er og gjřr resulterer naturlig og normalt i evig liv.

 

Satans intensjon er at vi forblir opprřrske og syndige, idet han skjuler for oss den virkelige befrielse fra synd som er mulig ved Kristus.  For tilintetgjřrelsen av Satans herredřmme skjer, ikke nĺr vi tilgis, men nĺr vi befries.  Paulus’ epistler inneholder mange alvorlige advarsler til kristne om at hvis de fortsetter i synd vil de ikke arve Guds rike.  Disse advarsler forbigĺs av vĺr tids kristne undervisning om at vi vinner evig liv av ”nĺde” uten noen forandring i vĺr oppfřrsel.  Denne undervisning er ikke korrekt, og har řdelagt menighetene.

 

Den fřrste oppstandelse, den som vil inntreffe nĺr Jesus kommer tilbake, mĺ vinnes (Fil.3:11).

 

Hvis det er sant at vi mottar et udřdelig, herliggjort legeme ved et suverent inngrep fra Guds side, basert pĺ tilregnet rettferdighet, og derfor ikke har noe ĺ gjřre med hva vi er som person, ville det ikke vćre noen ”řrken-erfaring”.  Hvis dette er tilfelle, kunne Israel ha forlatt Egypt og inntatt Kana’ans land med det samme – uten noen form for motstand.

 

Sannheten er at det er i řrkenen vĺr innmarsj i Kana’an bestemmes.  Det er i řrkenen at det bevises om vi er verdige eller uverdige til Guds rike.  Gud prřver oss i řrkenen fřr Han lar oss starte krigfřring som driver fienden ut av vĺrt lřfteland.

 

Kana’an representerer vĺr inngang i fylden av evig liv – sćrlig hva angĺr vĺre legemer.  For ĺ kunne gĺ inn til evig liv, og dermed gjenvinne det som ble mistet i Eden, mĺ vi kjempe mot de ĺndelige fiender, dvs. synd og opprřr, som dominerer den materielle skapelse, inklusive vĺre materielle legemer.

 

Det er en kjennsgjerning at vi ikke er beredt til ĺ ikles udřdelighet, dvs. ĺ spise av livets tre, fřr vĺr ĺndelige personlighet, vĺrt legeme og vĺr sjel, er nĺdd fram til oppstandelsen fra de dřde.  Det ville vćre uklokt av Gud ĺ fylle ny vin pĺ gamle skinnsekker.

 

Sĺ snart Sřnnen setter oss fri fra syndens lenker, er vi klar til ĺ gĺ inn til fylde av liv i Faderens og Sřnnens nćrvćr.  Da lever vi i evig liv.  Alt hva vi er i personlighet og i liv, sćrlig nĺr det dreier seg om mennesklige relasjoner, er i Kristus og er evig.

 

Hva angĺr det som mřter den troende som ikke har gĺtt over fra dřd til liv i sin personlighet, třr vi ikke uttale oss om.  Den troende har ikke gĺtt over fra dřd til liv, fordi han fortsatt vandrer i verden, i synd og i selvsentrerthet.  Hans liv er fysisk og sjelelig, slik at nĺr han dřr fysisk, er det lite eller intet evig liv tilstede hvorved han kan fortsette med sine aktiviteter.  Sĺ vidt vi kan se vil det bli meget ubehagelig for en kjřdelig kristen nĺr han dřr (Hebr.2:3).

 

Den fřrste fase nĺr det gjelder ĺ fĺ evig liv, ĺ vinne Guds rike, dreier seg om at vi nĺr fram til fylden av evig oppstandelsesliv inne i vĺr personlighet.  Den neste fase er ĺ bli konge og prest over Guds skapelse.

 

Disse to faser av evig liv er ”Kana’an” – mĺlet for vĺr kristne vandring.  De er den ĺndelige oppfyllelse av lřftelandet.  De er Guds hvile, arven, som vi mĺ strebe etter med all den kraft, omhu, mot , hĺp, tillit, tro og besluttsomhet, som vi kan oppdrive.  Porten som fřrer til livet er trang, og veien er smal.  Fĺ finner den midt i alle religiřse aktiviteter og byggeprogram.

 

La oss huske pĺ at ”Kana’an” er like sĺ unik som individet.  Hver og én av oss har et unikt ”mĺl” satt foran oss.  Vĺr oppgave er ĺ gripe fatt i den unike rolle og plass som Herren řnsker ĺ tildele oss.  Ikke ĺ nĺ fram til dette mĺl er dovenskap.  Ĺ gĺ etter mer er ćrgjćrrighet.

 

Det er mulig ĺ nĺ fram til vĺrt mĺl.  Det er mulig, med Jesu Kristi hjelp, ĺ vinne seier over verden, synd og egenvilje.

 

Det er mulig ĺ gĺ over fra dřd til uforgjengelig liv, og inn til vĺr unike arv.

 

Den som ber, sřker og banker pĺ, for ham skal veien ĺpnes opp.  Belřnningen med liv er verdt at vi satser alt pĺ ĺ sřke etter det.  Fortsett med ĺ be, fortsett med ĺ sřke, fortsett med ĺ banke pĺ.  Hold aldri opp.  Jesus Kristus er der og prřver vĺre hjerters řnsker og lengsler.

 

Nĺr Kristi liv er blitt tilstrekkelig utviklet i de utvalgte, vil Herrens dag komme.  Morgenstjernen stiger opp allerede nĺ i de helliges hjerter.  Det indre ”Harmagedon” utkjempes.  Det indre ”Guds rike” har begynt.

 

Nĺr vi er pĺ det rette sted i vĺr utvikling, vil Herren komme og bringe med Seg dem hvis liv Han er.  Han vil ĺpenbare Sine hellige som Gud elsker  - slik som Han elsker Jesus Kristus.  Han vil ĺpenbare dem ved ĺ ikle deres usynlige ĺndelige personligheter med legemer fylt av liv og herlighet.

 

De hellige er blitt ett med Jesus Kristus.  De er nĺ livgivende ĺnder.  De er livsens trćr.  De vil dra ut i det materielle omrĺde og lřfte forbannelsen og innblćse Jesu Kristi liv i de ĺndelig dřde.  De frelste nasjoner og hele naturen vil bli forlřst til frihet og Guds barns herlighet.

 

Guds rikes velsignelser vil ikke utřses fra himmelen over nasjonene.  Guds rike vil bli brakt til nasjonene gjennom dem hvor dette rike er blitt en virkelighet.  Guds rikes rettferdighet, glede og fred vil komme gjennom dem hvor disse egenskaper dannes nĺ.

 

Dette er den ĺndelige fullbyrdelse av Israels stammers innmarsj i Kana’ans land.  Dette er Guds rikes komme – det som Johannes dřperen, Jesus fra Nasaret og Hans apostler forkynte.  Dette ble ogsĺ beskrevet i visjon av de hebraiske profeter.