SKAPELSESDAGENE

The_Days_of_Creation__

SKAPELSESDAGENE

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2009 Alle rettigheter reservert

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

 

Det fřrste kapitel i Fřrste Mosebok beskriver de seks skapelsesdager og Guds hvile pĺ den syvende dag.  Disse begivenheter hendte slik det stĺr skrevet.  Disse dager er ogsĺ symbolske for de sanne skapelsesdager og Guds sanne hviledag.

 

SKAPELSESDAGENE

 

Jeg er Alfa og Omega, den fřrste og den siste, begynnelsen og enden.  (Ĺp.22:13)

 

Innledning

 

Dette er ikke fřrste gang jeg har skrevet om dette emne.  Det stĺr omtalt flere steder i mine skrifter.  I gĺr aftes mens jeg underviste, sto det hele klarere for meg enn noensinne tidligere. 

 

Forstĺelsen for skapelsesdagene og de to vitner som annonserer hver dag, fikk jeg for flere ĺr siden da jeg var pĺ vei i bil til kirken.   Det hele kom ganske plutselig med  presise skriftsteder.  Jeg ble sĺ forundret over det, at jeg unnlot ĺ preke over emnet..  Jeg var ikke sikker pĺ om jeg hadde hřrt fra Gud.

 

I de pĺfřlgende ĺr synes denne forstĺelse ĺ stĺ klippefast.  Og i gĺr aftes syntes den mer fullstendig og ”riktig” enn noensinne tidligere.

 

Lesere som kjenner til andre av mine skrifter vil vćre klar over at jeg noen ganger forandrer dagenes navn.  Jeg kan f.eks. referere til den sjette dag som kongerikets dag, eller forsoningsdagen.  Her anvender jeg uttrykket bildets dag.

 

Nĺr leseren forstĺr hva hovedtanken er, kan det vćre en god idé ĺ anvende det navn som synes ĺ passe best inn i sammenhengen..  Dette burde gjřres for ĺ fĺ mest mulig utbytte omkring emnet.

 

Gud sender alltid to vitner for ĺ annonsere begynnelsen pĺ en dag.  Dagen de annonserer flyter ut fra de to vitner.  Nĺr en dag er pĺbegynt varer den evig.  Dagene interagerer og střtter hverandre.

 

Den fřrste dag – formens dag

 

De to fřrste vitner var Adam og Eva.  De ĺpenbarer i seg selv menneslektens form.  Mennesker vil alltid ha den form som vi er vant til.  En milliard ĺr fra nĺ av vil de ha den samme form.

 

Vi tror gjerne at etter at vi dřr, eller nĺr den nye jord stiger fram, vil mennesker se annerledes ut enn de gjřr nĺ.  Nei, slik er det ikke.  Fřr Gud skapte mennesket, besluttet Gud hvilken form mennesket skulle ha.  Hva vi i dag ser, er menneskets evige form, selv om de helliges form i framtiden vil vćre herliggjort, slik Jesus Kristus nĺ er i Sitt oppstandelseslegeme.

 

Jesus kom ut av graven i Sitt opprinnelige kjřtt-og-ben legeme.  Pĺ samme mĺte vil vi oppstĺ der hvor vi ble begravet.

 

Det er dette som vi řnsker, ikke sant?  Řnsker vi virkelig at mennesker skal se annerledes ut enn hva de gjřr nĺ?  Det tror jeg ikke!

 

Gud skapte himmelen og jorden pĺ den fřrste dag, og sřrget for lys slik at vi kunne se hva Gud hadde gjort.  Det er sant at en dag i framtiden vil jorden og himmelen forsvinne bort fra Jesu Kristi ĺsyn.  Men da vil Gud skape en ny himmel og en ny jord.  Poenget er at Gud gjřr alle ting nye, men det dreier seg om de samme ting.  De er ikke noe helt annet.  De er en himmel og en jord.  Det vil alltid vćre en himmel, en jord og mennesker med samme form som vi er vant til ĺ se nĺ.

 

Vi sier alltid at vi řnsker ĺ komme i himmelen for ĺ kunne vćre der i all evighet.  Ĺrsaken er at vi řnsker ĺ unnslippe fra livets vanskeligheter.  I virkeligheten er det slik at mennesker aldri vil bli lykkelige nĺr de ikke har en himmel over seg og en jord hvor de kan bo.

 

Den andre dag – atskillelsens dag

 

Pĺ den andre skapelsesdag atskilte Gud vannet under himmelen fra vannet over himmelen.  Nĺr jeg leser beretningen i Fřrste Mosebok tror jeg at det er vann i det ytre rom.

 

Den andre skapelsesdag har med menigheten ĺ gjřre – Guds utvalgte, det kongelige presteskap.

 

De to vitner for denne atskillelsesdag var Abraham og Sara.  Ut fra dem kom den lovede ćtt.

 

Skillet mellom menigheten og resten av menneskeslekten vil vare i all evighet.  Dette evige skille er vist forbilledlig ved den store mur av jaspis som skiller menigheten, som er det nye Jerusalem, fra den nye jords frelste nasjoner.

 

Husk hva Herren sa: ”Jeg ber for dem.  Jeg ber ikke for verden, men for dem som Du har gitt til Meg”.  Denne uttalelse ĺpenbarer skillet mellom de utvalgte – de mennesker som Gud gir til Kristus – og resten av menneskene.  Dette betyr ikke at resten av menneskene vil bli kastet i ildsjřen.  Det betyr bare at Gud har valgt ĺ ha et kongelig presteskap – lemmer pĺ Kristi legeme – som lever sćrlig tett pĺ Gud og som vil regjere evig over menneskeslekten.

 

Jeg vet at tanken om et presteskap og om frelste mennesker som bor pĺ den nye jord, men som ikke tilhřrer dette presteskap, er ukjent for mange kristne.  Det er imidlertid umulig ĺ forstĺ hva Guds rike dreier seg om, eller Jesaias bok, eller Det Nye Testamente, fřr man forstĺr dette grunnmřnster – et regjerende presteskap, og mennesker som er dette presteskaps arv og som blir regjert over av det samme.

 

Det er alltid tid for mennesker til ĺ tro og bli frelst.  Men hovedformĺlet med de to tusen ĺr i den kristne ćra har vćrt ĺ kalle ut fra menneskeslektens rekker slike som Gud har gitt til Jesus Kristus for ĺ tjene som Hans komplement, Lammets brud, det nye Jerusalem.

 

En annen mĺte ĺ forstĺ denne atskillelses dag pĺ er at Gud frelser oss ved ĺ flytte vĺr nyfřdte natur over til Sin hřyre hĺnd i Kristus.  Deretter bearbeider Helligĺnden oss resten av vĺr levetid pĺ jorden for at vi kan lćre ĺ tjene Herren.  Det er en himmel, for ĺ si det slik, som skiller den jordiske del av vĺr personlighet fra den himmelske.  Pĺ oppstandelsesdagen vil vĺr personlighet igjen bli en helhet.

 

Den tredje dag – den moralske lovs dag

 

Pĺ den tredje dag kom jorden tilsyne.  Jorden symboliserer introduksjonen av Guds moralske lov.  Moses og Aron var de to vitner for denne nye dag, og den kom gjennom dem.

 

Dagen for den moralske lov, sammen med formens dag og atskillelsens dag, vil vare i all evighet.  La meg forklare:

 

Det later til at Jesu Kristi skikkelse er den samme som menneskets skikkelse.  Men Kristi bilde er  Hans personlighet.  Kristi bilde reflekterer Guds evige moralske lov.

 

Guds evige moralske lov setter grenser for Guds skapninger til ĺ kunne vćre og oppfřre seg i henhold til Kristi bilde.

 

Guds evige moralske lov eksisterte fřr Mose lov.  Pĺ grunnlag av denne evige moralske Guds lov, ble Kain funnet skyldig, Enok ble bortrykket uten ĺ smake dřden og Noa og Abraham ble dřmt som rettferdige.

 

Mose lov er en forkortet, noe negativ, paktsform for Guds evige moralske lov.

 

F.eks. forbyr Mose lov ĺ spise svinekjřtt.  Guds evige moralske lov forbyr ikke ĺ spise svinekjřtt, jfr. Peters visjon om lakenet med urene dyr som kom ned fra himmelen.

 

Mose lov ble gitt til Israel, og ved Israel, for ĺ behandle synd inntil den lovete ćtt skulle komme.  Nĺ som den lovete ćtt har kommet, er denne lovs paktsaspekt avskaffet.  Mĺten som Moselovens evige aspekter er fortolket og anvendt, er blitt forandret for fullt ut ĺ tilpasses Guds hensikt med ĺ gjřre mennesket i Sitt eget bilde.

 

Kristus kom ikke for ĺ avskaffe loven, men for ĺ oppfylle loven.

 

Guds evige moralske lov fungerer i oss nĺr Guds Ĺnd former Kristus i oss.  Linje pĺ linje blir loven  meislet inn i vĺrt sinn og i vĺrt hjerte.

 

Imidlertid mĺ vi fřlge de bud som Kristus og Hans apostler gir oss nĺr det gjelder retningslinjer for vĺr atferd.  Hvis vi ikke gjřr det, lřper vi den risiko ĺ bli nektet inngang i Guds rike.  Vćr sikker pĺ det!

 

Den fulle utvikling av den nye pakt er ikke begrenset til at vi fřlger forskriftene som Kristus og Hans apostler har gitt oss.  Det dreier seg om den fulle vekst av Kristus i oss inntil vĺr personlighet og atferd er i Kristi bilde – dvs. inntil de reflekterer Guds evige moralske lov.

 

Gjennom Moselovens evige aspekter, som f.eks. budet om ikke ĺ ha noen andre guder enn Herren vĺr Gud, kommer kunnskapen om hva synd er.  Men utviklingen av total frihet fra avgudsdyrkelse kan bare bli vĺr nĺr Helligĺnden befrir oss fra synd og danner Kristus i oss.

 

Slik ser vi at den tredje dag – den moralske lovs dag – kom gjennom Moses og Aron og er evigvarende.  Denne dag ble forbilledlig framstilt pĺ den tredje skapelsesdag da den třrre jord kom tilsyne.  Mennesket kan ikke stĺ og gĺ oppreist fřr det finnes jord under hans fřtter.  Mennesket kan ikke stĺ og vandre oppreist i moralsk henseende fřr Gud har skaffet tilveie Guds lov.

 

Den tredje dag – den moralske lovs dag – er evigvarende.  Som for de andre skapelsesdager, vil den moralske lovs dag finne sitt ultimative uttrykk i det nye Jerusalem, den hellige stad.  Det nye Jerusalem er den fulle ĺpenbaring av Guds person - Hans vilje, mĺte og ultimative hensikt i Kristus Jesus.

 

Gud vil ikke slutte med ĺ arbeide fřr Kristus er hele skapningens sentrum og omkrets.  Da vil Gud hvile i all evighet.

 

Den fjerde dag – lysets dag

 

Den fjerde dags to vitner er Gud og Kristus.  Skjřnt det bare var Kristus som kunne sees med det menneskelige řye, er sannheten den at alt Kristus sa og gjorde, skjedde ved Faderen som alltid bor i Kristus.

 

Pĺ den fjerde dag ble solen, mĺnen og stjernene skapt, som symboliserer lyset som alltid kommer med Kristus og er Kristus.

 

Sammenlign de hebraiske profeters alvorsfyllte ord med Jesu Kristi ord.  Ser du hvordan Kristus bringer lys til oss?  F.eks. har vi nĺ fĺtt střrre forstĺelse nĺr det gjelder Faderens, Sřnnens og Helligĺndens Personer.  Disse Tre ble ikke presentert sĺ tydelig i Det Gamle Testamente.

 

Hva skulle vi gjřre uten Kristi ord?  Vi ville vćre uvitende om sĺ mange ting.  Nĺ da Kristus har kommet og talt til oss, er vi blitt oppmerksom pĺ Guds vilje vedrřrende oss, og ogsĺ om Guds rikes snarlige komme til jorden.

 

Kristus er verdens lys.  Nĺr Hans ord fullkommengjřres i oss, blir vi verdens lys -  dvs. mennesker kan se i oss Guds Person og Hans vilje angĺende menneskeslekten.

 

Dřperen Johannes var del av den tredje dag – den moralske lovs dag.  Det er sagt om Johannes at han ikke var lyset, men kom for ĺ bringe vitnesbyrd om det sanne lys.  Pĺ samme mĺte er den moralske lovs dag ikke lyset, men bćrer vitnesbyrd om lyset.  Moseloven er som en slave som bringer os til Kristi skole.

 

Den femte dag – livets dags begynnelse

 

De to vitner for livets dag er apostlene og Helligĺnden.  Intet menneske bortsett fra Jesus Kristus hadde evig liv fřr Kristus ble oppreist fra de dřde og utgjřd Guds Ĺnd.   Fra det tidspunkt er troende blitt fřdt pĺ ny av Guds Ĺnd.

 

Fram til i dag leser vi apostlenes ord.  Nĺr vi leser, tror og adlyder det som stĺr skrevet, gir Helligĺnden oss evig liv. 

 

Livets dag kom fra apostlene og Ĺnden og vil vare i hele evigheten.

 

Den sjette dag – bildets dag

 

Nĺ har vi kommet til vĺr tid.

 

Formens dag fungerer fremdeles.  Atskillelsens dag fungerer fremdeles.  Den moralske lovs dag fungerer fremdeles.  Lysets dag fungerer fremdeles.  Livets dag fungerer fremdeles.

 

Alt dette imřteser, og skaper en bakgrunn, for det som stĺr for dřren.

 

Er det ikke slik at de fřrste seks skapelsesdager imřtesĺ, og la bakgrunnen for, skapelsen av mennesket i Guds bilde?  Slik er det ogsĺ i dag.

 

Hvem er de to vitner hvor igjennom den nye dag vil utgĺ?  De to vitner er Kristus og Hans legeme.

 

Det er bildets dag – Guds bilde.

 

Stopp et řyeblikk og tenk etter.  Det eneste menneske som noensinne levde pĺ jorden i Guds bilde er Jesus Kristus.

 

Jeg vet at Skriften sier at Adam var i Guds bilde.  Men sammenlign Adam med Jesus Kristus, og du vil forstĺ hva jeg mener.

 

La oss betrakte Kristi egenskaper, og tenk deretter pĺ Adam.  Da antar jeg at du vil vćre enig med meg i at selv om Adam var skapt i Guds skikkelse, var han ikke i Kristi moralske bilde.  Og Gud har besluttet at mennesket skal vćre i Hans bilde.

 

Noen av Guds bildes egenskaper som vi finner i Jesus Kristus, er fřlgende:

 

- kjćrlighet

- glede

- fred

- tĺlmodighet

- mildhet

- godhet

- trofasthet

- saktmodighet

- mĺtehold

- hellighet

- frihet fra avgudsdyrkelse

- total lydighet overfor Gud

- moralsk renhet

- uavbrutt avhengighet av Gud i alle ting

- mot

- frihet fra overmot

- ydmykhet

- uavbrutt holdning av omvendelse

- selvfornektelse nĺr det gjelder ĺ imřtegĺ behovene hos

- Herren og andre mennesker

- Frihet fra ĺ řnske store ting for en selv

 

Disse karakteristika gir oss en idé hva Guds bilde er.  Kan du se at Adam ikke hadde disse, men at Jesus hadde dem?  Derfor er det at Jesus Kristus er det fřrste Menneske som har vandret pĺ jorden i Guds bildes fylde.

 

Vi erfarer stadig vekk de fřrste fem dagers gjerninger. Nĺ nćrmer vi oss den sjette dag – bildets dag.

 

Hva betyr sĺ dette for oss?  Det betyr at Helligĺnden stĺr klar for ĺ ĺpenbare for oss alt i vĺr personlighet som ikke er i Guds bilde.  Han řnsker ĺ fjerne disse tilskyndelser og motivasjoner og ĺ forme oss i Jesu Kristi moralske natur.

 

Nĺ vil vĺr tro bli testet.  I sĺ mange ĺrhundreder har vi kristne blitt opplćrt i at det er umulig ĺ vinne seier over synd mens vi lever pĺ jorden.  Vi glemmer at synd er en ĺndelig kraft og oppsto i himmelen rundt Guds trone.

 

Vi antar at nĺr vi dřr, vil vi bli frie fra synd.  At nĺr Jesus kommer tilbake vil vi řyeblikkelig bli satt frie fra synd.  At Gud er villig til ĺ motta vĺr syndige natur og overse den pĺ grunnlag av nĺde.  Ingen av disse tre antakelser er skriftmessige.  Ingen av disse tre er sanne.

 

Jesus Kristus er Alfa og Omega, troens begynner og fullender.  Forfatteren mener at gjennom Ham istandsettes vi til ĺ vandre pĺ den vei som fřrer til evig liv.  Fullender vil si at Han vil fřre oss inn i Guds fulle bilde.

 

For dem som Han forut kjente, dem har Han ogsĺ forut bestemt til ĺ bli likedannet med Hans Sřnns bilde, for at Han skulle vćre den fřrstefřdte blant mange brřdre.  (Rom.8:29)

 

Mennesket ble skapt i Guds bilde pĺ den sjette dag.

 

Den sjette av Herrens syv hřytider var Forsoningsdagen.  Forsoningsdagen minner oss om at Gud har til hensikt ikke bare ĺ dekke over vĺre synder, eller tilgi vĺre synder, men ĺ fjerne vĺre synder.

 

Nĺr Aron sĺ har fullfřrt soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han fřre fram den levende bukken.  Og Aron  skal legge begge sine hender pĺ den levende bukkens hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder.  Han skal legge dem pĺ bukkens hode og sende den ut i řrkenen med en mann som stĺr ferdig.  Og bukken skal bćre alle deres misgjerninger med seg ut i villmarken, og sĺ skal han slippe bukken lřs i řrkenen.  (3.Mos.10-22)

 

Forlřsning fra Satans makt fullfřres ikke ved at vi bare mottar syndenes forlatelse.  Syndenaturen mĺ bli nedrevet og Kristi natur formet i dens sted.  Bare da er vi fullt ut forlřst fra fiendens hĺnd.

 

Dette program har begynt.  Framgangsmĺten er enkel.  Helligĺnden viser oss de tilskyndelser og motivasjoner i vĺrt liv som ikke er i Guds bilde.  Deretter bekjenner vi disse tilskyndelser og motivasjoner som synd, stempler dem som vćrende egnet for ildsjřen, og gir avkall pĺ dem og erklćrer at vi ikke řnsker ĺ ha mer ĺ gjřre med dem noensinne.

 

Nĺr vi handler pĺ denne mĺte tilgir Gud oss vĺr synd og renser oss fra all urettferdighet.

 

I virkeligheten stĺr vi fram for Kristi domstol.  Vi blir skapt i Guds bilde.  Vi blir forlikt med Gud i vĺr personlighet.

 

De som er villige til ĺ fřlge omhyggelig dette program med ĺ ”bekjenne, fordřmme og gi avkall pĺ”, vil vćre kvalifisert til ĺ bli oppreist fra de dřde nĺr Kristus kommer tilbake, og til ĺ delta sammen med Ham for ĺ etablere Guds rike pĺ jorden.

 

Vi ser altsĺ at pĺ skapelsens sjette dag skal mennesket bli skapt i Guds bilde.

 

Pĺ Herrens sjette hřytidsfest skal vĺre synder bekjennes og fjernes fra oss.

 

Hva har ellers med seks-tallet ĺ gjřre?

 

Den sjette gjenstand i sammenkomstens telt var paktens ark.  Paktens ark representerer Kristus og de som er i Kristi bilde.

 

Inne i arken var tre gjenstander.

 

Den viktigste gjenstand var de to stentavler hvor de ti bud var innskrevet.  Dette betyr at de som er i Kristi bilde mĺ framvise i seg selv Guds moralske natur.

 

Den andre gjenstand var mannakrukken.  Mannakrukken er bilde pĺ den hellige som lever av hvert Guds ord.  Dette innebćrer at vi alltid flyter over med Guds liv i alle aspekter av vĺr tilvćrelse.   Dette er den fullkomne oppfyllelse av budet om overholdelse av sabbaten.

 

Den tredje gjenstand i arken var Arons stav som skjřt knopper.  Arons stav viser at det er bare dem som Gud har utvalgt som tilhřrer det kongelige presteskap.  Det antyder at vi er frie fra den fryktelige synd som har med tilranelse ĺ gjřre – ĺ sřke etter en posisjon som ikke er oss tildelt.

 

Vi mĺ vćre hellige.  Vi mĺ leve ved hvert ord som kommer fra Guds munn.  Vi mĺ vćre kalt av Gud, slik som Aron.

 

De hřye fjell gjřr seg bemerket, men Gud har utvalgt Sion som Sin evige bolig.

 

Religion i vĺr tid er blitt et foretakende, et produkt som skal markedsfřres og eksporteres.  Talentfulle mennesker sitter i ledelsen av de religiřse organisasjoner.

 

Slik var det ogsĺ pĺ Kristi tid.  Talentfulle rabbinere bekledte toppskiktet i den aronittiske orden.  Men de korsfestet Jesus.

 

To krefter gjřr mennesker umenneskelige.  Den ene er synd.  Den andre er religion.  At religion  kan gjřre mennesker umenneskelige viste seg f.eks. da Kristus hadde oppreist Lasarus fra de dřde.  Da planla Israels yppersteprester ĺ drepe Lasarus.  Det later til at mange jřder kom til tro ved at Lasarus ble oppreist fra de dřde, og dette kunne ikke yppersteprestene tolerere.  Deres religion gjorde dem umenneskelige.

 

Er det andre omrĺder som har med seks-tallet ĺ gjřre?

 

Ja, da israelittene dro inn i Kana’ans land.  Dette var den sjette episode pĺ deres reise ut fra Egypt. 

 

Kampen for ĺ komme inn i Kana’ans land viser oss at hvis vi skal komme inn i Guds hvile - Kristi bilde - mĺ vi vćre forberedt pĺ ĺ skulle kjempe.  Det var Gud som kjempet da vi forlot Egypt – da vi fřrst ble frelst.  Men nĺr vi forsřker ĺ komme inn i fylden av vĺr arv i Kristus, vil vi oppdage at Satan blir rasende og prřver ĺ kjempe imot oss.  Han har holdt oss i syndens lenker hele vĺrt liv – selv da vi bekjente Kristus.  Nĺr han nĺ ser at vi forlater hans omrĺde, vil han forsřke ĺ villede oss bort fra sannheten.  Han vil forsřke ĺ vende vĺre řyne bort fra Kristus.

 

Satan har ofte suksess med ĺ forfřre de utvalgte, sĺ vi mĺ arbeide pĺ vĺr frelse med frykt og beven.

 

Vi forstĺr at de to vitner fra Ĺpenbaringsbokens ellevte kapitel representerer Kristus og Hans legeme.  Pĺ samme mĺte som med Faderen og Kristus da Kristus levde pĺ jorden, vil bare én person bli sett.  Kristus vil vćre usynlig.  Verden vil bare kunne se lemmene pĺ Kristi legeme ved at Kristus ĺpenbarer Sin moralske karakter og Sin kraft i dem.

 

Bildets dag vil framkomme gjennom Kristus og Hans legeme, og vil fortsette i all evighet.  Under tusenĺrsperioden – noen ganger benevnt som milleniet – vil Kristus og lemmene pĺ Hans legeme ha adgang til bĺde det ĺndelige omrĺde og jorden.  De vil regjere jordens nasjoner med en jernstav, og de vil tilbringe tid ogsĺ i det ĺndelige omrĺde ved ĺ tjene de svakere troende for ĺ bringe dem inn i Kristi fylde.  Dette er min forstĺelse pĺ nĺvćrende tidspunkt.

 

Vi i dag vil bli likedannet med Kristi bilde, forutsatt at vi er besluttsomme med ĺ pĺberope oss Guds lřfte ved tro.  Etterhvert som denne prosess skjer, vil vi bli tiltrodd mer av Guds kraft.  Vi vil bćre vitnesbyrd om Guds rikes snarlige komme til jorden, slik det er beskrevet i Ĺpenbaringsbokens ellevte kapitel.

 

Bildets dag begynner nĺ, og vil fortsette hele tusenĺrsperioden.  Den vil ikke vćre avsluttet fřr ved slutten av de tusen ĺr.  Deretter vil den nĺvćrende jord og himmel forsvinne.  En ny himmel og en ny jord vil tre fram, og den fullendte menighet vil stige ned gjennom den nye himmel og komme til hvile pĺ den nye jord, og de mennesker som blir funnet innskrevet i livets bok, vil fĺ liv pĺ den nye jord.  Det er de frelste nasjoners innbyggere..

 

Hensikten med bildets dag er ĺ fřre alle Guds utvalgte til Jesu Kristi likhet og fylde.  Nĺr det moralske lys skinner fra det nye Jerusalem, vil de frelste nasjoners innbyggere bli formet til det samme bilde.

 

Den syvende dag – Guds hviles dag

 

Gud arbeidet i seks dager.  Deretter hvilte Han.  Han hvilte ikke pĺ grunn av tretthet, men fordi arbeidet var fullfřrt.

 

Det er interessant ĺ legge merke til at det ikke var noen aften og morgen pĺ den syvende dag.  Ĺrsaken til dette er at den syvende dag er evig.

 

De to vitner nĺr det gjelder den syvende dag – Guds hviles dag – er Gud og Hans tabernakel.  Hans tabernakel er Kristus og dem som er en evig del av Kristus.  Guds og Lammets trone er i det nye Jerusalem, som er Lammets hustru.

 

Evighetens natur vil framkomme fra Gud og Hans tabernakel.

 

Skapelsens seks dager har vćrt i funksjon for ĺ fřre oss fram til det nye Jerusalem.  Det nye Jerusalem ĺpenbarer i seg selv:

 

- Formens dag

- Atskillelsens dag

- Den moralske lovs dag

- Lysets dag

- Livets dag

- Bildets dag

 

Nĺ kan Gud hvile.  Han har overvunnet opprřr og ondskap.  Han har skapt et levende tempel gjennom hvilket Han kan berřre alle Sine skapninger.

 

Han har frambrakt sřnner for Seg Selv, og en brud for Lammet.

 

Han har hellige regenter og prester som er i stand til ĺ regjere Hans skapninger pĺ en tilfredsstillende mĺte.

 

Konklusjon

 

Tenk bare!  Vi som lever nĺ vil oppleve forsoningsdagen i funksjon ved at Guds Ĺnd begynner ĺ likedanne oss med Kristi bilde.

 

Noen vil gĺ hele veien med Gud.  Andre vil finne veien for smertefull, og vil pĺ den mĺten miste   deres besřkelses dag.

 

De fleste av oss er ikke i den beste moralske tilstand,  og det er derfor lite sannsynlig at Jesus vil vende tilbake i morgen.  Det vil ta tid ĺ fjerne fra Guds rike det som er anstřtelig.

 

Amerika og mange land i verden stĺr foran smertefulle tider.  Men under trengslene vil Guds Ĺnd bli gitt til oss slik at vi kan bli forvandlet, og ogsĺ utfřre de gjerninger som Gud řnsker skal finne sted.  Jeg kan ikke si hvor eller hvordan Gud vil sende ut mennesker.  Men det er tydelig at mange kristne i forskjellige land i verden ikke fullt ut forstĺr forlřsningens plan.  Gud vil kunne anvende noen av oss til ĺ gi andre troende dypere innsikt i Guds rike. 

 

Trengsler vil komme, men Gud er allmektig.  Han vil beskytte hver person som gjřr Hans vilje.  Mange troende er ikke trofaste nĺr det gjelder ĺ utfřre Guds vilje, og de er derfor ikke lovet beskyttelse.

 

La hver og én av oss beslutte ĺ vende oss bort fra alle de atspredelser som er tilgjengelige i Amerika og den rike verden forřvrig, og fřlge Jesus sĺ tett pĺ som vi overhodet kan.  Hvis vi gjřr det, vil vi bli i stand til ĺ nĺ fram til den plass i Guds rike som har vćrt bestemt for oss fra verdens begynnelse.