SÅ NÆRT OG DOG SÅ FJERNT

So_Near_and_Yet_So_Far__SĹ_NĆRT_OG_DOG_SĹ_FJERNT

SĹ NĆRT OG DOG SĹ FJERNT

 

Trumpet Ministries, Inc., Copyright Š 2008 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra, ”Bibelen – Den Hellige Skrift”  988

 

Det finnes mennesker som er nevnt i Bibelen, som vandret sĺ nćr Gud og den guddommelige herlighet, og dog var uendelig langt borte fra Hans rike.  Pĺ samme mĺte er det ogsĺ i dag mennesker som vandrer sĺ nćr Kristus, og dog er uendelig langt borte fra Hans rike.   Det maner til ettertanke!

 

SĹ NĆRTOG DOG SĹ FJERNT

  

Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom.  Han stakk til side noe av pengene, og hans hustru visste det.  Han kom sĺ med en del av summen og la det for apostlenes fřtter.  (Ap.gj.5:1,2)

 

Den fřlgende essay skulle vćre nok til ĺ forurolige alle.   Jeg selv er foruroliget!

 

For noen dager siden begynte jeg av én eller annen grunn ĺ tenke pĺ Ananias og Saffira.  Jeg hadde aldri tenkt sćrlig meget over disse to personer.  Men det er vel verdt ĺ gĺ litt dypere nĺr det gjelder disse to,  pĺ grunn av den usedvanlige harde dom som Helligĺnden administrerte i deres tilfelle.

 

Alle kristne kjenner fortellingen.  Hvordan disse to tidlige kristne solgte et stykke jordeiendom, brakte noe av pengene til apostlene, og beholdt resten av pengene for seg selv.  Det var Ananias som holdt noe tilbake av pengene, men  han gjorde det med sin kones fulle medvitende.

 

Peter kunne ha  reagert pĺ deres lřgnaktige atferd pĺ forskjellige mĺter.  Han kunne ha utelukket dem fra fellesskapet.  Han kunne ha bedt om resten av pengene.  Han kunne ha tuktet dem og bedt dem om aldri ĺ gjenta noe lignende.  Han kunne ha gitt tilbake det de hadde gitt, og sagt at Gud ikke var interessert i noe mindre enn fullkommen overgivelse til Hans vilje.

 

Hvorfor denne voldsomme dom?

 

Var ikke ĺkeren din sĺ lenge du hadde den?  Og nĺr du sĺ hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene?  Hvorfor har du satt deg denne gjerning fore i ditt hjerte?  Det er ikke for mennesker du har lřyet, men for Gud!  Men da Ananias hřrte disse ord, falt han om og utĺndet.  Og det kom stor frykt over alle som hřrte det.  (Ap.gj.5:4,5)

 

Kanskje skjedde denne voldsomme dom pĺ grunn av Helligĺndens ekstraordinćre tilstedevćrelse.  Som Peter sa hadde Ananias ikke lřyet for apostlene, men  for Gud.  Det kan vćre at dette er sakens kjerne.  Ananias lřy for Gud.  Hans hjerte sto ikke i det rette forhold til Gud.

 

Ananias og Saffira var medlemmer i den aller fřrste menighet.  De var antakelig troende jřder som holdt Moseloven, men som hadde mottatt Jesus som deres Messias.  Det er intet som tyder pĺ noe annet enn at de var velansett i den kristne menighet.

 

De troende hadde besluttet seg for ĺ dele deres materielle goder.  Jeg kan ikke huske ĺ ha lest at Gud hadde pĺbudt dem ĺ gjřre dette.  Kanskje forsřkte de ĺ praktisere hva Herren hadde sagt til den rike unge mann, da Han sa ”Selg alt du har, gi det til de fattige, og fřlg sĺ Meg”.  Eller det kan ha vćrt en viderefřrelse fra de dager hvor Jesu disipler hadde alt til felles.

 

Som Peter pĺpekte, tilhřrte pengene Ananias.  Ingen presset ham til ĺ gi bort noe av dem.

 

Kjernen i det hele var ikke at Ananias ga bort noe og beholdt noe selv.  Kjernen var at han og hans kone lot som om de var like innviete som resten av de troende.

 

Det samme var tilfellet med Judas.  Ingen tvang Judas til ĺ fřlge Kristus.  Judas besluttet seg for ĺ vćre en disippel, og Herren gikk sĺ langt som ĺ benevne Judas som en ”utvalgt”. 

 

Jesus svarte dem: Har Jeg ikke utvalgt dere tolv?  Og én av dere er en djevel.  (Joh.6:70)

 

Sĺ det er altsĺ djevler som fřlger Jesus og som har fellesskap med de sanne disipler.

 

I Salmenes Bok talte Jesus med sorg over Judas.

 

For det er ikke en fiende som hĺner meg – det kunne jeg bćre.  Heller ikke er det én som hater meg, som opphřyer seg over meg – da ville jeg gjemme meg for ham.  Nei, det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning. Vi som hadde fortrolig samfunn med hverandre, da vi vandret i hřytidsskaren opp til Guds hus.  (Salme 55:13-15)

 

Ser du problemet i ovenstĺende vers?  Ĺrsaken til Jesu dype sorg nĺr det gjaldt Judas’ handlinger hadde ĺ gjřre med Judas’ nćrhet til Herren.  Hvis Judas hadde vćrt en fiende, kunne Kristus ha utholdt det.  Dette er kanskje grunnen til at Herren sa: ”Jeg vil heller at dere er kolde enn lunkne.”

 

Den guddommelige vrede som rammet Judas var voldsom.

 

La hans etterkommere bli utryddet, la deres navn bli utslettet i neste slektledd.  Mĺ Herren minnes hans fedres misgjerning, og mĺ hans mors synd ikke bli utslettet!   Mĺ Herren alltid ha dem for řye, mĺ han utrydde deres minne av jorden.  (Salme 109:13-15)

 

Jo nćrmere vi er Gud, dess viktigere blir vĺr atferd for Ham.   Pĺ samme mĺte berřres vi av vĺre nćrmestes atferd.

 

Hva er det som driver mennesker til ĺ řnske nćrhet med Gud, med Jesus, nĺr de innerst inne řnsker ĺ klynge seg til verden?

 

Jeg tviler pĺ at det var noen som tvang Gehasi til ĺ bli Elisas tjener.  Lřnnen var hřyst sannsynlig ikke sćrlig hřy.  Av én eller annen grunn řnsket Gehasi ĺ vćre nćr Guds mann.  Men i sitt hjerte řnsket Gehasi personlig rikdom.  Kanskje var det en stor ćre ĺ vćre tjener til en slik fornem profet. Gehasi kan ha sett i Elisa en anledning for selv ĺ vćre mer betydningsfull.

 

Jeg har lagt merke til at noen av dagens forkynnere som har evnen til ĺ bli rike i forretningsverdenen, gĺr inn i forkynnergjerningen.  Pĺ grunn av deres naturlige evner hřster de hurtig suksess og blir kjente.  Deretter sender de deres agenter rundt til de eldre som er svake og lett pĺvirkelige i menighetene, for ĺ fĺ dem til ĺ forandre deres testamenter sĺ evangelisten blir mottaker.

 

Nĺr disse kunne bli millionćrer ute i verden, hvorfor velger disse begavete mennesker ĺ tjene under Guds salvese i menighetene?  Pĺ samme mĺte som Ananias, holder de tilbake noe av utbyttet.  De stjeler fra de fattige.

 

Disse ulver som er kledt i fĺreskinn betraktes i dag som troshelter, men nĺr Herren kommer, vil Han střte dem bort fra Sitt nćrvćr.

 

Hvorfor opplevde Gehasi, Judas, Ananias og Saffira ĺ komme inn under en slik voldsom vrede?

 

Vi forestiller oss dem som djevler med horn og lange haler.  Det var de ikke.  De var religiřse mennesker.  De řnsket ĺ vćre kjent som Guds folk.  De řnsket de helliges fellesskap.

 

Hvis du hadde kjent dem ville du antakelig ha bedřmt dem som pene mennesker, sanne venner i Herren.

 

Det samme skjer i dag.  Vi har fellesskap med mennesker som ber, som gir penger (Ananias ga penger til apostlene – antakelig en hel del), som tilber sammen med oss, som har én eller annen tjeneste, som kanskje taler i tunger og profeterer.

 

Men i deres hjerte lyver de overfor Guds Ĺnd.  De er i virkeligheten falske.  De er hyklere.  Og jeg vil gĺ ett skritt videre med ĺ hevde at de kanskje innser at de lyver, mens en annen del av deres samvittighet gir et motsatt signal.

 

Dette er grunnen til at jeg sa at denne essay er skremmende.  Tenk om du selv er en slik hykler?  Eller jeg?  Holder vi tilbake en del av utbyttet, eller er vi virkelig en del av Herrens hćr – de som er tvers igjennom oppriktige og trofaste mennesker, som ikke holder noe tilbake av utbyttet, og som gir alt hva de er og har til Guds rikes sak?

 

Nĺr jeg ser mennesker som elsker ĺ tilbe sammen med de hellige, som řnsker ĺ vćre kjent som en sann bror eller sřster, og jeg vet at det finnes en reservasjon i deres hjerter, at de har en fot i verden, da ber jeg for dem.  Jeg ber om at Gud vil gjřre noe for ĺ vise dem en mangel pĺ oppriktighet i deres personlighet.  For hvis Gud ikke gjřr det, men tillater dem ĺ fortsette med ĺ leve i en lřgn, vil de ikke ha noen del i Guds rike.  Det finnes ingen hyklere i Guds rike.  Kanskje i menighetene, men ikke i Herrens hćr, i Guds sanne rike.

 

Slike mennesker er sĺ nćr den evige herlighet, og dog sĺ uendelig langt borte fra den evige glede og herlighet!

 

Hva var det som drev Ananias og Saffira til ĺ řnske ĺ vćre sammen med Jesu apostler?  Var det den guddommelige herlighet som de fřlte?  Trodde de virkelig at Jesus er Messias?  De mĺ ha trodd det, fordi de satte deres liv pĺ spill ved ĺ samles med de troende.

 

Ananias og Saffira řnsket virkelig Guds rike.  Men det fantes i dem en tillit til verden, et řnske om den trygghet og lykke som verden synes ĺ tilby.  De var ikke helt klar til ĺ legge ut  pĺ havet i fullkommen tillit til Gud.

 

Denne reservasjon i deres personlighet var nok til at den guddommelige dom rammet dem.  Det finnes ikke mange beretninger i Det Nye Testamente om at Helligĺnden handler sĺ voldsomt nĺr det gjelder synd.  Gud forteller oss noe meget viktig i denne beretning.  Hvis vi skal kunne telles med som sanne lemmer pĺ Kristi legeme, mĺ vi vćre fullstendig oppriktige og fullstendig trofaste.  Mindre enn det vil til sist ramme og řdelegge den troende.

 

Det er pĺ mote blant kristne ĺ hevde at hvis en troende fortsetter i synd, har han eller hun aldri vćrt frelst.  Jeg tror ikke at Bibelen sier dette.  Det finnes intet bevis overhodet for at Ananias og Saffira ikke var virkelig kristne.  Peter sa ikke: ”Ananias, du var aldri en sann kristen i utgangspunktet.”  I stedet behandlet Peter selve den syndige handling.

 

Vi kan ikke trekke konklusjoner som passer inn med vĺr teologi.  Vi mĺ ha skriftmessig belegg for det vi tror.

 

Vi forstĺr at Judas hadde stjĺlet fra de andre disipler.  Og allikevel inkluderte Herren ham blant de utvalgte, selv om Herren visste at det var synd i hans hjerte.

 

Men da Satan hadde fĺtt sin vei med Judas, viste det seg at Judas ikke var helt og holdent ond ved mĺten han angret pĺ.  Han kastet bort de tredve sřlvstykker, som er en bemerkelsesverdig handling for en tyv.  Judas angret virkelig over at han hadde forrĺdt en uskyldig person, og ikke fordi at han hadde forrĺdt Israels Messias.

 

Det samme skjedde med den rike mann i helvete.   Selv da han var i dypeste kvale uttrykte han bekymring for sin familie.

 

Jeg tror at Judas kan ha ment at Jesus virkelig var Messias.  Hvis Han virkelig var Messias, kunne Judas ha fĺtt en maktfull stilling nĺr Herren overtok Sin trone som Israels Konge.  Men jo nćrmere disiplene kom til korset, desto mer begynte de ĺ se at det ĺ fřlge Třmreren til sist ville bety katastrofe.

 

Judas’ selvmorderiske anger var som hos et pĺ mange mĺter rettferdig menneske, hvis samvittighet brakte ham kvaler over ĺ ha forrĺdt et uskyldig menneske.

 

Vi har noen forestillinger i vĺr tankemĺte som ikke er skriftmessige, og derfor ikke er pĺ linje med ĺndelige realiteter.  Vi har det med ĺ tro at mennesker er totalt onde eller totalt rettferdige.  Dette stemmer ikke.  De fleste av oss har bĺde ugress og hvete i vĺr personlighet.

 

Husker du hvordan Israels konge spurte Gehasi om de store ting som Elisa hadde gjort?  Gehasi, som var spedalsk, unnlot ikke ĺ svare kongen.  Det ville han ha gjort hvis han hadde vćrt fylt av hat mot Elisa som hadde forĺrsaket hans spedalskhet.  I stedet fĺr man det inntrykk at Gehasi skrřt over de herlige opplevelser han hadde hatt da han arbeidet som Elisas tjener.

 

Kongen holdt nettopp da pĺ ĺ tale med Gehasi, Guds manns tjener, og sa: Fortell meg om alle de store gjerninger Elisa har gjort!  Nettopp som han fortalte kongen at han hadde gjort den dřde gutten levende, kom moren inn og bad kongen om hans hjelp til ĺ fĺ igjen sitt hus og sin jord.  Da sa Gehasi: Herre konge!  Her er kvinnen, og her er hennes sřnn som Elisa vakte til live!  (2.Kong.8:4,5)

 

Nei, Gehasi, Judas, Ananias og Saffira var ikke djevler med horn og lange haler.  De var mennesker som deg og meg som řnsket ĺ vćre i nćrheten av det som hadde med Gud ĺ gjřre.  De var ikke helt igjennom onde mennesker.

 

Uten tvil fantes det mange israelitter i Elisas dager som var vćrre enn Gehasi.

 

Det fantes mange fariseere pĺ Jesu tid som var vćrre enn Judas – fariseere som av misunnelse fikk Jesus dřmt til dřden.  Legg merke til hvordan disse onde, hjertelřse mennesker besvarte Judas’ anger.

 

Da Judas, som forrĺdte Ham, sĺ at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de skriftlćrde med de tretti sřlvpengene, og sa: Jeg har syndet da jeg forrĺdte uskyldig blod!  Men de sa: Hva kommer det oss ved?  Det blir din sak.  Da kastet han sřlvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg.  (Matt.27:3-5)

 

Etter ĺ ha fĺtt Judas til ĺ utfřre den forrćderiske gjerning, overlot de ham til hans pinefulle samvittighet.

 

Fariseerne var sĺ totalt onde og perverse at de forsřkte ĺ drepe Lasarus etter at Jesus hadde oppreist ham fra de dřde, fordi folk trodde pĺ Lasarus’ vitnesbyrd.

 

Det fantes mange jřder som var mer ondskapsfulle enn Ananias og Saffira.  Vi ser hvordan jřdene fulgte etter Paulus fra by til by for ĺ drepe ham og řdelegge det evangeliske arbeide.  Jeg tviler pĺ at Ananias og Saffira ville ha gjort dette.

 

Gud drepte ikke de jřder slik tilfelle var med Ananias og Saffira.

 

Vi har altsĺ Gehasi, Judas og Ananias og Saffira.  Mennesker som deg og meg, som er vĺre venner i menigheten.

 

Hvorfor ble Gehasi rammet av spedalskhet nĺr han ikke var vćrre enn andre mennesker?

 

Hvorfor er Judas’ ettermćle at han var fortapelsens sřnn, forlřperen for Antikrist?  Tidligere i hans liv var Judas en liten landsbygutt fra Keriot som var oppttt med sine leker.

 

Hvorfor ble Ananias og Saffira, som antakelig var gode mennesker som sĺ mange andre, gjort til eksempler pĺ Guds holdning overfor hykleri – eksempler som er blitt forkynt i de 2000 ĺr siden det hendte?

 

Hva med deg og meg?  Hva med vĺre venner i menigheten?  Er vi sĺ nćr herligheten, nćr Guds rike, og dog sĺ uendelig langt borte fra det som vi tror vi higer etter?

 

Hvordan kan vi bedřmme det?

 

Fra det vi nettopp har lest, forstĺr vi at det er en farlig ting ĺ ville dra nćr til Israels Ild nĺr vĺrt hjerte ikke er oppriktig, nĺr det finnes en lřgn i oss.  De mennesker som vi har omtalt brakte slik řdeleggelse over dem selv, fordi de řnsket ĺ bli regnet blant dem som er nćr Gud.

 

Ild kan řdelegge det som ikke er brannsikkert!

 

Men hvordan kan vi vite om vi virkelig er akseptert av Gud, om vi virkelig vil fĺ en plass med Herren i Hans rike?

 

Det finnes et vers som jeg ofte siterer.

 

Disse skal fřre krig mot Lammet.  Men Lammet skal seire over dem, fordi Han er herrers Herre og kongers Konge –seire sammen med dem som er med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste.  (Ĺpb.17:14)

 

Jeg vĺger den pĺstand at Gehasi, Judas og Ananias og Saffira i det minste var kalt av Herren.  Skriften sier at Jesus hadde utvalgt Judas.

 

Men det finnes et annet karaktertrekk – trofasthet.  Noe av det mest karakteristiske hos Jesus var Hans trofasthet.  Han er Guds trofaste og sanne vitne.  De som vil tre fram med Kristus har vist seg trofaste.

 

Integritet – en dyd som mangler i Amerika i dag dessvćrre – er en blanding av trofasthet og oppriktighet.

 

Gehasi var kalt og utvalgt av Elisa, men han var ikke fullkomment trofast.

 

Judas var kalt og utvalgt av Jesus, men han var ikke fullkomment trofast.

 

Ananias og Saffira var kalt av Gud og tilsynelatende utvalgt til ĺ vćre del av den fřrste menighet.   Men de var ikke fullkomment trofaste.

 

Vi vet ikke om vi er trofaste fřr vĺrt disippelskap koster oss noe av stor personlig verdi.

 

Jeg tror at vi har kommet til et veikryss i kristendommen.  Jeg tror at Gud řnsker ĺ frambringe for verden et endetids vitnesbyrd angĺende Hans Person, vilje og mĺte.  Vitnesbyrdet i Amerika i dag, og sikkert i mange av de rike vestlige land, er meget svakt.  Mange tjenester, men lite vitnesbyrd. 

 

I gĺr fortalte en venn av meg hvordan han var blitt behandlet av sin menighet.  Han er en ordinert prest.  Min venn kom i diskusjon med sin veileder.  Denne konflikt ble vćrre og vćrre, inntil én som var enda hřyere i gradene ble innkalt.  Denne tok min venn til side og sa til ham pĺ en vennlig mĺte: ”Du kan like sĺ godt sende inn din resignasjon fra menigheten, fordi din veileder er en hevngjerrig person.  Det vil bare bli brĺk fra nĺ av.”

 

Min venn oppsa sin stilling.

 

Er denne veileder et sant Guds vitne?  Han tror at han er det fordi han er leder i en menighet.  Men er han det virkelig?  Er Kristus en hevngjerrig person?

 

Det kristne vitnesbyrd i Amerika er blitt řdelagt pĺ grunn av prominente ”tjenere”s narrestreker.  Gud elsker verden, og jeg tror at Han er i ferd med ĺ forberede et sant vitnesbyrd overfor verden om Hans Person, vilje og mĺte i Kristus.

 

Hvordan vil disse vitner bli forberedt?

 

Jeg tror at de vil bli forberedt gjennom lidelse.

 

Vi kan vćre kalt og utvalgt, men vi mĺ finnes trofaste.  Gud tillater Satan ĺ sikte oss, ĺ sette oss i ett eller annet slags fengsel.  Gud lřslater oss ikke med det samme.   Han tillater at prřvelsen fortsetter for ĺ se om vi forblir trofaste. 

 

Frykt ikke for det du skal lide!  Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli satt pĺ prřve, og dere skal ha trengsel i ti dager.  Vćr tro inntil dřden, sĺ vil Jeg gi deg livets krone.  (Ĺpb.2:10)

 

Du og jeg har Gehasi i oss. Vi har Judas i oss.  Vi har Ananias og Saffira i oss.  Vi er sĺ nćr Guds herlighet.  Men hva vil vi gjřre nĺr vi blir kalt til ĺ lide – nĺr vĺre mest intense řnsker holdes borte fra oss?  Vil vi forsřke ĺ finne en vei ut av fengselet for deretter ĺ kunne vćre sammen med brennende kristne?

 

Hvor mange gifte menn eller kvinner er blitt avskrekket av en tilsynelatende mangel pĺ ĺndelighet hos deres ektefelle, og har funnet en annen som de mener er mer ”ĺndelig”.  Deretter har de forlatt deres mann eller kone, muligvis deres barn, og har lřpt av gĺrde med ”deres sanne venn – den som de mener Gud har gitt dem”.  Deretter blir de framtredende i de kristne menigheter og synger og forkynner sammen i evangeliets tjeneste. 

 

Hvordan tror du at Gud ser pĺ slike individer?  De er i stor fare for evig undergang.  Gud kan i Sin barmhjertighet fřre dem gjennom ilden for ĺ frelse dem inn i Sitt rike, eller Han gjřr det kanskje ikke.

 

De synes ĺ vćre sĺ ”salvete”!  Alle blir sĺ velsignet!  Men de stinker i Jesu nesebor!  De vil i sannhet bli utspydd av Hans munn.

 

I dag kjenner vi ikke Gud!  Vi kjenner alt omkring Guds hus, men vi kjenner ikke Gud!  Vi sammenblander Ham med julenissen.

 

La oss si at vi har en gruppe med oppriktige disipler.  De har gitt alt til Kristus.  De lćrer sine lekser hver dag, de forblir i deres personlige fengsel, overlever fem minutter av gangen, og stoler pĺ at deres brřdre og sřstre ogsĺ utholder tĺlmodig deres egne kors.  Kanskje oppholder de seg i et omrĺde med forfřlgelse, og er i konstant fare for fengsel, tortur eller dřd. 

 

I deres gruppe kan det vćre troende som de selv, som tar del i nattverden, gir av sine penger, ber med dem, har fellesskap med dem og som arbeider hardt for ĺ hjelpe til med de forskjellige oppgaver i forsamlingen.

 

Og allikevel kan det hende at de holder noe tilbake for seg selv.  De har reservert nok penger og eiendeler for ĺ beskytte seg selv i tilfelle av en nřdssituasjon.  Det kan hende at de mener ĺ bruke dette for gruppen i en slik situasjon, men de lyver overfor seg selv.  De holder i virkeligheten noe tilbake for seg selv og deres nćre familie – sćrlig seg selv.

 

Jeg sier ikke med dette at de kristne i Amerika ikke skal legge penger tilside til deres alderdom eller

til uforutsette medisinske utgifter.  Jeg taler om at de deler deres lojalitet mellom Gud og verden.  Bare den individuelle troende kan avgjřre om i hvilken grad han eller hun virkelig gir hans eller hennes beste til Kristus.

 

I virkeligheten trenger ikke Kristus vĺre penger eller tjeneste.  I stedet er det slik at Han gir oss en anledning til ĺ gi av oss selv til Gud, slik at nĺr Guds rike kommer, kan vi med glede fĺ del i vĺr arv.  Hva vi vil fĺ pĺ oppstandelsesdagen er i direkte proporsjon med det vi gir av oss selv og vĺre eiendeler til evangeliets fremme.  Noen vil motta tredve fold, noen seksti fold og noen hundre fold.

 

Det fyller meg med sorg nĺr jeg ser mennesker som mister del av, eller hele deres arv, fordi de ikke har vćrt totalt oppriktige med Gud.  Livet er sĺ kort!  Dette er vĺr eneste anledning til ĺ tjene Kongen!

 

Jeg har observert denne mangel pĺ total innvielse ved flere anledninger.  Det er fordi mange generasjoner av amerikanske kristne (og det gjelder sikkert ogsĺ kristne i mange andre land) har vćrt opplćrt i ĺ ”leke” kristendom.  Det vil si at de kjenner og taler religiřst i gudstjenestene, og etterpĺ gĺr ut for ĺ leve deres egne liv slik de lyster, og samtidig kritiserer og baktaler deres brřdre og sřstre i menigheten.  Fra hva jeg har observert er hele denne generasjon bestemt til ĺ dř i vantroens og ulydighetens řrken.  Jeg antar at det vil bli barna og nye kristne som vil vćre sĺ hengivne overfor Gud at de vil kunne arve Guds rikes fylde.  Vi som er pastorer og eldste mĺ begynne ĺ bygge opp en slik integritet i dag, for det har ikke eksistert i fortiden, med unntak av enkelte lysende eksempler.  Vi behřver ledere av Josvas og Kalebs kaliber.

 

Jeg har fřlt Guds vrede mot det framherskende hykleri.  Jeg har vćrt vitne til at de som vedblir med denne form for hykleri og kritikk, utstřtes fra Herrens hćr.  De unnlater ĺ fřlge med der Guds rike beveger seg framover.

 

Slike mennesker er ikke helt og holdent onde mennesker.  Det var heller ikke Gehasi, Judas eller Ananias og Saffira.  Det er nettopp det skremmende aspekt ved situasjonen.  Hvis de var som Hitler eller en annen ond historisk person,  kunne vi kalle dem for ”ugress” og glede oss over at vi tilhřrer Guds ”hvete”.

 

Men disse personer er ikke direkte onde, i det minste ikke slik som vi vanligvis bedřmmer ondskap.  De er venner - ćrlige, generřse, samvittighetsfulle mennesker - som Gehasi, Judas og Ananias og Saffira. 

 

Med andre ord, det som hender med dem, kunne likesĺ godt hende med deg og meg!  La oss ransake vĺre hjerter for ĺ se om vi holder noe tilbake fra eiendommens verdi. 

 

Jeg tror at lidelse er pĺ vei for ĺ frambringe et renere kristent vitnesbyrd.  Dette kan bety at mange vil forlate menighetene, fordi de ganske enkelt ikke er oppriktige og trofaste nok til ĺ kunne akseptere de nye krav for total innvielse.

 

Normalt tenker vi ikke pĺ vekkelse som innebćrer reduksjon i antallet av troende.  Vi pleide ĺ kalle dette for en ”bakdřrs- vekkelse”.  Du har kanskje hřrt dette uttrykk fřr.  Jeg tror at vi stĺr pĺ terskelen til den střrste bakdřrs- vekkelse i den kristne kirkes historie.

 

Hvorfor?  Det er fordi de kristne menigheter i mange tilfelle er i teologisk forvirring.  Rapporter som vi mottar er nesten ikke til ĺ tro.  Noen av ”forkynnerne” hevder at alle kristne skulle vćre rike med alle regninger betalt, mens resten av verden er forarmet.  Dette vil forĺrsake, hevdes det, at verden vil kunne fatte at Jesus Kristus er Guds Sřnn.

 

Kan du forstĺ hvordan Guds folk kan la seg narre av et slikt budskap!   Det er fordi de ikke ber og leser deres Bibel.  De sřker ikke fřrst av alt Guds rike og Hans rettferdighet.  Derfor sender Gud forfřrelse over dem, og de tror lřgnen som forkynnes i Jesu navn.

 

Jeg hadde aldri trodd at jeg ville fĺ oppleve en slik forvirring i de kristne menigheter.  Folk fĺr ĺ hřre at det spiller ingen rolle hvordan de lever, for de er jo frelst av nĺde og vil aldri kunne komme ut av Guds plan med deres liv.  Nĺr vi ser det demoniske ĺndelige mřrke i Amerika og mange andre vestlige land hvor vi prřver ĺ overleve som kristne, er det sĺ ĺ forundres over at landene er oversvřmt av pornografi og sex?  Vi – og jeg taler sćrlig om Amerika som jeg kjenner best – er simpelthen sykelig opptatt av dette!

 

Jeg tror at problemet startet med den protestantiske reformasjon, hvor hovedvekten ble lagt pĺ frelse av tro alene.  Vi har forlatt Skriften.  Det er fullstendig riktig at vi ikke kan frelse oss selv ved  rettferdig atferd.  Det er ogsĺ fullstendig riktig at det eneste sanne bevis pĺ at vi har omvendt oss, er at en ny rettferdig skapning trer fram.  

 

Som apostelen Johannes har skrevet: ”Ingen som kjenner Herren fortsetter med ĺ synde”.  Les Johannes’ fřrste brev, det tredje kapitel.

 

Hvis og nĺr de kristne ledere begynner ĺ forkynne og undervise Guds Ord, og hvis Gud samtidig sender bĺde herlighet og lidelse, vil vi komme til ĺ oppleve en bakdřrs- vekkelse.

 

Vi opplever i dag et forferdelig rot.  Men Guds Ĺnd beveger Seg blant oss.  Alle disse villfarelser, som bortrykkelse fřr trengselen til det aller siste om at vi ikke behřver ĺ betale vĺre regninger, fordi vi nĺ er i jubelĺret, er oppstĺtt pĺ grunn av en mangelfull definisjon pĺ hva guddommelig nĺde betyr.  Vi har gjort Guds nĺde til et alternativ for rettferdig atferd.  Dette er fellesnevneren for det tyvende ĺrhundres mange falske lćresetninger.

 

Men det er ikke lćren som er saken.  Det er vĺr atferd.  Gud vil ikke vćre tilstede der hvor det finnes synd.  Vi burde vite dette, men vi er blitt snakket ut av det.  Vi mĺ absolutt vende tilbake til Herren, ydmyke oss selv, bekjenne vĺre synder, og ved Guds nĺde i Jesus Kristus vende om fra vĺre synder og begynne ĺ tjene Herren.

 

Vi vil bli prřvet.  Hvis vi bevarer ordet om Kristi tĺlmodighet og ikke flykter unna det kors som Gud gir hver enkelt av oss, vil Kristus bevare oss gjennom alle fristelser.  Synden vil řke sĺ voldsomt, at det bare blir dem som er fullt og helt innviet, som vil bli i stand til ĺ vende seg bort fra, og gi avkall pĺ kjřdets lyster og begjćr.   Det er bare ved Jesu Kristi kraft at vi kan unngĺ ĺ falle.

 

Mange pastorer og forkynnere faller fra deres sted i Gud i vĺre dager, pĺ grunn av kjřdets lyst og begjćr.  La hver eneste én av oss som tror oss ĺ stĺ, gi akt, sĺ ikke vi ogsĺ faller.

 

Vi er blitt kalt.  Vi er blitt utvalgt.  Vil vi forbli trofaste imot Kristus eller ikke?

 

Gehasi var et godt menneske, men ikke fullstendig trofast.  Judas var antakelig et ganske godt menneske pĺ tross av svakheter, men han var ikke helt og holdent trofast.  Ananias og Saffira, et jřdisk ektepar, kan ha hatt mange venner som aktet dem hřyt, men de var ikke fullstendig trofaste.

 

Gud vil teste vĺr trofasthet i disse dager.  De kristne forsamlinger mĺ beskjćres for dem som holder noe av avkastet tilbake, fordi de gjřr de sanne soldaters hender slappe.

 

Jeg liker ikke ĺ se at noen forlater menighetene, men Guds rike kan ikke bevege seg framover fřr urettferdighet fjernes fra vĺr midte.

 

Nćrvćrende tid er eksepsjonelt gunstig for Guds rike.  Mange av de siste vil bli de fřrste i Guds rike.  Vi kan bygge pĺ alt det som har gĺtt fřr oss, og lćre fra de feil som er blitt begĺtt.  Grunnvolden er lagt av de hellige som har etterlatt blodige fotspor i sneen.  Jesus Kristus stĺr klar til ĺ hjelpe hver og én av oss til ĺ klatre til toppen.

 

Vi er sĺ utrolig nćr til en ubeskrivelig og ufattelig herlighet.   Men glem ikke, at den som har fĺtt meget, vil ogsĺ bli avkrevet meget.

 

Vi har fĺtt sĺ meget i dag – sćrlig i Amerika.  Men vi lever ogsĺ i Sodoma og Gomorra.  Synden er lett tilgjengelig.  Rikdom er ogsĺ tilgjengelig for mange.

 

Det er godt at vi gĺr i kirke med andre kristne.  Men er vi overgitt til Gud?  Er vi fullstendig oppriktige, fullstendig trofaste, eller holder vi tilbake nok penger og eiendeler for ĺ kunne overleve personlig i tilfelle av en katastrofe?

 

En gang da jeg sto i en stor karismatisk menighet, spurte Herren meg: ”Hva ville folk i din menighet gjřre hvis det ble banket pĺ dřren kl. 2 om morgenen til ordene:  ”Vi tillater ikke at dere taler i tunger i gudstjenestene.  Hvis dere ikke etterkommer dette pĺbud, vil dere aldri fĺ se deres barn igjen!’”

 

Legg merke til at man forlangte ikke noe overveldende:  bare la vćre med ĺ tale i tunger i gudstjenestene.  Nesten skriftmessig!

 

”Hvor mange”, spurte Herren, ”ville svare med én gang at de var Kristi tjenere og ville adlyde Ham mer enn mennesker, hva enten de sĺ deres barn igjen, eller ikke?”

 

Jeg trodde at jeg visste svaret.  Meget fĺ!  Vi var alle lykkelige kristne som talte i tunger, profeterte og sang Sions sanger.  Men sĺ innviet til Kristus?  Nei, ikke i en slik grad!

 

Vi ser pĺ de arme mennesker i Kosovo og tenker: ”Dette kunne aldri skje i Amerika!”  Hvorfor ikke?  Hva er sĺ sćrlig med oss?  Hvorfor skulle ikke vi eller vĺre barn bli tvunget til ĺ ligge i tynne klćr pĺ isen som er tildekket med vĺrt eget frosne oppkast?

 

Elsker Gud oss mer enn Han elsker disse muslimer?  Det tror jeg ikke.

 

Men hva vil vi gjřre hvis noe sĺnt skjer?  Hva hvis vi blir invadert av Kina og Russland?  Eller vi blir angrepet av terrorister som fĺr vĺre atomanlegg til ĺ eksplodere, eller forgifter vĺrt drikkevann?  Hva hvis vi vĺkner en morgen og femti millioner amerikanere er blitt drept?  ”Umulig”, sier du kanskje.  Dette kan skje.  Vi er ikke sĺ trygge som vi tror vi er i Amerika.

 

Hva sier Herren til deg i břnn?

 

Er vi virkelig sĺ trofaste overfor Jesus Kristus sĺ vĺrt liv ikke teller, sĺ lenge at Han blir herliggjort?

 

Jeg tror at vi alle trenger til ĺ vokse en hel del.  Jeg tror at Gud elsker Amerika, selv om vi har vćrt trolřse, og vil gi oss tilstrekkelig lidelse for ĺ frelse oss inn i Hans rike.

 

Vi er nćr Guds herlighets fylde - kanskje nćrmere enn noen annen tidligere generasjon.

 

Men hvis vi ikke er totalt trofaste og oppriktige, er vi uendelig fjernt fra den nye verden som Gud har forberedt for dem som elsker Ham.