HVA DU SÅR VIL DU HØSTE

Sowing_and_Reaping__HVA_DU_SĹR_VIL_DU_HŘSTE

HVA DU SĹR VIL DU HŘSTE

 

Copyright Š 2006 Trumpet Ministries, Inc., Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle Skriftsteder er tatt fra: ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

 

 

I min forkynnelse og i mine skrifter understreker jeg igjen og igjen nřdvendigheten av en gudfryktig livsfřrsel.  Dette fĺr enkelte fra tid til annen til ĺ etterlyse en mer balansert  presentasjon av evangeliet.  Dvs. at i tillegg til ĺ understreke viktigheten av ĺ leve rettferdig innfor Gud og mennesker, břr Guds nĺde og barmhjertighet fremholdes.

 

Det er sant at evangelisk forkynnelse og undervisning mĺ vćre balansert hvis det skal produsere god frukt.  Men det oppstĺr et problem nĺr vi forsřker ĺ ”balansere” viktigheten av rettferdig livsfřrsel med pĺminnelse om at Guds kjćrlighet, barmhjertighet og ”nĺde” er del av evangeliets budskap.

 

Denne essay er dedikert til alle de millioner av troende kristne som forsřker ĺ leve et rettferdig liv, selv om de undervises i deres respektive menigheter og i fotnoter i diverse bibel-utgaver, om at de er frelst av ”nĺde”, og at en rettferdig livsfřrsel, selv om den er řnskverdig, ikke er en absolutt nřdvendighet nĺr det gjelder deres frelse.

 

 

Innholdsfortegnelse

 

Evangelisk forkynnelse mĺ vćre balansert

 

     Prinsippet om balanse i kristen undervisning og forkynnelse

     Problemet som reiser seg nĺr vi sřker ĺ balansere nřdvendigheten av gudfryktig livsfřrsel med

     stadig ĺ understreke Guds kjćrlighet, barmhjertighet og nĺde

 

Skriftens definisjon av nĺde

Apostlenes advarsler

Guds rike er som en sćd

Loven om ĺ sĺ og ĺ hřste

 

 

HVA DU SĹR VIL DU HŘSTE

 

I min forkynnelse og i mine skrifter understreker jeg igjen og igjen nřdvendigheten av en gudfryktig livsfřrsel.  Dette fĺr enkelte fra tid til annen til ĺ etterlyse en mer balansert presentasjon av evangeliet.  Dvs. at i tillegg til ĺ understreke viktigheten av ĺ leve rettferdig innfor Gud og mennesker, břr Guds nĺde og barmhjertighet fremholdes.

 

Det er sant at evangelisk forkynnelse og undervisning mĺ vćre balansert hvis det skal produsere god frukt.  Men det oppstĺr et problem nĺr vi forsřker ĺ ”balansere” viktigheten av rettferdig livsfřrsel med pĺminnelse om at Guds kjćrlighet, barmhjertighet og ”nĺde” er del av evangeliets budskap.

 

Evangelisk forkynnelse mĺ vćre balansert

 

Mĺlet med evangelisk forkynnelse er ĺ frembringe menn og kvinner, gutter og jenter, som fullt og helt setter sin lit til Jesus Kristus. Fřrst mĺ de tro Herren for deres frelse, det ĺ bli bevart pĺ Guds vredes dag.  Dernest mĺ de lćre ĺ se hen til Herren i alle aspekter av deres jordiske liv.  De mĺ lćre ĺ adlyde Herren og stole fullstendig pĺ Ham.  Det ĺ lćre ĺ adlyde Herren og ĺ vćre fullstendig avhengig av Ham, dvs. lćre ĺ leve i tro, er like meget en del av frelsesprogrammet som det ĺ bli bevart pĺ vredens dag.

 

Sunn, balansert evangelisk forkynnelse og undervisning frembringer disipler, dvs. mennesker som nedlegger deres egne liv, tar opp deres kors og fřlger Jesus hvor Han enn leder dem.

 

Lćrere og forkynnere skal gi Guds barn nćring ved ĺ ta deler av Guds Ord og belyse dette, sĺ de kan anvende det de har lćrt i hverdagens beslutninger og problemer.  Kanskje ser vi ikke nok av den slags forkynnelse i vĺr tid.

 

Men la oss for et řyeblikk tenke litt mer over dette med balanse.

 

Prinsippet om balanse i kristen undervisning og forkynnelse

 

Hvis forkynneren understreker viktigheten av ĺ leve et seirende kristent liv, mĺ han balansere dette med ĺ undervise de troende i ĺ hvile i Herrens styrke og visdom. Hvis forkynneren understreker viktigheten av ĺ hvile i Herrens styrke og  visdom, mĺ han balansere dette med ĺ understreke viktigheten av ĺ gjřre alt vi kan nĺr det gjelder ĺ adlyde apostlenes instruksjoner og  presse frem i Herren.

 

Hvis forkynneren overdriver dette med ĺ presse frem i Herren, vil enkelte troende lett kunne miste motet pĺ grunn av deres langsomme fremgang.  Hvis derimot dette ĺ hvile i Herrens avsluttede frelsesverk blir overdrevet, slik tilfelle er i vĺr tid, vil de troende ikke vokse i Herren.

 

Skriften lćrer at den som řnsker ĺ velge Herren, vil bli mottatt av Herren.  Det stĺr at Gud řnsker at alle skal omvende seg og bli frelst.

 

Herren er ikke sen med lřftet, slik noen holder det for senhet.  Men Han har tĺlmodighet med dere, for Han vil ikke at noen skal gĺ fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.  (2.Pet.3:9)

 

Skriften sier ogsĺ at det er ikke oss som velger Herren, men at det er Han som utvelger oss.

 

Dere har ikke utvalgt Meg, men Jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til ĺ gĺ ut og bćre frukt.  Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber Ham om i Mitt navn.  (Joh.15:16)

 

Det finnes mange skriftsteder som formaner mennesker til ĺ sřke Herren, og som lover dem at de vil bli funnet av Ham.  Dessuten undervises det helt klart i at frelse er av Herren, og at Han kaller til Seg Selv dem Han vil.

 

Ved ĺ understreke én av disse to sannheter pĺ bekostning av den andre er ĺ gi et skjevt bilde av den guddommelige frelse.  Vi er frie nĺr det gjelder ĺ velge Herren.  Men bak disse beslutninger er det Guds Hellige Ĺnd som virker Guds vilje.

 

Apostlene ble beordret til ĺ dra ut og danne disipler i alle verdens nasjoner.  Herren beordret ogsĺ Peter ĺ fř Hans fĺr.

 

Mange kristne menigheter understreker verdensvid evangelisering nesten pĺ bekostning av ĺ fĺ de troende fra ”melkestadiet” til modne troende i Herren ved ĺ gi dem Ordets faste fřde. 

 

Men fast fřde er for de voksne, for dem som ved bruk har řvd sine sanser opp til ĺ skille mellom godt og ondt.  La oss derfor gĺ forbi barnelćrdommen om Kristus, og gĺ videre mot det fullkkomne, sĺ vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra dřde gjerninger og tro pĺ Gud,... (Hebr.5:14-6:1)

 

Resultatet av ĺ understreke evangelisering pĺ bekostning av ĺ gi fast fřde til hjorden er at vi har millioner av ĺndelige babyer og meget fĺ modne hellige.

 

Et annet eksempel pĺ ubalanse ville vćre ĺ preke hver sřndag over skriftsteder om Guds vrede og ildsjřens pine - ĺ stadig understreke Guds strenghet - og ikke forkynne ut fra de skriftsteder som taler om Guds kjćrlighet og usigelige glede og velsignelse som vil vćre dem til del som fřlger Herren.  Alt er helvete!  Ingen himmel!  Guds vredes side blir poengtert, mens Hans godhet ikke nevnes.  I vĺre dager er det motsatte tilfelle. De ”positive” skriftsteder blir understreket, mens de ”negative” skriftsteder blir ignorert for ikke ĺ trĺ mennesker pĺ tćrne.  Denne ubalanse er resultatet av forkynnere som sřker deres egen forherligelse.  Gudsfrykten er blitt fjernet fra menighetene ved bare ĺ understreke Guds kjćrlighet og barmhjertighet.

 

Det finnes forsamlinger i dag som har én time med lovprisning og femten minutter til utvannet undervisning.  Resultatet er verdslige troende – troende som vakler og faller i prřvelsens stund.

 

En annen form for ubalanse som er vanlig i vĺr tid, er stadig ĺ snakke om Guds finansielle og materielle velsignelser som Gud řnsker ĺ řse utover kristne, mens det aldri formanes om ĺ vćre utholdende i vanskelige tider og vćre gode soldater i Herrens hćr.

 

Hvor ofte stĺr det ikke i Skriften at vi skal ha ćrefrykt for Herren, og at dette er begynnelsen til visdom.  Det som i dag blir understreket er kjćrlighet! kjćrlighet! kjćrlighet!  Dette er ubalansert.forkynnelse.  Amerikanske troende f.eks. tenker pĺ Gud som den store Sankt Nikolas et sted oppe i himmelen.  En venlig gammel herre som vrir sine hender mens hans barn oppfřrer seg som Elis sřnner.  Sammenlign denne tanke med den hřyhellige ild fra alteret som fortćrte Arons to sřnner.

 

Det er altid de to fjell Gerisim og Ebal, velsignelsen og forbannelsen.  Ĺ ignorere Ebal, mens Gerisim fremheves, resulterer altid i tragedie.  Hvis vi vil vćre sanne vitner, mĺ vi forkynne bĺde om Hans uutgrunnelige kjćrlighet og ogsĺ om Hans grufulle vrede (5.Mos.27:12,13).

 

Problemet som reiser seg nĺr vi sřker ĺ balansere nřdvendigheten av gudfryktig livsfřrsel med stadig ĺ understreke Guds kjćrlighet, barmhjertighet og nĺde

 

Noen forkynnere og lćrere i vĺr tid fremholder atskillige skriftsteder som taler om nřdvendigheten av moralsk forvandling i den troende.  Men i samme ĺndedrett siteres skriftsteder om Guds kjćrlighet, barmhjertighet og nĺde.

 

Dette er et eksempel pĺ en ukorrekt anvendelse av prinsippet om balanse.  La oss gi et enkelt eksempel pĺ en ukorrekt anvendelse av prinsippet om balanse, slik at leseren vil forstĺ hva vi mener.

 

Skriften sier at den pengegriske ikke skal arve Guds rike.

 

For dette vet og skjřnner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike.  (Ef.5:5)

 

Det ville vćre ukorrekt og řdeleggende ĺ forsřke ĺ balansere denne uttalelse med en henvisning til Guds kjćrlighet eller til ny-testamentlig ”nĺde”.  Et slikt forsřk ville vćre pĺ linje med Satans rĺd ”Du skal visselig ikke dř”.  Enten vil den pengegriske troende arve Guds rike, eller ikke.  Hva er sant?

 

Det er feil nĺr vi forsřker ĺ ”balansere” nřdvendigheten for moralsk forvandling med skriftsteder som understreker Guds kjćrlighet, barmhjertighet og nĺde.  Resultatet vil bli den tanke at hvis vi ikke adlyder Guds lover, vil vi i alle tilfelle motta Herrens velsignelse pĺ grunn av at vi er under den nye pakts nĺde.

 

Slik blir det undervist i vĺre dager angĺende Guds rike, og det har avstedkommet en moralsk katastrofe.  Jesus har fjernet lampen fra de kristne menigheter.  Det guddommelige vitnesbyrd er utslokket i mange ”kristne” nasjoner, fordi de guddommelige advarsler er blitt fjernet fra den evangeliske undervisning.

 

Ved ĺ forsřke ĺ balansere hellighet med nĺde blir konklusjonen at hva enten vi handler rettferdig, hvilket vi břr gjřre,  eller ikke, vil Gud motta oss i alle tilfelle.  Ĺ understreke viktigheten av gudfryktig atferd, og deretter modifisere dette med Guds tilgivelse, er med pĺ ĺ sĺ forvirring nĺr det gjelder den nye pakts virke.

 

Skriften lćrer at hvis vi fřlger kjřdets lyst, vil vi dř ĺndelig, vi vil ikke arve Guds rike.  Faktum er at belřnningen vi normalt forbinder med det ĺ vćre kristen, er forbeholdt dem som gjennom Kristus vinner seier over verden, Satan og deres lyster og egenvilje.

 

Livets krone er reservert for den seirende, og ikke for noen andre.  Denne krone vil ikke gis til en ikke-seirende troende pĺ grunn av Guds kjćrlighet, barmhjertighet, nĺde, godhet, eller hvilken som helst annen guddommelig velsignelse.

 

Den idé at Det Nye Testamentets (NT) betoning av rettferdig atferd er avbalansert med Guds kjćrlighet og barmhjertighet er meget fremherskende blant kristne i dag.  Men denne idé er ikke korrekt.

 

La oss nĺ prřve ĺ forklare hvorfor vi vil mřte vanskeligheter nĺr vi forsřker ĺ balansere nřdvendigheten for rettferdig livsfřrsel med en understrekning av Guds kjćrlighet, barmhjertighet og nĺde.

 

Kristen undervisning definerer ikke nĺde slik Skriften anvender ordet.

 

Apostlene utvannet aldri i deres skrifter det viktige i rettferdig livsfřrsel med en appell til Guds kjćrlighet og nĺde.  Nĺde blir aldri presentert i NT som et alternativ for en rettferdig personlighet og livsfřrsel, men bare som et alternativ til Mose lov.

 

Guds rike er som en sćd som gror inntil den forvandler individet.  Det er ikke et middel for ĺ unnslippe helvete og fĺ en evig residens i det ĺndelige paradis.

 

Loven om ĺ sĺ og ĺ hřste er en evig lov som virker ut fra Guds moralske natur.  Intet kan her bli forandret ved ĺ appellere til barmhjertighet og nĺde.  Det som sĺs, blir altid hřstet, med mindre Gud stanser prosessen, fordi vi har gitt gjensvar i henhold til Skriften

 

Skriftens definisjon av nĺde

 

Nĺtidig kristen teologi er et řdeland.  Det kaos som hersker skyldes for en stor del den mĺte ordet nĺde blir brukt.

 

I det sekulćre omrĺde, blir nĺde ofte brukt for ĺ angi en tidsperiode eller ”lřpedager”, hvor fordringer frafalles.  F.eks. kan en forsikringspolise forbli gyldig i en mĺned selv om betaling ikke er innbetalt innen en bestemt dato.  Pĺ denne mĺten fĺr poliseinnehaveren anledning til ĺ betale og la ham vćre beskyttet i mellomtiden.

 

Legg merke til at ”lřpedagene” gjelder for en viss tid.  Ĺ gjřre disse lřpedager  til noe permanent nĺr det gjelder forsikringsavtalen, ville vćre ĺ forandre kontraktens vilkĺr.

 

I nĺtidig kristen forstĺelse blir ”nĺde” definert som et permanent alternativ til en hellig livsfřrsel, i stedet for ĺ vćre en anledning for den troende ĺ forandre sin atferd mens vedkommende i mellomtiden er beskyttet.  Omkjřrselen man benytter nĺr en vei er under konstruksjon, er blitt hovedvei.  Kontrakten har blitt forandret.

 

Nĺde blir betraktet som noe skĺnsomt og ettergivende.  Gud tilgir oss uansett hva vi gjřr pĺ grunn av Hans nĺde mot oss.

 

Det sentrale budskap i nĺtidig forkynnelse er at vi břr forsřke ĺ behage Gud ved ĺ leve et rettferdig liv.  Men hvis vi ikke gjřr det, er Guds nĺde tilgjengelig og dekker vĺre synder og forsřmmelser.  Hvis vi tror pĺ Jesus, vil vi komme i himmelen nĺr vi dřr.  Hvis vi ikke har vćrt ĺrvĺkne i vĺr vandring, mottar vi kanskje ikke like stor belřnning som én som har tjent Herren med hele deres hjerte og sjel.  Men dypest sett er vi ”frelst av nĺde”, dvs. Gud ser oss gjennom Kristus, og vil fřre oss til himmelen nĺr vi dřr.

 

Denne tanke nĺr det gjelder frelsen er ukorrekt bĺde nĺr det gjelder program og mĺlsetning.

 

Er det noe merkelig at de kristne menigheter, sĺvel som de sekulćre regjeringer, er i moralskt kaos. De skulle jo vćre avhengig av menigheten for moralske retningslinjer.

 

Hvis vi ville undersřke enkelte skriftsteder i NT om hva ordet ”nĺde” innebćrer, ville vi kanskje begynne ĺ fĺ en mer nřyaktig beskrivelse av hva guddommelig nĺde virkelig er.

 

Betyr nĺde fřrst og fremst at Kristus led, slik at jeg kan unnlate ĺ leve rettferdig og allikevel ha adgang til Guds rike?  La oss se pĺ dette.

 

Men barnet vokste og ble sterkt, Han ble fylt av visdom, og Guds velbehag (nĺde) var over Ham.  (Luk.2:40)

 

”Nĺde”, slik ordet er anvendt i dette skriftsted, synes ĺ snakke om Guds velsignelse eller velbehag, og ikke en forbigĺelse eller tilgivelse av Jesu atferd.

 

Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nĺde var over dem alle.  (Ap.gj.4:33)

 

Igjen synes tanken ĺ vćre Guds velsignelse og velbehag, og ikke en forbigĺelse av synd.

 

Da han kom dit og sĺ Guds nĺde, gledet han seg.  Og han formante alle til at de helhjertet skulle holde fast ved Herren. (Ap.gj.11:23)

 

Igjen dreier det seg om Herrens velbehag og velsignelse.

 

Derfra seilte de til Antiokia, der de var blitt overgitt til Guds nĺde for ĺ gjřre den gjerning som de nĺ hadde fullfřrt. (Ap.gj.14:26)

 

Igjen Herrens velbehag og velsignelse.  Legg merke til at man ikke kan balansere lćren om nřdvendigheten av rettferdig livsfřrsel ved ĺ understreke Guds velbehag og velsignelse (nĺde), med mindre man gjřr oppmerksom pĺ at hensikten med Guds velbehag og velsignelse er ĺ istandsette oss til ĺ gjřre Guds vilje.  Det kan aldri bli sant at Guds velbehag og velsignelse er et alternativ til rettferdig atferd, en unnskyldning for synd i de utvalgtes liv.  Det er helt klart bĺde fra NT sĺvel som fra GT at Guds velbehag og velsignelse alltid henger nřye sammen med rettferdig og hellig atferd.  Gud vil ikke velsigne dem som lever i synd og ulydighet.

 

Vi har sett at nĺde ikke alltid taler om at Gud forbigĺr eller tilgir vĺre synder.

 

Dypest sett er guddommelig nĺde Guds nćrvćr gjennom Kristus.

 

Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nĺde, pĺ samme mĺte som de. (Ap.gj.15:11)

 

Her er det et vers som kunne bety at Gud overser vĺr syndige atferd og tilgir oss pĺ grunn av Kristus.  Men ser vi pĺ sammenhengen vil vi se at nĺde ikke stĺr i kontrast med rettferdig livsfřrsel, men med forskriftene i Mose lov.

 

Men det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa: De mĺ bli omskĺret, og en mĺ pĺlegge dem ĺ holde Mose lov. (Ap.gj.15:5)

 

Vi fortsetter:

 

Og nĺ overgir jeg dere til Gud og Hans nĺdes ord, Han som er mektig til ĺ oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget. (Ap.20:32)

 

Legg merke til at Guds nĺde ikke bare tilgir, men ogsĺ oppbygger oss i Kristus.  Nĺde er ikke en juridisk manřvre hvorved syndige, opprřrske ”troende” kan unnslippe Guds vrede.  Nĺde er Guds nćrvćr i Kristus som former den rettferdige Kristus i oss, og som resulterer i en forvandling av vĺr personlighet og oppfřrsel.

 

Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av Hans nĺde ved forlřsningen i Kristus Jesus. (Rom.3:24)

 

Dette skriftsted kunne synes ĺ understřtte vĺr nĺtidige oppfattelse at guddommelig nĺde er et evigvarende dekke av den troendes synder, en ny mĺte som Gud ser pĺ, og relaterer til, mennesket.  Men ved nřye ĺ studere Romerbrevets kapitler 2-5 vil en se at Paulus setter forlřsning gjennom Kristus i kontrast med forlřsning gjennom Mose lov.

 

Paulus ville aldri sette i kontrast guddommelig nĺde med moralsk renhet, sannferdighet og oppriktighet, fordi mĺlsetningen med nĺde er ĺ skape rettferdighet i oss.  Dette er grunnen til at det oppstĺr problemer nĺr vi forsřker ĺ balansere nřdvendigheten for rettferdig livsfřrsel med nĺde.  Nĺde er ikke et alternativ til moralsk forvandling, til nyskapning i Kristi moralske bilde.  Nĺde fremkaller Kristi bilde i oss.

 

Hvordan kan nĺde vćre et alternativ til en ny skapning, nĺr hensikten med guddommelig nĺde er ĺ frembringe den nye skapning?

 

Nĺr det gjelder Guds strenghet mĺ vi alltid balansere forkynnelsen med et klart uttrykk for Guds godhet.  Men la oss huske pĺ at Guds godhet aldri utvanner Guds strenghet.  Vi mĺ ikke tro at Guds strenghet aldri kan utřves over vĺre liv pĺ grunn av Hans godhet. Guds godhet gir oss visdom (nĺde) og kraft til ĺ kunne vende oss bort fra synd og vandre pĺ rettferdighetens stier.

 

Se derfor Guds godhet og strenghet – strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, sĺ sant du holder fast ved Hans godhet.  Ellers skal ogsĺ du bli hogd av. (Rom.11:22)

 

Hvis vi som hedninger ikke fortsetter i Guds godhet, dvs. at vi vandrer fremfor Ham i tro og rettferdighet, vil vi bli avkuttet fra Oljetreet, fra Kristus, pĺ samme mĺte som det skjedde for de vantro jřder.

 

Vi fortsetter:

 

Den som har gjerninger, fĺr ikke lřnnen av nĺde, men som noe han har fortjent. (Rom.4:4)

 

Man kunne konkludere ut fra dette skriftsted at vi hedninger ikke skulle anstrenge oss for ĺ adlyde alle de formaninger om rettferdig livsfřrsel som vi finner i NT.  Vi skal bare ”tro”.  Men som vi tidligere har sagt.  Paulus argumenterte med dem som underviste i Mose lov.  Paulus sa at vi ikke kan forkaste forsoningen ved Jesu blod for ĺ forsřke ĺ nĺ frem til vĺr egen rettferdighet.

 

Paulus ville aldri bruke uttrykket ”nĺde” som et middel til ĺ mildne hans meget alvorlige advarsler til de troende som fortsetter ĺ vandre i kjřdets lyster og begjćr.  Det Paulus derimot gjorde var ĺ formane sine lyttere til ĺ velge Guds mĺte for ĺ bli rettferdig gjennom Kristus i stedet for ĺ forsřke ĺ holde alle lover og forskrifter i Mose lov, eller ĺ anvende deres egen mĺte for ĺ oppnĺ rettferdighet.

 

Rettferdighet er definert som ”det som behager Gud”.  Hvis vi vil oppnĺ rettferdighet i Guds řyne mĺ vi si ja til den frelsesplan som Gud har forordnet.  Guds frelsesplan inkluderer tilgivelse ved Jesu forsoningsblod og samtidig moralsk forvandling inntil vi er i Hans Sřnns bilde.

 

For dem som Han forut kjente, dem har Han ogsĺ forut bestemt til ĺ bli likedannet med Hans Sřnns bilde, for at Han skulle vćre den fřrstefřdte blant mange brřdre. (Rom.8:29)

 

Det er malplassert ĺ forsřke ĺ balansere nřdvendigheten av forvandling ved ĺ pĺminne oss om Guds nĺde, fordi hensikten med nĺde er ĺ utvirke moralsk forvandling.

 

For synden skal ikke fĺ herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nĺden. (Rom.6:14)

 

De to forutgĺende vers for Rom.6:14 definerer hva Paulus mener med at synd ikke skal ha herredřmme over oss.

 

La derfor ikke synden herske i deres dřdelige legeme, sĺ dere lyder dets lyster.  Still heller ikke deres lemmer til rĺdighet for synden, som vĺpen for urettferdighet.  Men fremstill dere selv for Gud som de som av dřde er blitt levende, og by deres lemmer frem som rettferdighetens vĺpen for Gud. (Rom 6:12,13)

 

I Romerbrevet annonserer Paulus at vi har dřdd nĺr det gjelder Mose lovs autoritet og er fri fra dens forskrifter.  Vĺre synder er blitt tilgitt.  Vi behřver ikke lenger overholde reglene vedrřrende

dyreofringene, omskjćrelsen eller festdagene.   Dette betyr ikke at vi er fri til ĺ synde, for da ville synd bibeholde herredřmme over oss.  I stedet gjennom Guds nćrvćr i Kristus er vi istandsatt til ĺ vende oss bort fra syndens slaveri og i stedet bli rettferdighetens slaver.

 

Syndens lřnn er dřd.  Hvis vi troende (for Paulus skriver til de hellige i Roma) velger gjennom Kristus ĺ tjene rettferdighetens lover, vil vi motta det evige livs gave.  Livets gave kommer ikke det řyeblikk vi mottar Kristus.  Livets gave er den gave som muliggjřr ĺ fĺ liv ved at vi vender oss bort fra syndens slaveri, og i stedet velger ĺ bli rettferdighetens slave.

 

Men nĺ, nĺr dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjřrelse som frukt, og til slutt evig liv. (Rom.6:22)

 

Ĺ vćre Kristi slave resulterer i hellighet bĺde hva angĺr personlighet og atferd.  Dette igjen resulterer i evig liv.  Den troende som fortsetter i kjřdets lyster vil hřste evig dřd.

 

For syndens lřnn er dřden, men Guds nĺdegave er evig liv i Kristus Jesus, vĺr Herre. (Rom.6:23)

 

Videre:

 

For ved den nĺde som er meg gitt, sier jeg til hver og én blant dere, at en ikke skal gjřre seg hřyere tanker enn rett er.  Men en skal tenke sindig, i forhold til det mĺl av tro som Gud har tilmĺlt hver enkelt. (Rom.12:3)

 

”Nĺde”, slik ordet brukes i dette skriftsted, henviser til gaven om ĺ bli apostel som Paulus mottok pĺ veien til Damaskus.  Det har intet ĺ gjřre med ĺ dekke over, eller undskylde, vanhellig atferd.

 

Alt etter den nĺde som er oss gitt, har vi ulike nĺdegaver.  Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen. (Rom.12:6)

 

”Alt etter den nĺde som er oss gitt, har vi ulike nĺdegaver”.  Dette ĺpenbarer for oss at den guddommelige nĺde inkluderer nĺdegaver som blir gitt til oss av Guds Hellige Ĺnd for ĺ oppbygge Kristi legeme, og for ĺ vćre Kristi vitnesbyrd i verden. ”Nĺde”, slik ordet brukes her henviser ikke til et alternativ for rettferdig atferd.

 

Dere har jo overflod pĺ alt – pĺ tro, pĺ ord, pĺ kunnskap, pĺ iver, og pĺ kjćrlighet mellom dere og oss.  Sĺ bli nĺ rike ogsĺ i dette kjćrlighetsverk! (2.Kor.8:7)

 

”Nĺde”, slik det brukes her, refererer til den kristnes villighet til ĺ dele sine materielle midler, og ikke til at Gud ser bort fra hans synder.

 

Men Han sa til meg: Min nĺde er nok for deg, for Min kraft fullendes i skrřpelighet.  Derfor vil jeg helst rose meg av min skrřpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. (2.Kor.12:9)

 

”Min nĺde er nok for deg” refererer til Kristi dyd, visdom og kraft som istandsetter Paulus til ĺ virke som apostel.  ”Nĺde”, slik det er brukt her, refererer ikke til ĺ dekke over synd.

 

Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nĺden. (Gal.5:4)

 

Igjen ser vi at Paulus ikke setter nĺde opp imot rettferdig atferd, men opp imot Mose lov.  I brevet til galaterne argumenterer Paulus imot det ĺ bli frelst ved ĺ overholde Mose lov, og ikke mot ĺ strebe etter ĺ vandre i moralsk renhet, fred, edruelighet og hengivelse til Herren.

 

I Ham har vi forlřsningen ved Hans blod, syndenes forlatelse, etter Hans nĺdes rikdom. (Ef.1:7)

 

Guds nĺde inkluderer syndenes forlatelse for den person som tjener Jesus trofast.

 

For av nĺde er dere frelst, ved tro.  Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.  Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. (Ef.2:8,9)

 

Disse to vers blir ofte brukt for ĺ vise at det er intet vi skal gjřre uten ĺ tro pĺ Jesus. Men det fřlgende vers ĺpenbarer at vi blir frelst for ĺ kunne leve et rettferdig liv.

 

For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre  i dem. (Ef.2:10)

 

Av det ovenstĺende ser vi at hensikten med nĺden er ĺ frembringe gode gjerninger i den troende.  Derfor er det malplassert ĺ forsřke ĺ ”balansere” viktigheten av rettferdig livsfřrsel med hele tiden ĺ referere til Guds barmhjertighet og nĺde.

 

La ikke rĺttent snakk gĺ ut fra deres munn, men god tale som er nřdvendig til oppbyggelse og som blir til velsignelse (nĺde) for dem som hřrer pĺ. (Ef.4:29)

 

”Nĺde” i dette vers kan defineres som Jesu frelsende liv og nćrvćr formidlet til mennesker, nĺr den hellige unngĺr ĺ bruke ord som ikke er gode, og i stedet oppbygger og oppmuntrer mennesker med gode ord.

 

For Guds nĺde er ĺpenbart til frelse for alle mennesker.  Den opptukter oss til ĺ fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til ĺ leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nĺ er... (Tit.2:11,12)

 

Guds nĺde underviser oss i at vi skal leve rettferdige liv.  Det gir ingen mening ĺ forsřke ĺ balansere viktigheten av hellig livsfřrsel med henvisning til barmhjertighet og nĺde, hvis nĺden selv underviser oss i ĺ leve rettferdig!

 

For noen mennesker har sneket seg inn – noen som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for.  De er ugudelige, de forvender vĺr Guds nĺde til skamlřshet, og de fornekter vĺr eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. (Judas 1:4)

 

”De forvender vĺr Guds nĺde til skamlřshet”.  Det later til at noen kirkegjengere i det fřrste ĺrhundrede forsřkte ĺ bruke den guddommelige nĺde nĺr det gjaldt syndenes forlatelse til ĺ unnskylde umoralsk atferd.  Dette er hva som alltid vil skje nĺr vi utvanner nřdvendigheten av et gudfryktig liv  med hele tiden ĺ referere til Guds kjćrlighet, barmhjertighet og nĺde.

 

Det er vanskelig ĺ leve et gudfryktig liv, og hvis det finnes en lett mĺte ĺ kunne unngĺ ĺ kjempe troens gode kamp, vil mennesker finne den.  ”Nĺde” blir i dag brukt som et guddommelig middel til ĺ kunne unngĺ benhĺrd disiplin i en disippels liv.

 

 

Apostlenes advarsler

 

Apostlenes gjentatte advarsler hindrer oss i ĺ forsřke ĺ balansere nřdvendigheten for rettferdig livsfřrsel med stadig henvisning til Guds nĺde.

 

For dersom dere lever etter kjřdet, da skal dere dř.  Men dersom dere ved Ĺnden dřder legemets gjerninger, skal dere leve. (Rom.8:13)

 

Nĺr en kristen troende, som er blitt dřpt i vann og er blitt fylt med Jesu Ĺnd, sĺ velger ĺ vandre i det fysiske legemes lyster og begjćr, vil han dř ĺndelig.  Han vil forhindre sin egen oppstandelse til evig liv pĺ Herrens dag.

 

Man kunne si, ja, men Herrens barmhjertighet og nĺde er alltid tilgjengelig.  Dette er hva Satan alltid hvisker: ”Du skal sannelig ikke dř”.

 

Den guddommelige forordning er uttalt av apostelen Paulus: Hvis den troende velger ĺ fortsette med ĺ tilfredsstille sjelens og legemets krav, fortsetter ĺ leve i henhold til den adamittiske natur, og ikke undergĺr moralsk forvandling gjennom Kristi liv som er skapt i ham, vil han dř ĺndelig.  Hverken kjćrlighet, barmhjertighet eller nĺde vil produsere et annet resultat.  Han vil dř ĺndelig.  Nĺr man forsřker ĺ mykne pĺ Paulus’ advarsel, vil dette bare blinde for sannheten.

 

Kjřdets gjerninger er ĺpenbare.  Det er slikt som utukt, urenhet, skamlřshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ćrgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt.  Om dette sier jeg dere pĺ forhĺnd, som jeg ogsĺ fřr har sagt dere: De som gjřr slikt, skal ikke arve Guds rike. (Gal.5:19-21)

 

Nĺtidig undervisning som hevder at disse ord ikke henvender seg til kristne, er sĺ uholdbart at vi ikke vil kommentere dette ytterligere.

 

”De (menighetsmedlemmene i Galatia) som gjřr slikt, skal ikke arve Guds rike.”

 

”Jo, det er sant, men vi mĺ ikke glemme Guds kjćrlighet og nĺde!”  Dette er vĺs!  De som vandrer i kjřdets lyst vil enten arve Guds rike, eller ikke.  Alle forsřk pĺ ĺ myke opp pĺ Paulus’ alvorlige advarsel tjener bare til ĺ korrumpere Guds Ord.  Det er ikke plass for ĺ prřve ĺ ”balansere” Paulus’ pĺminnelse med henvisning til barmhjertighet og nĺde.

 

Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv vćrende i seg. (1.Joh.3:15)

 

Stadige pĺminnelser om Guds barmhjertighet minsker ikke styrken i denne advarsel overfor kristne troende.  Ingen troende som hater en annen troende, eller hvem som helst ellers, har evig liv vćrende i seg. 

 

Man kunne balansere viktigheten av ĺ leve et seierrikt liv ved ĺ si at Jesus har gĺtt foran oss og vil hjelpe oss frem mot seier nĺr vi ser hen til Ham.  Vi kan balansere den anstrengelse vi selv mĺ gjřre med de skriftsteder som tilbyr Guds hjelp og assistanse, og forsikringen om at hvis vi lider nederlag i kampen, vil Gud altid tilgi oss, oppmuntre og hjelpe oss nĺr vi forsřker ĺ komme opp ĺ stĺ igjen og fortsette kampen.

 

Men man mĺ aldri forsřke ĺ balansere 1.Joh.3:15 (se ovenfor) med ĺ si at selv om vi hater og ikke vil tilgi en annen person, elsker Gud oss sĺ meget at Han vil bringe oss inn i paradis uansett.

 

Ser du forskjellen mellom det ĺ oppmuntre den troende som kjemper mot synd pĺ den ene hĺnd, og det ĺ forsikre den skjřdeslřse, lunkne ”troende” at Guds kjćrlighet, barmhjertighet og nĺde vil tilgi hans skjřdeslřshet, verdslighet, umoral, opprřr og egenvilje pĺ den annen side?

 

Dette har intet ĺ gjřre med en sunn balanse.  Det dreier seg i stedet om ĺ utvanne Guds advarsler, slik at Guds Ord blir ugyldig.  ”Gud har sagt at du vil dř, men du skal visselig ikke dř”.

 

For den jord som drikker regnet som ofte faller pĺ den, og bćrer grřde til gagn for dem som den dyrkes for, fĺr velsignelse fra Gud.  Men bćrer den torner og tistler, da er den unyttig og forbannelsen nćr, og det ender med at den brennes. (Hebr.6:7,8)

 

”Men vi mĺ huske pĺ Guds nĺde!”  Enten er Guds Ord sant, eller sĺ er det ikke sant.  Dette skriftsted mĺ ikke bli ”balansert” med pĺminnelse om Guds kjćrlighet. Gud er like sĺ streng som Han er kjćrlig.  Den evige sannhet forblir at en kristen troende som ikke bćrer rettferdighets frukt i sin personlighet og atferd, vil bli avhugget fra Vintreet – avhugget fra Kristus.  Hans navn vil bli slettet ut av livets bok, hvis han ikke omvender seg og vinner seier i Kristus.

 

Den som seirer skal pĺ samme vis bli kledd i hvite klćr.  Jeg skal sĺ visst ikke utslette hans navn av livets bok, og Jeg vil kjennes ved hans navn for Min Far og for Hans engler. (Ĺpb.3:5)

 

Vi sa tidligere at loven om ĺ sĺ og ĺ hřste er operativ, med mindre Gud avbryter prosessen, fordi vi har vćrt villige til ĺ ta de nřdvendige skritt som Guds Ord sier.

 

La oss si at vi er en pengegrisk person, men ikke er klar over det.  Gud har arbeidet pĺ andre problemer i vĺr personlighet.  Vi vil fortsette ĺ hřste den smerte som fřlger med kjćrligheten til penger, som f.eks. en stadig engstelse og opptatthet med ĺ erverve og forvalte penger og materielle ting, vanskelighet med ĺ finne hvile i Kristus, og et skadelidende familieliv.  Men blodet vil fortsette med ĺ tilgi denne pengegriskhet, fordi vi adlyder Herren nĺr det gjelder den del av vĺr personlighet som Han i řyeblikket behandler.

 

Til sist vil Herren vende Sin oppmerksomhet pĺ pengegriskheten som er i oss, og vi vil bli klar over  det.  Nĺr Han gjřr dette, mĺ vi bekjenne vĺr pengegriskhet og be om tilgivelse og renselse.  Hvis ved Kristi nĺde, vi settes fri fra pengegriskhet, vil vĺr personlighet bli forvandlet tilsvarende, og straffen som fřlger pengegriskhet vil gradvis forsvinne.  Pĺ dommens dag vil denne synd ikke holdes opp mot oss.  Den renselse og befrielse vi har mottatt er en evig dom pĺ pengegriskhet.

 

Hvis vi imidlertid nekter ĺ omvende oss fra vĺr pengegriskhet, vil vĺr personlighet forbli uforvandlet. Nĺr vi én gang er innfor Kristi domstol, vil vi hřste det som denne pengegriskhet har sĺdd.  Da hjelper det ikke ĺ henvise til barmhjertighet eller nĺde.  Dette vil ikke ha noen innvirkning pĺ det faktum at vi er gĺtt over i det ĺndelige omrĺde som en pengegrisk personlighet.

 

Barmhjertighet og nĺde kan komme til ĺ stĺ oss bi, idet Kristus vil kunne tillate oss adgang til Sitt  rike, og ikke kaste oss i ildsjřens flammer. Men vi vil gĺ inn i rettferdighetens nye verden som en ubetydelig og vansiret personlighet.  Vi vil ikke kunne delta i den fřrste oppstandelse fra de dřde, den oppstandelse som vil finne sted nĺr Herren vender tilbake til jorden.  Vi vil ikke motta den belřnning som er lovet de seirende, fordi vi ikke har seiret.

 

Gud har i dette tilfelle modifisert den fulle konsekvens om den evige lov om ĺ sĺ og ĺ hřste, ved at vi har blitt frelst fra evig řdeleggelse.  Men vi er blitt frelst gjennom ild, og vil befinne oss som en naken, uforvandlet personlighet i den nye verden.

 

Kan du nĺ se hvordan det ĺ henvise til kjćrlighet og barmhjertighet som en ”balanserende” faktor nĺr det gjelder nřdvendigheten av moralsk forvandling, kan skape alvorlige problemer i den troendes holdning nĺr det gjelder dette ĺ jage uopphřrlig etter et liv i seier over synd?

 

Apostlenes skrifter er meget klare nĺr det gjelder dette med at synd ikke kan bli tillatt adgang i Guds rike.  Enhver som underviser i Skriften og som forsřker ĺ svekke det apostlene uttrykkelig sier, er en falsk profet, og fřrer seg selv og sine elever frem til grufull smerte, evig skam, forakt, anger, grĺt og tenners gnissel. 

 

La deg ikke narre.  Hva et menneske sĺr, vil han ogsĺ hřste.  Det er slangens rřst som vi i vĺre dagers undervisning om ”nĺde”  hřrer hvisle ”Du skal visselig ikke dř!”

 

Adam og Eva syndet bare én gang.  Menneskeslekten har lidt i de etterfřlgende seks tusen ĺr som et resultat av denne ene gang.  Gi akt pĺ Guds strenghet!

 

Guds rike er som en sćd

 

Han fremsatte en annen lignelse for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepsfrř som en mann tok og sĺdde i ĺkeren sin.  Det er mindre enn noe annet frř, men nĺr det vokser opp, er det střrre enn hagevekstene og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene. (Matt.13:31,32)

 

Hvis den guddommelige frelses endemĺl var vĺr evige residens i det ĺndelige paradis, og hvis vi nĺdde frem til vĺrt endemĺl ved ĺ tro at Kristus dřde for vĺre synder, da kunne forsřket pĺ ĺ balansere nřdvendigheten for rettferdig atferd med stadig ĺ referere til Guds kjćrlighet og nĺde, vćre logisk (dog ikke skriftmessig).

 

”Herre, ĺpne opp for oss.  Vi har syndet.  Vi har ikke adlydt de apostler som du sendte til oss.  Men, Herre, ha barmhjertighet med oss og la oss komme inn i paradis.”

 

Men endemĺlet for den guddommelige frelse er ikke en evig residens i det ĺndelige paradis. Endemĺlet med frelsen er adgang til Guds rike, som er noe helt annet, og der kommer vi ikke inn bare ved ĺ tro at Kristus dřde for vĺre synder.

 

Guds rike er som en sćd som er sĺdd, og siden vokser i oss.  I virkeligheten er Guds rike Kristus Selv som fřdes og formes i oss.

 

Det finnes ingen synd i Guds rike.  Det er synd i vĺre jordiske menigheter, men det er ingen synd i Guds rike.

 

Grunnen til at ingen pengegrisk person, ingen som bedriver hor, ingen voldelig person eller lřgnere kan komme inn i Guds rike, er at det ikke finnes noe av dette i Guds rike.  Det finnes ikke hor i Guds rike.  Det finnes ingen vold i Guds rike.  Det finnes ikke lřgn i Guds rike.

 

Guds rike er ĺ gjřre Guds vilje pĺ jorden slik som i himmelen

 

Det er ogsĺ sant at det ikke er noen synd i Guds paradis.  Synd kom inn i Guds paradis nĺr dette var pĺ jorden.  Guds svar pĺ dette var ĺ řyeblikkelig fjerne paradiset fra jorden inn i det ĺndelige omrĺde.  Gud vil ikke ha opprřrske mennesker i paradiset sammen med de hellige engler, de rene av hjertet, og der hvor barna befinner seg. Dette vil aldri skje hva enten det dreier seg om kjćrlighet, barmhjertighet, nĺde eller noe annet.

 

Vi forstĺr at Jesus brakte tyven med Seg inn i paradis.  Men vćr forvisset om at tyvens legeme ikke oppsto sammen med Herrens legeme.  Heller ikke den syndige del av hans personlighet kunne tre inn i Guds skjřnne paradis.

 

Det ĺndelige paradis er et sted hvor man venter, og kanskje i enkelte tilfelle undervises, inntil Herren vender tilbake, og Guds rike etableres pĺ jorden.  Etter vĺr oppfattelse er dette tidspunktet  hvor det som er syndig i de frelste personligheter, vil bli behandlet.  De levende og de dřde vil bli dřmt nĺr Herren vender tilbake.  I virkeligheten har dommen allerede begynt nĺr det gjelder de hellige.

 

Men de skal gjřre regnskap for Ham som stĺr ferdig til ĺ dřmme levende og dřde. (1.Pet.4:5)

 

For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus.  Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? (1.Pet.4:17)

 

Hensikten med evangeliet er ikke ĺ komme i paradis, men ĺ komme inn i Guds rike – ĺ unnslippe Guds vrede nĺr Guds rike kommer til jorden.  Det kristne evangelium er ikke et evangelium om paradiset, men evangeliet om riket.  Tyven kom ikke inn i Guds rike ved at Jesus inviterte ham ĺ til bli med Seg i paradiset.

 

Intet menneske kan se eller komme inn i Guds rike fřr han eller hun er fřdt pĺ ny.  Ĺ vćre fřdt pĺ ny betyr at Kristus er fřdt i oss. Den del av vĺr personlighet som er av Kristus er den del av vĺr personlighet som er i Guds rike. Guds rike er som en sćd som vokser i oss inntil den inntar hele vĺr personlighet.

 

Synd har ingen plass i Guds rike.  Den del av vĺr personlighet som er syndig er ennĺ ikke i Guds rike. 

 

Som sagt, sĺ lenge som vi presser pĺ for ĺ komme inn i Guds rike, dekker Jesu forsoningsblod vĺre overtredelser.  Blodet tjener som en omkjřrsel mens hovedveien er under oppfřrelse.  Blodet er aldri et alternativ til ĺ komme inn i Guds rike.

 

Fordi Guds rike innebćrer en forvandling av vĺr personlighet, er alle forsřk pĺ ĺ balansere forkynnelsen om Guds rikes lover med henvisning til nĺde og barmhjertighet, ikke relevant.  Det er ikke logisk.  Det vil forhindre mennesker ĺ gĺ igjennom de veer som former Kristus, riket, i oss.

 

En annen sak er at det er korrekt og nřdvendig stadig ĺ minne disippelen om at Guds nĺde og kjćrlighet dekker og beskytter ham mens han kjemper seg vei inn i Guds rike.  Ellers ville han bli motlřs.  Det ĺ komme inn i Guds rike er en stadig pĺgĺende kamp, et lřp, for ved Kristus ĺ seire over verden, Satan og vĺre egne lyster og egenvilje.  Sĺ lenge som vi kjemper troens gode strid bevarer Jesu blod oss uten fordřmmelse.

 

Men i dag blir ikke Guds nĺde forkynt som en beskyttelse og oppmuntring for Jesu kjempende soldater.  I stedet blir Guds nĺde presentert som en erstatning for ĺrvĺkenhet.  Den verdslige, egosentriske, ĺndelig dovne, skjřdeslřse og lunkne ”troende” blir fortalt at han aldri kan fortapes, hans navn kan aldri bli slettet fra livets bok, at Gud elsker ham sĺ meget at han aldri vil bli kallet til ĺ lide for evangeliets skyld.

 

Egennyttige forkynnere  ”trřster” hele tiden de troende med denne sataniske lřgn, fordi de řnsker at mennesker ”skal fortsette med ĺ komme i kirken”.  

 

Hvor mange mennesker i vĺre forsamlinger ville fortsatt komme til vĺre mřter hvis de fikk ĺ hřre at guddommelig barmhjertighet og nĺde ikke mildner Guds rikes evige lov om at man hřster hva man sĺr?  Og at hvis de ikke tar opp deres kors og fřlger Mesteren, vil de hřste řdeleggelse pĺ Herrens dag, og at ingen henvisning til Guds kjćrlighet, barmhjertighet og nĺde vil forandre dette i det hele tatt?

 

Hvor mange mennesker ville fortsatt komme?  Svaret er: De aller fleste ville skynde seg vekk og se seg om etter en ”menighet” hvor pastoren ville informere dem om at ”den gode gamle Jesus” aldri vil tillate dem ĺ mĺtte lide.

 

Hvis du er pastor for en menighet.  Velg én sřndag og forkynn hva disippelskap koster uten ĺ nevne nĺde.  Disippelskapets krav inkluderer ĺ velge selvfornektelsens vei, ĺ nedlegge vĺrt eget liv og ĺ fřlge Herren hvor Han enn leder oss.  Fortell forsamlingen at med mindre de gjřr dette, sĺ er de ikke disipler, dvs. de er ikke sanne kristne.

 

Forkynn evangeliet om Guds rike like sĺ direkte som Jesus gjorde uten ĺ forsřke ĺ mildne pĺ noe, uten én eneste gang ĺ mildne din undervisning med henvisning til Guds kjćrlighet og barmhjertighet.  De sanne hellige i din forsamling vil glede seg over budskapet og prise Gud for sannheten.  Sannsynligvis vil majoriteten av din tilhřrerskare, som du synes er slike deilige hellige, og som elsker deg hřyt, si ting til deg om det du har sagt, som ikke vil vćre sćrlig hyggelig ĺ lytte til!

 

Guds rike er en sćd som er sĺdd i oss.  Den vokser ettersom vi nćrer den med břnn, med skriftlesing, ved at vi adlyder Herren og tjener Gud pĺ alle mĺter.  Det er bare ved ĺ seire over synd at vi gĺr inn i Guds rike.  Intet mĺl av barmhjertighet eller nĺde kan pĺ noen mĺte gi oss riket.  Vi gĺr inn i Guds rike ved ĺ vokse i rettferdighet, som er Kristus i oss.  Barmhjertighet og nĺde tjener til ĺ bevare oss uten fordřmmelse mens vi forvandles moralsk.  Guds kjćrlighet, barmhjertighet og nĺde er aldri en erstatning for vĺr beslutsomme lydighet overfor Helligĺnden mens Han fřrer oss fra seier til seier over synden i vĺr personlighet.

 

 

Loven om ĺ sĺ og ĺ hřste

 

Far ikke vill!  Gud lar seg ikke spotte!  Det et menneske sĺr, det skal han ogsĺ hřste.  Den som sĺr i sitt kjřd, skal hřste fordervelse av kjřdet.  Men den som sĺr i Ĺnden, skal hřste evig liv av Ĺnden.  (Gal.6:7,8)

 

For det fřrste.  Hvem skrev Paulus til?

 

Paulus, apostel, ikke av mennesker, eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste Ham opp fra de dřde, og alle brřdrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia: (Gal.1:1,2)

 

Paulus skrev til ”menighetene i Galatia”.  Det finnes mange i dag som forteller oss at slike formaninger som Paulus skrev (og det er mange flere!) ikke gjelder troende, for de er jo ”frelst av nĺde”, dvs. den nĺde som Paulus beskrev i Romerbrevet.  Dette ville gjřre Paulus til en meget forvirrende og inkonsekvent lćrer.  Slike forkynnere har allerede fřrt mengder av kristne pĺ villspor med feilaktig undervisning!

 

Alle Guds skapninger hřster hva de sĺr.  Loven om ĺ sĺ og ĺ hřste er en evig lov bĺde i det naturlige, som i det ĺndelige omrĺde.  Guds kjćrlighet, barmhjertighet og nĺde innvirker ikke pĺ denne lov utenom de forhold som vi har beskrevet ovenfor.

 

La oss si at vi sĺr gressfrř i vĺr have.  Hva forventer vi ĺ hřste?  Gress!  Vi ville bli meget forbauset om busker eller mennesker begynner ĺ vokse frem.  Vi har sĺdd gress, og vi vil hřste gress.  Sĺ enkelt er det.

 

Det finnes ingen annen prosess hvorved vi kan sĺ gressfrř og hřste noe annet.  Ĺ hřste noe annet, ville kreve at vi plantet noe annet.

 

Nřyaktig pĺ samme mĺte er det i det ĺndelige omrĺde.  Nĺr vi sĺr synd, hřster vi ĺndelig (og noen ganger fysisk) dřd.  Nĺr vi sĺr rettferdighet, hellighet og lydighet, hřster vi evig liv.

 

I vĺre dager undervises Guds folk at de kan sĺ likegyldighet og synd, og hřste evig liv.  Dette er det samme som ĺ si at de kan sĺ gressfrř, og hřste roser.

 

Dette er grunnen til at det ĺ henvise til kjćrlighet og nĺde som et alternativ til nřdvendigheten for rettferdig atferd er sĺ řdeleggende.  Det innebćrer at vi kan sĺ gressfrř, og hřste roser.

 

I langt střrre grad enn det som det vanligvis undervises i, vil Herrens folk hřste nřyaktig det som de har sĺdd.  Pĺ oppstandelsens dag vil de bli belřnnet nřyaktig i henhold til deres gjerninger.

 

Det er flere sider ved den belřnning som venter de seirende hellige.  Disse belřnninger inkluderer utrustning med det evige livs autoritet og kraft, herredřmme over jordens nasjoner, nćrhet til Herren og muligheter for tjeneste.

 

Vi vil her understreke et aspekt av belřnningen, og det gjelder det himmelske legeme som viloverkle vĺrt kjřtt og ben legeme nĺr det reises opp fra de dřde.  Dette himmelske legeme er den belřnning som Herren vil bringe med Seg den dag vĺrt kjřtt og vĺre ben oppstĺr.

 

Vĺrt himmelske legeme, det legeme som dannes innfor Guds trone, blir noen ganger henvist til som et ”hus”, andre ganger som en ”kledning”.

 

Poenget er dette: huset, eller kledningen, formes ut fra det som finner sted i vĺrt fysiske legeme pĺ jorden.  Man kan uttrykke det pĺ denne mĺten: Vĺrt jordiske legeme sĺs i forkrenkelighet, slik at det kan oppreises i herlighet.

 

Og det du sĺr, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn – om det nĺ er av hvete eller av et annet slag.  (1.Kor.15:37)

 

Nĺr vĺrt legeme sĺs til Jesu dřd, dvs. nĺr vi opplever Kristi lidelser, blir motparten formet innfor Guds trone – motparten som vil overkle vĺrt dřdelige legeme nĺr dette blir oppreist fra de dřde.

 

For vĺr trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmĺl pĺ overmĺl.  (2.Kor.4:17)

 

Den evige fylde av herlighet er vĺrt hus fra himmelen, og det formes nĺr vi dřr i Herren og Hans oppstandelsesliv ĺpenbares i oss.

 

Dette er betydningen av ”at enhver vil fĺ igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.”.

 

Vi vil komme til ĺ motta et legeme fra himmelen som vil reflektere mĺten vi har levd i vĺrt jordiske legeme.  Her gjelder Guds fullkomne rettferdighet og dom.

 

Hvis vi har gitt vĺrt liv i evangeliets tjeneste, i en streben etter rettferdig livsfřrsel, vil vĺrt valg bli reflektert i den kledning som vi vil ikles ved Herrens komme.

 

Det er henne gitt ĺ kle seg i skinnende fint lin.  For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.  (Ĺpb.19:8)

 

Det fine lin, det himmelske legeme, er de rettferdige gjerninger.  Det er den rettferdighet vi har praktisert.

 

Hvis vi har levd pĺ en egoistisk mĺte og begravet vĺrt pund, ikke sřkt Herren, har fortsatt i vĺre synder og egenvilje, da vil vi bli kledd med et legeme som reflekterer dette valg.

 

Den som sĺr i sitt kjřd, skal hřste fordervelse av kjřdet.  Men den som sĺr i Ĺnden, skal hřste evig liv av Ĺnden. (Gal.6:8)

 

Vi skal hřste fordervelse.  Vi skal motta det onde vi har praktisert.

 

Kjćrlighet, barmhjertighet eller nĺde vil slett ikke ha noen innvirkning pĺ loven om ĺ sĺ og ĺ hřste, unntatt under de omstendigheter vi har diskutert tidligere.

 

Loven om ĺ sĺ og ĺ hřste er en evig lov i Guds rike.  Den gjelder under alle de guddommelige pakter.

 

Ĺ tro noe annet er ĺ bli forfřrt av Satan, pĺ samme mĺte som Eva ble forfřrt.

 

Jesus kom ikke til jorden for ĺ oppheve den evige lov om ĺ sĺ og ĺ hřste.  Herren kom for ĺ tilgi syndere og istandsette dem til ĺ forandre hva de sĺr, og bare ved ĺ forandre hva de sĺr, ĺ forandre hva de hřster.

 

Herren kom ikke bare for ĺ tilgi drukkenbolten, men for ĺ gjřre ham edru, slik at han kan arve evig liv.

 

Herren kom ikke bare for ĺ tilgi lřgneren, men for ĺ gjřre ham til en ćrlig person, slik at han ikke vil bli kastet i ildsjřen.

 

Herren kom ikke bare for ĺ tilgi skjřgen, men for ĺ gjřre henne moralsk ren, slik at hun kan arve Guds rike.

 

Kristen forkynnelse har alltid presentert frelse som det ĺ unnslippe helvete og fĺ adgang til himmelen.  Dette er ikke hovedbudskapet i NT, skjřnt helvete og himmel er nevnt.

 

Den person som synder er alltid pĺ en mĺte i helvete, og tilhřrer helvete.   Han blir stadig mer fylt av evig dřd.  Ildsjřen har autoritet over hver person som synder, hva enten han eller hun er en kristen.

 

Den person som elsker Herren, og som alltid gjřr Hans vilje, er pĺ en mĺte alltid i himmelen.  Det vil kanskje ikke oppleves slik, idet vedkommende mĺ tĺle mange tuktelser for ĺ helliggjřre ham, forutsatt at disse tuktelser blir besvart pĺ en korrekt mĺte. Den rettferdige person tilhřrer himmelen.  Han fylles med evig liv.  Ildsjřen har ingen autoritet over ham.

 

Den som har řre, han hřre hva Ĺnden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke rammes av den annen dřd. (Ĺpb.2:11)

 

Den annen dřd er ildsjřen. Nĺr vi gjennom Kristus seirer over Satan, verden, vĺr synd og egenvilje, da kan vi ikke lenger rammes av den annen dřd.

 

Hvis vi vil bli funnet verdige til ĺ fĺ del i den fřrste oppstandelse fra de dřde, da vil ildsjřen ikke lenger ha noen autoritet over oss.

 

Salig og hellig er den som har del i den fřrste oppstandelse.  Over dem har den annen dřd ingen makt.  De skal vćre Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen ĺr. (Ĺpb.20:6)

 

Hensikten med guddommelig nĺde er ikke ĺ bringe synderen ut av helvete og fřre ham over i Guds paradis.  Hensikten med guddommelig nĺde er ĺ forvandle synderen inntil han eller hun praktiserer rettferdighet.  Nĺr han begynner ĺ praktisere rettferdighet tilhřrer han himmelen.  Han fylles med evig liv.  Ildsjřen har ikke lenger noen autoritet over ham.  Han er blitt kandidat for den fřrste oppstandelse, den oppstandelse som vil finne sted nĺr Jesus Kristus kommer tilsyne i herlighetsskyen.

 

Den sjel som synder skal dř. Dette er en Guds lov som rekker fra evighet til evighet.  Det er en del av Guds natur.  En forandring nĺr det gjelder loven om synd og dřd ville vćre ĺ forandre Guds natur, en forandring i hva Gud Er.  En slik forandring av hva Gud Er ville vćre den vćrst tenkelige av alle ulykker.  Hvis Guds karakter forandres, da ville det beste for oss alle vćre tilintetgjřrelse. 

 

Jesus dřde pĺ korset og oppsto igjen, slik at Han kunne tilgi oss og forvandle oss.  Mennesker har forandret Guds Ord, slik at evangeliet om Guds rike blir ansett for ĺ vćre et middel til ĺ fĺ tilgivelse uten en medfřlgende moralsk forvandling.  Dette ville innebćre at Gud har fellesskap med urettferdighet, med mřrke, med urenhet.  Dette vil aldri, aldri skje, og vi skulle hĺpe at det aldri, aldri skal skje.

 

Hva sier Gud til kristne mennesker?

 

Dra ikke i fremmed ĺk med vantro!  For hva delaktighet har rettferd med urett?  Eller hva samfunn har lys med mřrke?  Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial?  Eller hva samfunn har en troende med en vantro?  Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder?  Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, Jeg vil vćre deres Gud og de skal vćre Mitt folk.  Gĺ derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rřr ikke noe urent!  Da vil Jeg ta imot dere.  Jeg skal vćre deres Far, og dere skal vćre Mine sřnner og dřtre, sier Herren, Den Allmektige.  Nĺr vi sĺ har disse lřfter, mine kjćre, sĺ la oss rense oss fra all urenhet pĺ kjřd og ĺnd, og fullende vĺr helliggjřrelse  i gudsfrykt! (2.Kor.6:14-7:1)

 

”Gĺ derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rřr ikke noe urent!  Da vil Jeg ta imot dere.”

 

Hvis vi řnsker ĺ bli mottatt av Herren, mĺ vi gjřre det Han befaler oss ĺ gjřre.

 

Og hele folket sa ---

 

Amen!