DEN KRISTNE TRO OG DE TI BUD

The_Christian_and_the_Ten_Commandments__DEN_KRISTNE_TRO_OG_DE_TI_BUD

DEN KRISTNE TRO OG DE TI BUD  

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2009 Alle retttigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

  

 

Det har vćrt vanskelig for kristne ĺ forstĺ forholdet mellom Moseloven, sćrlig De Ti Bud, og frelse av Jesu Kristi nĺde.  Den typiske kristne reaksjon pĺ dette spřrsmĺl er: ”Jeg er ikke under lov, men under nĺde” (Rom.6:14).

 

Hva sier Skriften om forholdet mellom De Ti Bud og den kristne forlřsning?  Kanskje vi kan nĺ frem til sannheten ved ĺ ombytte den tradisjonelle oppfattelse av den kristne frelses mĺl og middel med hva Skriften sier om mĺlet og middelet.

 

 

Innholdsfortegnelse

 

Hva Skriften sier angĺende forlřsningens mĺl.

 

Skriftens anvisning for ĺ nĺ mĺlet.  Mĺlet som et resultat av en prosess mer enn en belřnning av tildelt nĺde og tilgivelse, eller fortjeneste ved vĺre egne anstrengelser.

 

Hva Paulus sier om mĺlet.

 

Hva Paulus sier om middelet.

 

Forholdet mellom den hvite kledning og den legemlige oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet.

 

Loven og den nye pakt.

 

Sabbatens – hviledagens – betydning.

 

Den nye pakts sabbat.  Forholdet mellom lovens innskrivelse i vĺrt hjerte og Guds hvile.

 

Definisjon pĺ nĺde.

 

Betydningen av ”Dere er ikke under lov, men under nĺde”.

 

 

DEN KRISTNE TRO OG DE TI  BUD

 

Det har vćrt vanskelig for kristne ĺ forstĺ forholdet mellom Moseloven, sćrlig De Ti Bud, og frelse av Jesu Kristi nĺde.  Problemet er blitt střrre nĺ hvor sĺ mange jřder mottar Jesus som Kristus.  Mange ”messianske” jřder tror at vi fremdeles skal overholde De Ti Bud, inklusive det fjerde bud om ikke ĺ arbeide pĺ sabbaten.

 

Den typiske kristne reaksjon pĺ dette spřrsmĺl er: ”Jeg er ikke under lov, men under nĺde” (Rom.6:14).

 

Dette svar stemmer med Skriften, men gir ikke et fyldestgjřrende svar.

 

Det gir ikke et fyldestgjřrende svar av to grunner: (1) Jřden har en sterk tradisjon nĺr det gjelder lov og moral – den tanke at Gud ikke lenger forlanger rettferdig atferd er ikke tilfredsstillende for mange jřder, og (2) den kristne som kommer med dette argument har ikke alltid en klar skriftmessig forstĺelse av hva det vil si ĺ vćre ”under nĺde”.

 

For de kristne betyr dette ofte at de ikke behřver ĺ holde De Ti Bud, fordi Jesus har tilgitt deres synder og vil sřrge for at de kommer i himmelen nĺr de dřr, uaktet deres atferd.

 

I denne essay vil vi forklare forholdet mellom den kristne frelse og De Ti Bud  ved ĺ fremheve den kristne frelses mĺl, og middelet for ĺ nĺ dette mĺl.   Derfor er det viktig ĺ legge merke til at nĺr den kristne sier at han ikke er underlagt loven men er under nĺde, mener han at hans mĺl er ĺ fĺ en evig bolig i himmelen, og middelet  for ĺ nĺ dette mĺl er ĺ tro at Jesus har tilgitt ham ved forsoningen som Han har tilveiebrakt ved sitt blod pĺ Golgata kors.

 

Den messianske jřde tror ogsĺ pĺ forsoningen ved Jesu blod, men i tillegg er det ofte slik at han tror pĺ nřdvendigheten av ĺ overholde De Ti Bud.

 

Hva er sĺ det skriftmessige forhold mellom De Ti Bud (og de andre lover og forskrifter) og den kristne forlřsning?

 

Kanskje er det mulig ĺ nĺ frem til sannheten ved ĺ ombytte den tradisjonelle forstĺelse av den kristne frelses mĺl og middelet for ĺ nĺ dette mĺl, med det som virkelig stĺr i Skriften.

 

I det fřlgende vil vi benytte det fjerde bud om ĺ holde hviledagen hellig som gjeldende for alle De Ti Bud.  Betydningen av dette bud i den kristne forlřsning har alltid forvoldt uoverensstemmelser.

 

Dessuten vil vi understreke betydningen av det ĺ bli likedannet med Jesus nĺr det gjelder dem som pĺ forhĺnd er bestemt til ĺ bli Jesu brřdre og sřstre – nemlig det kongelige presteskap.

 

For dem som Han forut kjente, dem har Han ogsĺ forut bestemt til ĺ bli likedannet med Hans Sřnns bilde, for at Han skulle vćre den fřrstefřdte blant mange brřdre.  (Rom.8:29)

 

Vi vil diskutere fřlgende punkter:

 

Skriftens mĺl hva angĺr forlřsning (Joh.3:16). Skriftens anvisning pĺ ĺ nĺ dette mĺl.  Mĺlet er resultatet av en prosess mer enn en belřnning pĺ grunn av nĺde og tilgivelse, eller pĺ grunn av vĺre gjerninger (2.Kor.3:18; Gal.6:8). Paulus’ uttalelse angĺende mĺlet (Fil.3:11). Paulus’ uttalelse angĺende middelet for ĺ nĺ frem til dette mĺl (Fil.3:8-14; 2.Kor.4:8-12). Forholdet mellom den hvite kledning og legemets oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet (2.Kor.4:17; Ĺpb.3:4; 6:11; 7:9; 19:8). Loven og den nye pakt (Jer.31:33). Betydningen av hviledagen (Jes.58:13,14). Den nye pakts hviledag.  Forholdet mellom innskrivningen av loven i vĺre hjerter og Guds hvile (Hebr.4:1-11; Jes.28:10-13). Definisjonen pĺ nĺde (Joh.6:54). Hva det menes med ”dere er ikke lenger under loven, men under nĺde” (Rom.7:4).

 

Hva sier Skriften angĺende forlřsningens mĺl.

 

For sĺ har Gud elsket verden at Han ga Sin Sřnn, den Enbĺrne, for at hver den som tror pĺ Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.  (Joh.3:16)

 

”... men ha evig liv”.

 

Ofte forstĺr vi ikke hva som egentlig stĺr i Skriften, fordi det tradisjonelle mĺl for frelse er ĺ fĺ en evig bolig i himmelen.  I virkeligheten (og skriftmessig) har frelsens mĺl intet ĺ gjřre med en evig bolig i himmelen.  Forlřsningens mĺl er ”evig liv”, legemets oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet.

 

Det tradisjonelle mĺl, dvs. at himmelen er vĺrt evige hjem, er ikke det som Skriften sier.  Et slikt synspunkt medfřrer forvirring hva angĺr forholdet mellom vĺr livsfřrsel og mĺlet.  Hvis mĺlet med frelsen er for evig ĺ fřre de frelste til det ĺndelige omrĺde, betyr egentlig dette at Gud endevender Sitt skaperverk i 1. Mosebok, fjerner hvelvingen og jorden, og vender tilbake til tilstanden fřr skapelsen.

 

Ĺ oppreises i legemet til rettferdighet, udřdelighet og herlighet er noe helt annet enn ĺ fĺ en evig bolig i det ĺndelige omrĺde.

 

Det oppstĺr forvirring i ethvert system nĺr det anvendes řdeleggende metoder og ulogiske forklaringer for ĺ nĺ et mĺl.  Det blir umulig ĺ bedřmme hvor langt man er kommet i forhold til mĺlet.  Fordi den kristne har en feilaktig oppfattelse av mĺlet, oppstĺr det forvirring nĺr det gjelder diskusjonen om forholdet mellom Moseloven og den kristne frelse.

 

I hele Det Nye Testamente (NT) stĺr det at Jesus Kristus kom for ĺ gi oss evig liv.  Imidlertid stĺr det aldri at Jesus kom for ĺ fřre oss til himmelen, eller at hensikten med Hans gjenkomst er ĺ fřre oss tilbake til himmelen.

 

Én av de evangeliske tradisjoner er at Herren kommer for ĺ ”bortrykke Sin ventende brud tilbake til himmelen”.  De troende tenker ikke pĺ at de kristne i snart 2000 ĺr har ventet pĺ at Herren skal komme tilbake.  Hvis Han kommer for ĺ hente Sin ventende brud til himmelen, ville det bare vćre en řrliten del av bruden som vil komme med.

 

Eller man tror at Han vil oppreise de hellige fra alle tidsepoker, og deretter rykke dem bort til himmelen.

 

Hva ville formĺlet vćre med dette?  Mesteparten av de hellige er allerede i himmelen, og de trenger ikke sine legemer for ĺ kunne nyte det ĺndelige paradis.

 

Ĺ gjřre det ĺndelige paradis til mĺlet for den kristne frelse  kommer aldri til uttrykk hverken i Det Gamle (GT) eller i NT.  ”Rommene” i Joh.14:2 har ĺ gjřre med at vi er i Kristus og Han i oss.  Hvis vi undersřker sammenhengen og studerer den greske tekst, vil vi komme til denne konklusjon.

 

Evig liv, som fřrst og fremst betyr kroppens oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet, stĺr omtalt i GT (Dan.12:2,3) og flere ganger i NT (f.eks. 1.Kor.15).

 

Skriftens anvisning for ĺ nĺ mĺlet.  Mĺlet som et resultat av en prosess mer enn en belřnning av tildelt nĺde og tilgivelse, eller fortjeneste ved vĺre egne anstrengelser.

 

Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ĺnd.  (2.Kor.3:18)

 

Den som sĺr i sitt kjřd, skal hřste fordervelse av kjřdet.  Men den som sĺr i Ĺnden, skal hřste evig liv av Ĺnden.  (Gal.6:8)

 

Den eneste mĺten ĺ nĺ frem til legemets oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet, er gjennom en forvandlingsprosess – dvs. hver eneste dag ĺ dřde den gamle natur sĺ Kristus kan formes i oss.

 

Derfor mister vi ikke motet.  Og selv om vĺrt ytre menneske gĺr til grunne, sĺ fornyes vĺrt indre dag for dag.  (2.Kor.4:16)

 

Vi kan ikke si det sterkt nok.  Kroppens oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet er hverken et resultat av tilgivelse eller en belřnning for gode gjerninger  Oppstandelsen til liv er et produkt av et kontinuerlig, personlig forhold med Jesus.  Oppstandelse til liv er ĺ hřste hva vi har sĺdd.

 

Det er ingen unntakelse. Mengder av kristne stoler pĺ at ”nĺde” (tilgivelse) skal gi dem et oppstandelseslegeme som det Jesus har.   De gĺr slett ikke inn i den indre forvandlingsprosess gjennom daglig dřd og oppstandelse.  Deres hĺp er derfor fĺfengt.  Kan vi fĺ sagt dette tydelig nok?  Deres hĺp har ingen forankring i Skriften.

 

Hva sĺ med GTs hellige, eller mennesker i nyere tid som ikke har hřrt, eller ikke har vćrt lydige imot, evangeliet om Guds rike?

 

Svaret pĺ dette spřrsmĺl er enkelt: de rettferdige vil bli velsignet med evig liv og de onde vil bli straffet.

 

Sĺ snart vi fĺr řynene opp for at mĺlet ikke betyr evig residens i det ĺndelige omrĺde, men deltakelse i et jordisk rike, blir det lettere ĺ forstĺ Guds plan.

 

Hvert menneske vil fĺ en rettferdig dom.  De som Kristus har kalt til Seg Selv blir forberedt til ĺ regjere over frelste mennesker.  Andre, som ikke har denne hřye kallelse, vil bli dřmt ut fra deres forutsetninger.

 

De onde og opprřrerne vil bli kastet i ilden som er beredt for djevelen og hans engler.  Man kunne si: ”De hřrte aldri evangeliet”.  Dette er kanskje riktig, men Gud har ĺpenbart Seg gjennom Sitt skaperverk.  Vi kan lćre meget om Gud fra vĺre omgivelser.  Dessuten har alle mennesker en samvittighet.

 

De onde, de som besmitter seg selv, er uten unnskyldning. De som har prřvd ĺ leve rettferdig, vil  Gud ta imot.  De som har vćrt onde, vil fĺ deres lřnn med de onde.  Dette er sant, med enkelte unntakelser, hva enten et individ bekjenner tro pĺ Kristus eller ikke.

 

Gud inndeler ikke menneskeslekten i dem som tror pĺ Kristus og de som ikke tror pĺ Kristus.  Han inndeler menneskeslekten i de rettferdige og de onde.  Tenk f.eks. pĺ lignelsen om hveten og ugresset.

 

De som er blitt kalt til ĺ vćre en del av det kongelige presteskap vil bli dřmt ut fra de talenter de er blitt gitt.

 

Vi sier ikke at det er mange veier til Gud.  Det er det ikke.  Jesus Kristus er den eneste dřr til Gud.  Alle mĺ komme til Gud gjennom Ham.  Han ĺpenbarer Seg for noen i den nćrvćrende verden, og tilsynelatende for andre i den ĺndelige verden.

 

Ingen kan komme til Meg uten at Faderen Som har sendt Meg, drar ham.  Og Jeg skal oppreise ham pĺ den siste dag.  (Joh.6:44)

 

Hvis Faderen ikke drar noen til Jesus, hvordan kan denne bli dřmt skyldig for ikke ĺ komme til Jesus?  Ĺ si at en person som er totalt uvitende om Jesus, vil bli dřmt skyldig for ikke ĺ komme til Jesus, er třv.

 

Hvis Helligĺnden viser oss Herren, og vi da avviser Ham, er vi under fordřmmelse.  Det finnes ingen annen vei til Gud enn gjennom Jesus Kristus.

 

Israelittene under loven ble dřmt av loven.

 

... alle som syndet uten ĺ ha loven, skal gĺ fortapt uten loven, og alle som har syndet under loven, skal dřmmes ved loven. (Rom.2:12)

 

De som ikke er under loven, er ikke dřmt av loven.

 

... for vel var det synd i verden fřr loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet.  (Rom.5:13)

 

Vi vil ikke bli dřmt angĺende vĺr mottakelse av Kristus, fřr vi har fĺtt hřre om Kristus.

 

Var Jeg kommet, og hadde Jeg ikke talt til dem, da hadde de ikke synd.  Men nĺ har de ingen unnskyldning for sin synd.  (Joh.15:22)

 

Hadde Jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd.  Men nĺ har de sett dem og hater likevel bĺde Meg og Min Far.  (Joh.15:24)

 

Kristen teologi er ikke korrekt.  Den lćrer at dovne, selv-sentrerte ”troende” vil komme i paradis fordi de har gitt sitt samtykke i Jesu dřd og oppstandelse.  Den sier videre at jřden under holocaust, som levde etter tora’en (loven), som heller ville dř enn ĺ begĺ hor, men som aldri hadde fĺtt hřre om Kristus, vil vćre i evig pine og i uutslokkelig ild.

 

Den kristne teologi sier: den tyske kristne som sto vakt i konsentrasjonsleirene, vil vandre med Jesus i den hvite rettferdighetskledning pĺ grunn av hans trobekjennelse - han som aldri fremstilte sitt legeme som et velbehagelig offer for Gud, som aldri forsaket verden, aldri tok sitt kors opp og etterfulgte Jesus ved ĺ undergĺ dřden til sitt eget selvliv.

 

Vakten adlřd ikke Kristus pĺ noen av disse punkter, men fordi hans teologi var korrekt, vil Herren řnske ham velkommen til herlighetens trone og si: ”Vel gjort, du gode og trofaste tjener!”  Dette er helt urimelig, men slikt passerer i dag som Guds sannhet i kristne menigheter.

 

Hvor lenge vil kristne fortsette i slik ĺpenbar urettferdighet?

 

Den jřde som har vandret i det lys han har, og som har en god livsfřrsel, som er sanndru og viser barmhjertighet mot de fattige, godhet mot enken og den farlřse i gudsfrykt, vil ikke miste sin belřnning.  Han har gjort Guds gjerninger.  Nĺr Guds Ĺnd ĺpenbarer Jesus for ham, mĺ han fortsette ĺ gjřre Guds gjerning ved ĺ ta imot sin Kristus.

 

Hedningen som har bekjent Jesus Kristus, men som ikke praktiserer rettferdighet, ikke er sanndru, ikke viser barmhjertighet mot enken og den farlřse i gudsfrykt, vil ikke bli mottatt av Gud og Hans Kristus.  Han er et ondt menneske, og vil bli kastet inn i ilden som er beredt for djevelen og hans engler.

 

Hřr hva en kristen jřde sier:

 

En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette ĺ se til farlřse og enker i deres nřd, og ĺ holde seg uplettet av verden.  (Jak.1:27)

 

Som sagt verden er ikke inndelt i kristne og ikke-kristne, men er inndelt i rettferdige og de onde.

 

... men blant hvert folk tar Han imot dem som frykter Ham og gjřr rettferdighet.  (Ap.Gj.10:35)

 

Fřlgende skriftsted viser Guds forventning nĺr det gjelder menneskene:

 

Han har ĺpenbart for deg, menneske, hva som er godt.  Og hva krever Herren av deg uten at du skal gjřre rett og gjerne vise kjćrlighet og vandre ydmykt med din Gud?  (Mika 6:8)

 

Dette er ett av de viktigste skriftsteder i hele Skriften.

 

Mange jřder opp gjennom historien har vandret i dette lys, og Gud har velsignet dem.  Mange jřder har unnlatt ĺ holde Guds Ord, og de har derfor ikke levet i Abrahams velsignelse.

 

Mange hedninger opp gjennom historien har levd i overensstemmelse med dette skriftsted, enda de ikke har kjent Skriften.  Andre hedninger har levd i ondskap, og noen blant disse har enda vćrt bekjennende kristne.

 

Alle mennesker vil hřste hva de sĺr.

 

For dem under den nye pakt som er kalt til ĺ vćre del av det kongelige presteskap, begynner Guds nĺde med ĺ korrigere vĺr atferd ved ĺ vise oss at vi mĺ dř til vĺr adamittiske natur, og ĺ motta daglig Jesu Kristi oppstandelsesliv.

 

Den nye pakts presteskap mĺ nĺ frem til oppstandelsen til legemlig rettferdighet, udřdelighet og herlighet.   Oppstandelsen til herlighet er ikke en nĺdegave.  Den er et resultat av vĺrt levende fellesskap med Jesus Kristus.

 

Det er ikke slik at vi opplever den legemlige oppstandelse i řkende grad.  Men vĺrt indre menneske fĺr mer og mer del i oppstandelseslivet.  Hvis denne forvandling tilsvarer den standard Herren forventer, sĺ vil vi ved Hans tilbakekomst fĺ oppleve oppstandelse (eller forvandling) av vĺre legemer.

 

Hvis det imidlertid ikke har funnet sted en tilstrekkelig forvandling av vĺr indre natur, vil det ikke bli noen legemlig forherligelse.  Det vil ikke vćre noe hus fra himmelen, ingen hvit kledning, som kan herliggjřre den avdřde troendes kjřtt og ben.  Han har sĺdd til kjřttet, og vil hřste forgjengelighet, og ikke evig liv.

 

Hendelsen omkring Noahs ark illustrerer lćren om at legemlig rettferdighet, udřdelighet og herlighet er resultatet av en prosess, og ikke en belřnning ut fra Guds barmhjertighet eller vĺre gode gjerninger.

 

Gud fant at Noah var et rettferdig menneske, og advarte ham angĺende den kommende flom.  Dessuten ga Gud Noah retningslinjer for byggingen av et skip.  Advarselen og retningslinjene var eksempler pĺ nĺde som ble gitt under en tidligere pakt.

 

Noah ble ikke frelst pĺ grunn av advarselen.  Heller ikke ble Noah frelst pĺ grunn av retningslinjene.  Noah ble ikke frelst pĺ grunn av guddommelig barmhjertighet.  Noah ble heller ikke bevart fra ĺ drukne som en belřnning for hans handling (unntatt i en sekundćr forstand).  Noah ble frelst pĺ grunn av arken.  Noahs frelse var et direkte resultat av hans atferd som var inspirert og ledet av Gud.

 

Dette gjelder ogsĺ i dag.  Vi vil ikke nĺ frem til udřdelighet og herlighet pĺ grunn av guddommelig barmhjertighet.  Vi vil heller ikke oppleve den fřrste oppstandelse som en belřnning for vĺre anstrengelser.  Vi vil oppnĺ rettferdighet, udřdelighet og herlighet nĺr vi bygger hva Gud har bedt oss om.  Det er ”arken” som er blitt bygget som vil ikle oss med herlighet pĺ Herrens dag.  Ikke vĺre lćresetninger, ikke vĺre trosbekjennelser, men hva vi har bygget etter de retningslinjer som Gud har gitt oss.

 

Den nĺtidige undervisning som sier at vĺr trosbekjennelse frelser oss uten en forvandling av vĺr atferd, er ikke skriftmessig.

 

Gud har bedt oss om ĺ dřde vĺr falne natur og sřke evig liv i Kristus.  Gud har bedt oss om ĺ fremstille vĺre legemer som levende ofre og ĺ leve ved Guds Ĺnd.  Vi kan kalle Jesus Herre sĺ meget vi vil.  Men hvis vi ikke fremstiller vĺre legemer som levende ofre, hvis vi ikke regner oss selv som dřde nĺr det gjelder verden, hvis vi ikke tar opp vĺrt kors og fřlger Herren hver dag, sĺ vil vi erfare forgjengelighet pĺ Herrens dag.

 

Noah ble ikke frelst ved ĺ gi sitt samtykke til hva Gud hadde sagt, men ved ĺ bygge arken.  Vi vil ikke bli frelst ved ĺ samtykke i hva Jesus har sagt, men ved ĺ dřde vĺrt naturlige menneske, og ved ĺ forbli i Jesus hvert řyeblikk dag ut og dag inn.

 

Hva Paulus sier om mĺlet.

 

... om jeg bare kunne nĺ frem til oppstandelsen fra de dřde!”  (Fil.3:11)

 

Paulus uttaler her klart og tydelig sitt (og vĺrt) mĺl, nemlig daglig ĺ jage etter Kristus.

 

Paulus var ved slutten av sitt liv da han skrev disse ord.  De er en moden kristens uttalelse.  Og dog vil man meget sjelden i dag hřre en Herrens tjener uttale at hans řnske er ĺ nĺ frem til den fřrste oppstandelse fra de dřde.  Paulus’ mĺl synes fremmed for oss.

 

Paulus’ kommentarer litt senere synes ĺ antyde at han talte om legemets oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet:

 

Han skal forvandle vĺrt fornedringslegeme og gjřre det like med Sitt herlighetslegeme ved den kraft Han har til ogsĺ ĺ legge alle ting under Seg.  (Fil.3:21)

 

Det finnes et mĺl for den kristne forlřsning.  Det stĺr tydelig her i brevet til filipperne:

 

Jeg strekker meg ut etter seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.  (Fil.3:14)

 

Vi vet at alle mennesker fra alle tider skal oppreises av Jesus.

 

Undre dere ikke over dette!  For den time kommer da alle de som er i gravene skal hřre Hans rřst.  Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.  (Joh.5:28,29)

 

I Paulus’ fřrste brev til korinterne, det femtende kapitel, stĺr det at for ĺ bli oppreist til rettferdighet, udřdelighet og herlighet, mĺ vi nĺ frem til denne oppstandelse fra de dřde.  Det er det motsatte av opprřret i Edens Have, som fřrte til fysisk dřd.  Tilintetgjřrelsen av den siste fiende, fysisk dřd, vil skje nĺr alle fiender av Kristus i oss er blitt beseiret.

 

Ut-oppstandelsen (for ĺ bruke det greske uttrykk i Fil.3:11) er den fřrste oppstandelse.  Den fřrste oppstandelse gjelder bare dem som har nĺdd frem til forvandlingen av det indre menneske, de hvis ypperste og eneste mĺl i livet er Jesus Kristus.

 

Jeg sĺ troner, og de satte seg pĺ dem, og det ble gitt dem makt til ĺ holde dom.  Og jeg sĺ deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds Ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket pĺ sin panne eller hĺnd.  Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen ĺr.  (Ĺpb.20:4)

 

Legg merke til betoningen pĺ atferd i dette vers.  De som levde og hersket gjorde dette ikke ved ĺ bekjenne tro pĺ Kristi dřd og oppstandelse, men ved at de hadde gitt deres liv for evangeliets skyld.  De tilba ikke dyret eller dets bilde, eller tok dets merke, tidsĺndens merke, hverken pĺ deres hřyre hĺnd eller i deres panner.

 

Salig og hellig er den som har del i den fřrste oppstandelse.  Over dem har den annen dřd ingen makt.  De skal vćre Guds og Kristi prester, og regjere med Ham i tusen ĺr.  (Ĺpb.20:6)

 

Dette er Herrens konger og dommere.  De valgte ĺ tilsidesette deres egne meninger og selvstyre, slik at de kunne fřlge Herren med et udelt hjerte.  De nektet ĺ fřlge dyret (Anti-Krist).  Dette vil si at de motsto fristelsen til ĺ gjřre seg selv til gud ved ĺ fřlge deres egne lyster og sin egen vilje.  De tjente ikke verdens guder – penger, begjćr, vold, okkultisme, fyll og festligheter (merket pĺ hĺnden), heller ikke antok de verdens mĺte ĺ tenke pĺ (merket i pannen).

 

De ble levendegjort (ble oppreist legemlig til udřdelighet og herlighet), og regjerte med Kristus i Guds rikes tusenĺrs-periode.

 

Det ser ut til at de fleste kristne som lever i dag ikke vil nĺ frem til den legemlige oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet.

 

Det er et helt bestemt mĺl med forlřsningen, nemlig ĺ fylle vĺr personlighet med evig liv og herlighet. Nĺr vi prřver ĺ fremheve et annet mĺl, fřrer dette bare til forvirring (i tanke og praksis).  De kristne menigheter i dag befinner seg i teologisk forvirring, fordi de ikke fremhever oppstandelsen av vĺre legemer til rettferdighet, udřdelighet og herlighet, som frelsens sanne mĺl i Jesus Kristus. Noen ganger blir bortrykkelsen understreket, som f.eks. den feilaktige undervisning om bortrykkelse fřr trengselsperioden.  Dette fřrer til ennĺ mer forvirring.

 

Hva Paulus sier om middelet.

 

... sĺ jeg kan fĺ kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med Ham i Hans dřd.  (Fil.3:10)

 

For ennĺ mens vi lever, blir vi stadig overgitt til dřden for Jesu skyld, for at ogsĺ Jesu liv skal bli ĺpenbart i vĺrt dřdelige legeme.  (2.Kor.4:11)

 

Vĺr forlřsning begynner med tro pĺ evangeliet, omvendelse fra vĺr tidligere livsfřrsel og tro pĺ forsoningen ved Jesu blod.

 

Deretter dřpes vi i vann.  Vanndĺpen betyr at vi dřde med Jesus og er oppreist med Ham ved Faderens hřyre hĺnd i himmelen.

 

Vi ble altsĺ begravet med Ham ved dĺpen til dřden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de dřde ved Faderens herlighet, sĺ skal ogsĺ vi vandre i et nytt liv.  (Rom.6:4)

 

Han oppvakte oss med Ham og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus, ... (Efes.2:6)

 

Dere er jo dřde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.  (Kol.3:3)

 

Resten av vĺrt disippelskap bestĺr i ĺ utarbeide i praksis hva vi har erklćrt som sant ved vanndĺpen: hele vĺr gamle natur, ikke bare vĺre syndige tilbřyeligheter, men hele vĺr gamle natur, dřde med Jesus Kristus pĺ korset.  Vĺr nye ”fřdt-pĺ-ny”-natur er oppreist i Jesus ved Faderens hřyre hĺnd, og er der i pĺvente av oppstandelsesdagen.

 

Vi bćrer i vĺr fysiske kropp Jesu Kristi dřd.

 

Alltid bćrer vi med oss Jesu dřd i vĺrt legeme, for at ogsĺ Jesu liv skal ĺpenbares i vĺrt legeme.  (2.Kor.4:10)

 

En fřrstegrřde av vĺr personlighet, vĺr nyfřdte ĺndelige natur, har allerede fĺtt del i Guds rike.  Deretter mĺ vi dyrke et dypt, personlig forhold med Jesus inntil hele vĺr indre personlighet har gĺtt gjennom korsdřd og oppstandelse.  Det dreier seg om en daglig dřd og en daglig oppstandelse.  Kristus skal formes i oss.

 

Pĺ denne mĺten nĺr vi frem til den fřrste oppstandelse, oppstandelsen til rettferdighet, udřdelighet og herlighet.

 

Nĺr sĺ Jesus kommer tilbake, vil vi fĺ de hvite klćr – den himmelske herlighet som er blitt formet ved at vĺrt dřdelige legeme har undergĺtt korsdřden.

 

Det blir sĺdd et naturlig legeme, det oppstĺr et ĺndelig legeme.  Sĺ sant det finnes et naturlig legeme, finnes det ogsĺ et ĺndelig legeme.  (l.Kor.15:44)

 

Deretter vil vi stige ned fra himmelen med Herren (eller bli forvandlet hvis vi er i live ved Jesu gjenkomst) og ikle vĺre dřdelige levninger med oppstandelseslivets hvite kledning - denne kledning som er blitt formet ved at vi trofast har sĺdd vĺre legemer til korsdřden.

 

Dette er den fřrste oppstandelse, oppstandelsen til rettferdighet, udřdelighet og herlighet.  Vi vil kunne fĺ oppleve den forutsatt at vi hver eneste dag trer inn i Jesu dřd og oppstandelse.

 

Den kristne pilgrimsvandring er full av utfordringer.  La oss som et eksempel si at én eller annen har sĺret oss dypt.  Kampen starter.  Enten bringer vi dette frem for Gud og ber om nĺde til ĺ tilgi, eller vi kan forsřke ĺ hevne oss.

 

Hvis vi velger ĺ hevne oss, sĺ forblir vĺr indre natur uforandret.  Vi har reddet vĺrt liv, for ĺ si det slik, men vi har mistet den del av den fřrste oppstandelse som kunne vćrt vĺr.  Vi har ikke nĺdd frem til den fřrste oppstandelse i dette tilfelle.

 

Hvis vi derimot legger alt frem for Gud og mottar styrke gjennom Jesu legeme og blod, dřr en del av det naturlige menneske pĺ korset, idet vi tilgir vĺre fiender.  I stedet trer Jesu legeme og blod til, som er evig liv.

 

Den som eter Mitt kjřd og drikker Mitt blod, har evig liv.  Og Jeg skal oppreise ham pĺ den siste dag. (Joh.6:54)

 

Denne hendelse har sĺledes resultert i at vi pĺ dette omrĺde har nĺdd frem til den fřrste oppstandelse – en del av oss har dřdd, og Kristus er blitt formet i en del av oss.  Den nye skapning – Guds rike – har trĺdt i kraft.  Den nye skapning er hverken Kristus eller oss.  Den nye skapning er en ny person som er formet fra foreningen av vĺr personlighet med Kristus.  Den er evig.  Den er ”ny vin”, og Gud vil helle den over i en ny flaske pĺ oppstandelsesdagen.

 

Paulus hadde uopphřrlig muligheten av ĺ dř og ĺ leve.

 

Pĺ alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rĺdville, men ikke rĺdlřse, forfulgt, men ikke forlatt, slĺtt ned, men ikke utslĺtt.  Alltid bćrer vi med oss Jesu dřd i vĺrt legeme, for at ogsĺ Jesu liv skal ĺpenbares i vĺrt legeme.  For ennĺ mens vi lever, blir vi stadig overgitt til dřden for Jesu skyld, for at ogsĺ Jesu liv skal bli ĺpenbart i vĺrt dřdelige legeme.  (2.Kor.4:8-11)

 

Paulus kunne nĺr som helst ha valgt ĺ redde sitt liv.  I stedet valgte han ĺ overgi sitt liv til Herren.  Det ble dessuten gitt ham en ”torn i kjřdet” for ennĺ mer ĺ korsfeste hans naturlige personlighet.  Gud ga Paulus stor fruktbarhet fordi han var villig til ĺ la Herren fjerne alt som han kunne skryte av.

 

Paulus sřkte ĺ kjenne Jesu oppstandelsesliv, og ogsĺ ĺ ha fellesskap med Jesu lidelser, idet han forsto at Jesu kraft og visdom blir oss til del nĺr vi lider trengsel.

 

... sĺ jeg kan fĺ kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse, og samfunnet med Hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med Ham i Hans dřd.  (Fil.3:10)

 

Men Han sa til meg: Min nĺde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet.  Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan bo i meg.  (2.Kor.12:9)

 

Paulus trĺdte inn i Jesu dřd og oppstandelse inntil han kunne si:

 

Jeg er korsfestet med Kristus.  Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.  Det liv jeg nĺ lever i legemet, det lever jeg i troen pĺ Guds Sřnn, Han som elsket meg og ga Seg selv for meg.  (Gal.2:20)

 

Pĺ Herrens dag vil Paulus stige ned fra himmelen med Jesus.  Paulus vil bli ikledd stor herlighet og skjřnnhet – en hvit kledning av evig og uforgjengelig oppstandelsesliv.  Denne hvite kledning ble dannet etterhvert som Paulus ble fřrt ned i dřden og oppreist ved Jesu liv.

 

Paulus’ legeme, som han holdt under streng kontroll, ligger begravet ett eller annet sted under jorden. Den mektige ĺnd som Paulus nĺ er, vil tre inn i hans dřdelige levninger og ikle dem liv.  Sammen med alle Jesu krigere, vil han bli rykket opp i luften for ĺ mřte Hćrfřreren.  Deretter vil Kristus dele byttet med de sterke.

 

Forholdet mellom den hvite kledning og den legemlige oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet.

 

Den som seirer skal pĺ samme vis bli kledd i hvite klćr.  Jeg skal sĺ visst ikke utslette hans navn av livets bok, og Jeg vil kjennes ved hans navn for Min Far og for Hans engler.  (Ĺpb.3:5)

 

... sĺ rĺder Jeg deg at du kjřper av Meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klćr, for at du kan vćre ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og řyensalve til ĺ salve dine řyne med, for at du kan se.  (Ĺpb.3:18)

 

Rundt omkring tronen var det tjue-fire troner, og pĺ tronene satt det tjue-fire eldste, kledd i hvite klćr og med kroner av gull pĺ sine hoder.  (Ĺpb.4:4)

 

Og det ble gitt hver av dem en lang, hvit kjortel.  Og det ble sagt til dem at de skulle slĺ seg til tĺls ennĺ en liten stund, inntil tallet pĺ deres medtjenere og brřdre var fullt, de som skulle bli slĺtt i hjel likesom de selv.  (Ĺpb.6:11)

 

Deretter sĺ jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemĺl. De sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender.  (Ĺpb.7:9)

 

Jeg sa til ham: Herre, du vet det!  Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.  (Ĺpb.7:14)

 

Det er henne gitt ĺ kle seg i rent og skinnende fint lin.  For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.  (Ĺpb.19:8)

 

Hćrene i himmelen fulgte Ham pĺ hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.  (Ĺpb.19:14)

 

For vĺr trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmĺl pĺ overmĺl.  (2.Kor.4:17)

 

”... en evig fylde av herlighet” (siste vers) er den hvite kledning. Herlighetslegemet.

 

Vi har her tatt med en rekke skriftsteder som understreker viktigheten i det ĺndelige omrĺde av den hvite kledning.  Den hvite kledning er de helliges ”rettferdige gjerninger” (Ĺpb.19:8).  Ĺ vćre i det ĺndelige omrĺde uten det kongelige presteskaps kledning, det evige livs herlige kledning, er ĺ vćre ĺndelig naken, eller ĺ vćre kledd med tilsřlte klćr.

 

Den som seirer er kledd i hvite klćr  (Ĺpb.3:5).)

 

Vi oppfordres til ĺ kjřpe hvite klćr av Jesus.  Ikke ĺ vćre ikledd disse klćr er ĺ vise vĺr nakenhets skam (Ĺpb.3:18).

 

Guds eldste er ikledd hvite klćr (Ĺpb.4:4).

 

De som er blitt ihjelslĺtt pĺ grunn av Guds Ord og for deres vitnesbyrds skyld, vil bli ikledd hvite klćr (Ĺpb.6:11).

 

De hellige som dřr under den store trengsel, vasker deres klćr og gjřr dem hvite i Lammets blod.  Lidelse, om mottatt i Herren, fĺr oss til ĺ vende oss bort fra synd og henge fast ved Herren (1.Pet.4:1,2; Ĺpb.7:14).

 

Ĺ vaske vĺre klćr i Lammets blod innebćrer daglig bekjennelse og omvendelse.  Vi mĺ med det samme bekjenne vĺre synder nĺr Helligĺnden pĺpeker dem for oss, og deretter med Ĺndens hjelp, vende oss bort fra dem og leve rettferdig.  Dette er mĺten som vi kontinuerlig vasker vĺre klćr i Lammets blod.

 

Vi er av den oppfattelse at hensikten med den store trengsel er en anledning for de hellige til ĺ ikle seg hvite klćr.  Mange troende i dag vasker ikke deres klćr, fordi ingen har undervist dem om forholdet mellom vĺr atferd nĺ og vĺr oppstandelse pĺ Kristi dag.

 

Fřr vi har vasket vĺre klćr er de tilsřlte med verdslighet, synd og egenvilje.  De forblir tilsřlte, inntil de blir utskiftet av Herren.

 

Og engelen tok til orde og sa til dem som sto foran ham: Ta de skitne klćrne av ham!  Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i hřytidsklćr.  (Sak.3:4)

 

Dette skriftsted viser oss at hvis vi vil fřlge Helligĺnden i ĺ dřde legemets gjerninger, vil Jesus nĺr Han kommer til syne, fjerne syndelegemet som har plaget oss under vĺr kristne vandring, og vil ikle oss med et legeme som er fylt med Herrens rettferdige gjerninger.

 

Hvis vi gĺr gjennom livet og aldri benytter oss av anledningen til ĺ la Kristus bli formet i oss, vil vi oppleve ĺ vćre ikledd tilsřlte klćr pĺ oppstandelsesdagen.

 

Den guddommelige lov er klar: Vi vil motta det gode eller det onde som vi har praktisert.

 

For vi skal alle ĺpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan fĺ igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.  (2.Kor.5:10)

 

Satan har klart ĺ overbevise det kristne lederskap om at 2.Kor.5:10 ikke betyr hva det sier.  Men, som alle andre skriftsteder, mener det presis hva det sier.

 

2.Kor.5:10 samt Rom.2:6 og Ĺpb.22:12 inkluderer alle mennesker, og ikke bare de kristne.

 

 Det er ogsĺ sant at det ikke er noen fordřmmelse for dem som er ”i Kristus”.   Men det ĺ vćre i Jesus Kristus betyr meget mer enn nĺtidens ”aksept av Jesus Kristus”.  Det ĺ vćre i Jesus Kristus betyr ĺ vćre i Ham.  Det betyr at vi daglig vandrer i korsfestelse og oppstandelse.

 

Etter ĺ ha sagt at de som er i Jesus Kristus er uten fordřmmelse (Rom.8:1), fortsetter Paulus med ĺ advare den kristne om at hvis han lever ”etter kjřdet” i stedet for ”i Jesus Kristus”, skal han – den kristne – dř. 

 

For dersom dere lever etter kjřdet, da skal dere dř.  Men dersom dere ved Ĺnden dřder legemets gjerninger, skal dere leve.  (Rom.8:13)

 

Ser man dette skriftsted i dets sammenheng betyr ”skal dere dř” at dere ikke nĺr frem til oppstandelsen til legemlig rettferdighet, udřdelighet og herlighet.

 

Fřrst sier Paulus:

 

Men dersom Hans Ĺnd som reiste Jesus opp fra de dřde, bor i dere, da skal Han som reiste Kristus opp fra de dřde, ogsĺ levendegjřre deres dřdelige legemer ved Sin Ĺnd, som bor i dere.  (Rom.8:11)

 

To vers senere advarer Paulus i Rom.8:13: ”dersom dere lever etter kjřdet, da skal dere dř”.

 

Ved Guds godhet begynner vi vĺr kristne vandring uten fordřmmelse.  Men en ny skapning mĺ dannes pĺ dette fundament.

 

Hvis vi, etter ĺ ha startet i Jesus Kristus, velger ĺ bruke mesteparten av vĺr tid til ĺ spise, sove, arbeide, dyrke vĺr fritid og ĺ formere oss, i stedet for ĺ sřke Guds rike og Hans rettferdighet ved ĺ be, lese Ordet og tjene Herren, sĺ veves ingen hvit kledning som vi kan ikles pĺ oppstandelsesdagen.

 

Sĺ direkte er  forholdet knyttet mellom vĺr atferd i dag og vĺr tilstand pĺ oppstandelsesdagen.  Det finnes intet alternativ, som f.eks. barmhjertighet og tilgivelse, hvorved vi kan nĺ frem til den fřrste oppstandelse fra de dřde. 

 

Pĺ oppstandelsesdagen vil vi motta hva vi har praktisert – en hvit eller en tilsřlt kledning.  De som har tilsřlte klćr (kristne eller ikke kristne) vil ikke kunne vćre med i den fřrste oppstandelse nĺr Herren kommer tilbake.

 

Bruden er uten plett eller rynke!  Ikke plettfri ved tilregnet rettferdighet, men plettfri ved virkelig rettferdighet i vĺr personlighet og atferd.  Dette er resultatet av at Kristus er blitt skapt i oss. 

 

Herrens hćr er ikledd den rettferdighet som er Kristus formet i oss.  De som oppstĺr i den fřrste oppstandelse er en hćr.  De stĺr pĺ Sions berg, stedet for ĺndelig krigfřring.

 

Og jeg sĺ, og se: Lammet sto pĺ Sions berg.  Sammen med det var de hundre og fřrtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet pĺ sine panner.  (Ĺpb.14:1)

 

Mange i denne hćr vil vćre fra GT.  Pĺ Forklarelsens Berg viste Moses og Elias seg sammen med Peter, Jakob og Johannes.  Forklarelsens Berg var en forsmak pĺ Guds rikes komme.

 

Sannelig sier Jeg dere: Noen av dem som her stĺr, skal ikke smake dřden fřr de ser Menneskesřnnen komme i Sitt rike. Seks dager etter tok Jesus med Seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og fřrte dem opp pĺ et hřyt fjell, hvor de var for seg selv.  (Matt.16:28-17:1)

 

De himmelske arméer vil fřlge Jesus nĺr Han kommer tilbake til jorden.  De hvitkledte hellige pĺ hvite hester vil tre frem i herlighet sammen med Herren.  Anti-Krist og hans arméer vil bli tilintetgjort pĺ grunn av lyset og herligheten som vil strĺle ut fra Jesus og Hans engler og hellige.

 

... den dag da Han kommer for ĺ vise Seg herlig i Sine hellige og underfull i alle som tror.  For dere trodde vĺrt vitnesbyrd til dere.  (2.Tess.1:10)

 

Da skal den lovlřse ĺpenbares, han som Herren Jesus skal řdelegge med Sin munns ĺnde, og tilintetgjřre nĺr Hans gjenkomst ĺpenbares i herlighet.  (2.Tess.2:8)

 

Vi er av den mening at bare Herrens ”mektige menn” vil oppreises i den fřrste oppstandelse.  Gideon og hans 300 menn er et forbilde pĺ dette.  Bare en rest i Israel ble brukt av Herren for ĺ beseire fienden.  Denne seirende rest vil vćre dem som nĺr frem til den legemlige oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet.  De vil vćre sammen med Herren i all evighet.

 

Én av villfarelsene i nĺtidig kristen tankegang er ĺ stole pĺ den tilregnete rettferdighet pĺ bekostning av rettferdig atferd og vćremĺte ved at Kristus formes i oss.  Ved ĺ bli tilregnet rettferdighet er de troende av den mening at Gud ikke iakttar deres atferd.  Gud ser bare Jesu rettferdighets kledning som de har fĺtt tildelt.

 

Dette betyr at hvis jeg lyver, ser Gud bare Jesu sannferdighet.  Hvis jeg tar del i umoralske utskeielser, ser Gud bare Jesu hellighet.  Hvis jeg nekter ĺ gjřre Guds vilje i en sak, ser Gud bare Jesu lydighet.

 

Denne undervisning har řdelagt vĺr tids kristne menigheter.  Dette er i alle fall delvis et resultat av den tro at rettferdiggjřrelsen ikke kan pĺvirkes av vĺr atferd, hva enten den er gudfryktig eller ikke.  Denne oppfattelse av rettferdiggjřrelsen som annullerer behovet for gudfryktig atferd, er slett ikke skriftmessig forankret.  Tro uten gjerninger, uten tilsvarende atferd, er dřd – verdilřs nĺr det gjelder frelse.

 

Hensikten med den nye pakt er ĺ danne en ny skapning, ikke ĺ tilgi vĺr gamle naturs handlinger.  Uansett hvor ofte gamle Adam blir tilgitt, kan han ikke komme inn i Guds rike.  Han kan ikke fĺ et udřdelig og herliggjort legeme.

 

Hvordan blir den hvite kledning formet?  Hvor kommer den fra?  Hvordan fĺr vi en hvit kledning som vil dekke vĺr ĺnd?

 

Den hvite kledning formes ved at vi reagerer pĺ vĺre trengsler med břnn, og er trofaste og lydige.  (2.Kor.4:17)

 

Nĺr Guds dom berřrer vĺr falne natur, nĺr vi opplever vanskeligheter, sykdom, svekkelse pĺ én eller annen mĺte og angst, roper vi til Herren for befrielse.  Herren hjelper oss til ĺ overgi vĺr vandring til Ham og ĺ hvile i Ham.  Nĺr vi gjřr dette, nĺr vi nekter ĺ bryte ut av vĺrt ”fengsel” eller ĺ synde, sĺ dřr vĺr gamle natur.  I dens sted formes Kristi liv.  Hans legeme og blod gis oss i det ĺndelige omrĺde og er evig liv i oss.

 

Vi sĺr vĺrt dřdelige legeme til korsets dřd.  Jesu Kristi legeme og blod former oppstandelsesliv i oss, oppreises dette nye liv til Guds hřyre hĺnd.  Det nye oppstandelsesliv formes som en hvit kledning.  Det er den kledning som vil bli gitt til oss pĺ Kristi dag og som vil vćre den udřdelighet og herlighet som vil ikle vĺre dřdelige levninger.

 

Vĺrt personlige samfunn med Jesus bestemmer hva slags oppstandelse vi én gang skal fĺ. Vi vil bli ikledd den ”rettferdighet” som er blitt skapt i oss nĺr vi hver eneste dag av vĺrt disippelskap forblir i Herren.

 

Loven og Den Nye Pakt.

 

Men dette er den pakt Jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren.  Jeg vil gi Min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte.  Jeg vil vćre deres Gud, og de skal vćre Mitt folk.  (Jer.31:33)

 

Kristne sier gjerne at Gud har gjort Seg ferdig med Moseloven.  Pĺ én mĺte har de rett.  Pĺ en annen mĺte har de ikke rett.  Den nye pakt erstatter virkelig Mose lov med en bedre pakt.  Men denne bedre pakt er Guds evige moralske lov, hvor Mose lov, inklusive De Ti Bud, er en forkortet versjon.

 

Gud vil aldri overflřdiggjřre den moralske lov.  Den moralske lov er evig, og et uttrykk for Guds natur.  Ĺ forandre selv det aller minste ved den moralske lov, ville vćre katastrofalt for hele universet.

 

De Ti Bud uttrykker pĺ en begrenset mĺte Guds evige moralske lov.  De Ti Bud er ĺndelige og fullkomne.  Vĺr adamittiske natur ble unnfanget i synd og dannet i lovlřshet, og kan pĺ ingen mĺte leve opp til Guds fullkomne ĺndelige lov – De Ti Bud.

 

Hvordan skriver Gud loven inn i vĺre hjerter og i vĺre sinn?  Pĺ den mĺte vi allerede har diskutert.  Kristus er Guds Ord, Guds lov.  Nĺr vi daglig lar oss korsfeste, slik Herren leder, formes Kristus i oss.  Ordet formes i oss.  Den evige moralske lov formes i oss.

 

Etterhvert som dřd og liv fungerer i den kristne, begynner han ĺ fremvise lovens gjerninger i sin personlighet.  Det dreier seg ikke om ĺ fjerne seg fra Guds lov.  Det dreier seg om ĺ dř til Moses, ĺ bli viet til Kristus og ĺ frembćre frukt ut fra vĺr forening med Ham, dvs. fĺ en rettferdig, hellig og lydig atferd.

 

Hvis en hedensk troende sier til en jřdisk person, jeg er ikke under lov, men under nĺde, fremstiller han den nye pakt pĺ en feilaktig mĺte.  Selv om han siterer et vers fra Romerbrevet.

 

Den troende burde i stedet si noe sĺnt som: Jeg forsřker ikke ĺ holde De Ti Bud i min egen kraft, men jeg undergĺr dřd og oppstandelse, slik at Kristus, som er Loven, og Ordet blitt menneske, kan formes i meg.  Kristus, Som er Guds lov, bringer frem en ny skapning i meg – en skapning som av natur holder Guds evige moralske lov.

 

Den nye pakt overflřdiggjřr ikke Guds lov, men frembringer i oss Kristus, Som Selv er Guds evige lov.

 

Sabbatens – hviledagens – betydning.

 

Nĺr du holder din fot tilbake pĺ sabbaten, sĺ du ikke driver ditt yrke pĺ Min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ćrverdig, og du ćrer den, sĺ du ikke gĺr dine egne veier, ikke gjřr din gjerning eller fřrer tomt snakk, da skal du glede deg i Herren, og Jeg vil la deg fare frem over landets hřyder og la deg nyte Jakobs, din fars arv.  For Herrens munn har talt.  (Es.58:13,14)

 

Hva vi i det fřlgende vil si om overholdelse av hviledagen, gjelder ogsĺ de andre bud.  Nĺr det gjelder den nye pakt fĺr budene langt střrre gjennomslagskraft enn hva tilfelle er med loven som ble skrevet pĺ stentavler.

 

Vanligvis forstĺr man hviledagen pĺ den mĺte at det har ĺ gjřre med ikke ĺ arbeide.  Men i fřlge profesten Esaias ser vi at dette ikke er hovedformĺlet med hviledagen.  Det det dreier seg om er ikke ĺ unnlate ĺ arbeide, men ikke ĺ gjřre vĺrt arbeid (vĺre gjerninger).

 

”Hold din fot tilbake pĺ hviledagen”.

”Kall hviledagen en glede, hellig for Herren, ćrverdig”.

”Ćr Herren ved ikke ĺ fřlge dine egne veier, ikke ĺ gjřre din gjerning, og heller ikke fřre tomt snakk”.

”Sĺ vil du glede deg i Herren”.

 

Hva vi har her er en beskrivelse  av Guds hvile – en tilstand av ĺ vćre i Jesus Kristus hvor vĺr gamle natur er korsfestet med Kristus og Kristus lever i oss.

 

Jesus er alltid i Guds hvile.  Han sřker ikke Sitt eget, eller taler av Seg Selv.  Jesus er i Gud og Gud er i Ham.  Han uttrykker Gud, Han er Ordet.

 

Tror du ikke at Jeg er i Faderen, og Faderen i Meg?  De ord Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg Selv, men Faderen, Som blir i Meg, Han gjřr Sine gjerninger.  (Joh.14:10)

 

Ved ĺ konsentrere oss om ikke ĺ arbeide pĺ hviledagen, mister vi selve meningen med denne.  Hensikten med hviledagen er ĺ ćre Herren ved ĺ fřlge Hans veier, vćre Ham til behag og ĺ tale Hans Ord.

 

Den Nye Pakts sabbat.  Forholdet mellom det at loven skrives inn i vĺrt hjerte og Guds hvile.

 

Den som kommer inn til Hans hvile, fĺr jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra Sine.  (Hebr.4:10)

 

Det var Han som sa til dem: Dette er ro, unn den utmattede ro, og dette er hvile.  Men de ville ikke hřre.  (Jes.28:12)

 

Hebreerbrevets fjerde kapitel representerer Guds hvile som et mĺl vi mĺ strebe etter.

 

La oss derfor ta oss i vare, sĺ ikke noen av dere skal vise seg ĺ vćre blitt liggende etter.  For lřftet om ĺ komme inn til Hans hvile, gjelder ennĺ.  (Hebr.4:1)

 

Guds hvile er den tilstand hvor den hellige hviler i Guds fullkomne vilje.

 

I Hebreerbrevets fjerde kapitel sammenlignes Guds hvile med hviledagen, men ogsĺ med lřftelandet.

 

For et sted har Han sagt om den syvende dagen: Og Gud hvilte pĺ den syvende dagen fra alle Sine gjerninger.  (Hebr.4:4)

 

For hadde Josva fřrt dem inn til hvilen, da hadde ikke Gud senere talt om en annen dag.  (Hebr.4:8)

 

Guds hvile har ĺ gjřre med det faktum at Gud avsluttet Sine gjerninger da universet ble skapt, og nĺ hviler.

 

For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror.  Han sa jo: Sĺ sverget Jeg i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile! – Og dette til tross for at gjerningene var fullfřrt fra verdens grunnvoll ble lagt.  (Hebr.4:3)

 

Hver hellig streber etter ĺ komme inn i Guds hvile, ĺ opphřre med ĺ fřlge sine egne veier, sine egne řnsker, sine egne ord, og ĺ ćre Gud ved ĺ fřlge Hans veier, Hans řnsker og ĺ tale Hans ord.  Vi kommer inn i Guds hvile ved ĺ tre inn i Kristi dřd og oppstandelse. Nĺr Kristus lever i oss, oppfyller vi budet om hviledagen til punkt og prikke. 

 

Den gamle pakt befaler oss ĺ leve i Gud pĺ den syvende dag i uken.  Den nye pakt befaler oss ĺ fremstille vĺrt legeme for Gud som et levende offer.  Dette ble ikke pĺbudt jřden under den gamle pakt.  Han overholdt hviledagen én dag i uken.  Vi gĺr inn i den evige hviledag, Guds evige hvile, etterhvert som vĺr gamle natur korsfestes og den oppstandne Kristus formes i oss.

 

Den nye pakts krav er meget střrre enn den gamle pakts krav.  Nĺden som ble gitt under den nye pakt er meget střrre.  Lřftene til de trofaste under den nye pakt er meget střrre.  Det er en pakt av hřyere karat og som er basert pĺ hřyere lřfter.

 

Vĺr rettferdighet mĺ overgĺ de skriftlćrdes og fariseernes rettferdighet.  Han som er den minste i Guds rike er střrre enn Israels profeter.

 

Lovens innskrift i vĺre hjerter, som er nřdvendig om vi řnsker ĺ nĺ frem til den legemlige oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet, henger sammen med Guds hvile.

Vi gĺr inn i Guds hvile nĺr vi opphřrer med egne gjerninger og lar Herren korsfeste og oppreise Sitt liv i vĺrt indre menneske.  Slik innskrives Hans lov i vĺre hjerter.

 

Esaias nevner at Guds Ords daglige innskrift i vĺre hjerter henger sammen med ĺ tale i tunger og med Guds hvile. 

 

For bud pĺ bud, bud pĺ bud, regel pĺ regel, regel pĺ regel, litt her, litt der.  Ja, ved folk med stammende lepper og pĺ et annet tungemĺl skal Han tale til dette folket.  Det var Han som sa til dem: Dette er ro, unn den utmattede ro, og dette er hvile.  Men de ville ikke hřre.  Sĺ skal da Herrens ord bli dem bud pĺ bud, bud pĺ bud, regel pĺ regel, regel pĺ regel, litt her, litt der, sĺ de skal gĺ og falle baklengs og bli knust og bundet og fanget.  (Es.28:10-13)

 

Guds lov innskrives i vĺre hjerter én linje av gangen.  Det ĺ tale i tunger hjelper oss i denne forvandlingsprosess, for nĺr vi gjřr det, lćrer vi ĺ opphřre ĺ stole pĺ vĺr egen styrke og visdom, og ĺ střtte oss til Herren.

 

Sluttresultatet av ĺ střtte oss til Herren, dvs. ĺ la Ham slakte vĺr gamle natur og ĺ forme Sitt eget liv i oss, er at vi ”gĺr og faller baklengs og blir knust og bundet og fanget”.  Vi faller til hvile nĺr den gamle natur korsfestes og Kristus formes.  Tegnet pĺ at vi fullt ut er kommet inn i Guds hvile er ikledelsen av vĺrt Kristus-fylte indre menneske med den hvite kledning av rettferdighet og oppstandelsesherlighet.  Etter dette, dreier det seg bare om et řyeblikks inngrep for ĺ oppreise de avdřde kjřtt og ben og ikle dem med udřdelighet.

 

Definisjon av nĺde.

 

Den som eter Mitt kjřd og drikker Mitt blod, har evig liv.  Og Jeg skal oppreise ham pĺ den siste dag.  (Joh.6:54)

 

Guds nĺde er Jesu Kristi legeme og blod.  Hvilket ĺndelig behov vi enn mĺtte ha, sĺ er Herrens legeme og blod tilstrekkelig for dette behov.

 

Menneskeheten er dřd i synd, og bundet av opprřrskhet.  Det finnes guddommelig kraft og guddommelig liv i Jesu legeme og blod.  Nĺr vi nćrer oss av Ham mottar vi rettferdighet og evig liv i vĺrt indre menneske.

 

Hvis vi er ĺndelig svake, sĺ vil Kristi legeme og blod styrke oss.

 

Hvis vi ikke kan tilgi noen, sĺ vil Kristi legeme og blod gi oss evne til ĺ seire over hat og bitterhet.

 

Hvis vi er bundet av alkohol og stoffer, vil Kristi legeme og blod fjerne lysten etter disse skadelige ting.

 

Hvis vi overmannes av voldsomt raseri, vil Jesus bringe fred og kjćrlighet inn i vĺre hjerter.

 

Nattverden er et bilde pĺ Jesu legeme og blod.  Den hellige nćrer seg av Jesu legeme og blod, ikke bare under selve nattverdsgudstjenesten, men hele dagen slik det mĺtte vćre nřdvendig.

 

Nĺr vi roper til Ham for hjelp, kommer Herren til oss og nćrer oss ĺndelig med Sitt legeme og blod.

 

Den gamle pakts hellige hadde ikke Herrens legemes og blods vidunderlige nĺde.  De hadde bare blodet av okser og sauer for ĺ fĺ tilgivelse for deres synder.  Under den nye pakt derimot kan vi spise og drikke Guds liv.  Det er derfor vi kan seire over lystene og opprřret i vĺr personlighet gjennom det guddommelige liv.

 

... og gjennom dette har gitt oss de střrste og mest dyrebare lřfter, for at dere ved dem skulle fĺ del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten, ... (2.Pet.1:4)

 

Den som eter Mitt kjřd og drikker Mitt blod, han blir i Meg og Jeg i ham.  Likesom den levende Faderen har sendt Meg, og Jeg lever ved Faderen, slik skal ogsĺ den som eter Meg, leve ved Meg.  (Joh.6:56,57)

 

Den sanne hellige blir i Jesus og Jesus blir i ham.  Den hellige lever av Jesus, slik Jesus lever av Faderen.

 

Hver den som řnsker ĺ nĺ frem til oppstandelsen til den legemlige rettferdighet, udřdelighet og herlighet mĺ lćre seg avhengighet, og avstĺ fra ĺ planlegge.  Gud fřrer oss inn i mange opplevelser for at vi mĺ avstĺ fra vĺre egne gjerninger, og overgi alt vedrřrende vĺr personlighet og livsfřrsel til Gud.  Vi mĺ lćre ĺ bli avhengige av Herren og mĺ forstĺ at vi intet vet, lćrer oss ĺ overgi alt og alle til Ham, og lćrer oss ĺ stole pĺ Ham i alle detaljer i vĺre liv.

 

Den nye pakts nĺde er Kristi legeme og blod.  Nĺr vi ĺpner vĺr hjertedřr, kommer Jesus inn og holder nattverd med oss ved Sitt legeme og blod.  Lammets hustru spiser Lammet, pĺskelammet.  Hun er gift med Ham, brakt inn i en evig forening med Ham, ved ĺ spise Ham og drikke Hans blod.  Dette er Guds sanne nĺde.

 

Betydningen av ”Dere er ikke under lov, men under nĺde”.

 

Mine brřdre!  Slik dřde ogsĺ dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhřre Én annen, Ham som ble oppreist fra de dřde, sĺ vi kan bćre frukt for Gud.  (Rom.7:4)

 

Vi ”dřde fra loven”.  Ved ĺ identifisere oss med Jesu dřd pĺ korset, blir vi lřst fra Moseloven.

 

Men vi er ikke dřde fra Moseloven slik at vi ikke lenger er under Guds lov.  Vi er dřde nĺr det gjelder Moses for ĺ kunne vies til Kristus.  Vi tilhřrte Moses.  Nĺ, ved at vĺr gamle natur avlives, frigjřres vi fra Moses og blir viet til Kristus.

 

Som vi tidligere har sagt bringer dette ekteskap med Kristus frem i oss Guds evige lovs rettferdighet, som De Ti Bud er uttrykk for.  Det evige livs virke i oss frembringer rettferdig livsfřrsel.  Slik livsfřrsel tilfřrer evigt liv i oss, som igjen tilfřrer mer evig liv.  Denne daglige forřkelse av evig liv og rettferdighet fřrer til den legemlige oppstandelse til rettferdighet, udřdelighet og herlighet.

 

Den nye pakt virker pĺ fřlgende mĺte:

 

Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ĺnd.  (2.Kor.3:18)

 

Den nye pakt resulterer i en forandring fra en tilsřlet kledning til en hvit kledning, en kledning av rettferdighet og evig liv.

 

Vi har i det foregĺende forklart at hviledagen oppfylles i oss fordi vi gĺr inn i Guds hvile, ikke én dag ut av de syv, men hver dag i all evighet.  Gud hviler, og vi blir en evig del av Hans hvile gjennom Jesus Kristus.

 

Det er ikke synd ĺ ta det fjerde bud bokstavelig, eller ĺ overholde forskriftene nĺr det gjelder mat, eller omskjćrelse eller noen av de andre forskriftene i Moseloven.  Men det kan medfřre en viss forvirring, nĺr det ĺ fřlge Herren skulle vćre enkelt.

 

Det finnes troende, bĺde jřder og hedninger, som holder hviledagen ved ikke ĺ gjřre noe slags arbeid.  De feirer pĺske, forsoningsdagen og lřvhyttefesten.  Denne praksis kan vćre en velsignelse for dem mens Kristus, som er en fullbyrdelse av alt dette, blir formet i dem.

 

Herren elsker Sitt folk som overholder noen av de tidligere pakters forskrifter.  Dette er bedre enn vĺr tids undervisning som gir et meget dĺrlig resultat hva angĺr rettferdig livsfřrsel.

 

Den nye pakt som handler om dřd og oppstandelse, har et mĺl og er en prosess.  Den er pĺ et uendelig hřyere plan enn tidligere pakter.  Det finnes ingen religiřs praksis som er mer virkningsfull enn dřd og oppstandelse.

 

Ĺ overholde Moseloven fřrer ikke frem til mĺlet for legemlig rettferdighet, udřdelighet og herlighet.  Bare dřd og oppstandelse i vĺr indre natur kan fřre frem til den fřrste oppstandelse.

 

Denne dřds- og oppstandelsesprosess henter sin autoritet fra Herrens blod.  Derfor kan ingen dřmme den hellige for ikke ĺ overholde Moselovens bokstav.

 

Den som er dřd overfor denne verden og frembringer frukt ved forening med Kristus, trenger ikke ĺ se tilbake pĺ en pakt som er pĺ et lavere plan.  Han er uten fordřmmelse, fordi den levende Kristus rettferdiggjřr ham.  Men han skal passe pĺ ikke ĺ forakte sin bror som ikke har denne trosforstĺelse.

 

Han som holder Moseloven mĺ ikke forakte den troende som stoler pĺ Jesus alene for sin frelse.  Og han som ikke holder Moseloven med alle dens forskrifter mĺ ikke ringeakte sin bror eller sřster som tror at disse er nřdvendige.

 

Er De Ti Bud bindende for den kristne?

 

Nei, fordi han er kommet inn under en hřyere pakt.

 

Ja, fordi, mens Kristus formes i ham, overholder han i langt hřyere grad Guds moralske lov enn det er mulig for den oppriktige troende som sřker ĺ gĺ tilbake og overholde lovens bokstav.

 

La oss gjenta: det er ikke syndig ĺ overholde Moseloven og dens lover og forskrifter.  Bare la den kristne troende holde pĺske, sabbat, omskjćrelse, bar mitzvah, succot, mikvah- renselse, og alt annet han eller hun řnsker ĺ gjřre fremfor Herren. La de praktisere alt dette i henhold til Skriften og glede seg innfor Herren.

 

Den troende mĺ ogsĺ huske pĺ at alle disse seremonier peker frem til dagen hvor Kristus formes i den troende.  Det er formingen av Kristus, den nye skapning, som er den nye pakt og Herrens frelse.  Alt annet er bare midlertidig og et slags stillas inntil vi nĺr frem til Kristi fylde, til manns modenhet i Kristus.

 

Hřr hva jřden Paulus sier:

 

For det som betyr noe, er hverken ĺ vćre omskĺret eller uomskĺret, men ĺ vćre en ny skapning. (Gal.6:15)