Å KJENNE GUD

The_Knowledge_of_the_Lord__Ĺ_KJENNE_GUD

Ĺ  KJENNE  GUD

Utdrag fra: ”The Feasts of the Lord”

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2006 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

 

 

Hva angĺr forlikelse med Gud vil vi nedenfor ta for oss tre omrĺder som er sćrlig viktige ĺ behandle i dybden:  Vĺrt valg av omgivelser, vĺr personlighet og vĺrt kjennskap til Herren.  Hovedformĺlet med vĺre jordiske liv er ĺ komme til ĺ kjenne Herren.

 

 

Ĺ  KJENNE  GUD

 

Et hovedbegrep nĺr det gjelder ”forsoningen” er forlikelse.  Den menneskelige personlighet er i Satans bilde, er i forening med ham og utfřrer hans gjerninger.  Den er fremmedgjort fra Gud.  Den guddommelige forlřsning gjenoppretter den menneskelige personlighet til vennskap (forliker den) med Gud.

 

Men den guddommelige forsoning, eller forlikelse, gĺr lenger enn gjenopprettelse av vennskapet med Gud.  Dens mĺl er ĺ komme i fullkommen forening med Gud.  Den guddommelige forlřsning fjerner individet fra Satan og Satans gjerninger, forandrer ham til ĺ bli i Guds bilde, og fřrer ham inn i fullkommen og hel forening med Gud ved Jesus Kristus, slik at Guds gjerninger blir virksomme gjennom ham.

 

Hva angĺr forlikelse med Gud vil vi ta for oss tre hovedomrĺder som er helt nřdvendige ĺ gĺ til bunns med for ĺ kunne komme inn i Guds hvile:

 

-         vĺrt valg av omgivelser

-         vĺr personlighet

-         vĺrt kjennskap til Gud

 

Av disse tre omrĺder er det tredje, det ĺ kjenne Gud, det viktigste.  Det inkluderer tro, tillit og hĺp til Guds Ords pĺlitelighet, forvandling av vĺr vilje til fullkomment ĺ hvile i Guds vilje, ydmykhet, total avhengighet av, og glad lydighet mot Herren.

 

Omgivelsene og vĺr personlighet kan uten vanskelighet bli omformet bĺde i det ĺndelige omrĺde og pĺ jorden nĺr vi adlyder Herrens bud.  Men Gud bruker de vanskelige og problemfylte tider vi opplever i vĺr jordiske vandring for ĺ lćre oss hvordan vi kan vćre til behag for Gud og vandre med Ham.

 

Vi snakker ikke om skyld i forbindelse med vĺrt valg av omgivelser, vĺr personlighet eller vĺr mangel pĺ det ĺ vandre med Gud.  For selve skylden ble tatt hĺnd om pĺ Golgata.  Vi er allerede fullkomment forsonet med Gud hva skyld angĺr.

 

I stedet dreier det seg om det som er satanisk og egenrĺdig i disse tre omrĺder som mĺ bli fullstendig forvandlet inntil Faderen i Kristus er Alt-i-alt.

 

Vĺrt valg av omgivelser har ĺ gjřre med hvorvidt vi řnsker, eller ikke řnsker, ĺ delta i mřrkets ufruktbare gjerninger, og vĺr forkastelse eller aksept av det hellige og fredfylte nćrvćr av Gud og Hans engler.

 

Nĺr vi snakker om ĺ forkaste eller akseptere Guds hellige nćrvćr, mener vi ikke ĺ forkaste eller akseptere mĺten de lokale menigheter fungerer pĺ, for de er ofte bare sosiale klubber hvor kjřdets gjerninger stortrives.  De kristne menigheter vekker mange ganger avsky hos slike personer som har potensiale for ĺ kunne bli Guds sanne tjenere.

 

Nĺr vi ber til Herren gir Han visdom og nĺde, slik at vi istandsettes til ĺ komme ut fra verdens djevelske vanvidd og leve et hellig, ydmykt og stille liv, satt til siden for Gud.  Slik forbereder vi oss til ĺ leve i det ĺndelige paradis og i Guds rike.

 

Gĺ derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rřr ikke noe urent!  Da vil Jeg ta imot dere.  (2.Kor.6:17)

 

Legg merke til at Gud ikke tar imot oss fřr vi har tatt steget og beveget oss ut fra verdens urenhet.  Den sanne hellige fřler seg ikke hjemme i verden.  Han ber, mediterer i Skriften og har fellesskap med sanne disipler.

 

Et stort antall av vĺr tids sĺkalte kristne vender seg ikke bort fra verdslige venner og verdslig levemĺte.  Derfor er de ikke forlikt med Gud i denne dimensjon av deres personlighet.  Det ville vćre grusomt om Herren tillot dem adgang i det ĺndelige paradis, for det ville bli meget ubehagelig for dem ĺ vćre sammen med dem som befinner seg der.

 

Vi viser om vi er kandidater for frelse eller for helvete ved de valg vi tar nĺr det gjelder vĺrt valg av omgivelser.  Det er dĺrskap ĺ snakke om ĺ vćre ”frelst av nĺde” med tanke pĺ ĺ bli akseptert i det ĺndelige paradis nĺr vi dřr, hvis vi stadig vekk lever som verdens mennesker.

 

Det er mange i dag som mottar Jesus bare for ĺ unnslippe pine nĺr de dřr, og ikke fordi de elsker Herren og Hans nćrvćr.  Frelsen er ikke ment ĺ skulle vćre en billett som gjřr at vi unnslipper pine.  Den innebćrer en omvendelse fra vĺrt valg av omgivelser, en forvandling av vĺr personlighet og kjennskap til Herren.

 

Ĺ se pĺ TV er muligvis den střrste anstřtssten nĺr det gjelder vĺrt valg av omgivelser.  TV er en forbannelse, en trelldom.  De som virkelig vandrer med Herren sitter ikke foran TV og stirrer pĺ demoniske aktiviteter som begjćr, lyst, mord, fyll og trolldom.

 

Den sanne hellige frykter ikke sĺ meget helvetets pine som han frykter for alt som helvetet innebćrer.  Intet individ i Guds glade og fredfylte paradis, ville se pĺ TV hvis det var anledning for dette.  Han ville umiddelbart merke at helvete var blitt brakt inn i paradis, og han ville flykte fra dets heslighet og dets demoniske vanvidd.  Alt det som det har ĺ tilby for vĺre sanser.

 

Hvis vi elsker det vi ser pĺ TV, elsker vi ikke Gud eller Guds nćrvćr.  Vi er fremdeles fylt med helvete.  Vi er ikke forlikt med Gud i dette omrĺde.  Vi er ikke i Guds hvile.  Vi elsker fremdeles det som Gud avskyr.  Nĺr det gjelder omgivelser har det ikke skjedd en forsoning, en forlikelse.

 

Hvis du er bundet av ĺ mĺtte se pĺ TV, be Gud om styrke til ĺ vende deg bort fra denne kilde for demonisk trelldom.

 

Vi kan unnfly verdslighet, hvis vi ber Gud om hjelp, og gjřr en anstrengelse for ĺ slĺ av TV, og vender oss bort fra verdslige venner.  Hvis Gud ser at vi virkelig řnsker Hans nćrvćr, vil Han fřre oss til det ĺndelige paradis nĺr vi dřr.  Dessuten vil Han hjelpe oss nĺr det gjelder vĺre jordiske omgivelser, selv om meget vil forbli det samme.  Dette er fordi Hans hensikter fullbyrdes midt i mřrke og trengsel.

 

Vĺr personlighet har ogsĺ behov for ĺ bli forlikt med Gud.  Den iboende synd, som Paulus snakker om, er den sataniske natur som bor i vĺre lemmer.

 

Sĺ er det ikke lenger jeg som gjřr det, men synden som bor i meg.  (Rom.7:17)

 

Iboende synd mĺ fjernes ved Helligĺndens kraft.  Hvis vi adlyder Guds Ord, ber uten opphřr, mediterer i Skriften dag og natt, gjřr hva vi mener Gud řnsker vi skal gjřre, er regelmessig sammen med helhjertede hellige (hvor dette er mulig), gir av vĺre midler, tjener med de gaver Gud har gitt oss, bekjenner vĺre synder og omvender oss fra dem, da vil Herren fra tid til annen fjerne noen av de skitne klćr som er del av vĺr falne natur, og erstatte dem med hřytidsklćr..

 

Og engelen tok til orde og sa til dem som sto foran ham: Ta de skitne klćrne av ham!  Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i hřytidsklćr.  (Sak.3:4)

 

”Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg”!

 

Nĺr den iboende synd fjernes litt etter litt, kan Kristi rene natur og vesen formes i oss.  Pĺ den mĺten fřdes vi stadig pĺ nytt.  Stykkevis, litt etter litt, erstattes den falne adamittiske natur med den guddommelige natur.

 

Denne prosess symboliseres i Sak.3:5:

 

Da sa jeg: Sett en ren lue pĺ hans hode!  Og de satte den rene luen pĺ hodet hans og hadde pĺ ham andre klćr mens Herrens engel sto der.

 

Den ”rene luen” betyr fornyelsen av vĺre sinn i Herren, og ”andre klćr” er den rettferdige livsfřrsels kledning som vĺr personlighet vil ifřres.

 

... Vćr tro inntil dřden, sĺ vil Jeg gi deg livets krone.  (Ĺpb.2:10)

 

Den som seirer skal pĺ samme vis bli kledd i hvite klćr ... (Ĺpb.3:5)

 

Befrielse fra iboende synd er vĺr belřnning for ĺ tjene Herren i trofasthet.  Kronen og rettferdighetskledningen er belřnningen som vil gis til de seirende.

 

Jeg elendige menneske!  Hvem skal fri meg fra dette dřdens legeme!  (Rom.7:23)

 

Det er bare Jesus Kristus som ved sin autoritet og kraft kan befri oss fra iboende synd.  Vi mĺ alltid motstĺ synd med den styrke Gud gir oss, men hřytidsklćrne fĺr vi ved Herrens inngrep.

 

Én av de střrste misforstĺelser i kristendommen har ĺ gjřre med selve forlřsningens vesen.  De troende har det inntrykk at de mĺ gĺ gjennom livet mens de prřver pĺ ĺ etterligne Jesus, vel vitende at de aldri kan klare ĺ nĺ fram til Hans standard.

 

Man resonnerer pĺ fřlgende mĺte: Siden vi allikevel ikke kan klare ĺ holde Guds bud, er hensikten med Guds nĺde ĺ fřre mennesker over i hellige omgivelser pĺ tilgivelsens grunnlag.  Sĺ snart de kommer i disse hellige omgivelser, dvs. himmelen eller det ĺndelige paradis, vil de istandsettes til ĺ holde Guds bud.

 

Men Gud er i stand til ĺ gjřre langt mer enn dette.  Ved Jesus Kristus kan vĺr personlighet forvandles selv om vi fremdeles lever i dřdsskyggens dal – denne nĺvćrende verden.

 

Gud forventer ikke at vĺr adamittiske natur skal imřtekomme den standard som Jesus har satt.  Gud har besluttet ĺ henvise vĺr gamle natur til Golgatas kors, til tilintetgjřrelse.  Gud gir oss en ny natur, Kristi natur, som mřter Guds standard fordi den er guddommelig og ikke menneskelig.

 

Hvis vi řnsker at vĺr falne naturs synder skal fjernes, mĺ vi be, lese i Skriften, komme regelmessig sammen med de hellige, adlyde Herren, gi av vĺre materielle goder, tjene med de gaver vi har, og gjřre alt som Skriften forlanger.  Slik mĺ vi leve i vĺr falne, adamittiske natur.  Vi mĺ hele tiden tjene Gud som best vi kan, selv om Gud enda ikke har forlřst oss fullstendig fra begjćrets og selvopptatthetens lenker.

 

Det er i virkeligheten helt umulig for oss med vĺr falne natur ĺ mřte Guds standard for en rettferdig, hellig og lydig livsfřrsel.  Men vi mĺ uavbrutt tjene Gud med den styrke vi har.  Vi kan nekte ĺ synde, og  vi kan og mĺ med Helligĺndens hjelp kjempe iherdig imot kjřdets, sjelens og det dřdelige sinns lyster.

 

Hvis vi ber uavlatelig, mediterer i Skriften og gjřr hva Gud har sagt sĺ godt vi kan, sĺ vil Gud fra tid til annen fjerne fra oss noen aspekter av vĺr falne natur og erstatte dem med Kristi guddommelige natur.  Forlřsningen av vĺr personlighet bestĺr i at synden fjernes og erstattes med Kristi personlighet.

 

Det er viktig ĺ legge merke til at en slik forvandling bare vil finne sted hvis vi adlyder Gud omhyggelig.  Den vil ikke finne sted hvis vi ikke er trofaste med de muligheter, den kunnskap, de gaver og den ĺndelige styrke som Gud har gitt oss.

 

Vĺr adamittiske natur kan aldri bli forlikt med Gud.  Bare Kristus i oss er akseptabel for Gud.  Hvis vi řnsker at vĺr sjel skal forlřses, mĺ vi vćre trofaste i ĺ gjřre hva Gud ber oss om.  Det er bare nĺr vi adlyder Herren i vĺre nĺvćrende vanskeligheter at Han vil komme og forvandle vĺr kledning.

 

Rettferdighet, hellighet og lydighet mot Gud kommer til oss fra himmelen nĺr vi er trofaste i ĺ holde Herrens ord.

 

Vi kan altsĺ bli befridd fra den iboende synd nĺr Herren utskifter vĺr kledning.  Hvis vi er trofaste med den rettferdighet Herren ga oss da vi mottok Jesus Kristus, og etterstreber ĺ adlyde apostlenes ord, sĺ vil Herren etterhĺnden fjerne vĺr verdslighet, vĺr iboende synd og vĺr egenvilje.  Han vil gi oss et nytt hjerte.

 

Nĺr Jesus  kommer tilbake, vil Han se om vi har vćrt trofaste.  Hvis vi uopphřrlig har satt oss fore ĺ gjřre Hans vilje ved at vi fullt ut har gjort bruk av Guds rikes liv og evner som Han har gitt oss, sĺ vil Han fullfřre arbeidet med ĺ fjerne manglene i vĺr personlighet.  Han vil krone forlřsningsverket ved ĺ overkle vĺrt oppstandelseslegeme med et legeme av liv som uopphřrlig sřker ĺ vandre i rettferdighet, hellighet og lydighet mot Gud.

 

Til den person som elsker Gud og sřker Ham, vil det bli gitt et rettferdig, hellig og lydig hjerte.  Til den person som avviser Gud og Hans veier, vil Han gi villfarelse, et urent hjerte og urene hender, en opprřrsk ĺnd.

 

Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, sĺ de tror lřgnen, ... (2.Tess.2:11)

 

Guds guddommelige rettferdighet krever at de som nekter ĺ akseptere den guddommelige forvandling, vil bli fřrt over i det ĺndelige omrĺde i deres uforvandlede tilstand.  De hellige vil vćre hellige, og de urene vil vćre urene.

 

La dem som gjřr urett, fortsatt gjřre urett, og la den urene fortsatt bli uren!  Og la den rettferdige fortsatt gjřre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort!  (Ĺpb.22:11)

 

Mens vi er her pĺ jorden kan vi skjule vĺre motiver og i en viss grad vĺre gjerninger.  Men i det ĺndelige omrĺde vil vĺre motiver sĺvel som vĺre gjerninger vćre ĺpenbare for alle.

 

Hvis vi er en lřgner, vil den lřgnaktige natur vćre synlig.  Hvis vi prřver ĺ trenge andre tilside til fordel for oss selv, vil vĺre motiver og vĺrt bedrag vćre synlige for alle og enhver, ogsĺ for oss selv.

 

Mennesker prřver ĺ bruke Jesu navn for ĺ unngĺ helvetets ild.  Men enda vćrre vil det vćre ĺ gĺ over i det ĺndelige omrĺde ikledt vĺr dovenskap, vĺrt begjćr, vĺr baktalelse, vĺr trolldom.

 

Kanskje vil andre menneskers og Guds englers avsky vćre mer ĺ frykte enn helvetets ild.

 

Legg nřye merke til fřlgende skriftsted:

 

Og de mange som sover i jordens muld, skal vĺkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky.  (Dan.12:2)

 

Hvordan vil du like ĺ stĺ opp fra graven og bli betraktet med skam og evig avsky?

 

Gud gir oss alle muligheter for at vi kan omvende oss og fĺ oppleve et guddommelig skifte i vĺr kledning.  Hvis vi omvender oss, vil vĺr lřnn vćre stor i Guds rike.  Men hvis vi ikke gjřr det, vil vi oppleve skam og avsky.  Uttrykket ”evig avsky” innebćrer at vi aldri igjen skal fĺ anledning til ĺ bli frelst fra vĺr korrupte personlighet.

 

Gud har satt oss pĺ jorden for ĺ kjenne Gud.  Som vi har sagt tidligere, innebćrer dette tro, tillit og hĺp til Guds Ords pĺlitelighet. Videre innebćrer det fullkommen underleggelse av vĺr vilje under Guds vilje, ydmykhet, total avhengighet av Herren og en glad lydighet overfor Ham.  Det unike formĺl med vĺre liv pĺ jorden er ĺ nĺ fram til ĺ kjenne Gud.

 

De som hungrer og třrster etter rettferdighet er allerede velsignet, for de vil bli fylt.  De som hater Gud og Hans veier vil fĺ deres řnske oppfylt – en evighet uten Gud og Hans hellige.  La den hellige fortsatt bli helliggjort, og den urene fortsatt bli uren – dette er Guds forordning.

 

Den kloke person vil sřke Guds rike og Hans rettferdighet fremfor alle andre interesser og foretakender i livet.

 

En forvandling av omgivelser er mulig ved Guds suverene vilje nĺr vi fřres fra jordens mřrke til herlighetens lys.

 

En forvandling av vĺr personlighet er ogsĺ mulig ved Guds suverene vilje nĺr syndens kledning fjernes fra oss, og Kristi liv og natur gis oss.

 

Det tredje omrĺde nĺr det gjelder forlikelse med Gud, nemlig det ĺ kjenne Gud, er sĺvidt vi forstĺr den unike hensikt med vĺr jordiske livsvandring.  Vi er satt her for ĺ innse at mennesket ikke lever av brřd alene, men av hvert ord som utgĺr av Guds munn.

 

Tilsynelatende kan ikke kjennskapet til Gud – og spesielt ydmyk avhengighet av og lydighet mot Gud – bli lćrt i det ĺndelige omrĺde pĺ samme mĺte som i denne syndige verden.

 

Vi vet at Jesu karakter var fullkommen.  Satan kunne ikke finne noen feil hos Ham.

 

Heretter skal Jeg ikke tale mye med dere.  For denne verdens fyrste kommer, og han har ikke noe i Meg. (Joh.14:30)

 

Jesus Kristus var Pĺskelammet. Derfor kunne det ikke vćre noen lyte i Ham.  Pilatus vitnet om dette.

 

Det skal vćre et lam uten lyte, av hankjřnn, ĺrsgammelt.  Et lam eller et kje kan dere ta.  (2.Mos.12:5)

 

Men Pilatus sa til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.  (Luk.23:4)

 

Og dog sier Skriften at Kristus ble fullkommengjort gjennom lidelser.

 

Da Han fřrte mange barn til herlighet, sřmmet det seg for Ham, som alt er til for og alt er til ved, ĺ fullende deres frelses Hřvding gjennom lidelser. (Hebr.2:10)

 

I hvilke aspekter ble Jesus fullendt gjennom lidelser?

 

For det fřrste ble Han bedre istandsatt til ĺ hjelpe oss nĺr vi fristes.

 

For ved at Han selv har lidt og er blitt fristet, kan Han komme dem til hjelp som blir fristet.  (Hebr.2:18)

 

For det andre lćrte Han ĺ vandre i fullkommen lydighet mot sin Far.  Jesus Kristus lćrte lydighet gjennom alt det Han led mens Han tjente Gud som menneske pĺ jorden.

 

Enda Han var Sřnn, lćrte Han lydighet av det Han led.  (Hebr.5:8)

 

La oss se nćrmere pĺ dette.  Guds fullkomne Lam, Kristus, Guds Ord i fra evighet av, ble bedre i stand til ĺ hjelpe dem som fristes, og lćrte derved lydighet mot Faderen.

 

Vi vet at Det Gamle Testamentes (GT) profeter fřrst talte til Kristus, og deretter til lemmene pĺ Hans legeme.  Fra profetenes uttalelser tror vi at Jesus Kristus vokste i kjennskapet til Gud, inklusive i tro, tillit og hĺp angĺende Guds Ord, underleggelse av Hans vilje under Guds vilje, ydmykhet, total avhengighet av Herren og glad lydighet mot Ham.

 

Jesus Kristus, herlighetens Herre, var fullkommen hva karakter angĺr.  Men lik alle Guds sřnner, og som vĺr eldre Bror, lćrte Han ĺ sette sin lit til Gud. 

 

Noen av Salmene gir oss innblikk i Jesu dype smerte nĺr Han opplevde slike slag som vi ogsĺ mĺ tĺle her i livet, sćrlig da Han hang pĺ korset.

 

Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?  Langt borte fra Min frelse er Min klages ord.  (Salme 22:1)

 

Hva besto prřven i her?  Hvilket omrĺde i personligheten ble fullendt slik at Jesus Kristus kunne bli vĺr Kapteins frelse?

 

Tro, tillit og hĺp til Guds Ords sannhet.  Gud hadde sagt:  ”For Du vil ikke overgi Min sjel til dřdsriket.  Du skal ikke la din Hellige se tilintetgjřrelse.”  (Salme 16:10)

 

Guds Ords pĺlitelighet var det som skilte Jesus fra evig pine hos Satan.  Dette var en fryktelig prřvelse – langt utover hva vi kan fatte.

 

Min Gud!  Jeg roper om dagen, og Du svarer ikke – og om natten, Jeg tier ikke.  (Salme 22:3)

 

Hřr hvordan Kristus led!  Vi mĺ ta del i Hans lidelser, for det er gjennom dem at vi fullendes i kjennskapet til Gud.

 

Nĺr vi roper til Gud dag etter dag, natt etter natt, og vĺre břnner forblir ubesvart, da lćrer vi ĺ hĺpe pĺ Gud, ĺ ha tillit til Ham og ĺ hvile i Ham.

 

Like fullt er Du hellig, Du som troner over Israels lovsanger. (Salme 22:4)

 

Jesus lćrte, som oss, ĺ herliggjřre Gud, selv nĺr vi er nedtynget av tvil og angst.  Et slikt kjennskap til Gud ville ikke vćre mulig ĺ oppleve i Guds paradis.  Hvordan kunne det evige Ord, det evige Logos, mens Han var Lyset i herlighetens elfenbenspalasser, hatt mulighet for ĺ oppleve det majestetiske ved ĺ prise Gud nĺr alt hĺp er ute?

 

Til Deg satte vĺre fedre sin lit.  De stolte pĺ Deg, og Du fridde dem ut.  De ropte til Deg og ble reddet.  Til Deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme.  (Salme 22:5,6)

 

Patriarkene har etterlatt oss et eksempel nĺr det gjelder lidelse og utholdenhet og tro til Gud.  Kristus og Hans legeme vil vinne Guds rike ved ĺ vćre vitne til patriarkenes trengsel og mřye.  Patriarkene har vunnet Guds rike ved ĺ motta forsoningen og ved ĺ gĺ inn til den korsfestede og oppstandne Jesu herlighet.  Dessuten vinner de Guds rike ved ĺ vćre vitne til Guds trofasthet i oss.

 

Men Jeg er en orm og ikke et menneske.  Jeg er til spott for mennesker og blir foraktet av folk.  (Salme 22:7)

 

Jesus vokste i ydmykhet gjennom sitt jordiske liv.  Vi ogsĺ, som er lemmer pĺ Hans legeme, mĺ bli ydmyket.  Ved Jesus Kristus, som er vĺr frelses Kaptein, blir vĺr stolte natur brakt ned til jordens muld.   Vi kommer dit hen, liksom Job, at vi erkjenner at vi er ormer. 

 

Jesus ble brakt dypere ned enn noe annet menneske.  Derfor har Gud opphřyet Ham og gitt Ham et navn over alle andre navn.  Hvis vi er villige til ĺ lćre ydmykhet, vil vi ogsĺ bli opphřyet etter Guds vilje.

 

Alle som ser Meg, spotter Meg, vrenger munnen og rister pĺ hodet.  Sett Din vei i Herrens hĺnd!  La Ham redde Ham!  Han skal utfri Ham siden Han har behag i Ham.  (Salme 22:8,9)

 

Det ĺ bli forkastet av mennesker, selv av vĺre brřdre og sřstre i Herren, hřrer med under Jesu lidelser.  Nĺr vi opplever den lidelse det er ĺ bli forkastet, lćrer vi at vĺrt hĺp og vĺr glede er ĺ gjřre Faderens vilje.

 

Vi lćrer ĺ fĺ tillit til Herren nĺr vi blir konfrontert med fare og angst.  Herren lćrte ĺ stole pĺ Gud, og vi lćrer ĺ stole pĺ Gud.  Nĺr vi roper pĺ Herren midt i det forferdelige vi opplever, gir Han oss det mot og den tillit som Han selv fikk i sin mřrkeste time.  Da er det vi vet at ingen makt i himmelen eller pĺ jorden kan skille oss fra Guds kjćrlighet som er i Kristus.

 

Ja, Du er den som dro Meg fram av mors liv, som lot Meg hvile trygt ved Min mors bryst. (Salme 22:10)

 

Jesus satte sitt hĺp til Gud helt fra fřdselen av.  Noen av oss lćrer fřrst ĺ sette vĺrt hĺp til Gud sent i livet.  Men hĺpet til Gud frelser oss.  Vi vet at sĺ lenge vi lever pĺ jorden elsker Gud oss og gir oss anledning til ĺ vokse i kjennskap til det som er hellig.

 

Jeg er utřst som vann, og alle Mine ben skiller seg at.  Mitt hjerte er som voks, smeltet inne i Meg.  Min kraft er opptřrket som et potteskĺr, og Min tunge henger fast ved Mine gommer.  I dřdens střv legger Du Meg.  (Salme 22:15-17)

 

Vi vil aldri komme til ĺ oppleve den smerte og lidelse som Herren mĺtte gĺ gjennom.  Vi er ikke sterke nok for noe slikt.  Men hvis vi er blitt kalt til ĺ regjere med Kristus, vil vi komme til ĺ fĺ del i Hans lidelser pĺ en mĺte som vi kan klare.  Det er bare nĺr vi lider med Kristus at vi kan regjere med Ham, for det er gjennom vĺre jordiske lidelser at vi lćrer Herren ĺ kjenne.

 

Den mektige Kristus, Guds sřnners Hćrfřrer, er gĺtt foran oss.  Han utholdt lidelser som vi aldri vil kunne tĺle.  Men hver og én av oss mĺ ta del i Hans lidelser.  Nĺr dette skjer, lćrer vi, som Han, pĺliteligheten av Hans Ord.  Vi lćrer lydighet mot Faderen, pĺ samme mĺte som Han gjorde det.

 

Det er mulig for oss ĺ lćre disse leksjoner, fordi Hans liv er i oss.  Vi mottar Hans guddommelige naturs gull.  Deretter hamres gullet slik at det formes  – som lysestaken i Sammenkomstens Telt – gjennom de leksjoner som bare det jordiske liv kan lćre oss.

 

Livets gjenvordigheter og stress er ment ĺ skulle lćre Guds sřnner ĺ holde opp med ĺ sřke deres egen vilje, ĺ holde opp med ĺ stole pĺ deres egen visdom, innsikt, kunnskap, talenter og styrke, og helt overgi sitt liv til Gud.  Alt vi opplever i livet vil tynge oss, inntil vi vender oss til Gud, inntil vi lćrer ĺ lene oss mot Gud i alle ting, i stort som smĺtt.

 

Du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har fřrt deg i disse fřrti ĺr i řrkenen, for ĺ ydmyke deg og prřve deg og for ĺ kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde Hans bud eller ikke.  Han ydmyket deg og lot deg hungre.  Han ga deg manna ĺ ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi Han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brřd alene, men at mennesket lever av hvert ord som gĺr ut av Herrens munn.  (5.Mos.8:2,3)

 

I mange kristne menigheter tror man ikke at det finnes en ĺndelig parallell til israelittenes řrkenvandring.  Tanken er at nĺr vi bestenkes med Jesu blod mens vi er i Egypt, i verden, sĺ er vi umiddelbart beredt for himmelen, for lřftelandet (slik vi forstĺr lřftelandet).

 

Dette stemmer ikke.  Hvis vi er kalt til ĺ regjere i Hans kongedřmme, og hvis vi skal lćre av Gud, mĺ vi gĺ gjennom řrkenskolen.  Det er i livets řrkenvandring at vi lćrer ĺ kjenne det hellige.

 

Nĺr vi én gang er hjemme hos Herren, og senere i evigheten, skal vi huske pĺ de leksjoner som vi lćrte mens vi kjempet oss gjennom livets gjenvordigheter pĺ jorden i vĺre syndige legemer.  Vi har lćrt disse leksjoner fordi vi én dag skal bćre et stort ansvar.

 

Jesus Kristus skapte Satan som en perfekt skapning, men han falt pĺ grunn av stolthet.  Jesus Kristus kaller oss til den řverste trone i Guds skapelse.  Det er derfor Han passer pĺ ĺ opplćre oss i ydmykhet sĺ vi holder alle Guds bud.

 

Gud har fřrt oss gjennom problemer og vanskeligheter i livet for ĺ ydmyke oss.  Vi mĺ komme dit hen at vi virkelig innser at vi er ormer i Guds řyne.  Inntil dette skjer, kan vi ikke tĺle ĺ motta og bćre den kommende tidsalders kraft.

 

Gud har fřrt oss gjennom alle slags prřvelser for ĺ se hva som bor i vĺre hjerter og om vi vil holde Hans bud, eller ikke.

 

Vet da ikke Gud hva som bor i vĺre hjerter?  Jo, Han gjřr det.  Men det er vĺre handlinger som Gud dřmmer.  Vi blir dřmt i henhold til hva vi gjřr i vĺre legemer.

 

For vi skal alle ĺpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan fĺ igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.  (2.Kor.5:10)

 

”... etter det han gjorde, ...”

 

Mange av oss ville nok foretrekke at Gud dřmte oss etter vĺre hensikter, men slik er det ikke.  Det er vĺre gjerninger som beviser hva som bor i oss.  Bĺde Gud og vi lćrer hva som bor i oss nĺr vi gĺr gjennom smertens, redslenes og forvirringens ild.

 

Den aktuelle overbetoning av tilregnet rettferdighet har medfřrt en skizofren tilstand i menighetene.  De kristne menigheter er ikke lenger rettferdighets lamper.  Vitnesbyrdets lys er utslokket pĺ grunn av synd og egenkjćrlighet.

 

Bare de helliges gode gjerninger kan tjene som lys i verden.

 

Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, sĺ de kan se de gode gjerninger dere gjřr og prise deres Far i himmelen. (Matt.5:16)

 

Det er av stor viktighet at vi ikke overbetoner  den tilregnete rettferdighet.  Gud dřmmer vĺre hjerter etter reaksjonene vi har pĺ livets stress og lidelser.  Det er imidlertid en plass i forlřsningens plan for den tilregnete rettferdighet.

 

Men hvis den tilregnete rettferdighet ikke fĺr oss til ĺ tjene Herren gjennom livets problemer, og vi i stedet foretrekker ĺ handle som et typisk ufrelst menneske, og ikke vokser i tro, tillit og hĺp til Guds Ords sannhet, og underlegger vĺr vilje under Guds vilje, og er i ydmyk, total og glad avhengighet av og lydighet mot Gud, da har vi řdelagt hele hensikten med vĺr jordiske tilvćrelse.

 

Jesu vitnesbyrd er noe Gud og mennesker kan se.

 

Gud ydmyker oss og fĺr oss til ĺ hungre og třrste etter ting, relasjoner eller omstendigheterl.  Han vil kanskje unnlate ĺ innvilge vĺre mest intense řnsker i en periode, og bare gi oss det som er helt nřdvendig for řyeblikket.  Dette er ogsĺ en del av programmet. Han kan f.eks. tilbakeholde mat og drikke som vi liker, og la oss gjřre ting som vi ikke er interessert i, alt sammen for ĺ forvandle vĺr holdning overfor Gud inntil den er akseptabel for Faderen.

 

Den ”manna” som Gud gir oss er bestandig ny, og fĺr oss til ĺ bevege oss fremover.  Gud er Gud, og Han gjřr alltid en ny ting.

 

Litt etter litt forstĺr vi at intet menneske bare kan leve ved det som er i vĺre materielle omgivelser.  Vi mĺ leve ved hvert Ord som kommer fra Guds munn.  Vi mĺ vćre ydmyke og avhengige av Gud řyeblikk etter řyeblikk hver eneste dag, fra nĺ og i evigheten.

 

Vi lćrer ydmyk avhengighet av Herren bare ved ĺ oppleve den bitre tĺredal som vi mĺ gĺ gjennom.

 

Det er viktig at vi sřker hellige omgivelser.  Hvis vi gjřr det, vil Gud til sist bringe oss til det ĺndelige paradis for ĺ vćre med Herren, de hellige og de hellige engler.

 

Det er viktig at vi holder Guds Ord og er utholdende i dette, slik at Han gir oss en ny kledning.  Ved Hans komme vil Han fullende vĺr forvandling, og vi vil vćre i Hans bilde og i fullstendig forening med Ham.

 

Omgivelser og personlig forvandling vil fullkommengjřres i det ĺndelige omrĺde for alle dem som har behaget Herren gjennom deres jordiske livsvandring.  De som har vist seg ĺ vćre verdige for Guds rike.

 

Vĺrt jordiske liv er lagt spesielt til rette med det formĺl at vi mĺ lćre ĺ kjenne Gud.  Det er her, nĺr vi gĺr gjennom alle slags problemer og alt slags stress, at vĺr stolthet og naturlige styrke brytes, og hvor vi lćrer ĺ vćre avhengig av Herren for alt i vĺre liv.

 

Vĺre omgivelser, vĺr personlighet og det ĺ kjenne Gud mĺ bli fullkommengjort innen Forsoningsdagen har fullfřrt sin misjon i vĺre liv, og vi er fullt ut blitt forlikt med Gud.