FORDERVELSE - VI HØSTER HVA VI SÅR

Reaping_Destruction__FORDERVELSE_–_VI_HŘSTER_HVA_VI_SAR

FORDERVELSE – VI HŘSTER HVA VI SĹR

 

Trumpet Ministries, Inc., Copyright Š 2006 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra, "Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

 

 

Den troende kristne som sĺr til sin syndige natur, vil hřste fordervelse, sier apostelen Paulus.  Men hva menes egentlig med ĺ hřste fordervelse?  Fordervelse av hva?  Og nĺr vil denne fordervelse bli hřstet?

 

 

FORDERVELSE – VI HŘSTER HVA VI SĹR

  

Far ikke vill!  Gud lar seg ikke spotte!  Det et menneske sĺr, det skal han ogsĺ hřste.  Den som sĺr i sitt kjřd, skal hřste fordervelse av kjřdet. Men den som sĺr i Ĺnden, skal hřste evig liv av Ĺnden.  (Gal.6:7,8)

 

”Skal hřste evig liv av Ĺnden”.

 

”Skal hřste fordervelse av kjřdet”.

 

For det fřrste:  Hva er vĺr syndige, kjřdelige natur?  Paulus sier fřlgende:

 

Kjřdets gjerninger er ĺpenbare.  Det er slikt som utukt, urenhet, skamlřshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ćrgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt.  Om dette sier jeg dere pĺ forhĺnd, som jeg ogsĺ fřr har sagt dere: De som gjřr slikt, skal ikke arve Guds rike.  (Gal.5:19-21)

 

”Skal ikke arve Guds rike”.

 

Legg merke til at det ikke sies at vi ikke kommer i himmelen.  Himmelen er et sted.  Guds rike er en tilstand.  Guds rike er Gud i Kristus i de hellige som regjerer verden.  Vi kan ikke synde og arve Guds rike, for det finnes ikke synd i Guds rike.

 

Det Nye Testamente (NT) understreker ofte vĺr tilstand mer enn himmel eller helvete, vĺr destinasjon.  ”Skal ikke fortapes, men ha evig liv”.  ”Syndens lřnn er dřden”. Dette refererer til vĺr tilstand, og ikke til vĺr destinasjon etter den fysiske dřd, eller pĺ oppstandelsesdagen. 

 

Synd  startet i himmelen rundt Guds trone.  Men synd startet ikke i Guds rike, i den tilstand hvor Gud regjererer.  Synd begynte i himmelen da Satan valgte ĺ fřlge sin vilje fremfor Guds vilje.  Det finnes ingen synd i Guds rike, for dette rike er ĺ gjřre Guds vilje pĺ jorden som den skjer i himmelen.

 

La oss ta for oss én type atferd som ikke vil arve Guds rike.  Vi velger umoral, fordi Paulus ofte nevner denne spesielle type atferd.  Den seksuelt umoralske vil ikke arve Guds rike, fordi umoral ikke tillates i dette rike.  Den seksuelt umoralske vil havne i ildsjřen.

 

Umoral inkluderer hor, utukt, homoseksualitet, seksuell perversitet, og alle andre former for ubibelske seksuelle lyster og seksuell praksis.

 

Hor er ĺ praktisere sex utenfor et lovlig autorisert ekteskap.

 

Hva menes med ĺ sĺ til hor?  Det betyr ĺ praktisere hor, selv om slik atferd fordřmmes i NT. 

 

Paulus advarer oss om at horkarler ikke vil arve Guds rike.  Paulus advarer oss ogsĺ om at slike personer vil hřste fordervelse.  Den troende (eller hvilken som helst annen person) som sĺr til hor, vil hřste fordervelse.

 

Legg merke til at Paulus ikke nevner himmelen som belřnning eller helvete som straff, med mindre helvete og fordervelse er det samme.

 

Jeg tror ikke at helvete og fordervelse er det samme, fordi helvete er et sted, mens fordervelse har ĺ gjřre med vĺr personlighets tilstand.

 

Pĺ samme mĺte er himmelen et sted, mens evig liv, resultatet av ĺ sĺ til Guds Ĺnd, har ĺ gjřre med vĺr personlighets tilstand.

 

Legg merke til at andre religioner  regner med destinasjon som vćrende steder med lykke og nytelse eller steder med pine.  Dette gjelder ogsĺ i den kristne frelse.  Men den kristne frelse dreier seg primćrt om individets tilstand.  Dette er ogsĺ rimelig, da det ikke ville vćre fordelaktig ĺ fřre onde mennesker til paradis eller rettferdige, hellige mennesker til helvete.  Det er ikke bestemmelsesstedet som er avgjřrende, men den type person som individet er.  Vi vil alle bli ”samlet til vĺrt folk”, dvs. til den sosiale gruppe hvor vi passer inn.

 

Dette er en praktisk skjelnen.  For nĺr det gjelder destinasjon som sted, som himmel eller helvete, kan vi ikke oppleve denne destinasjon fřr vi dřr.  Men nĺr det gjelder vĺr personlighets tilstand som vćrende vĺr destinasjon, fordervelse eller evig liv, kan vi erfare denne i dag – ikke i sin fylde selvfřlgelig, men i stor utstrekning.  Dette betyr at vi vil forandre vĺr atferd dag etter dag for ĺ nĺ frem til vĺr řnskede destinasjon, og ikke bare vente pĺ ĺ dř for ĺ komme i himmelen.

 

Vi kan erverve evig liv i dag.

 

Vi kan ogsĺ řdelegge vĺr personlighet i dag ved ĺ gi etter for kjřdets og sjelens  lyster og lidenskaper.

 

Forskjellen mellom bare ĺ kalle seg kristen, og det ĺ vćre en Jesu Kristi disippel, er at en nominell kristen ikke presser frem mot et overstrřmmende evig liv, fordi han eller hun venter pĺ sin belřnning i himmelen.  Faren er imidlertid at undervisningen om lovlřs nĺde fřrer til at vedkommende sĺr til sin syndige natur og vil hřste řdeleggelse.. 

 

Disippelen sĺr til Helligĺnden ved ĺ bringe hver handling og beslutning i sitt liv fremfor Herren.  Han fornekter seg selv, tar opp sitt kors og fřlger Jesus.  Pĺ den mĺten vil hver dag medfřre dřd til hans syndige natur, og i stedet frembringe Jesu liv og natur.

 

Vi spřr:  Hva er det presis som vil řdelegges hvis vi velger ĺ leve i vĺr syndige naturs lyster og lidenskaper?

 

Mennesket er ĺnd, sjel og kropp.  To spřrsmĺl melder seg:  Hvordan řdelegges vĺr ĺnd, sjel og kropp i dag?  Og hvordan řdelegges vĺr ĺnd, sjel og kropp pĺ oppstandelsesdagen?  Vi vil anvende hor nĺr det gjelder ĺ sĺ til vĺr syndige natur.

 

La oss begynne med řdeleggelsen av vĺr ĺnd.  Paulus lćrte oss at det er Guds vilje at den som tilhřrer Herren er én ĺnd med ham. 

 

Men den som holder seg til Herren, er én ĺnd med ham.  (1.Kor.6:17)

 

Guds Ĺnd er evig liv.  Hvis vi ikke er omhyggelige med ĺ rense oss selv fra ĺndelig forurening, minimerer vi den mengde av evig liv som vi eier. 

 

Nĺr vi sĺ har disse lřfter, mine kjćre, sĺ la oss rense oss fra all urenhet pĺ kjřd og ĺnd, og fullende vĺr helliggjřrelse i gudsfrykt!  (2.Kor.7:1)

 

Vi ser av dette vers at det finnes atferd, slik som hor, som forurener vĺr ĺnd.  Resultatet er řdeleggelse ved at vi mister ut pĺ den overflod av evig liv som vi ellers kunne ha fĺtt, hvis vi hadde valgt ĺ fullkommengjřre vĺr ĺnd i hellighet.  Vi fortsetter med ĺ uttrykke urenhet i vĺr personlighet

 

Helligĺnden vil fullkommengjřre vĺr ĺnd i hellighet hvis vi fřlger ham.  Fřlgen er at oppstandelseslivet řker. 

 

Er vi derimot ikke ĺrvĺkne og lar oss rense fra ĺndelig fordervelse, vil vi fortsette i den mennesklige ĺnd – en ĺnd som er villig til ĺ ta del i moralsk smuss - en ĺnd som er dřd, fordi den er avskĺret fra Gud.  Pĺ den mĺten sĺr vi til vĺr syndige natur i dag og hřster fordervelse i vĺr ĺnd i dag..

 

Kan vi hřste evig liv i vĺr ĺnd i dag?

 

Nĺr vi fortsetter med ĺ vandre i den tro at vi er blitt korsfestet og oppreist med Kristus fra dřden til Faderens hřyre hĺnd i himmelen, har vi middelet  som gjřr at vi kan unnfly fordervelsen som er i verden gjennom lyst.  Vi kan fokusere uavbrutt pĺ vĺr stilling i Kristus i Faderen, i stedet for ĺ fokusere pĺ den moralske dřd som er i tidsĺnden – ĺnder av lyst, begjćr, underholdning, vold og drukk.

 

Nĺr vi fokuserer pĺ det som er der oppe, vil vĺr ĺnd renses og forřkes i renhet hver dag.  Ved ĺ ta del i Kristi lidelser vil ogsĺ dette vćre med pĺ ĺ rense vĺr ĺnd.

 

Pĺ oppstandelsesdagen vil vĺr ĺnd forenes med vĺr kropp.  Hvis vĺr ĺnd ikke er blitt renset ved Guds Ĺnds hellige ild, vil vĺr urene mennesklige ĺnd bli forenet med vĺrt oppstandelseslegeme.  Det vil ikke vćre noe evig liv som vil istandsette oss til ĺ arve alt det Gud har gjort nytt i Kristus.  Vi vil ikke fĺ noen del i det nye Jerusalem, den herliggjorte kristne menighet.

 

Vĺr ĺnd er vĺr personlighets liv.  Vĺr sjel er setet for vĺre beslutninger.

 

Hvordan vil vi hřste fordervelse i vĺr sjel hvis vi fortsetter ĺ praktisere hor?

 

Den adamittiske sjel er fřdt i synd og opprřr.  Dette er vĺr arv fra Adam og Eva.  Vi kommer inn i verden som en opprřrer mot Guds vilje, idet vi velger ĺ fřlge vĺr egen vilje.

 

Gud forsřker ikke ĺ helbrede sjelen.  Den mennesklige sjel, eller hjerte, kan ikke bli helbredet.  Den er fullkomment ond og opprřrsk.

 

Svikefullt er hjertet; mer enn noe annet, det kan ikke leges.  Hvem kjenner det?  (Jer.17:9)

 

Den sanne kristne frelse er ikke evig residens i paradiset, selv om en slik residens er inkludert.  Den virkelige frelse er en forvandling av hva vi er i ĺnd, sjel og kropp.

 

Guds lřsning for ondskapen og opprřret i den adamittiske sjel er forvandling som skjer gjennom personlig korsfestelse og oppstandelse.  Gud frelser ikke hva vi er – Gud korsfester hva vi er.

 

Sjelens frelse begynner nĺ.  Vi lćrer ĺ se til Jesus for hver beslutning og handling.  Herren lar oss bćre et kors som kan bety at vi mĺ vente med ĺ se vĺre řnsker og lengsler oppfylt.  Han tillater ofte Satan ĺ sette oss i en situasjon som fřles som et uutholdelig fengsel.  Hvis vi nekter ĺ flykte, men fortsetter ĺ se hen til Jesus, vil vĺr adamittiske sjel litt etter litt dř, og i stedet skapes Kristi legeme og blod.  Vi fĺr del i den guddommelige natur.

 

Denne prosess finner sted nĺ – i dag.  Forvandlingen skjer ikke ved ĺ dř og komme i himmelen.

 

Hvis vi imidlertid velger ĺ fřlge vĺre syndige tilbřyeligheter, som f.eks. hor, vil vĺr adamittiske sjel forbli levende.  Vi fĺr ikke del i guddommelig natur.  Vi fortsetter som en ond, opprřrsk person.  Dette gjelder hva enten vi er kristne eller ikke.

 

Vi kan modifisere vĺr atferd i en viss grad ved ĺ avholde oss fra hor.  Nĺr vi starter ut pĺ den kristne vandring og avlegger denne type atferd, fĺr vi del i Kristus.    Men hvis střrstedelen av vĺr personlighet ikke underlegges korsfestelse og oppstandelse, vil vi for en stor del forbli en adamittisk personlighet.  I henhold til apostelen Paulus, vil denne personlighet, hvis liv har ĺ gjřre med fordervet kjřtt og blod, ikke kunne arve Guds rike.

 

Men det sier jeg, brřdre: Kjřtt og blod kan ikke arve Guds rike.  Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet.  (1.Kor.15:50)

 

Derfor vil den kristne troende som fortsetter ĺ leve i hans eller hennes syndige natur, forhindre forvandlingen av personligheten som skulle skje i dag.

 

Kan Jesu Kristi disipler fĺ evig liv i deres sjeler under deres jordiske vandring?

 

Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal ogsĺ den som eter meg, leve ved meg.  (Joh.6:57)

 

Strid troens gode strid!  Grip det evige liv som du ble kalt til – du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!  (1.Tim.6:12)

 

Det evige liv, det ĺ eie Kristus, kan forřkes hver dag, hvis vi vil stride troens gode strid.  Vi behřver ikke ĺ vente til vi dřr og kommer i himmelen for ĺ forřke det evige liv i vĺr sjel.

 

Pĺ oppstandelsesdagen vil kroppen bli oppreist fra de dřde og komme til live ved ĺndelig energi, men ikke nřdvendigvis ved  Jesu Kristi uforgjengelige, evige oppstandelsesliv.  Det vil bli oppreist ved den samme energi hvorved englene eksisterer.  Og sĺ vidt vi vet eier ikke englene evig liv, Kristi liv. 

 

Pĺ den dag vil sjelen bli gjenforenet med den gjenopplivede kropp.  Men nĺr det gjelder den person som har levd i hor, vil Kristi bilde vćre fravćrende.  I stedet vil det vćre den samme syndige, opprřrske personlighet som har levd tidligere pĺ jorden.

 

Dette er fordervelse, i og med at Kristi bilde ikke er tilstede i sjelen, og som kunne ha blitt ikledd en kropp med evig liv fra himmelen.

 

Fřr vi taler om hva som endelig vil skje med en fordervet ĺnd og en opprřrsk adamittisk sjel, la oss tale om kroppen.  Paulus ba at hele vĺr ĺnd, sjel og kropp ville bli bevart fullkomne og ulastelige ved vĺr Herre Jesu Kristi komme.

 

Mĺ han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og mĺ deres ĺnd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vĺr Herre Jesu Kristi komme!  (1.Tess.5:23)

 

Synden bor i vĺrt kjřd, i henhold til Paulus.

 

Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.  (Rom.7:23)

 

Hor er resultatet av at lyst og begjćr bor i vĺrt kjřd.  Paulus formante oss til ĺ dřde kroppens gjerninger.  Paulus sa at vi vil dř hvis vi ikke lar dette skje: dvs. dř ĺndelig.

 

For dersom dere lever etter kjřdet, da skal dere dř.  Men dersom dere ved Ĺnden dřder legemets gjerninger, skal dere leve.  (Rom.8:13)

 

Nĺr vi leser dette verset i dets sammenheng, taler Paulus her om den dag hvor vĺr kropp skal levendegjřres ved Guds Ĺnd, ved Herrens tilsynekomst.

 

Men dersom hans Ĺnd som reiste Jesus opp fra de dřde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de dřde, ogsĺ levendegjřre deres dřdelige legemer ved sin Ĺnd, som bor i dere.  (Rom.8:11)

 

Rom.8:11-13 er en sterk uttalelse.  Paulus sier virkelig at hvis vi fortsetter ĺ leve i henhold til vĺr syndige natur, vil Helligĺnden ikke levendegjřre vĺre dřdelige legemer pĺ Herrens dag.  Vi vil řdelegge vĺr egen oppstandelse til evig liv.

 

Hva sĺ med i dag?  Hřster vi řdeleggelse i vĺr kropp i dag hvis vi praktiserer hor?

 

Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ĺnd bor i dere?  Dersom noen řdelegger Guds tempel, da skal Gud řdelegge ham.  For Guds tempel er hellig, og det er dere.  (1.Kor.3:16,17)

 

Fly hor!  All synd som et menneske ellers kan gjřre, er utenfor legemet.  Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.  (1.Kor.6:18)

 

Ja, vi hřster řdeleggelse i vĺr kropp hvis vi praktiserer hor.  I USA i dag, sĺ vel som i mange andre land, florerer kjřnnssykdommer, sygdommer som overfřres ved seksuelt samleie.   Den mest kjente og dřdelige av disse er AIDS.  Disse sykdommer fřlger i kjřlvannet av ĺ drive hor.

 

Vi ser at nĺr vi sĺr til vĺr kjřdelige og begjćrlige natur, hřster vi řdeleggelse i vĺre legemer.  Dette finner sted i dag.

 

Hřster vi liv i vĺre legemer i dag hvis vi sĺr til Guds Ĺnd?

 

Pĺ alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rĺdville, men ikke rĺdlřse, forfulgt, men ikke forlatt, slĺtt ned, men ikke utslĺtt.  Alltid bćrer vi med oss Jesu dřd i vĺrt legeme, for at ogsĺ Jesu liv skal ĺpenbares i vĺrt legeme.   (2.Kor.4:8-10)

 

Hva med oppstandelsesdagen?

 

Hvis vi har vćrt trofaste med ĺ sĺ vĺrt legeme til korsdřden ved ĺ akseptere de forskjellige lidelser som vćrende en del av sant disippelskap, legges det opp for oss i himmelen et herlighetslegeme med evig liv, som Herren vil ikle oss ved sitt komme.  Vĺrt kjřtt og vĺre ben vil bli oppreist fra graven, og deretter bli ikledd med vĺr himmelske kledning.

 

Slik er det ogsĺ med de dřdes oppstandelse. Det blir sĺdd i forgjengelighet, det oppstĺr i uforgjengelighet.  (1.Kor.15:42)

 

Vi som er i denne hytte, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dřdelige skal bli oppslukt av livet.  (2.Kor.5:4)

 

Det er henne gitt ĺ kle seg i rent og skinnende fint lin.  For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.  (Ĺpb.19:8)

 

Hvis vi derimot ikke har sĺdd vĺrt legeme til den dřd som Gud forlanger av oss, vil det ikke vćre noen himmelsk kledning.   Hvis den er der, vil den reflektere den synd som vi har sĺdd. Pĺ Jesu Kristi dag vil vi bli ikledd forgjengelighet og fordervelse.

 

Hvis vi lever i vĺr syndige natur, forderver vi vĺr ĺnd, vĺr sjel og vĺrt legeme i dag.  Ved fortsatt ĺ leve i vĺr syndige natur, sikrer vi oss at vĺr ĺnd fremdeles vil vćre uren pĺ Jesu Kristi dag, vĺr sjel vil fortsatt vćre i dens opprřrske adamittiske tilstand, og vĺrt legeme vil vise den type liv som vi har valgt ĺ leve.

 

Legg igjen merke til vĺrt nřkkel-skriftsted:

 

Far ikke vill!  Gud la seg ikke spotte!  Det et menneske sĺr, det skal han ogsĺ hřste. Den som sĺr i sitt kjřd, skal hřste fordervelse av kjřdet. Men den som sĺr i Ĺnden, skal hřste evig liv av Ĺnden.  (Gal.6:7,8)

 

Forstĺr du at hvis vi sĺr til vĺr syndige natur, vil vi ut fra den natur hřste fordervelse?  Fordervelsen kommer ikke langt borte fra, heller ikke har den noe ĺ gjřre med et sted vi skal til.  Fordervelsen er et resultat av vĺr egen atferd.

 

Loven om ĺ sĺ og ĺ hřste ĺpenbarer Guds fullkomne rettferdighet.  Gud gir oss gjennom Kristus sin  Hellige Ĺnd.  Hvis vi velger ĺ sĺ til Helligĺnden, dvs. vi fřlger Ĺnden hver eneste dag, hřster vi evig liv nĺ og pĺ oppstandelsesdagen.  Men hvis vi velger ĺ sĺ til vĺr syndige natur, vil vi hřste fordervelse nĺ og pĺ oppstandelsesdagen.

 

Men hva sĺ med himmel og helvete?  Etter at vi dřr, vil vi bli plassert hvor vi hřrer til.  Hvis vi er fylt med Kristus, vil vi bli plassert sammen med dem som er fylt med Kristus.

 

Hvis vi derimot har valgt ĺ leve i vĺr syndige natur, vil vi bli plassert sammen med dem som har samme natur.  Hvis vi ikke er blitt forvandlet til likhet med Kristi bilde, og deretter ble plassert med forvandlete mennesker, ville det vćre en forferdelig opplevelse.

 

Slik er det ogsĺ i dag.  Hvis vi ikke forvandles moralsk, vil vi fřle oss meget utilpass sammen med Jesu sanne disipler.  Stemmer det ikke?

 

Det sies noen ganger at Kristus kom for ĺ fřre syndere til himmelen.  Tror du virkelig at en synder ville vćre sćrlig lykkelig blant dem som elsker Gud av hele deres hjerte og som sřker ĺ vćre hellig?  Syndere liker ikke de helliges selskap her pĺ jorden.  Hvorfor skulle de fřle noe annet nĺr de dřr og gĺr over i det ĺndelige omrĺde?

 

Bibelen sier lite om hva som skjer med oss nĺr vi dřr.  Derfor kan jeg heller ikke gi detaljer om dette.  Bibelen sier meget mer om oppstandelsesdagen og Guds rikes komme til jorden.  Vĺr evige bestemmelse er her pĺ jorden - den nĺvćrende jord nĺr Herren vender tilbake, og den nye jord nĺr den nĺvćrende jord flyr for Guds ĺsyn.

 

Apostelen Paulus sier helt tydelig at mennesker, hva enten de er kristne eller ikke, og som fortsetter ĺ leve i lyst og begjćr etter deres syndige natur,  ikke vil arve Guds rike.  Dette stĺr  klart og tydelig.  Hvis vi velger ĺ fortsette i vĺr kjřdelige mĺte ĺ leve pĺ, vil vi řdelegge enhver sjanse for ĺ arve Guds rike.  De som i dag sier at vi vil arve Guds rike ved bare ĺ bekjenne Kristus som Frelser og Herre, uten ĺ holde Jesu og apostlenes bud, er falske profeter.  De og deres elever vil hřste řdeleggelse i dag, og vil hřste řdeleggelse pĺ Herrens dag.

 

Jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer lřgn i mitt navn.  Derfor mĺ jeg drive dere bort, og dere mĺ gĺ til grunne, dere og de profetene som profeterer for dere.  (Jer.27:15)

 

Jeg tror at alle mennesker, i ethvert fall alle kristne, řnsker ĺ vćre nćr Gud.  Jeg kan ikke tro at noen vil kunne si at han ikke řnsker ĺ ha noe med Gud ĺ gjřre.  Kanskje det finnes noen slike mennesker, men det er uvanlig.

 

Problemet er at Gud er en fortćrende ild.

 

Hva betyr det?

 

Det betyr at det finnes atferd som Gud ikke vil akseptere i sitt nćrvćr.  Nĺr den slags atferd kommer nćr Gud, vil de ”antennes”.  Hvis denne type atferd  karakteriserer oss, vil vi komme til ĺ oppleve en fryktelig pine i Guds nćrvćr.  En mild form for denne pine er syndserkjennelse.

 

Det er ĺtte slike kategorier.  Mennesker som fortsetter ĺ praktisere dem, vil komme til ĺ tilbringe evigheten i ildsjřen som brenner med ild og svovel.

 

De feige,

De vantro,

De onde,

Mordere,

De seksuelt umoralske,

De som praktiserer trolldom,

Avgudsdyrkere,

Alle lřgnere.

 

Jeg er av den oppfattelse at disse ĺtte kategorier inkluderer alle holdninger og handlinger som Gud avskyr – de er uverdige for hans hellige nćrvćr.

 

I medisinsk praksis blir mennesker vaksinert mot sykdom. Prosedyren gĺr ut pĺ ĺ utsette individet for litt av sykdommen, slik at kroppen vil oppbygge motstand mot sykdommen.  Hvis sĺ individet kommer i berřring med sykdommen, vil nřdvendig motstand vćre tilstede.

 

Guds mĺte ĺ oppstille et forsvar mot de ovennevnte ĺtte omrĺder som kommer fra vĺr egenvilje og Satan, er fřlgende:

 

Gud tillot menneskeslekten ĺ utsettes for synd.  Deretter sendte Gud Jesus Kristus, vĺrt store forsvar mot synd.

 

Den som mottar Jesus Kristus, mottar dette forsvar.

 

Sĺ dřper Gud mennesket med guddommelig ild som fĺr synden i hans eller hennes personlighet til ĺ reagere.  Men fordi Kristus er tilstede i personen, sĺ blir synden bekjent og kastet ut av personligheten.  Prosessen fortsetter, inntil personen litt etter litt er immun mot synd.  Kristus, som ikke kan synde, er blitt etablert i han eller henne.

 

Hver den som er fřdt av Gud, gjřr ikke synd, fordi Guds sćd blir i ham.  Han kan ikke synde, fordi han er fřdt av Gud.  (1.Joh.3:9)

 

Nĺr vi fřlger Helligĺnden, ved ĺ dřde ved Ĺnden syndene i vĺr personlighet, mottar vi evig liv.  Vi sĺr til Guds Ĺnd, og vi hřster evig liv.  Pĺ Jesu Kristi dag vil vi bli kronet med det evige livs autoritet og kraft.  Vi vil vćre funnet verdige for Guds rike.

 

Men hvis vi ikke mottar Kristus hver dag, hvis vi ikke fřlger Helligĺnden hver dag, og i stedet velger ĺ fřlge vĺr syndige naturs lyster og begjćr, vil vi ikke – hva enten vi er kristne eller ikke  - utvikle immunitet overfor synd. Vi vil fortsatt praktisere én eller flere av de ĺtte avskyelige atferdsmřnstre, som ildsjřen har autoritet over.  Vi har selv valgt ĺ sĺ til vĺr syndige natur, og ut fra vĺr egen uforvandlede natur, vil vi hřste řdeleggelse.

 

Dessuten vil vi, hva enten vi er kristne eller ikke, finne vĺr plass i ildsjřen, som alltid er tilholdsstedet for denne type atferd med alle dens forgreninger.

 

Den store feil i kristen tankegang er at ved ĺ akseptere Kristus, opphever dette Guds rikes prinsipp om ĺ sĺ og ĺ hřste.  Hvordan, kunne man spřrre?  Hva vi er, er vi.  Og fysisk dřd forandrer ikke pĺ dette.

 

Husk pĺ at apostelen Paulus skrev til de hellige i Galatia, da han underviste om Guds rikes lov om ĺ sĺ og ĺ hřste.  

 

Den fřrste form for fordervelse gjelder vĺr egen personlighet – ĺnd, sjel og kropp.

 

Den andre form for fordervelse har ĺ gjřre med tilholdssted, destinasjonen for vĺr řdelagte personlighet.

 

Bibelen nevner helvete, ildsjřen, det ytre mřrke, og mřrkets natt som evigvarende og som tilholdssteder for řdelagte personligheter.

 

Om ditt hřyre řye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg!  For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete.  Og om din hřyre hĺnd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg!  For det er bedre for deg ĺ miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete.   (Matt.5:29,30)

 

Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjřen.  (Ĺpb.20:15)

 

Og kast den unyttige tjeneren ut i mřrket utenfor. Der skal de grĺte og skjćre tenner.  (Matt.25:30)

 

De er ville havsbřlger som skummer opp sin egen skam.  De er villfarende stjerner, som mřrkets natt er rede for til evig tid.  (Judas 1:13)

 

Daniel sier at pĺ oppstandelsesdagen skal noen mennesker vćre til skam og evig avsky, mens andre skal skinne som stjernene, evig og alltid.

 

Og de mange som sover i jordens muld, skal vĺkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky.  (Dan.12:2)

 

Esaias nevner dřde kropper som ormene ikke skal fortćre.

 

Og de skal gĺ ut og se pĺ de dřde kropper av de menn som har syndet mot meg, for deres orm skal ikke dř, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal vćre en gru for alt kjřd.  (Es.66:24)

 

Hvis vi vil la vĺr personlighet bli formet i Jesu bilde og likhet, vil vi ogsĺ fĺ leve i Guds og Kristi nćrvćr nĺ og i evigheten.

 

Hvis vĺr personlighet fortsetter ĺ vćre fordervet, vil vi vćre atskilt fra Guds og Kristi nćrvćr nĺ og i evigheten.

 

Vi vil plasseres der hvor vi hřrer til, der hvor vi passer, uansett om vi tror pĺ kristendommens lćresetninger.

 

For det fřrste řdeleggelse av vĺr personlighet.

 

For det andre bestemmelsesstedet for den řdelagte personlighet.

 

Konklusjon

 

Den eneste akseptable tilstand for en som tror pĺ Jesus Kristus er alltid ĺ vćre fylt med Gud og Kristus.

 

Det finnes flere bestemmelsessteder: det nye Jerusalem, helvete, ildsjřen, det ytre mřrke.  Hvis vi er omhyggelige med ĺ fullkommengjřre vĺr tilstand, vil vĺrt bestemmelsessted vćre det nye Jerusalem, for vi vil til sist bli plassert der hvor vi hřrer til.

 

Hvis vi er ĺrvĺkne nĺr det gjelder vĺr tilstand, vil det evige bestemmelsessted ta vare pĺ seg selv.

 

Adam og Eva startet ut i paradis, pĺ et ettertraktet sted.  De ble fordrevet fra paradis, fordi de syndet mot Gud.  Deres tilstand ble forvandlet fra uskyld til opprřr og skyld.  Mennesker vil alltid bli drevet bort fra paradis nĺr de fortsetter ĺ synde, hva enten de bekjenner seg til Jesus Kristus eller ikke.  Kjerubene og det flammende sverd vokter fremdeles adgangen til livets tre.

 

Jesus Kristus ga sitt eget legeme og blod og Guds Hellige Ĺnd, slik at vi kunne sĺ til Ĺnden og hřste evig liv.

 

Hvis vi fřlger Helligĺnden hver dag, vil vi hřste liv – nĺ, og i den kommende verden.

 

Hvis vi derimot fřlger vĺr egen syndige natur hver dag, vil vi hřste řdeleggelse – nĺ og i den kommende verden.

 

Sĺ enkelt er det.

 

Valget er vĺrt.  La oss vćre vise og velge rett.