LEA OG RAKEL

Leah_and_Rachel__LEA_OG_RAKEL

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2006 Alle retttigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift 988”

 

 

Lea og Rakel, som var Jakobs koner, symboliserer to sider av forlřsningen som er nřdvendige hvis vi řnsker ĺ arve Guds rike.  Lea, hun som var minst vakker, representerer det som er hardt og krevende i disippelskap – den del av frelsen som volder smerte.  Rakel illustrerer det som vi řnsker av Gud og av livet – den del av vĺrt guddommelige kall og vĺr arv som bringer oss glede.

 

Vi utholder Lea, korset, fordi Rakels glede venter pĺ oss.  Lea gir oss den nřdvendige ĺndelige styrke for ĺ kunne regjere i Guds rike, mens Rakel gir hjertets medfřlelse som ĺpenbarer Guds nćrvćr til nasjonene.  Sammen bringer de to megen frukt.

 

 

LEA OG RAKEL

 

Fortellingen om Jakob (Israel) er fortellingen om enhver kristen disippel.

 

Det hvilte et guddommelig kall over Jakob.  Selv om Jakob og Esau var tvillinger, elsket Gud Jakob og hatet Esau.

 

Og da de ennĺ ikke var fřdt, og ennĺ ikke hadde gjort hverken godt eller ondt – for at Guds rĺd etter Hans utvelgelse skulle stĺ fast, ikke pĺ grunn av gjerninger, men ved Ham som kaller – da ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.  Som skrevet stĺr: Jakob elsket Jeg, men Esau hatet Jeg.  (Rom.9:11-13)

 

Begrepene guddommelig forutviten og utvelgelse vil fĺ střrre og střrre viktighet, fordi vi nĺ nćrmer oss denne tidsalders slutt.  I dagens menigheter finnes bĺde Guds hvete og Satans ugress.  Hveten er Guds sanne barn, som er blitt utvalgt av Gud fra begynnelsen av.  De er i sannhet fřdt av Gud.  Ugresset er Satans barn.

 

Akeren er verden.  Det gode kornet er rikets barn.  Ugresset er den ondes barn.  (Matt.13:38)

 

Hvis én eller annen som nĺ leser disse ord blir bekymret, og kanskje tror at han aldri er blitt kalt av Gud, bekymre deg ikke om du er kalt av Gud, men gjřr i stedet Guds vilje.  Gjřr din kallelse og utvelgelse sikker ved ĺ sřke Herren med hele ditt hjerte og arbeid pĺ din frelse med frykt og beven.  Jesus vil motta enhver som kommer til Ham i oppriktig tro.

 

Vĺr tids selvsikkerhet og skjřdeslřshet er ikke av Gud.  Hva enten vi virkelig er kalt av Gud eller ikke, vises ved vĺr oppfřrsel, og ikke sĺ meget ved en trosbekjennelse.

 

I de siste dager vil Herren sende ut mange forskjellige budbćrere: ĺnder, mennesker, omstendigheter.  Disse vil vćre med pĺ ĺ fjerne fra Guds rike de mennesker som aldri er blitt fřdt av Gud.  De som ikke er ikledt de guddommelig forordnete klćr, vil ikke kunne stĺ i de rystelser som nĺ stĺr for dřren.

 

Guds rikes garn fanger inn mengder av mennesker.  Hver av dem vil prřves gjennom ild.

 

Jakob representerer Guds sanne menneske – det menneske som er forut kjent og utvalgt av Gud.  Jakob startet ut da han var ung, og forlot sin familie – Isak, Rebekka og Esau – for ĺ finne seg en kone.

 

Intet menneske er av betydning fřr han eller hun er blitt ”gift”.  Vi bruker dette ord i en symbolsk betydning, som vil sees senere.

 

Menneskene er bare střv.  Det er fřrst nĺr vi blir forenet med Gud (bryllup) at vi blir i stand til ĺ vćre eller gjřre noe, av evig verdi.  Gud er substans og er evig.  Menneskets liv er bare forbigĺende.  Mennesket er rřd leire, skapt i Guds bilde.

 

Da Jakob startet pĺ reisen, oppsřkte Gud ham.  Jakob sĺ  Kristus.

 

Da hadde han en drřm.  Se, en stige var reist pĺ jorden, og toppen nĺdde til himmelen.  Og se, Guds engler steg opp og steg ned pĺ den.  (1.Mos.28:12)

 

Det er Jesus Kristus som er stigen som nĺr opp fra jorden og til himmelen.

 

Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi Jeg sa til deg at Jeg sĺ deg under fikentreet? Du skal fĺ se střrre ting enn dette!  (Joh.1:51)

 

Guds stige plasseres alltid pĺ jorden, ikke i himmelen.  Guds engler stiger opp, og deretter ned. 

 

Derved ĺpenbares at arbeidet begynner og avsluttes pĺ jorden.  Guds rikes liv og herlighet kommer fra himmelen, men Guds ĺpenbarelse skjer pĺ jorden.

 

Gud mřtte Jakob personlig fordi Jakobs kallelse mĺtte bekreftes.  Gud mřter oss alltid personlig, fordi utvelgelsen som hviler over oss, mĺ bekreftes.

 

Gud mřtte Jesus personlig ved begynnelsen av Hans tjeneste.

 

Da Jesus var blitt dřpt, steg Han straks opp av vannet.  Og se, himmelen ĺpnet seg, og Han sĺ Guds Ĺnd stige ned som en due og komme over Ham.  Og se, det lřd en rřst fra himmelen.  Dette er Min Sřnn, Den Elskede!  I Ham har Jeg velbehag.  (Matt.3:16,17)

 

Isak hadde velsignet Jakob ved en tidligere anledning (1.Mos.28:3,4).  Slik er det ogsĺ med oss.  Det kommer et tidspunkt i vĺrt liv hvor vi blir velsignet og kalt pĺ en sćrskilt mĺte.  Kanskje, eller kanskje ikke, er vi oppvokst i en kristen familie.  Kanskje er vi under en menighets velsignelse.  Deretter mĺ det fřlge flere bekreftelser pĺ Guds kallelse.  Gud mĺ tale til oss personlig angĺende vĺr unike arv i Ham.

 

Og se, Herren sto over stigen og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud.  Det land hvor du  nĺ ligger, vil Jeg gi deg og din ćtt. Din ćtt skal bli som střvet pĺ jorden.  Du skal utbre deg mot vest og mot řst, mot nord og mot sřr.  Og i deg og i din ćtt skal alle jordens slekter velsignes.  Se, Jeg er med deg og vil bevare deg hvor du gĺr, og Jeg vil fřre deg tilbake til dette landet.  For Jeg vil ikke forlate deg fřr Jeg har gjort det Jeg har sagt deg.  (1.Mos.28:13-15)

 

Gud kaller oss og gir oss en visjon.  Deretter gĺr vi pĺ jakt etter en ”kone”, idet vi leter etter virkelighet i det ĺndelige omrĺde. For det er bare i det ĺndelige omrĺde at det finnes substans, liv og evig glede.

 

Jakob behřvde ikke vente lenge.  Sĺ snart han kom til landet hvor hans slektninger bodde, fant han Rakel.  Rakel var vakker, mens Lea, hennes sřster, var lite attraktiv, antakelig pĺ grunn av řynene.

 

Jakob tjente Laban i syv ĺr for ĺ fĺ Rakel.  Pĺ bryllupsnatten fikk han Lea.  Én uke senere fikk han Rakel.

 

Herren har Sin mĺte ĺ lokke oss pĺ.  Men sammen med gleden mĺ det vćre smerte.  For det er smerten (korsfestelsen) som fjerner det i oss som ikke er av Gud.

 

Hver sann hellig mĺ ha, ikke bare Rakel, men ogsĺ Lea.

 

Lea symboliserer den del av frelsen som er smertefull for oss.  Fra et jordisk standpunkt var Lea ikke attraktiv.  Men de som vil ha Rakel, mĺ ogsĺ ta imot Lea.

 

Rakel er det som vi řnsker av Gud og av livet – den del av vĺr guddommelige kallelse og arv som bringer oss glede.  Vi utholder Lea, korset, ved at vi ser fram til gleden – Rakel – som venter pĺ oss.  Denne visjon av glede beveger oss stadig fremover.  ”Boken”, som er Herrens kallelse, er sřt i vĺr munn, men bitter i vĺr buk.  Det er Lea (Ĺpb.10:10).

 

Selv om Jakob var en intrigemaker, sĺ hadde han integritet.  Han skilte seg ikke fra Lea.  Lea forble hans kone inntil hun dřde.  Jakob begravet Lea i Makpela-hulen i Kana’ans land, begravelsesplassen for Abraham, Sara, Isak, Rebekka – og Jakob selv.

 

.... i hulen pĺ Makpela-marken, like overfor Mamre i Kana’ans land, den mark som Abraham kjřpte av hetitten Efron til eiendomsgravsted.  Der begravde de Abraham og Sara, hans hustru.  Der begravde de Isak og Rebekka, hans hustru.  Og der begravde jeg Lea .... (1.Mos.49:30-31)

 

Hans (Jakobs) sřnner fřrte ham til Kana’ans land og begravde ham i hulen pĺ Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjřpt av hetitten Efron til eiendomsgravsted, midt imot Mamre.  (1.Mos.50:13)

 

Mange kristne i dag mangler integritet. Menneskene elsker seg selv.  Nĺr et eller annet ubehagelig inntreffer, gĺr de helst utenom.  De vil ikke akseptere det bitre med det sřte. 

 

Mange troende, inklusive en del pastorer, har fjernet Lea fra deres liv.  Ved ĺ gjřre dette har de dermed avskĺret muligheten for ĺ regjere sammen med Kristus i fremtiden.  De vil kunne bli frelst inn i Guds rike nĺr Herren vender tilbake, men de vil ikke kunne regjere med Kristus.

 

”Troende” som mangler karakter řnsker bare ”Rakel”.  De griper fatt i den del av Gud som virker tiltrekkende.  De nekter ĺ ta del i Kristi lidelser.  De sřker etter gleden, herligheten og ćren i Guds rike, men de har ingen intensjon om ĺ utholde tĺlmodig det kors som Kristus gir dem.  De kaster fra seg ”Lea”, selv om hun legalt er gift med dem.  Leas nćrvćr virker frastřtende pĺ dem, og de vil ikke akseptere hennes tilstedevćrelse i deres liv.

 

Dagens kristne elsker Rakel.  Lea med de matte řyne střter de vekk fra seg.  Gud har gitt hver eneste kristen et lidelsens beger som de mĺ drikke.  Lidelsens beger er medisin for vĺr enorme selvopptatthet.  Nekter vi ĺ drikke vĺr medisin til bunns, vil vi til sist ende opp i sykdom og dřd. De som lever etter kjřdet, vil dř ĺndelig (Rom.8:13).

 

Gud vet hva Han gjřr med hver og én av oss.  Vi ha vĺr Rakel, og vi ha vĺr Lea.

 

Gud er en Gud som belřnner.  Gud sĺ at Lea var hatet, mens Rakel var elsket.  Derfor ĺpnet Gud Leas skjřd, og hun fřdte Jakob mange sřnner.  Rakel forble ufruktbar.

 

Leseren husker kanskje historien om den rike mann og Lasarus.  Mens han levde i verden, eide den rike mannen alt hans hjerte kunne begjćre.  Tiggeren derimot led stor nřd.

 

Fortellingen om den rike mann og Lasarus viser oss Guds rikes prinsipp om kompensasjon.  De som sřrger nĺ, vil bli trřstet.  De som ler nĺ, vil senere grĺte.

 

Lea var en ”sřrgende”kvinne, fordi hennes mann hatet henne.  Gud trřstet Lea med sřnner, noe som gjorde at hun kunne glede seg.  Rakel, selv om Jakob elsket henne, kunne ikke falle til ro, fordi hun ikke hadde fřdt Jakob noen barn.

 

Fra Lea kom Israels styrke:  Ruben, Simeon, Levi, Juda – navn som alltid vil vćre innskrevet pĺ det nye Jerusalems porter.

 

Juda, regenten, herskeren, utvikles alltid i oss gjennom Lea, gjennom det som er motbydelig og smertefullt for oss.  Det er bare gjennom lidelse at vi utvikler ĺndelig styrke som istandsetter oss til ĺ regjere sammen med Gud.  Kristne som ikke vil ha med Lea ĺ gjřre, kan aldri regjere med Kristus.

 

Levi, Guds prest, kom ogsĺ gjennom Lea.  Vi er nřdt til ĺ kunne tĺle mange ting, og utholde tĺlmodig de ustanselige irritasjoner og plager som Gud sender for ĺ prřve og foredle oss, hvis vi řnsker ĺ bli en prest – en port inn i Guds stad.  Portene er perler!

 

De tolv porter var tolv perler, hver av portene var én perle.  Og stadens gate var rent gull, som gjennomsiktig glass.  (Ĺpb.21:21)

 

Nĺ var det Rakels tur til ĺ sřrge.  Hun hadde ingen barn.  Men, som det stĺr skrevet, ”Salige er de som sřrger, for de skal trřstes” (Matt.5:4).  Josef, nasjonenes befrier, kom fra Rakel.

 

Én av de střrste feil en kristen kan gjřre er ĺ forkaste enten Lea eller Rakel.  Bĺde Lea og Rakel var Jakobs legitime hustruer.

 

Ĺ forkaste Lea, ĺ velge ĺ leve ”i herlighet”, ĺ forsřke ĺ skape vĺrt paradis pĺ jorden, er ĺ forhindre vĺr vekst i ĺndelig styrke.  Ved ĺ gjřre det mister vi Guds rike, fordi Guds rike er herredřmme over det materielle omrĺde gjennom et fullkommengjort kongelig presteskap.

 

... til hřytidsskaren og menigheten av de fřrstefřdte som er oppskrevet i himlene, ... (Hebr.12:23)

 

Det er Lea som vi hater, som skaper i oss Israels lov, det moralske jern hos dem som kjemper med Gud:

 

Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans fřtter, inntil Fredsfyrsten kommer og folkene blir Ham lydige.  (1.Mos.49:10)

 

Lea former i oss prestens sterke hjerte – personen som er villig til ĺ bćre andres byrder.  Legg merke til hvordan Aron ble pĺbudt ĺ bćre Israels byrde pĺ sine skuldre, og omsorgen for folket pĺ sitt hjerte.

 

Du skal feste begge stenene pĺ livkjortelens skulderstykker, for at det skal minne om Israels barn.  Og nĺr Aron stĺr for Herrens ĺsyn, skal han bćre deres navn pĺ begge sine skuldrer for ĺ minne om dem.  (2.Mos.28:12)

 

Og nĺr Aron gĺr inn i helligdommen, skal han bćre navnene pĺ Israels barn i domsbrystsduken pĺ sitt hjerte, slik skal han alltid minne om dem for Herrens ĺsyn.  (2.Mos.28:29)

 

Hvis man forkaster Rakel kommer man imidlertid ut av berřring med den verden mennesket er satt til ĺ leve i – man blir med andre ord overĺndelig.  Jordens nasjoner venter pĺ ĺ bli elsket.  De venter pĺ befrielse.  De venter pĺ ĺndelige konger og prester som skal komme og regjere over dem, og dra omsorg for dem.  Det er Lea som gjřr oss som jern, mens Rakel gir oss kjćrlighet for nasjonene.

 

Ĺ skilles fra Rakel, hun som i starten ga oss glede, er ĺ forsřke pĺ ĺ bli en Guds engel i stedet for ĺ vćre menneske.  Vi blir sĺ opptatt av ĺ fullkommengjřre vĺr ĺndelige natur, sĺ vi ikke lenger bryr oss om menneskenes verden, jordens nasjoner.  Vĺr religiřse fullkommenhet blir vĺrt mĺl – ikke Kristus og Hans arv, men ĺndelig fullkommenhet.

 

Djevelen viste Jesus verdens kongedřmmer.  Jesus sa ikke at Han ikke řnsket ĺ ha noe med verden ĺ gjřre, men bare med himmelen.  I stedet svarte Jesus: ”Det stĺr skrevet at mennesket skal tilbe og tjene Gud alene og ingen annen”.

 

Derfor dreier Guds rike seg ikke om ĺ forlate jorden for ĺ komme til himmelen.  Guds rike dreier seg om ĺ gjřre Guds vilje pĺ en forlřst jord – Rakels jord.

 

Hvor ofte fremstilles ikke den kristne frelse som et middel til ĺ forlate jorden for ĺ komme til himmelen!  Dette vil si ĺ forkaste Rakel.  Rakel er vĺrt bĺnd til mennesker som Gud har skapt. Det kommer et tidspunkt i vĺre liv nĺr Gud bryter vĺrt hjerte for nasjonene.  Det er Jesu kjćrlighet i oss, fordi Jesu arv er nasjonene.

 

Begjćr av Meg, sĺ vil Jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie.  (Salme 2:8)

 

Gud lovet Abraham at han ville bli far til mange nasjoner, ikke bare til én nasjon, Israel, men til ”mange nasjoner”  (1.Mos.17:4).

 

Abrahams velsignelse angĺende jordens nasjoner gikk videre til Jakob:

 

Din Ćtt skal bli som střvet pĺ jorden.  Du skal utbre deg mot vest og mot řst, mot nord og mot sřr.  Og i deg og i din Ćtt skal alle jordens slekter velsignes.  (1.Mos.28:14)

 

Lřftet angĺende nasjonene fortsatte med Efraim, Josefs sřnn, som var Jakobs og Rakels sřnn:

 

... Men likevel skal hans bror, som er yngre, bli střrre, og hans ćtt skal bli til en mengde folkeslag.  (1.Mos.48:19)

 

Oppfyllelsen av Guds lřfte er beskrevet at Sakarias:

 

Og mange hedningefolk skal gi seg til Herren pĺ den dagen og bli Mitt folk .... (Sak.2:15)

 

De av jordens nasjoner, som opp gjennom historien har vist venlighet mot Guds vitner, vil komme inn i Guds rike, inn til evig liv.  Disse nasjoner vil bli Jesu Kristi og Hans brřdres, de helliges, arv.  De vil fĺ del i Kristi liv, og vil bli Abrahams barn og arvinger til den lovete herlighet.

 

Da skal Kongen si til dem ved Sin hřyre side: Kom hit, dere som er velsignet av Min Far!  Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. (Matt.25:34)

 

Rakel, vĺr fřrste glede, dřr henad veien.

 

Sĺ dřde Rakel, og hun ble begravet pĺ veien til Efrat, det er Betlehem.  (1.Mos.35:19)

 

Slik er det at drivkraften bak vĺre motiver nĺr det gjelder vĺre jordiske liv mĺ dř pĺ veien til Betlehem, pĺ veien mot Jesu Kristi fřdsel i oss.  Det er Rakel som vil arve nasjonene, men bare gjennom dřd og oppstandelse.

 

Den nye skapning som kommer fram i den troende, er Benoni (min smertes sřnn) (1.Mos.35:18).  Barnet er ogsĺ Benjamin (min lykkes sřnn).  Kristus, som fřdes i oss, stiger řyeblikkelig opp til Guds hřyre hĺnd som en forberedelse for Kristi dag.  Pĺ den dag vil alle som er i Kristus ved Faderens hřyre hĺnd, bli ĺpenbart for jordens nasjoner (Kol.3:4).

 

Det det dreier seg om nĺ er mennesker som er villige til ĺ la Gud slakte det dypeste i deres personlighet for at Jesu Kristi evige liv mĺ tre fram.  Det er ”min smertes sřnn”, og de som tror at det ikke er smertefullt, har aldri erfart hva det vil si ĺ la Kristus fřdes fram i den mennesklige personlighet.

 

Det er ogsĺ ”lykkens sřnn”.  ”Min smertes sřnn” som blir ”lykkens sřnn”, skal arve jordens nasjoner.

 

Den som er fřdt av Rakel (Josef), etter ĺ ha gĺtt gjennom Guds skoles disiplin, vil arve jorden.  Rakels barnebarn var Efraim.  Han var utvalgt av Gud til ĺ viderefřre lřftet til Abraham om at han ville bli far til mange nasjoner

 

Lea, som vekker avsky i oss, gir oss den ĺndelige styrke til ĺ sitte pĺ troner som styrer universet.  I Rakel har vi hjertet til ĺ elske og velsigne nasjonene.  Juda (av Lea) er Herren, himmelens Konge.  Josef (av Rakel) arver jorden.

 

Det er vĺr kjćrlighet til Rakel som inspirerer oss til ĺ tjene i mange ĺr.  Men Lea gis oss sammen med Rakel.  Rakel mĺ dř pĺ veien til Betlehem.  Lea dřr ikke pĺ veien.  Lea gĺr dit Abraham og Sara, Isak og Rebekka og Israel selv befinner seg (1.Mos.49:31).

 

I vĺr kristne livsvandring er fristelsen tilstede for ĺ skille oss av med Lea, ĺ nekte ĺ ta opp vĺrt kors.  La oss alltid huske pĺ at det bare er Kristus som det er gitt ĺ fjerne korset fra oss.  Den person som skiller seg fra Lea fřr han kommer til Abrahams, Isaks og Jakobs sted, vil aldri kunne regjere med Gud.  Den virkelig hellige aksepterer bestandig Lea, og vil fĺ erfare at det bare er gjennom henne at Israels styrke, han som kjemper med Gud, kommer fram.

 

Etter at Lea har gjort sitt verk i oss, bringer Gud oss til Rakel pĺ en ny mĺte.  Den del av oss som vi trodde var under Guds forbannelse og alltid ville vćre ufruktbar, kommer til liv.  Josef fřdes i en uutsigelig glede – han som er bestemt til ĺ gĺ til Egypt (verden) og nćre og bringe liv til alle jordens nasjoner.

 

Og fra alle land kom det folk til Egypt for ĺ kjřpe korn hos Josef, for hungersnřden var stor over hele jorden.  (1.Mos.41:57)

 

Til sist blir Benjamin, lykkens sřnn, fřdt.  Bare de som har i seg Kristi kjćrlighet for nasjonene, det som aldri kommer fra Lea, men bare fra Rakel, dvs. fra vĺr korsfestede og oppstandne menneskelighet, vil arve nasjonene.  Gjennom disse mennesker vil jordens nasjoner bli velsignet.