FRELSE GJENNOM DOM OG LIDELSE

Salvation_Through_Judgment_and_Suffering__FRELSE_GJENNOM_DOM_OG_LIDELSE

FRELSE GJENNOM DOM OG LIDELSE

 

Trumpet Ministries, Inc., Copyright  Š 2008 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Bibelen – Den Hellige Skrift” 988

  

Den kristne frelse inkluderer tilgivelse og den moralske forvandling av vĺr personlighet.  Lidelse er ett av de midler som Gud bruker for ĺ frelse oss, for ĺ forvandle oss.  Lidelse er en dom over de tre store avguder som holder menneskeheten i fangenskap:  vi ser til verden i stedet for ĺ se til Herren for et innholdsrikt liv; kjřdets lyster og lidenskaper; egenviljen, personlig ćrgjćrrighet og gjenstridighet.  Nĺr vi samarbeider med Helligĺnden, anvender Han lidelse og andre nĺdemidler fra Gud, for ĺ befri oss fra vĺre avguder.

 

FRELSE  GJENNOM  DOM  OG  LIDELSE

  

Da nĺ altsĺ Kristus har lidd i kjřdet, sĺ mĺ ogsĺ dere vćpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjřdet, er ferdig med synden.  (1.Pet.4:1)

 

Ovenstĺende skriftsted handler om dom over den kristne pĺ grunn av hans eller hennes syndige personlighet.  Dommen resulterer i lidelse.  Lidelsen er en tukt som er ment ĺ skulle disiplinere oss.

 

Vi legger merke til at Kristus led for oss i kjřdet.  Kristus behřvde ikke ĺ lide, slik som vi behřver ĺ lide.  Han led pĺ vĺre vegne.  Og dog lćrte Kristus lydighet ved det Han led.

 

Vi mĺ ruste oss pĺ tilsvarende mĺte med det samme sinn.  Vi mĺ ruste oss med et sinn som er villig til ĺ lide.  Hvis vi ikke gjřr det, vil vi aldri kunne tĺle Guds handlemĺte med oss.

 

Hvorfor mĺ vi dřmmes – lide - nĺr Kristus har lidd for oss og betalt prisen for vĺr synd?  Ĺrsaken er at vĺr frelse bestĺr av to bestanddeler.  Den fřrste del er tilgivelse for den skyld som pĺhviler oss pĺ grunn av vĺr synd.  Den andre del, og kanskje den viktigste, er den moralske forvandling av vĺr personlighet.  Det Nye Testamente har meget mer ĺ si omkring den moralske forvandling av vĺr personlighet enn det gjřr vedrřrende vĺr tilgivelse!

 

Skylden for vĺre synder ble tatt hĺnd om da Kristus gjorde forsoning for vĺre synder pĺ korset.  Den moralske forvandling av vĺr personlighet krever dom og lidelse og andre aspekter av nĺde, for at forvandlingen kan skje.  Dette er grunnen til at den rettferdige frelses med nřd og neppe.  Vi hater ĺ slippe taket i vĺr verdslighet, lyst og egenvilje.

 

For eksempel avhenger vĺr del av frelsen med ĺ tilgi dem som har sĺret oss.  Noen ganger tar det mange ĺr fřr vi er villige til ĺ komme til Kristus for nĺde og styrke til ĺ la vĺr bitterhet og utilgivenhet gĺ.

 

I vĺr tid blir som oftest den andre del av vĺr frelse utelatt.  Nĺr den del  tas opp, blir gjerne psykologiske uttrykk anvendt, eller blir presentert som et middel til ĺ gi oss lykkelige og realiserte liv.   For nybegynnere antar jeg at dette er i orden.  Men hovedpoenget i vĺr moralske forvandling er at vi mĺ nĺ fram til vĺr forut bestemte plass i Guds rike.  Vĺr forut bestemte plass i Guds rike avhenger av korsfestelse, og ikke realisering av vĺr adamittiske natur.

 

F.eks. vil det ĺ bli kvitt bitterhet kunne styrke vĺrt hjerte og resultere i fysisk helbredelse. Det er sant.  Men ĺ bli kvitt bitterhet gjřr oss ogsĺ i stand til ĺ kunne gjřre Guds vilje.  Gud vil ikke tilgi oss nĺr vi bćrer pĺ hevn i vĺre hjerter.  Alle mordere vil til sist ende opp i ildsjřen.  Sĺ det ĺ bli kvitt bitterhet og hat har meget střrre betydning enn ĺ oppleve en řyeblikkelig lykke.  Det er en evig domshandling i Guds rike.

 

Er du foreldre?  Tilgir du dem bare nĺr dette er nřdvendig, eller korrigerer du dem?  Hva er det letteste – ĺ tilgi ditt barn eller ĺ oppdra det, slik at barnet ikke vil gjenta den samme overtredelse?

 

Lćr den unge den vei han skal gĺ!  Sĺ viker han ikke fra den nĺr han blir gammel.  (Ordspr.22:6)

 

Hva krever mest kjćrlighet – ĺ tilgi ditt barn eller ĺ tilgi ditt barn, og deretter ta den tid som er nřdvendig for ĺ opptrene det, slik at overtredelsen ikke gjentar seg?

 

Ditt barn vil bli veldig glad for ĺ motta din tilgivelse.  Det vil kanskje ikke vćre like glad for ĺ bli disiplinert for sin atferd.

 

Evangeliet blir ofte presentert som tilgivelse alene.  Vi mennesker řnsker ĺ bli tilgitt slik at vi kan unngĺ straff.  Men hvis tilgivelse var alt som har med frelse ĺ gjřre, ville det ikke vćre noe Guds rike, intet nytt Jerusalem, intet paradis med rettferdighet, kjćrlighet, glede og fred.  Det sier seg selv.

 

La oss anta at ditt barn flere ganger har stjĺlet penger pĺ skolen.  La oss anta at hver gang han handlet slik ville du tilgi ham, og ikke noe mer.  Hva ville du egentlig gjřre?  Du ville vćre med pĺ ĺ forme ham til ĺ bli en tyv.

 

Hvis Gud udelukkende tilgir, og ikke foretar Seg noe mer, ville Han vćre med pĺ ĺ gi nćring til vĺr syndige, opprřrske natur.

 

Du mĺ ta en pause fra ditt arbeid eller din fritidsyssel for ĺ sette deg ned sammen med barnet, og finne ut av hva ĺrsaken er som gjřr at han stjeler penger.

 

Det kan vćre en logisk grunn for det.  Noe som mĺ bli korrigert.  I ethvert tilfelle mĺ barnet forstĺ at han blir behandlet pĺ en ordentlig mĺte, at det er uakseptabelt ĺ stjele, og at hvis han fortsetter med ĺ gjřre det, vil det fĺ alvorlige konsekvenser.  Dette er mĺten man oppdrar et barn.

 

Hvis du ikke korrigerer denne type atferd tidlig i livet, vil politiet ta seg av barnet pĺ et senere tidspunkt.

 

Pĺ samme mĺten er det med Gud.  Gud tilgir oss, og vil deretter begynne ĺ korrigere problemet.  Han vet at hvis Han unnlater ĺ gjřre det, er ildsjřen en senere mulighet.Det er mulig at de kristne menigheter i vĺr tid ikke forstĺr alvoret nĺr det gjelder synd i Guds barn og muligheten for dřdelige konsekvenser, men Gud forstĺr dette.  Husker du konsekvensene av Akans synd?

 

Vi mĺ vćre forberedt pĺ lidelse, fordi lidelse fjerner fra oss vĺr verdslighet, vĺre lyster og vĺr egenvilje og gjenstridighet.  Vi kan ikke bringe dette med oss inn i Guds rike.  Vi kan ikke bringe dette med oss inn i det nye Jerusalem.  Vi kan ikke bringe dette med oss inn i Guds paradis.  Vi vil heller ikke fĺ spise av livets tre som er i midten av Guds paradis.

 

Et aspekt nĺr det gjelder problemet med dom, lidelse og synd i den kristnes liv er vĺr tro pĺ at den fysiske dřd, automatisk vil gjřre oss valgbare for det nye Jerusalem.  Eller at vi pĺ en magisk mĺte vil bli forvandlet nĺr Herren kommer.  Denne type tro har intet skriftlig fundament.

 

Synd begynte i Guds paradis, og er ĺndelig i natur.  Vi kjemper ikke mot kjřtt og blod, men mot urene, opprřrske ĺnder.

 

Nĺr vi dřr, vil vi ikke bli forvandlet.  Hva vi er, er vi.  Og etter dřden kommer dom.

 

Vi blir ikke forvandlet av ĺ dř.  Vĺr personlighet vil ikke bli forvandlet nĺr Herren kommer tilsyne, med unntak av de som har vćrt meget omhyggelige med ĺ seire over de forhindringer som de har mřtt i livet.  Disse vil gĺ videre til stor herlighet.  De har vćrt trofaste i det smĺ, og de vil fĺ tildelt det střrre.

 

Far ikke vill!  Gud lar Seg ikke spotte!  Det et menneske sĺr, det skal han ogsĺ hřste.  Den som sĺr i sitt kjřd, skall hřste fordervelse av kjřdet.  Men den som sĺr i Ĺnden, skal hřste evig liv av Ĺnden.  (Gal.6:7,8)

 

Vi vil hřste det vi sĺr – enten godt eller ondt.

 

La oss si at vi fřlger Jesus og gjřr Hans vilje med all den styrke vi har.  Nĺr vi dřr, vil vi fortsatt fřlge Jesus og gjřre Hans vilje med all den styrke vi har.  Dřden, eller Herrens komme, eller visjoner av den usynlige verden, vil ikke forandre dette.  Nĺr vi dřr, kan det bli flere  forhindringer enn det er nĺ.  Slik opplevde i alle fall Satan det!

 

Hvis vi er ĺndelig dovne og overfladiske nĺr det gjelder alt det som har med Gud ĺ gjřre, mer interessert i vĺre fysiske forhold og relasjoner enn i Jesus Kristus, vil vi fortsette i nřyaktig det samme spor etter at vi dřr.  Og pĺ samme mĺten pĺ Herrens dag.

 

Herrens dag vil ikke forvandle vĺr egentlige personlighet.  Herrens dag vil ĺpenbare vĺr egentlige personlighet.  Forvandlingen som da vil finne sted, vil vćre i overensstemmelse med vĺr personlighet slik den da ĺpenbares.

 

Ta f.eks. den person som slřste bort sitt talent.  Da Herren kom, forvandlet Han ikke denne person til ĺ bli en flittig person.  I stedet tok Han talentet fra ham og ga det til den troende som hadde vćrt flittig.  Den dovne troende ble skarpt irettesatt og bortvist til mřrket utenfor.

 

”Men han var ikke frelst!”  Jasĺ?  Bibelen sier at den dovne person var én av Herrens tjenere og hadde mottatt et talent av Herren.  Kanskje nĺden ikke fungerer slik det forkynnes i dag?  Kanskje det ville vćre bedre om vi gĺr tilbake til Bibelen og ser hva den sier.

 

For det er som med en mann som var i ferd med ĺ dra utenlands.  Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sin eiendom.  (Matt.25:14)

 

Men hans herre svarte og sa til ham:  Du onde og late tjener!  Du visste at jeg hřster der jeg ikke sĺdde og sanker hvor jeg ikke strřdde.  (Matt.25:26)

 

Mannen som var kastet ut i mřrket utenfor var én av Herrens ”egne tjenere”.

 

Men hva med nĺde?  Vi blir tilgitt av nĺde, og deretter hvis vi er kloke, vil vi vćre omhyggelige med ĺ bruke vĺre talenter som ogsĺ er gitt oss av nĺde.  Men hvis vi er skjřdeslřse med det som Gud har gitt oss, vil vi mĺtte se i řynene at vi vil bli kastet ut i mřrket utenfor.

 

Jeg vet ikke hvordan man kan komme utenom de skriftsteder i Bibelen som taler om den vrede som venter den skjřdeslřse kristne.  Lytt ikke til dem som sier noe annet.  De er blinde som leder blinde.  Vćr pĺ vakt overfor deres surdeig.  Den vil forblinde deg ogsĺ.  Jeg har sett at det har skjedd.

 

... slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennĺ skal vćre i kjřdet.  For det er nok at dere i den tid som er gĺtt, har gjort hedningenes vilje ved ĺ ferdes i skamlřshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse.  Nĺ undrer de seg over at dere ikke lřper med dem ut i den samme strřm av utskeielser, og derfor spotter de dere.  (1.Pet.4:2-4)

 

Menighetene er blitt řdelagt fordi det er blitt forkynt sĺ meget om nĺde.  Hvis guddommelig nĺde virkelig var hva man forkynner, ville ovenstĺende skriftsted vćre overflřdig.

 

I dag ville skriftstedet lyde: ”Det betyr virkelig ikke noe hvordan du lever sĺ lenge du tror pĺ Kristus.  For Gud ser deg som fullkommen i Ham.  Du er blitt akseptert i Den Elskede”.

 

Etter at vi er blitt tuktet av Herren, mĺ vi ikke fortsette med ĺ adlyde kjřdets lyster.  Vi mĺ underlegge oss Hans vilje.

 

Hebreerbrevets tolvte kapitel minner oss om den store skare av vitner som omgir oss, og som ser vĺr kamp mot synd.  Vitnene er de troshelter som har gjennomgĺtt store lidelser og som stĺr omtalt i Hebreerbrevets ellevte kapitel.

 

Det er lćrerikt ĺ lese om deres erfaringer som var tro mot Gud.

 

Kvinner fikk sine dřde igjen ved oppstandelse, men andre ble pint til dřde uten ĺ ta imot utlřsning, for at de kunne fĺ del i en bedre oppstandelse.  Andre igjen mĺtte tĺle hĺn og hudstrykning, ja, lenker og fengsel.   De ble steinet, gjennomsasget, fristet.  De dřde for sverd.  De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nřd, hadde trengsel og fikk hĺrd medfart.  Verden var dem ikke verd.  De streifet omkring i řdemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler.  Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnĺdde de ikke det som var lovt.  (Hebr.11:35-39)

 

I dag lćrer vi at tro vil forhindre at vi lider og vil gjřre oss rike.  Jeg vil tro at den store sky av vitner ville bli bestyrtet over ĺ hřre at hvis de bare hadde hatt tro, kunne de ha unngĺtt alle sine problemer.

 

Mĺlet for trosheltene i Hebreerbrevets ellevte kapitel var ĺpenbart ikke himmelen, men det nye Jerusalem, og at deres egen fullkommengjřrelse ville gjřre dem til en del av den byen.  Deres mĺl var en bedre oppstandelse.  De er rettferdige mennesker som lever i det himmelske Sion og blir fullkommengjort.  Men de kan ikke bli fullkommengjort uten oss, og derfor observerer de oss meget nřye.

 

De rettferdiges sti er som et strĺlende lys, som blir klarere og klarere til det er hřylys dag.  (Ordspr.4:18)

 

Det er viktig ĺ anerkjenne at all ĺpenbaring, all bevegelse mot fullkommengjřrelse, starter pĺ jorden og deretter blir bevitnet av himmelen.  Guds Ord mĺ bli testet i jordens smelteovn. 

 

Forvandling finner sted etter at vi dřr.  Den finner ogsĺ sted pĺ jorden i dem som utholder den nĺvćrende krigfřring.  Hele Kristi legeme beveger seg mot fullkommengjřrelse.

 

For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nĺ fullendelsen uten oss.  (Hebr.11:40)

 

Det vi opplever pĺ jorden, opplever vĺre troende sřsken i det ĺndelige omrĺde samtidig.  Hvis dette ikke var tilfelle, hvordan kan det sĺ vćre at tjenestene i legemet fungerer inntil vi alle nĺr fram til enhet i troen og i kjennskapet til Guds Sřnn, til aldersmĺlet for Kristi fylde?

 

Hvordan kan hele Lammets hustru bli renset fra alle sine skavanker med mindre arbeidet med moralsk forvandling pĺgĺr uavhengig av om vi befinner oss her eller hinsides?  

 

Hva med patriarkene?  Hvordan kan de bli fřdt pĺ ny hvis dette ikke finner sted i det ĺndelige omrĺde?  Hvordan kan de motta Helligĺndens dĺp hvis dette ikke finner sted i det ĺndelige omrĺde?  Hvordan kan de presse fram mot Guds fylde hvis dette ikke finner sted i det ĺndelige omrĺde?

 

De kan ikke bli fullkommengjort uten oss.  Dette faktum antyder at legemet bygges opp av alt det som hver enkelt del tilfřrer uavhengig av om de lever pĺ jorden eller lever innfor Gud i ĺndenes verden.

 

Vĺr tradisjon forutsetter at straff, undervisning og ĺndelig vekst ikke kan finne sted i det ĺndelige omrĺde.  Hvis dette var tilfelle, er den store majoritet av Lammets brudeskare dřmt til ĺ forbli pĺ deres nivĺ av ĺndelig vekst inntil oppstandelsesdagen, eller kanskje i evigheten.

 

Med Herrens snarlige komme, og hvor mange av lemmene pĺ Jesu legeme befinner seg foran forhenget ved rřkelsesalteret og undergĺr dřd til selvet, vil vi muligvis bli mer var overfor det som skjer blant vĺre brřdre og sřstre i det himmelske.  Og hvorfor ikke?  Det er helt sikkert at nĺr Herren kommer vil det bli en konvergens mellom det fysiske og det ĺndelige omrĺde.

 

Utvilsomt levde Jesus i begge omrĺder.  Meget tyder pĺ at de hebraiske profeter vandret under en mer ĺpen himmel enn vi gjřr.  Moses og de eldste satt til bords med Israels Gud.  Mĺ Gud fremskynde dagen!

 

”Som treet faller, slik skal det ligge”, sier Bibelen.  Dette er et faktum.  Det vi er, er vi, og etter dřden kommer dom.  Men fordi resultatet av ĺ bli dřmt pĺ jorden er tukt og ikke řdeleggelse, kan det vćre at etter at vi dřr, vil dommen vćre tukt og ikke řdeleggelse.

 

Vi lćrer ikke pĺ noen mĺte at det finnes en skjćrsild, eller at vi fĺr en ny sjanse etter at vi dřr.  Slett ikke.  Disse idéer kommer fra tradisjonen om at vĺrt mĺl er evig residens i himmelen.  Fordi vĺr oppfattelse ikke er residens i himmelen, men fullkommen forlřsning, dvs. forvandling til Kristi bilde og uforstyrret hvile i Faderen gjennom Kristus, utelukker dette skjćrsild eller en ny sjanse.

 

Det vi sier er at det er mulig ĺ gĺ videre mot fullkommengjřrelse nĺr vi befinner oss i det ĺndelige omrĺde.  Vi řnsker slett ikke at vĺr vekst i Kristus stanser etter at vi dřr!  Hvis det ikke er aktuelt ĺ nĺ fram til enhet i troen og i kjennskap til Kristus etter dřden, er  et utall troende dřmt til ĺndelig umodenhet i evigheten.  Kristi fullkommengjorte legeme og Lammets hustru vil bestĺ av et meget lite antall!

 

Vi tror at vekst i Kristus i det ĺndelige omrĺde antydes av fřlgende skriftsted:

 

... til hřytidsskaren og menigheten av de fřrstefřdte som er oppskrevet i himlene, til en Dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ĺnder, ... (Hebr.12:23)

 

”De fullendte rettferdiges ĺnder”.

 

Hensikten med ĺ fullkommengjřre de rettferdiges ĺnder er at de vil kunne returnere med Jesus Kristus og overta etter de onde ĺnder som har skapt kaos pĺ jorden.  Ĺndene til rettferdige mennesker fullkommengjřres ikke pĺ jorden for ĺ komme i himmelen og vćre der i evigheten.  Ĺndene til rettferdige mennesker vil bli fullkommengjort i himmelen slik at de kan returnere til jorden og leve i all evighet.  Dette er helt motsatt den alminnelige oppfattelse, men meget mer i overensstemmelse med Det Gamle som Det NyeTestamente.

 

Fullkommengjřrelse gjennom dom og lidelse, den moralske forvandling av Guds sřnner, beskrives bĺde i Hebreerbrevets tolvte kapitel og Fřrste Peters brev, det fjerde kapitel.

 

Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sřnn!  Forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet nĺr du blir refset av Ham.  For den Herren elsker, den tukter Han, og Han hudstryker hver sřnn som Han tar Seg av.  (Hebr.12:5,6)

 

Hvis du er et Guds barn vil du bli tuktet av Herren.  Se ikke lett pĺ det nĺr Han tukter deg, eller trekk deg tilbake i motlřshet nĺr Han refser deg.  De som Jesus elsker, tukter og refser Han.  Han straffer alle Sine sřnner.

 

Hvorfor straffer Gud oss?

 

All tukt synes vel mens den stĺr pĺ, ikke ĺ vćre til glede, men til sorg.  Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppřvd, rettferdighets salige frukt.  (Hebr.12:11)

 

Gud disiplinerer oss slik at vi fĺr en fredsommelig og rettferdig personlighet.

 

Vi ser fra 1.Pet.4:1 og Hebr.12:11 at vi lider ved Guds hender fordi vi ikke har en hellig, rettferdig personlighet.  Hvis vi hadde det, ville det ikke vćre nřdvendig for Gud ĺ tukte oss.  Gud dřmmer det onde i oss.  Han fordřmmer oss ikke, men driver det onde ut av oss for at vi ikke skal fordřmmes med verden.

 

Den samme idé om ĺ bli funnet verdig for Guds rike gjennom lidelse, framgĺr ogsĺ av fřlgende skriftsted:

 

Derfor kan vi selv rose oss av dere i Guds menigheter pĺ grunn av den tĺlmodighet og tro dere viser i alle de forfřlgelser og trengsler som dere holder ut.  Dette er et varsel om Guds rettferdige dom.  I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nĺ ogsĺ lider for.  (2.Tess.1:4,5)

 

Derfor, den som eter brřdet eller drikker Herrens kalk pĺ uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod.  (1.Kor.11:27)

 

Apostlen Paulus la merke til de troendes dĺrlige oppfřrsel i Korint, i sćr under nattverd-mĺltidet.  Han advarte dem om at ĺ ta del i nattverden uten en riktig innstilling mot Gud og mennesker, gjorde dem skyldige i Herrens legeme og blod.

 

Paulus underviste de troende i Korint om dom, og formante dem ĺ dřmme seg selv.  Hvis de unnlot ĺ dřmme seg selv, advarte Paulus dem om at Gud ville dřmme dem og tukte dem.  Denne dom ville bli meget alvorlig, som i enkelte tilfelle ville resultere i sykdom eller enda for tidlig dřd.

 

Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke fĺ som sovner inn.  (1.Kor.11:30)

 

Videre:

 

I vĺr Herre Jesu navn skal dere og min ĺnd samles i vĺr Herre Jesu kraft, for at han som har syndet skal overgis til Satan til kjřdets řdeleggelse, for at hans ĺnd kan bli frelst pĺ den Herre Jesu dag.  (1.Kor.5:4,5)

 

Ovennevnte skriftsted ĺpenbarer helt tydelig at vĺr tids undervisning om nĺde er helt pĺ tvers av Skriften.  Hvis det var sant at alle troende stĺr uten fordřmmelse i Guds řyne, hvordan kunne sĺ Paulus overgi en troende til Satan til kjřdets řdeleggelse?  Bare en meget alvorlig refselse kan fĺ synden ut av oss, slik at vĺr ĺnd kan bli frelst nĺr Herren kommer tilbake.

 

Kan du se hva Peter mente da han sa at den rettferdige med nřd og neppe blir frelst?  Frelse er ikke en billett til himmelen.  Det er forvandlingen av vĺr moralske natur.  Selv om denne forvandling ble betalt for pĺ korset, innebćrer selve virkeliggjřrelsen av den store og farlige vanskeligheter.  Farlige, fordi vi kan bli forfřrt til ĺ trekke oss tilbake fra Herren.

 

Ĺ vćre fortapt betyr at Gud har gitt oss opp.  Vi er ikke lenger berettiget til ĺ delta i forvandlingsprosessen - forlřsningen fra djevelens hĺnd.

 

Nĺr vi taler om dettte, la oss nevne et punkt hvor det hersker stor forvirring.

 

Vrede og trengsel er ikke det samme.  Vrede har intet med forlřsning ĺ gjřre.  De lidelser som de onde opplever virker ikke forlřsning.  Ildsjřen virker ikke forlřsning.  De onde vil fortsatt vćre onde etter millioner av ĺr.

 

Gud har ikke tenkt ĺ overlate Sine barn til vrede.

 

Men trengsel er noe ganske annet.  Trengsel virker forlřsning.  Det innebćrer lidelse for ĺ at vi skal fullkommengjřres.  Trengsel virker tĺlmodighet.  Vi kommer inn i Guds rike gjennom megen lidelse.

 

De siste dagers store trengsel vil tjene til ĺ atskille den sanne menighet fra Babylon, fra Laodikea, og fra den falske profet.  Den store trengsel vil fĺ se en brud tre fram som er blitt helt avhengig av Herren nĺr det gjelder alle aspekter vedrřrende personlighet og atferd.  Noen i brudeskaren vil vćre   ĺndelig beredt til opptakelse i herligheten mens de fremdeles lever.

 

Jeg dřper dere med vann til omvendelse.  Men Han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til ĺ bćre skoene Hans!  Han skal dřpe dere med Den Hellige Ĺnd og ild.  Han har Sin kasteskovl i hĺnden og skal rense Sin treskeplass.  Hveten vil Han samle i lĺven, men agnene skal Han brenne opp med ild som ikke kan slokkes.  (Matt.3:11,12)

 

Det gavner ikke oss nĺr vi opplever Guds vrede.  Hans vrede er rettet mot de fortapte, for dem som vreden er rettet mot og som er beredt for řdeleggelse. 

 

Men trengsel er meget gavnlig.  Ĺ oppleve trengsel betyr at Gud behandler oss som barn, idet Han dřmmer og fjerner gjennom store prřvelser vĺr verdslighet, kjřdets lyster og begjćr og vĺr gjenstridighet og egenvilje.

 

Er du en kandidat for en slik renselsesprosess?

 

Enhver person som hĺper ĺ kunne bli lik Jesus nĺr Han kommer tilbake, renser seg selv.  Dette gjřr vi under ledelse av Helligĺnden, hvor Herren gjřr oss oppmerksom pĺ omrĺder i vĺr personlighet som vi ikke er klar over.

 

Men hvis vi som troende ikke ransaker oss selv og avlegger kjřdets og ĺndens urenheter, kan vi forvente en ilddĺp.

 

Nĺr vi tenker pĺ paradiset, Guds rike, det nye Jerusalem, sĺ vet vi pĺ én eller annen mĺte at det ikke vil vćre noen synd der.  Vi vet at menneskene ikke vil vćre uforvandlete adamittiske personer som er blitt tilregnet rettferdighet og som Gud ser gjennom Kristus.  Vi forventer at innbyggerne der vil alle sammen vćre rettferdige, og ikke bare tilgitt.  De vil vćre nye skapninger fordi Gud har forlřst dem fra verdslighet, fra lyst, fra egenvilje.  Jeg antar at vi alle vil vćre enige i dette hvis vi tenker dypere over det.

 

Hvem ville řnske ĺ komme til det nye Jerusalem med mennesker som vi ser i nĺtidens menigheter.  Mennesker som sladrer, baktaler hverandre, misunner hverandre, lever umoralsk osv.?

 

Spřrsmĺlet er hvor, nĺr og hvordan kommer vi fra her til der?  Det finnes intet i Bibelen som understřtter den idé at den fysiske dřd forvandler oss.  Det finnes heller ikke noe i Bibelen som understřtter den idé at Kristi komme vil forvandle oss.  I stedet stĺr det at Kristi komme vil resultere i at vi mottar belřnning for vĺr atferd, og ikke en forvandling av vĺr personlighet.

 

Hvor, nĺr og hvordan den kristne menighet vil bli gjort rettferdig, hellig og lydig overfor Gud i virkelig personlighet og atferd, og ikke ved tilregnet rettferdighet, mĺ bli nřye undersřkt med grunnlag i Bibelen.

 

Undertegnede fastholder, med utgangspunkt i Fřrste Peters brev, Hebreerbrevet, Paulus’ fřrste brev til korinterne og Paulus’ andre brev til tessalonikerne:

 

Forvandlingen skjer delvis pĺ jorden og delvis i det ĺndelige omrĺde.

 

Forvandlingen skjer nĺr Gud kommer for ĺ dřmme oss individuelt (for det er klart at Gud behandler oss forskjellig).

 

Forvandlingen gjennomfřres ved forskjellige nĺdehandlinger som opplevelsen av ĺ bli fřdt pĺ ny, formingen av Kristus i oss, Helligĺndens dĺp, Helligĺndens gaver og tjenester, ved alt det vi opplever i vĺre liv, ved lidelse og ved alle de prosesser som finner sted i det ĺndelige omrĺde.

 

Men de skal gjřre regnskap for Ham som stĺr ferdig til ĺ dřmme levende og dřde.  For derfor ble evangeliet forkynt ogsĺ for de dřde, for at de vel skulle dřmmes som mennesker i kjřdet, men leve som Gud i ĺnden.  (1.Pet.4:5,6)

 

Som sagt tidligere er det ikke tale om en skjćrsild eller en ny sjanse etter at vi dřr.  Nĺr Gud kommer til oss uansett hvor vi befinner oss i forlřsningsprogrammet (og hvert aspekt i forlřsningen er en mulighet), mĺ vi besvare dette i tro.  Hvis ikke, vil vi mĺtte stĺ til ansvar for ĺ forsřmme vĺr frelse, og det gis ingen ny sjanse sĺ vidt vi vet – i det minste ikke en ny sjanse for ĺ vinne det nivĺ av  vekst og stilling i Guds rike.

 

Vi vet lite, eller intet, om hva som skjer med oss etter at vi dřr.  Vi har lćrt pr. tradisjon at det venter oss residenser i himmelen.  Men nĺr vi studerer Skriften nřye, vil vi se at vi vet lite eller ingenting om hvordan livet i himmelen er.  Vi kan lese at Gud vil ryste himlene, og at Han er i ferd med ĺ flytte Sin trone fra himmelen til de helliges hjerter.  Store forandringer finner sted i det ĺndelige omrĺde, og det er ingen trygghet i himmelen, bare i Jesus Kristus.  Han alene er vĺr Klippe og vĺr Festning, ikke himmelen.

 

Idéen om ĺ dřmme de levende og de dřde starter i Fřrste Peters brev i det tredje kapitel:

 

For ogsĺ Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for ĺ fřre oss fram til Gud, Han som led dřden i kjřdet, men ble levendegjort i Ĺnden.  I denne gikk Han ogsĺ bort og prekte for ĺndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd.  I den ble noen fĺ, det er ĺtte sjeler, frelst ved vann, ... (1.Pet.3:18-20)

 

Jeg tror ikke at jeg noensinne har lest en kommentar som har behandlet klart og tydelig den idé at Kristus tjener i det ĺndelige omrĺde, eller at avdřde mennesker blir dřmt som mennesker som fremdeles lever i kjřdet.  Har du?

 

Jeg tror at ĺrsaken kan vćre at vi har en fobie nĺr det gjelder det ĺndelige omrĺde.  Vi foretrekker vĺr třrre, doktrinćre teologiske religion.  Resultatet er at vĺr tids mennesker sřker i andre religioner for ĺ tilfredsstille deres řnske for det overnaturlige.  Dette er en skam, fordi kristendommen inneholder alle de overnaturlige aspekter og erfaringer som man kan řnske seg.

 

Vi har gjort kristendommen til et forretningsforetakende.  Vi har erstattet det ĺndelige paradisets underfulle skjřnnhet med vĺre byggeprogrammer.  I stedet for bruset fra englevinger er vi opptatt av vĺre planer og prosjekter.  Nĺr besřkende kommer for ĺ bese kirken, viser vi dem den nye parkeringsplassen.  Er dette ĺrsaken til at sĺ mange i den vestlige verden sřker etter okkulte opplevelser?

 

Jeg leste til og med at en kristen gruppe sa at spĺkonen i Endor ikke brakte opp Samuel, men en demon.  Hvis dette er tilfelle, taler ikke Bibelen sant.  Men det viser bare hvor fastgrodde vi er i kjřdets dřde religiřse gjerninger.

 

Personlig fřler jeg meg fri fra slike lenker, og aksepterer fullt ut det som stĺr i Fřrste Peters brev.

 

Og se, to menn samtalte med Ham.  Det var Moses og Elias.  De viste seg i herlighet og talte om Hans bortgang, som Han skulle fullbyrde i Jerusalem.  (Luk.9:30,31)

 

Paulus sier at vi skal ha vĺr oppmerksomhet rettet mot det himmelske.  Jeg elsker ĺ gjřre dette, og alt jeg kan fĺ fra det himmelske omrĺde, griper jeg med begge hender.  Det inspirerer meg til ĺ fortsette, fordi jeg er klar over at jeg én dag vil bli ung og lykkelig i Guds paradis.

 

Jesus Kristus steg ned i Helligĺndens kraft antakelig like etter at Han var korsfestet, og forkynte for ĺndene som var i varetekt.  Disse ulydige ĺnder hadde vćrt i varetekt under jordens overflate fra Noahs dager inntil Jesus ble korsfestet.  Hva var sĺ spesielt med disse ĺnder?  Det spesielle var at syndfloden markerte slutten pĺ deres slekt.  Adams slekt ble řdelagt bortsett fra Noahs slekt – hans sřnner og deres koner.  Med mindre menneskene var i slekt med Noah, eller hans kone, eller deres sřnnekoner, gikk slekten til grunne.

 

I Fřrste Peters brev, det fjerde kapitel, ser vi at Jesus stĺr klar til ĺ dřmme de mennesker som lever pĺ jorden, og ogsĺ de mennesker som er dřde og som befinner seg i det ĺndelige omrĺde.

 

I det sjette vers stĺr det at evangeliet er blitt forkynt for de dřde.  De dřde blir dřmt som om de levde pĺ jorden, skjřnt de ikke er pĺ jorden, men lever innfor Gud i det ĺndelige omrĺde.

 

Det minner oss om at Jesus sa om Gud at Han er Gud for de levende, og ikke for de dřde, for alle lever vi innfor Ham.

 

Det minner oss ogsĺ om Moses og Elias pĺ Forklarelsens fjell som taler om den dřd som Jesus sto overfor.  Denne ene hendelse ĺpenbarer den interesse som ĺndene har med hensyn til hva Gud gjřr pĺ jorden.  Er de ikke alle del av den store sky av vitner som omgir oss?

 

Sĺ frykt ikke for at vi vĺger oss inn i den verden som eksisterer parallelt med vĺr verden.  Vi skal selvsagt ikke gi oss av med slikt som ikke har noen verdi, eller gjřre det av nyhets interesse.  Det har imidlertid stor praktisk verdi at vi er fullt ut bevisstgjort om overgangen fra ett liv til det neste.  Det hjelper oss til ĺ holde oss fokusert pĺ de ting som er der oppe - ĺ investere i en verden som virkelig er nćr, og ikke langt bakenfor stjernene.  Det fyller oss med glede mens vi vandrer mřysommelig omkring i en fremmed verden, hvor vi vandrer pĺ en jord som én dag vil bli vĺr eiendom.

 

Vi har sagt at den dom som gĺr over den hellige ofte er smertefull, og at den har til hensikt ĺ fjerne verdslighet, lyst og begjćr og egenvilje fra ham eller henne.  Hvis dette er tilfelle, og hvis de levende og de dřde blir dřmt helt fra det fřrste ĺrhundrede, mĺ vi anta at de situasjoner som tukter oss her, har deres motstykke i det ĺndelige omrĺde.

 

Vĺr tradisjon understreker at nĺr vi dřr, vil vi oppleve ĺ bli fullkomment helbredet og lykkelige.  De blinde vil se.  De lamme vil lřpe og hoppe.  Den sřrgmodige vil synge av glede hele dagen.  Det vil ikke finnes smerte, ingen problemer av noe slags.  Jeg vet godt at Bibelen taler om paradiset, men disse skriftsteder har ĺ gjřre med den nye kommende tidsalder hvor rettferdighet rĺder, og ikke med livet etter dřden i det ĺndelige omrĺde.

 

Dette er vĺr tradisjon.  Som C.S. Lewis pĺpekte i A Grief Observed , da han tenkte over sin kones dřd som forut hadde gjennomgĺtt store lidelser, er det virkelig intet i Bibelen som sier at hun ikke fremdeles lider.

 

Beklager, men dette er sannheten.  Den kristne forstĺelse av himmelen er for det meste mytologisk.

 

Alt vi skal vite stĺr i det skrevne Ord.  Alt annet vil forsvinne.  Det evige Ord sier at evangeliet ble forkynt til dem som var dřde, slik at de dřde kunne bli dřmt som om de fremdeles levde pĺ jorden.  Denne setning refererer antakelig til det foregĺende kapitel som sier at Jesus Kristus forkynte til fangene i det ĺndelige omrĺde.

 

Dette er hva Ordet sier, og Ordet kan ikke forandres.

 

Dette underminerer fullstendig den kristne undervisning om at de som har levd pĺ jorden, men aldri har hřrt Kristi evangelium, er dřmt til ĺ tilbringe evigheten i ildsjřen!

 

Det er pĺ hřy tid at noen pĺpeker den forferdelige og urimelige lćre om at de som aldri har hřrt Kristi evangelium er dřmt til en evig dřd i ildsjřen, fordi de aldri ”aksepterte Kristus”.  Noen sier at babier som ikke er dřpt vil komme i ildsjřen, fordi de ”aldri aksepterte Kristus”.  En forkynner sa for nylig at aborterte fostre vil komme i ildsjřen fordi de ”aldri aksepterte Kristus”.

 

Var Jeg ikke kommet, og hadde Jeg ikke talt til dem, da hadde de ikke synd.  Men nĺ har de ingen unnskyldning for sin synd.  Den som hater Meg, han hater ogsĺ Min Far.  Hadde Jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd.  Men nĺ har de sett dem og hater likevel bĺde Meg og Min Far.  (Joh.15:22-24)

 

Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal fĺ mange slag.  Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal fĺ fćrre slag.  Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves.  Og den som har fĺtt mye betrodd, av ham skal dess mer fordres.  (Luk.12:47,48)

 

Jeg finner det vanskelig ĺ be for dem som anklager vĺr himmelske Fader for slik rendyrket urettferdighet.  Dette er den religiřse ĺnd som korsfestet Jesus.  Men jeg mĺ be for dem.  Ikke sant?

 

Bibelen sier at evangeliet ble forkynt i det ĺndelige omrĺde, til dem som var dřde.  Betyr sĺ dette at det gis en ny sjanse?  Bestemt ikke.  Betyr dette at det finnes en skjćrsild?  Bestemt ikke.

 

Hva det sies er at frelsesplanen omfatter alle mennesker.  Gud, som er den store Pottemaker, har skapt kar til ćre og kar til řdeleggelse.  Han gir Sin nĺde og visdom til ethvert individ til den tid og pĺ det sted som best passer for vedkommendes evige bestemmelse – den bestemmelse som er planlagt fra verdens grunnleggelse.

 

Mine kjćre!  Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prřvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere.  (1.Pet.4:12)

 

Alt skjer presist som et urverk.  Kan vi miste vĺr bestemmelse ved ĺ vćre skjřdeslřse med hensyn til vĺr kallelse?  Skriften sier ja.  Vi mĺ vćre forsiktige med alle vĺre ”derfor”.  Vi mĺ studere Skriften induktivt, ikke deduktivt og si ”Amen” til hvert eneste vers, hva enten vi kan forene tilsynelatende motsigelser eller ikke.

 

Evangeliet ble forkynt for dem som er dřde.  Punktum.  Dette er et faktum.  Hvilke slutninger som vi trekker fra dette vers, mĺ ikke vćre i konflikt med noe annet vers, ellers har vi trukket en gal slutning.

 

Stĺr det ikke at det er bestemt for alle mennesker én gang ĺ dř og deretter dom?  Jo, det stĺr det.  Det er bestemt for alle mennesker ĺ mĺtte dř.  Etter dette vil vedkommende bli dřmt etter det lys vedkommende har hatt.  De som har hatt stor forstĺelse for Guds program, vil ha et stort ansvar nĺr det gjelder deres handlemĺte pĺ grunnlag av denne forstĺelse.  De som aldri har hřrt om Bibelen, Israel eller om Jesus Kristus, vil bli dřmt i henhold til det lys de har hatt.

 

Bare Gud i Kristus, og noen ganger i hellige som er bestemt til ĺ vćre dommere, vil beslutte om et individ vil bli fřrt inn i frelsesprogrammet - det program som innebćrer lidelse for ĺ fjerne verdslighet, lyst og egenvilje – eller om personen er fortapt, utelukket fra Guds rike, stengt ute fra den guddommelige nĺdes frelsende verk.

 

”Broder Thompson, hvordan kan vi ha verdslighet eller lyst nĺr vi dřr og forlater denne verden?”

 

Er du ikke klar over at verdslighet og lyst er ĺnder?  De er blitt en del av din personlighet.  Pĺ oppstandelsesdagen vil de igjen bebo din kropp, med mindre Jesus Kristus fjerner dem som del av din frelse.  Ifřlge flere helliges visjoner kan et menneske vćre i det ĺndelige omrĺde og fremdeles vćre bundet av alt mulig.  Og hvorfor ikke?

 

Har du en sjalu ĺnd?  Innbiller du deg at denne ĺnd vil forlate deg selv om din kropp dřr?  Sjalusiens ĺnd har ikke sin opprinnelse i ditt kjřtt, men i Satan.  Han er opphavsmannen for all sjalusi, all lřgn, mord, lyst, ondskap, misunnelse, vold og alt som overhodet er řdeleggende.

 

Den som synder er av djevelen, ifřlge apostelen Johannes.

 

Vi som elsker Jesus presser pĺ i oppadgĺende retning.  Vi mĺ tĺle mange lidelser, men Jesus utfrir oss fra alle sammen.  Vĺre lidelser er Guds dom over vĺr verdslighet, lyst og egenvilje.  Vi blir renset gjennom en ilddĺp.

 

Nĺr vi forstĺr dette, sĺ la oss glede oss i Herren bestandig.  Han er verdig all vĺr lovprisning.

 

Dagen vil komme nĺr korset lřftes fra vĺr rygg, og vi fĺr oppleve en ubeskrivelig herlighet.  Vĺr střrste glede vil vćre ĺ kunne se tilbake og se at vi stolte pĺ Gud og adlřd Ham gjennom de mange farer, anstrengelser og snarer i vĺr pilgrimsvandring.

 

Vanskelig, ja.  Men gjennom Jesus fullkomment og gledelig mulig.