UGRESSET OG HVETEN

Removal_of_the_Tares_from_the_Wheat__UGRESSET_OG_HVETEN

 

Trumpet Ministries, Inc. Copyright Š 2007 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra Den reviderte norske bibeloversettelse av 930

  

Gud inndeler ikke verden i kristne og ikke-kristne, men i hvete og ugress, rettferdige og onde.  Det finnes begge slag bĺde i menighetene sĺ vel som i verden.  I disse dager har Jesus begynt arbeidet med ĺ fjerne fra Sin menighet, Sitt rike, det som er ulikt Hans rettferdige natur.

 

UGRESSET OG HVETEN

  

Menneskesřnnen skal utsende Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike alt det som volder anstřt, og dem som gjřr urett.  (Matt.13:41)

 

Hveten og ugresset!  Gud inndeler ikke verden i kristne og ikke-kristne, men i hvete og ugress, rettferdige og onde. 

 

Det finnes hvete og ugress i menighetene sĺ vel som i verden.

 

Ovennevnte skriftsted kan meget vel allerede ha begynt.  Vi tror at det i vĺr tid vil finne sted en utrensning av ondskap, og deretter onde mennesker, fra de kristne troendes rekker, og til sist fra verden i sin helhet.  For ”akeren er verden”.

 

Dommen begynner alltid med dem som befinner seg nćrmest Herren.

 

Vi har ved tidligere anledninger talt om utrensning av synd hos de kristne, dvs. en renselse av de kristnes liv fra alt ”ugress” som medfřrer opprřrsk atferd.  Det er ennĺ tid for denne prosess for alle dem som omvender seg og pĺkaller Herrens navn.  Men nettopp nĺ tror vi at Gud gĺr ennĺ et skritt videre.

 

Det er mulig at Herren allerede har begynt prosessen med ĺ fjerne ondskapen, og deretter onde mennesker, fra Hans sanne menighet.  Gud synes ĺ skape en uoverstigelig klřft mellom Sine utvalgte, de som virkelig er fřdt av Ham, og de som har skinn av ĺ vćre kristne. Det er de som i virkeligheten ikke er fřdt av Gud, men som fřrst og fremst er opptatt av de religiřse aktiviteter i menighetene -  menighetenes kjřdelige anstrengelser for bl.a. ĺ fremme ”kirkevekst”.

 

La oss et řyeblikk se pĺ Matt.13:37-43.  Jesus taler her om verden.  I verden finnes Guds rike, som (pĺ nĺvćrende tidspunkt) bestĺr av de kristne menigheter.

 

I de kristne menigheter finnes det bĺde ekte barn i Guds rike, men ogsĺ de uekte – Satans barn.

 

Herren sier at det i lřpet av en tidsperiode som i Skriften kalles ”verdens ende” (slutten pĺ denne tidsalder) skal Menneskesřnnen sende ut Sine engler (budbćrere) og de skal drive ut av Hans rike alt urent og de personer som er opprřrere.

 

Likesom da ugresset sankes og brennes opp med ild, sĺledes skal det gĺ til ved verdens ende.  Menneskesřnnen skal utsende Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike alt det som volder anstřt og dem som gjřr urett, ... (Matt.13:40,41)

 

Ut av Hans rike!  Ut av Hans rike!

 

Fřrst alt det som volder anstřt, og deretter dem som gjřr urett, med mindre de er villige til ĺ bli renset fra deres onde atferd.

 

Det later til at Herren i disse dager har begynt denne renselsesprosess i Sin menighet, Sitt rike, av all syndig, verdslig og opprřrsk atferd.  Det er av aller střrste viktighet at vi samarbeider med Helligĺnden nĺr Han forsřker ĺ lede oss til bekjennelse og omvendelse fra vĺre synder.  Vi mĺ med Helligĺndens hjelp dřde syndige tanker, ord og handlinger.

 

... for dersom dere lever etter kjřdet, da skal dere dř; men dersom dere dřder legemets gjerninger ved Ĺnden, da skal dere leve. (Rom.8:13)

 

Helligĺnden er mer enn villig til ĺ hjelpe oss til ĺ dřde alle urene handlinger i vĺrt kjřd og i vĺr ĺnd.

 

Ettersom vi da har disse lřfter, mine elskede, sĺ la oss rense oss fra all urenhet pĺ kjřd og ĺnd og fullende vĺr helliggjřrelse i Guds frykt. (2.Kor.7:1)

 

Som sagt er det meget viktig at vi fřlger Helligĺnden i ĺ dřde kjřdets lovlřshet.  Hvis vi ikke lar Herren utfřre dette renselsesverk, sĺ vil vi selv mĺtte fjernes ut av Guds rike hva enten vi kaller oss med Jesu navn eller ikke.

 

Hvis vi derimot fřlger Herren nřye, vil Han fjerne fra oss all lřgn, umoral, vold, sinne, den okkulte praksis, grĺdighet og alt begjćr.  Hvis vi samarbeider med Herren og bekjenner vĺre synder og omvender oss fra dem ved Hans hjelp og kraft, vil vi komme inn i Guds rike.

 

Men hvis vi nekter ĺ bli renset fra vĺre synder, vil vi bli som disse synder.  I stedet for at vi lyver, vil vi bli en lřgner.  I stedet for ĺ la oss bli renset fra lyst og begjćr, vil vi bli ekteskapsbrytere.  Vi vil bli synden personifisert.  Hvis dette er tilfelle, vil vi bli kastet i ildsjřen, hva enten vi kaller oss ved Jesu navn eller ikke, fordi ildsjřen har autoritet over alle lřgnere, alle ekteskapsbrytere, alle mordere, alle som driver trolldom.

 

Sĺ vil Gud si: ”La lřgnerne forbli lřgnere, la ekteskapsbryterne forbli ekteskapsbrytere, og la morderne forbli mordere”.  Vi har vendt oss bort fra Gud, og nĺ har Gud vendt Seg bort fra oss. 

 

Jesus har sagt at de som praktiserer synd, vil bli renset ut av Hans rike.  Hvis de blir renset ut av Hans rike, mĺ det vćre sant at de pĺ et tidspunkt var i Hans rike.

 

I lignelsen om hveten og ugresset sa Jesus at ved slutten av denne tidsalder vil de onde bli fjernet fra Hans rike.  Dette mĺ finne sted fřr de hellige skal mřte Herren i luften.  Vil de troende oppstĺ og stige opp for ĺ mřte Herren i luften, og fřrst etterpĺ bli renset fra ugresset eller selv bli fjernet fra Jesu Kristi rike?  Denne renselse mĺ finne sted fřr Herren vender tilbake.

 

Menneskesřnnen skal utsende Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike ... (Matt.13:41)

 

Alt ondt vil fjernes fra Herrens rike ved tidsalderens slutt.

 

Fřr Herren vender tilbake vil det finne sted en renselse av Hans menighet, Hans rike, slik at Han kan motta en brud uten plett og rynke av noe slag.

 

I dag finnes det i de kristne menigheter mange mennesker som ikke vandrer i Herrens Ĺnd.  Timen har kommet for Herren til ĺ atskille ugresset fra hveten.

 

Judas’ brev, som ble skrevet i det fřrste ĺrhundrede, taler om en infiltrasjon i de kristne forsamlinger av folk som ikke er av Gud:

 

For noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: ugudelige, som forvender vĺr Guds nĺde til skamlřshet og nekter vĺr eneste Hersker og Herre, Jesus Kristus (Judas. 4)

 

Peter ogsĺ advarer oss angĺende onde menneskers tilstedevćrelse i forsamlingene, slike som aldri er fřdt av Gud.

 

Men det oppsto ogsĺ falske profeter blant folket, likesom det og blant dere skal komme falske lćrere, som skal lure inn vrange lćrdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjente dem, og fřrer over seg selv en brĺ fortapelse. (2.Pet.2:1)

 

Helt fra begynnelsen av har den kristne menighet vćrt en blanding av ugress og hvete.  Ugresset og hveten, de rettferdige og de opprřrske, har vokst opp side om side i Guds rike. Nĺ er tiden inne for ĺ skille ugresset fra hveten og for de rettferdige til ”ĺ skinne som solen i deres Fars rike”.

 

Judas hevder at onde lćrere og medlemmer i de kristne menigheter misbruker Guds nĺde til skamlřshet.

 

... ugudelige menn, som forvender vĺr Guds nĺde til skamlřshet ... (Judas 4)

 

Apostelen Paulus’ undervisning om nĺde er blitt fordreiet til ĺ bety at kristne ikke behřver ĺ adlyde Guds moralske lover.

 

Sannheten er at alle personer som bryter Guds moralske lover, enten de bekjenner seg til Jesus Kristus eller ikke, er ikke av Gud.  De er lovlřse.  De er ugress.  De er med i lovprisning og tilbedelse i vĺre forsamlinger, men de er ikke av Gud.  Vi vet at de ikke er av Gud fordi de praktiserer urettferdighet.

 

Mine barn!  La ikke noen forfřre dere!  Den som gjřr rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig.  (1.Joh.3:7)

 

Vĺr tids pastorer, lćrere og evangelister later til ikke ĺ tro dette skriftsted.  De tror ikke at den person som praktiserer rettferdighet er rettferdig, slik Jesus er rettferdig. Eller at de som fortsetter i onde gjerninger ikke er av Herren.

 

Vĺr tids undervisning sier at vi er godtatt av Gud pĺ grunn av troen alene uten gjerninger.  Lćren om ”tro alene” er i klar og direkte motsetning til 1.Joh.3:7.  Legg merke til det som stĺr i neste vers:

 

Den som gjřr synd, er av djevelen; for djevelen synder fra begynnelsen.  Dertil er Guds Sřnn ĺpenbart at Han skal gjřre ende pĺ djevelens gjerninger. (1.Joh.3:8)

 

Nĺtidens menigheter er i moralsk kaos pĺ grunn av undervisningen om ”tro alene”.  Det er ikke sant, ikke skriftmessig, at vi er rettferdiggjort (akseptert av Gud) ved ”tro alene”.  Hvis tro ikke synliggjřres ved rettferdig atferd, er den dřd i seg selv (Jak.2:17).  Dette sier Ĺnden gjennom Jakob.  La Gud vćre sanndru, og hvert menneske en lřgner.

 

Kristne menigheter over hele verden er fylt med mennesker som ikke vandrer i rettferdighet.  De godtar ingen moralske begrensninger.  De gĺr for ĺ vćre kristne.  Men de er det ikke.  De er ugress.  De ligner hveten, men er ikke hvete.  Vi vet at de ikke er hvete, fordi de praktiserer lovlřshet.  De lever sine liv uten břnn og rettferdig vandel framfor Herren. 

 

Judas advarer oss pĺ det sterkeste:

 

Men da dere nĺ engang vet alt, vil jeg minne dere om at Herren, etterat Han hadde frelst folket ut av Egyptens land, siden řdela dem som ikke trodde.  (Judas 5)

 

Det sies i dag at nĺr vi én gang har ”akseptert Kristus” kan det aldri stilles spřrsmĺlstegn ved vĺr evige frelse.  Dette stemmer ikke i henhold til ovennevnte vers!

 

Utgangen fra Egypt er det sterkeste bilde i Skriften nĺr det angĺr den kristne frelse.  Judas sier at Gud brakte folket ut under beskyttelse av Lammets blod og deretter tilintetgjorde dem i řrkenen.  Hvorledes kan sĺ vi hevde at én gang frelst, alltid frelst?

 

Hva var det folket gjorde som pĺdro dem řdeleggelse?  De ĺpenbarte deres vantro og deres mistillit til Gud ved at de i deres hjerter vendte tilbake til Egypt.  Guds vrede rammet dem som et resultat av dette.

 

Hvor mange i vĺre kristne menigheter i dag elsker ikke fremdeles verden?  De har aldri i deres hjerter kommet ut av verden.  Deres utseende, deres vćremĺte, deres tenke- og talemĺte er som verdens mĺte.  De sitter sammen med deres barn i timevis foran det ugudelige TV.  Og de tilhřrer kristne menigheter.

 

Hvordan kan de i det hele tatt bli kalt Jesu disipler?  De er ugress.  De er ikke kristne.  En kristen er en Jesu Kristi disippel.  De er ikke hvete.  De vil bli fjernet fra hveten i nćr framtid.

 

Ransak dere selv, om dere er i troen.  Prřv dere selv!  Eller kjenner dere ikke pĺ dere selv at Jesus Kristus er i dere?  Det mĺtte da vćre at dere ikke holder prřve.  (2.Kor.13:5)

 

Med mindre vi tjener Herren trofast og omhyggelig, gleder oss i hellig frykt for Herren, vokser i rettferdighet hver dag, vasker stadig vĺr kledning og gjřr dem skinnende hvite i Lammets blod, er vi ikke av Gud.

 

Det spiller ikke noen rolle hvor lenge vi har vćrt i vĺr menighet, eller hvilken type menighet vi tilhřrer, eller hvilken undervisning vi holder oss til eller hva vi har gjort ”for Gud” eller hvem vi kjenner eller hva vi fřler.  Dom har falt over de kristne menigheter.  De som ikke tjener Herren i all deres styrke vil snuble og falle, fordi de ikke praktiserer Guds rettferdige gjerninger.

 

Mengder av kristne i Amerika og i mange andre land godtar ikke de advarsler som lyder fra Herrens tjenere.  De troende er for selvsikre nĺr det gjelder deres kristne stĺsted, og tror de er trygge i deres menigheter.  De tilhřrer Laodikea-menigheten, som tror de ikke ”mangler noe”.

 

De (sĺkalte ”troende” kristne) vil snart komme til ĺ rope til Gud om barmhjertighet nĺr den guddommelige dom vil ramme hver nasjon under himmelen.  Det vil ikke finne sted noen fřr-trengsels ”bortrykkelse”.  De troende er uforberedt for hva som snart vil ramme jorden, og er uforberedt pĺ ĺ skulle mřte Herren. 

 

Mange skal si til Meg pĺ hin dag: Herre!  Herre!  Har vi ikke talt profetisk ved Ditt navn, og utdrevet onde ĺnder ved Ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved Ditt navn?  Og da skal Jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent dere; vik bort fra Meg, dere som gjorde urett!  (Matt.7:22,23)

 

Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, sĺ de tror lřgnen, forat alle de skal bli dřmt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.  (2.Tess.2:11,12)

 

Nĺr det gjelder Gud dreier det seg ikke om vĺre lćresetninger, men om vĺr atferd – vĺre tanker, ord og gjerninger.  Gud er opptatt av hva slags person vi er.  Vĺr ”aksept av Kristus” og vĺr ”suksess-rike tjeneste” har ingen verdi hvis vi lever vĺre liv i synd – liv uten omvendelse.

 

Guds hensikt har alltid vćrt, og vil fortsatt vćre, ĺ frambringe sřnner som praktiserer rettferdighet, elsker barmhjertighet og vandrer ydmykt med Gud.  Jřdedommen neglisjerte dette, og var opptatt av de ytre ting.  Kristendommen neglisjerer dette, og er opptatt av en ikke skriftmessig forkynnelse om ”nĺde”.

 

Den forfalskede lćre om nĺde og bortrykkelse fřr trengselsperioden har lullet menighetene inn i en falsk trygghetsfřlelse.  De kristne skal ikke slippe unna!  Guds vrede er ved ĺ ramme all urettferdighet, ogsĺ dem som holder sannheten nede i urettferdighet.  Det er bare Hans kjćrlighet og barmhjertighet som holder Hans sverd tilbake.  Men sverdet skal snart falle, fordi de kristne ikke omvender seg!

 

I flere tilfelle ble Europas jřder advart om den kommende tilintetgjřrelse.  Den lćrde profet Jabotinsky dro fra by til by i en ĺrrekke for ĺ advare jřdene om at řdeleggelse sto for hĺnden.  Noen ganger tilbřd kristne mennesker tilfluktssteder for jřdene.  Og de jřder som lot seg advare ble reddet.  De som trodde at familiene fortsatt skulle holde sammen i deres hjem, besluttet ĺ forbli hvor de var.  De ble řdelagt. 

 

Husk pĺ Lots hustsru!

 

Nĺ stĺr hedningenes holocaust for dřren.  Helligĺnden advarer oss om ĺ rense oss fra kjřdets og ĺndens urenhet.  Men mange underviser oss om at vi bare skal forvente en ikke skriftmessig ”bortrykkelse”.  De som ikke lar seg advare og fortsetter med ĺ leke kristendom, stĺr overfor trengsel, tortur og dřd i en skala som overgĺr alt tidligere i verdenshistorien.  Den hedenske holocaust vil bli enda alvorligere enn den som jřdene mĺtte gĺ igjennom.

 

Judas taler ogsĺ om dem i vĺre forsamlinger som gjřr kjřdet urent, idet de gĺr rundt i drřmme og kaller seg selv troende.  De ringeakter herredřmme og autoritet.  De har tatt imot Jesus som frelser, men de har ingen tanke om ĺ gjřre Ham til Herre.  De vil ikke adlyde Herren eller noen annen.

 

De spotter hřye englemakter.  De er stolte og hovmodige og gjřr hva de selv finner for godt.  Disse finnes i vĺre forsamlinger.  Men snart vil Guds vrede fjerne dem ut av forsamlingene.

 

De er ”ufornuftige dyr”, sier Judas.  De lever i kjřdet og řdelegger seg selv pĺ den mĺten.  De spiser, sover, leker, arbeider og formerer seg, og de tror at dette er evig liv.  De kjenner slett ikke til břnnelivet og innvielsen hos de hellige.

 

De innehar ofte hřye funksjoner i de forskjellige menigheter, fordi er kloke etter verdens mĺlestokk.  De hersker over de hellige som ofte ikke er kloke i deres atferd.  Men Gud kjenner og elsker de sanne hellige.  De kjřdelig-sinnede, selv om de kan rose seg av mange aktiviteter i menighetene, vil aldri kunne stĺ i Herrens nćrvćr.

 

De har ”gĺtt Kains vei” (Judas 11).  Dette betyr at de ikke har Herrens velbehag nĺr de lovpriser Herren.  De stĺr side om side med de sanne troende og takker og priser Herren.  Men i deres hjerter er det misunnelse, vrede og mord slik det var det i Kains hjerte.  Og derfor tar Gud aldri imot slike ofre.

 

De ”kastet seg inn i Bileams forvillelse for vinnings skyld”.  De elsker penger.  De er gjerne frampĺ nĺr det gjelder ĺ samle sammen penger til forskjellige formĺl.  For dem gĺr Guds rike fram alt etter hvor meget det er i kassen.  De reagerer med en kynisk holdning og vantro overfor dem som hevder at det er Guds Ĺnd som utfřrer arbeidet i Guds rike.

 

De ber om penger nĺr det gjelder ĺ fremme deres egne prosjekter – alt i Herrens navn.  Men Herren kjenner dem ikke, og dette vil de oppdage til sin store skrekk nĺr de stĺr ansikt til ansikt med Jesus.

 

De ”gikk under ved Korahs gjenstridighet”.  Pĺ grunn av ĺndelig misunnelse, vil de ikke underlegge seg ledelse som er innsatt av Gud.  I stedet sřker de alltid ĺ framheve seg blant de hellige.  De skaper om seg en klikk og prřver sĺ ĺ velte de som Gud har innsatt.  Men de vil bli fjernet til slutt.

 

Disse er skamflekkene ved deres kjćrlighetsmĺltider, uten blygsel holder de gilde med dere og fórer seg selv.  Vannlřse skyer som drives avsted av vinden.  Trćr, nakne som om hřsten, ufruktbare, to ganger dřd, opprykket med rot.  Ville havsbĺrer som utskummer sin egen skam.  Villfarende stjerner, for hvem mřrkets natt er rede til evig tid.  (Judas 12,13)

 

De mumler og klager.  De vandrer i sine egne lyster.  De forfřrer folk med sine ”store flotte ord”.  De er spottere og kjřdelige og har ikke Guds Ĺnd.

 

Disse vil nĺ bli fjernet fra oss.  Og nĺr Herren kommer med Sine hellige, skal de fĺ sin dom:

 

Disse var det ogsĺ Enok, den syvende fra Adam, spĺdde om disse (ugresset: de falske kristne, de kjřdelig-sinnete som er iblant oss) da han sa: Se, Herren kommer med Sine mange tusen hellige for ĺ holde dom over alle (de som er fulle av begjćr i de kristne forsamlinger), og refse alle de ugudelige for alle de ugudelige gjerninger som de gjorde, og for alle de harde ord som de talte mot Ham, de ugudelige syndere.  (Judas 14,15)

 

Hvorledes vil de bli utskilt fra oss?

 

Jesus Kristus sa at ”Menneskesřnnen skal utsende Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike alt det som volder anstřt, og dem som gjřr urett”  (Matt.13:41). 

 

Herrens ”budbćrere” kan vćre hellige engler, onde engler, mennesker og omstendigheter.  Legg merke til at Herren ga Paulus ”en Satans engel for ĺ slĺ meg” (2.Kor.12:7).  Det var Satan som slo Paulus, men det var Jesus Kristus som var i kontroll.  Jesus var i ferd med ĺ fjerne fra Paulus de siste spor av Paulus’ tendens til ĺ stole pĺ sin egen styrke.

 

Gud kommer til ĺ benytte mange metoder for ĺ fjerne ugresset fra hveten.  Én mĺte vil uten tvil bli en kraftig forfřlgelse.  Nĺr vi er parate til ĺ komme til mřter med fare for vĺre liv, fengsel eller tortur, da vet vi at vi virkelig er fřdt av Gud.  Men om vi bare bekjenner tro pĺ Jesus Kristus under frie og fredelige forhold, da kan det hende at vi er ugress og ikke vet om det.

 

Herrens vei mĺ bli gjort rett.  Det er lite Gud kan gjřre med de kristne menigheter i dag.  De er  hverken varme eller kolde.  De er en blanding av sanne hellige og kjřdelige ”troende”.  Ugresset mĺ bli fjernet fra hveten fřr rettferdigheten i den sanne menighet kan komme tilsyne for mennesker i verden.

 

Peter advarte mot falske lćrere som det alltid har vćrt en mengde av.  De falske lćrere er havesyke og utnytter Guds forsamling til sin fordel (2.Pet.2:3).

 

Vi nevnte tidligere om det ĺ fřlge Bileams, Beors sřnns vei, han som elsket urettferdighets lřnn.

 

Pengebegjćr er drivkraften for en stor del av kristen tjeneste i vĺre velferdsland.  Det er hoved-drivkraften.  Forkynnere og lćrere utvanner ofte budskapet om hellig livsfřrsel og disippelskap.  Dette gjřr de for ĺ fĺ menigheten til ĺ fřle seg vel til pass og pĺ den mĺten ĺ fĺ flere medlemmer og mer penger.

 

I vĺre dager blir menighetene bedřmt etter antall tilstedevćrende.  Ved nćrmere ettersyn vil det ses at antall tilstedevćrende ikke er et sant mĺl for en menighetsforsamlings ĺndelige kvalitet.

 

De fleste av oss vil si ja med munnen til denne pĺstand.  Ikke desto mindre fortsetter vi med ĺ bedřmme en menighet ut fra antall medlemmer.  Hvorfor gjřr vi det?  Det er bl.a. pĺ grunn av penger.  En stor forsamling betyr mange penger og prestisje.  Vi verdsetter popularitet og materiell suksess.  Men Jesus gjřr ikke det.  Han er tilfreds med to eller tre sanne, trofaste kristne.

 

Voldsom forfřlgelse vil hjelpe til med ĺ bannlyse fra oss dette ubibelske standpunkt, og forřvrig andre ting som ĺpenbarer mangel pĺ ĺndelig disiplin.  Nĺr det begynner ĺ bli farlig for store forsamlinger ĺ mřtes, sĺ vil vi ikke lenger legge slik vekt pĺ antall mennesker.

 

Skriften lćrer helt tydelig at Gud utfřrer Sine mektige gjerninger med og gjennom ett eller noen fĺ mennesker.  Vi řnsker mange mennesker, fordi vi elsker penger, status og makt, fordi vi er ugress og ikke hvete.

 

Gud er rettferdig av natur.  De som er fřdt av Ham er det ogsĺ.  Det er pĺ den mĺten vi kan avgjřre hvem som er fřdt av Gud og de som ikke er det.

 

Hver den som er fřdt av Gud, gjřr ikke synd, fordi Hans sćd blir i ham, og han kan ikke synde, fordi han er fřdt av Gud.  (1.Joh.3:9)

 

Ovevnnevnte vers betyr at den person som er blitt fřdt av Gud begynner ĺ vise fram Guds egen natur i seg selv.  Selv om han kan vakle og falle mens han vokser i modenhet, sĺ forsřker han alltid ĺ vandre i rettferdighet og hellighet.  Til sist er han i stand ved Guds liv som er i ham, ĺ vandre for Guds ĺsyn (selv i verden) i rettferdighet, hellighet og lydighet mot Gud.

 

Ugresset er ikke slik.  Det har aldri vćrt fřdt av Gud.  Det er fřdt av menighetene.  De ble brakt inn i menighetene, men ikke ved Helligĺndens ledelse.  De vil forlate like sĺ hurtig som de kom sĺ snart forfřlgelse oppstĺr.

 

Ugresset tror at det er frelst av ”nĺde”, men ikke behřver ĺ forandre seg.  Ugresset vil alltid gjřre opposisjon mot slike begreper som utfrielse fra synd og selvets korsfestelse.  De er slett ikke villige til ĺ la Herren utfřre slike smertefulle operasjoner som er nřdvendige for befrielse fra verden, fra Satan og fra vĺre egne lyster og egoisme.  Derfor har de fordreiet apostelen Paulus’ lćre til ĺ bety at Kristi nĺde unnskylder oss fra ĺ bli forandret.

 

Ugresset sřker alltid den lettvinteste mĺte ĺ gjenvinne paradiset pĺ.

 

Hveten elsker Gud.  De er mer interessert i Guds holdning til dem enn ĺ nĺ himmelen nĺr de dřr.  Guds liv i dem roper til Gud, řnsker ĺ vćre lik Gud og vćre av Gud.  Gud er deres Far.  Ĺnden i dem roper ”Abba”.

 

Ett punkt i evangeliske kretser som skaper forvirring er hva det egentlig betyr ĺ ”vćre fřdt pĺny”.  Vi har satt likhetstegn mellom det ĺ vćre fřdt pĺny med det ”ĺ ta imot Kristus” eller tro pĺ forsoningen ved Hans blod.  Ĺ ta imot Kristus er én ting.  Syndsforlatelse ved Jesu Kristi blod er en annen.  Ĺ bli fřdt pĺny av Gud, som fřlger etter at man i sannhet har mottatt Kristus, er en konkret opplevelse.  Det dreier seg ikke om en juridisk transaksjon som syndenes forlatelse ved Jesu blods forsoning er.  Det dreier seg om en opplevelse i ens personlighet.

 

Ĺ bli fřdt av Gud er ĺ motta guddommelig sćd eller liv inni oss og se spiren vokse til en nyskapelse i Kristus.  Etterhvert som spiren  modnes inne i oss, begynner vi etterhĺnden ĺ uttrykke familielikhet med Gud. 

 

Ugresset har aldri blitt fřdt av Gud.  De taler en hel del om det, men de er ikke fřdt pĺny.  Vi vet at de ikke er fřdt av Gud, for de har ingen likhet med Gud.  I stedet ligner de den menighet de tilhřrer.  De er meget mer et uttrykk av denne enn av Gud!

 

Hveten er Guds barn.  Ugresset er djevelens barn.  Hveten er blitt bestemt for evig liv.  Ugresset er blitt bestemt for fordřmmelse:

 

Da hedningene hřrte det, ble de glade og priste Herrens ord, og de tok ved troen sĺ mange som var utsett til evig liv. (Ap.gj.13:48)

 

For noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: ... (Judas 4)

 

Ĺ tilhřre Guds hvete skjer ved utvelgelse, og av Gud Selv.  Han legger til menigheten hver dag.  Nĺr mennesker legger til menigheten, blir ugresset brakt inn.  Og det er nettopp dette som har skjedd ned gjennom hele den kristne tidsalder.

 

Det er forfatterens oppfattelse at mange – kanskje de fleste –  kristne i dag aldri er fřdt av Gud.  De tilhřrer ikke Herrens hvete.  Hvis de hadde vćrt det, ville de ha framvist Guds natur i dem selv.  Det er disse som i nćr framtid vil bli fjernet fra den ene sanne menighet.

 

... Jesus sa til dem: Hvis dere var av Abrahams barn ville dere gjřre Abrahams gjerninger” (Joh.8:39)

 

Jesus sa til dem: Var Gud deres Far, da elsket dere Meg.  For Jeg er utgĺtt fra Gud og kommer fra Ham.  For Jeg er heller ikke kommet av Meg Selv, men Han har utsendt Meg.  Hvorfor skjřnner dere ikke Min tale?  Fordi dere ikke tĺler ĺ hřre Mitt ord.  Dere har djevelen til Far, og dere vil gjřre deres fars lyster.  Han var en manndraper fra begynnelsen og stĺr ikke i sannheten.  For sannhet er ikke i ham.  Nĺr han taler lřgn, taler han av sitt eget, for han er en lřgner og lřgnens far.  (Joh.8:42-44)

 

Her sier Jesus til Jakobs etterkommere at Abraham ikke er deres far.  I stedet er Satan deres far.

 

Pĺ hvilket grunnlag falt denne dom?  Pĺ det grunnlag at de praktiserte Satans gjerninger.

 

Det samme er sant i dag.  Medlemmene i vĺre menigheter sier at de er fřdt av Gud.  Men i mange tilfelle gĺr de Satans ćrende.  Det er han som har plantet dem, ikke Gud, selv om de er aktive medlemmer i de kristne menigheter. 

 

Det er ikke hva vi bekjenner og tror som er det viktige.  Det er hva han eller hun er!  Og dette siste bedřmmes ut fra hva vedkommende sier og gjřr, og hele holdningen forřvrig.  Religiřst prat er enkelt.  Ikke alle som kaller Jesus for ”Herre” skal komme inn i himlenes rike.

 

Dommen er her – nĺ!  Utrensningen av ugresset fra hveten har begynt.  Nĺ som presset řker, vil mange som alltid har ansett seg selv som kristne, oppdage til deres gru at de ikke handler ut fra  rette motiver.  De har en svak fornemmelse om hva Gud krever av dem, men er ikke i stand til ĺ klare de nye utfordringer.  La alle slike sřke Gud med all deres styrke.  Pĺ den mĺten vil de kunne bli i stand til ĺ finne Herren.

 

Holder da noen seg ren fra disse, da vil han vćre et kar til ćre, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.  (2.Tim.2:21)

 

I virkeligheten er de forenet med Satan, fordi de har forbigĺtt de anledninger Gud ga dem til ĺ bli forenet med Jesus.  Dette vil nĺ vise seg, og ”střv” som de er, vil de ikke vćre i stand til ĺ motstĺ ĺndsmaktene som er i dem.  Dette vil skje med mange troende i nćr framtid. 

 

Gud stĺr klar til ĺ bevege Seg fremad i vĺre dager nĺ nĺr Herrens tilsynekomst nćrmer seg.  Gud řnsker en menighet uten plett og rynke.  For ĺ kunne rense og modne Sin menighet, vil Herren sende stor guddommelig herlighet og stor trengsel over oss.

 

Dessuten vil Gud sende Helligĺndens senregn slik at evangeliet om Guds rike kan bli forkynt til hver nasjon som et vitnesbyrd.

 

Det er helt tydelig at Herren taler til ungdommen i dag, og inviterer dem til ĺ presse igjennom til en střrre del av Guds rikes kraft og herlighet enn de kristne menigheter har kjent tidligere.  Barn og unge som besvarer Herrens kall til disippelskap, vil fĺ anledning til ĺ bli blant dem i forreste rekke i Guds rike.  Mektige tegn og undre vil fřlge deres vitnesbyrd.

 

Eldre troende, som aldri har tilhřrt disippelskaren, som aldri har underlagt seg Guds vilje, tatt opp deres kors og fulgt Herren, er ogsĺ invitert til ĺ presse inn i střrre fylde av Gud som nĺ er tilgjengelig.  Det er frelse og befrielse for dem i Sion, hvis de vil ydmyke seg og be.  Herren er i stand til ĺ befri dem fra Satans herredřmme.

 

Vi er altfor overflatiske i dag.  Vi tar ikke kristenlivet alvorlig.  Jesus Kristus er meget strengere enn vi forestiller oss.  Snart vil det ikke vćre mulig ĺ omvende seg.  Tenk over det fřlgende skriftsted:

 

La den som gjřr urett, fremdeles gjřre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjřre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort!  (Ĺpb.22:11)

 

Hver og én av oss mĺ rope til Herren for barmhjertighet og for hjelp i nřdens stund.  De iblant oss som ignorerer Guds kall til omvendelse fordi vi tror at vi er Guds kjeledegger, vil fortsette i dette bedrag til den dag hvor vi stĺr ansikt til ansikt med Jesus Kristus.

 

Nĺr de da vil bli mřtt med Herrens hellighet og vrede sĺ vil de oppdage at de har latt seg selv bli bedratt.  Herren var slett ikke slik som de hadde trodd.  I stedet for ĺ gĺ inn i herligheten og lyset nĺr de dřr, sĺ vil de befinne seg i ĺndelig mřrke i pĺvente av dommens dag.

 

Tiden er nĺ inne til ĺ sřke Herren og ĺ omvende seg og gĺ ut av spotternes rekker i menighetene.  Evangelisk lćre og forkynnelse er fordreiet pĺ mange viktige omrĺder.

 

 Lederne har neppe nĺ tid til for alvor ĺ vurdere om de stĺr i villfarelse.  I tiden som kommer vil alt det som de har střttet seg til bli rystet.  Da skal de stĺ ansikt til ansikt med Jesus.  Og fřrst da skal de komme til erkjennelse av at de har vandret i religiřs blindhet (som tilfelle var for fariseerne).  En blindhet som resultat av deres mangel pĺ ĺ fornekte seg selv, ta korset opp og fřlge Jesus Kristus som innviede disipler.

 

Tiden for utrensning er her nĺ.  Og presset skal řke slik at menneskene skal forgĺ av angst.  Bare de som virkelig er av Gud skal bli stĺende.  Hveten skal bli siktet inntil det minste av kornene er modent til ĺ bli brřd for Gud.  Men ugresset, de kjřdelige kristne, skal bli sanket sammen og brent i Guds doms ild.

 

Menneskesřnnen skal utsende Sine engler, og de skal sanke ut av Hans rike alt det som volder anstřt, og dem som gjřr urett, ... (Matt.13:41)

 

Jesus stĺr klar til ĺ sanke ut fra Sitt rike alt som er Ham anstřtelig.  Hvis vi vil si ja til Ham, vil Han fjerne fra vĺr personlighet alt som ikke har Hans velbehag.  Det er Hans střrste glede ĺ gjřre dette for oss.  Ĺ gi oss riket.

 

Men hvis vi derimot fortsatt ignorerer behovet for omvendelse og befrielse, vil dagen komme (og den kan vćre nćrmere enn vi aner), nĺr vi vil bli fjernet fra Guds rike.

 

La oss ikke forherde vĺre hjerter.  Han stĺr ved hver troendes hjertedřr og banker.

 

Hvis vi hřrer Hans stemme og ĺpner dřren, vil Han komme inn i vĺre hjerter og holde nattverd med oss.  Hans banner over oss vil vćre kjćrlighet.

 

Men hvis vi fortsetter i vĺrt travle menighetsliv og ignorerer kallet til personlig fellesskap med Herren, og ikke lar oss rense fra synden som bor i oss, vil vi bli fjernet fra Guds rike og kastet i flammene.

 

Dette er sant, selv om vi har ”akseptert Kristus” og er blitt dřpt i Helligĺnden, og selv om vi taler i tunger.

 

Syndere bever pĺ Sion, skjelving har grepet de gudlřse: Hvem kan bo ved en fortćrende ild?  Hvem kan bo ved evige bĺl?  Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender sĺ han ikke rřrer ved gaver, som stopper sitt řre til for ikke ĺ hřre pĺ blodrĺd, og som lukker sine řyne for ĺ se pĺ det som ondt er, ... (Es.33:14,15)

 

”Syndere bever pĺ Sion”!  ”Pĺ Sion”!

 

Den som har řrer, la ham hřre hva Helligĺnden sier til de kristne menigheter i vĺr tid!