KJERNEN I DEN KRISTINE VILLFARELSE

The_Heart_of_the_Christian_Error__KJERNEN_I_DEN_KRISTNE_VILLFARELSE

KJERNEN I DEN KRISTNE VILLFARELSE

 

Trumpet Ministries, Inc., Copyright Š 2009 Alle rettigheter reservert

 

Oversettelse til norsk:  Kari Klem

Alle skriftsteder er tatt fra ”Den Hellige Bibel”  988

 

Kjernen i den kristne villfarelse er at vi har utviklet en religiřs formular nĺr det gjelder frelse.  Vi kaller den ”ĺ akseptere Kristus” eller ”ĺ ta en beslutning for Kristus”.  Uttrykkene ”ĺ akseptere Kristus” og ”ĺ ta en beslutning for Kristus” finnes ikke i Skriften.  De skulle ikke bli benyttet, fordi de videregir en idé som ikke er skriftmessig. 

 

Vi har laget en religion ut av det som Gud řnsker skal vćre et fellesskap med Ham Selv og andre mennesker.  Mange steder i Det Nye Testamente (NT) blir vi oppfordret til ĺ vise oss verdige nĺr det gjelder Kristus og Guds rike.  Vi har erstattet en verdig atferd med en religiřs formular for ĺ kunne behage Gud og bli frelst inn i Hans rike.

 

KJERNEN I DEN KRISTNE VILLFARELSE

  

Men du har noen fĺ navn i Sardes som ikke har sřlt til klćrne sine.  De skal gĺ med Meg i hvite klćr, for de er verdige til det.  (Ĺpb.3:4)

 

Det er et faktum at kristne, sĺvel som ikke kristne, helt intuitivt vet hvordan en Guds kvinne eller mann burde oppfřre seg.  Vi vet innerst inne at det er noe som kalles ĺ vćre verdig for Gud og Hans rike.  Men nĺtidens kristendom har gjort oss blinde for det som alltid har vćrt selvskrevet.  Vi lćrer at det ĺ vćre verdig ikke er viktig.  ”Ĺ akseptere Kristus” er viktig.  Men NT lćrer oss at vi mĺ vćre verdig for Kristus.

 

Religion arbeider gjerne med grupper av mennesker.  Gud arbeider imidlertid med individer, og lćrer dem hvordan de skal forholde seg til Ham og til andre mennesker.  Religiřse formularer og seremonier gavner oss ikke, med mindre Gud arbeider med oss som et individ.

 

Evangeliske kirker er ikke de eneste som vanskeliggjřr en normal forstĺelse for hva rettferdig atferd dreier seg om.

 

I henhold til en nylig utkommet bok, nektet den katolske pave ĺ tale ut mot drapet pĺ jřdene under annen verdenskrig.  Man mener at han kunne ha reddet millioner av jřder fra tortur og dřd.  De katolske og protestantiske sakramenter og liturgiske seremonier er verdilřse  uten en verdig atferd..

 

Vi ser det samme i den siste Balkan-krig, hvor ”kristne” myrdet muslimer.  En slik ”kristendom” er verdilřs.

 

Vi ser muslimske terroristers gjerninger.  De břyer seg innfor Allah, og skyter deretter babier.  Deres religion er verdilřs.

 

Vi ser borgerkrigene i Afrika, hvor det har vćrt store evangeliseringsframstřt.

 

Religion blir i Bibelen beskrevet som ”Babylon den Store”.  Den er like sĺ ond som Ĺpenbaringsbokens beskrivelse.  Den řdelegger det beste i mennesket.

 

La meg gi deg et ferskt eksempel.  En lćrer i en kristen skole underviste sine studenter, og sa at hvis en baby ikke blir dřpt, ender den i helvete.

 

Et gutt i klassen, hvis mor hadde abortert, spurte lćreren om fosteret ville komme i helvete fordi det ikke var blitt dřpt.

 

Lćreren svarte og sa at det ville komme i helvete.

 

Dette er virkelig en sann hendelse.  Jeg undres hvor mange kristne mennesker som tror at babier kommer i helvete hvis de ikke er blitt dřpt.  Mennesker som virkelig tror pĺ dette, har fĺtt řdelagt deres bedre instinkter av religion.

 

Et annet angrep pĺ Guds karakter skjer ved undervisning om at mennesker som aldri har hřrt om Kristus, blir kastet i ildsjřen fordi de ikke har tatt imot Kristus.  

 

Et lite barn stĺr foran den store hvite trone.

 

Gud spřr: ”Hva heter du?”

 

Barnet svarer: ”Molly.”

 

Gud sier: ”Břkene viser at du aldri har akseptert Kristus.”

 

Molly svarer: ”Hvem er Kristus?”

 

Gur tordner og sier: ”Det finnes ingen frelse i noe annet navn.  Du har ikke akseptert min Sřnn.  Der hvor treet faller, der vil det ligge.  Du vil snart fĺ erfare at Jeg er en rettferdig og kjćrlig Gud.”

 

”Engler, kast dette barn i ildsjřen.  La det bli pint i all evighet.  Det har ikke fullfřrt de fire frelsestrinn.”

 

”Og nĺr det gjelder denne baby, fjern den og kast den inn i ilden.  Den har ikke akseptert Min Sřnn om syndenes forlatelse.”

 

Og alle englene ropte: ”Rettferdige og barmhjertige er Dine dommer, Du aller hřyeste Gud.”

 

Jeg leste en beretning om at en nazi-vakt hadde omvendt seg til kristendommen.  Han henvendte seg til noen jřder og fortalte dem at han ville komme i himmelen, men rabbinerne ville komme i helvete hvis de ikke hadde akseptert Kristus.

 

Sĺ vidt jeg husker, foretrakk jřdene ĺ bli hos deres rabbinere enn ĺ komme til en slik himmel.

 

Deres instinkter var sanne.  Nazisten kjente slett ikke Jesus Kristus.  Han hadde lćrt hva den kristne religion gikk ut pĺ, og trodde at hans aksept av hva kristendommen lćrer, ville gi ham Guds anerkjennelse.

 

Det er et faktum at meget godt har kommet gjennom kristne misjonćrers innsats ved at hedninger er blitt befridd fra řdeleggende praksis.  Jeg forstĺr dette nĺr jeg leser om Mary Slessor fra Calabars virke.  Men jeg tror at jeg har rett i det jeg har sagt ovenfor: religion er én ting – den guddommelige frelse en annen.  Det gjřr oss ikke til bedre mennesker om vi tilhřrer en religion, med mindre den religion gjřr oss til et bedre menneske, slik vi normalt anvender uttrykket.  Kristendommen virker bedre enn alle andre religioner pĺ grunn av Jesu Kristi levende nćrvćr.  Han har autoriteten og kraften til ĺ forvandle oss til bedre mennesker, verdige for Gud og Guds rike.

 

Men nĺr det gjelder de ”fire frelsestrinn”, er disse verdilřse, med mindre de fřrer oss inn i et levende fellesskap med Jesus.  Det er ikke nok ĺ akseptere religion – vi mĺ ta Jesus Kristus med i vĺr hverdag.  Det eneste pĺlitelige bevis for om vi virkelig har mottatt Kristus inn i vĺr hverdag, er at vi forvandles.

 

Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ĺnd.  (2.Kor.3:18)

 

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.  (2.Kor.5:17)

 

Vi ble altsĺ begravet med Ham ved dĺpen til dřden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de dřde ved Faderens herlighet, sĺ skal ogsĺ vi vandre i et nytt liv.  (Rom.6:4)

 

Det er forvandlingen, den nye skapning, det nye liv, som utgjřr frelse, forlřsning, Guds rike.  Bekjennelsen av tro pĺ Kristus er verdilřs for Guds hensikter, med mindre den etterfřlges av en forvandlet moralsk karakter.

 

Vi mĺ utvise en oppfřrsel som er verdig for Guds rike, hvis vi řnsker ĺ fĺ del i det rike.

 

Jeg sier slett ikke at vi kan avvise Guds middel til frelse ved Kristus og forbli uten fordřmmelse.  Jeg sier heller ikke at vi ved vĺr oppfřrsel kan fortjene frelse, hvis vi nekter ĺ ta imot Jesu offerdřd i vĺrt sted.  Jeg hverken sier eller antyder dette.

 

Min tese er at frelse bestĺr i et personlig forhold til Jesus Kristus.

 

Vi anvender ikke en formular, som f.eks. de berřmmelige ”fire frelsestrinn”, og sĺ  hviler i at vi nĺ har rett til ĺ komme i paradis nĺr vi dřr.

 

I stedet aksepterer vi det Faderen tilbyr oss nĺr Han drar oss til Kristus (og ingen person kommer til Kristus med mindre Faderen drar ham eller henne).

 

Du innvender kanskje at jeg fremdeles sier at vi mĺ akseptere Kristus.  Ja, vi mĺ akseptere Kristus, men ikke ved ĺ repetere en formular.  Vi mĺ akseptere Kristus pĺ samme mĺte som en lćrling underlegger seg sin lćremester.   

 

Ser du forskjellen?  Det ene er ĺ repetere en religiřs formular.  Det andre dreier seg om ĺ ta opp vĺrt kors resten av vĺrt liv og underlegge oss Jesu Kristi herredřmme.

 

Mengder av kristne troende har ”akseptert Kristus” pĺ den religiřse mĺte.  Men de har pĺ ingen mĺte underlagt seg Jesu Kristi herredřmme.  De har aldri virkelig mottatt Kristus.  De har bare foretatt en religiřs bekjennelse angĺende Ham.  De har slett ikke tenkt ĺ akseptere smerten ved det personlige kors.

 

I Amerika gjřr man narr av den ”fřdt pĺ ny”-kristne.  Hvorfor?  Pĺ grunn av oppfřrselen til de sĺkalte ”fřdt pĺ ny”-kristne.  Det amerikanske folk ser gjennom hykleriet i kristendommen, og derfor fortsetter de ufrelste med deres aborter og perversiteter.

 

Religiřse ord kan ikke frelse oss.  Bare Gud ved Jesus Kristus kan frelse oss.  Det er fullt ut mulig ĺ ”akseptere Kristus” , og allikevel ikke virkelig ĺ akseptere Kristus.  Forstĺr du hva vi mener?

 

Har du akseptert Kristus pĺ den religiřse mĺte?  Godt.  Men har du fullt ut akseptert Kristus som en lćrling som underlegger seg en lćremesters autoritet?

 

Vi sier at hvis vi ”aksepterer Kristus” i den religiřse betydning er vi frelst og vil komme i himmelen nĺr vi dřr.  Dette er ikke den kristne frelse.  Den kristne frelse bestĺr i et daglig fellesskap med den levende Jesus.  Gjennom dette fellesskap med Jesus hver dag frelses vi fra verden, fra Satan, fra de kjřdelige lyster og begjćr og fra vĺr egenvilje.

 

Det er intet som heter ĺ ”akseptere Kristus”  pĺ ett eller annet tidspunkt og derved hevde ĺ vćre ”frelst”   Dette er ikke skriftmessig.  Det det dreier seg om er at vi til enhver tid vandrer med Kristus og har dette fortrolige samfunn med Ham.  Hvis ikke arbeider vi ikke pĺ vĺr frelse med frykt og beven.  Vi viser oss ikke verdige for Guds rike.

 

Den nĺtidige kristne formular er ikke skriftmessig.  Den vil ikke ”frelse” noen som helst.

 

Se etter hvor mange ganger NT taler om ĺ vćre verdig.

 

Det stĺr 54 ganger i 52 vers i King James-utgaven av Bibelen.

 

Av disse 54 ganger blir ”verdig” anvendt om Kristus bare noen fĺ ganger.  Ellers dreier det seg om mennesker.

 

Kristus er selvsagt verdig. Men, i henhold til NT, mĺ ogsĺ vi vćre verdige for Kristus, for Guds rike.

 

Forstĺr du hva jeg sier?  Vi er avveket i vĺr tankemĺte fra det som stĺr i Skriften.  Gud insisterer pĺ at vi mĺ vćre verdige for Hans rike.  Vi unnslipper ikke dom bare ved ĺ si at Kristus er verdig, og vi ikke er verdige.  Dette er ikke skriftmessig.

 

Hvordan blir vi verdige?  Ved ĺ ”akseptere” Kristus pĺ den tradisjonelle mĺte?

 

Aldri!  Dette er ikke Skriftens tale.

 

Vi gjřres verdige nĺr vi tar opp vĺrt kors og fřlger Kristus.  Ved autoriteten i Hans forsoningsblod og Helligĺndens kraft, skaper Han en ny person i oss som handler og taler pĺ en mĺte som alle mennesker anser for ĺ vćre verdig.  Den nye skapning oppfřrer seg pĺ en rettferdig og rettskaffen mĺte som elsker barmhjertighet og vandrer ydmykt med Gud.  Slike gode gjerninger fĺr mennesker til ĺ ćre Gud.  Den verdige person skammer seg ikke nĺr han stĺr ansikt til ansikt med Kristus, fordi Kristus har gjort ham ćrlig, sannferdig og trofast.

 

Alt annet er ikke Guds frelse ved Kristus.

 

Men hva sĺ med de som ”blir frelst” pĺ dřdsleiet?  Vi mĺ overgi dette til Gud sammen med tyven pĺ korset.  I alle fall ble tyven fřrt til paradis, men ikke inn i Guds rike,  hvor Gud regjerer ved Kristus.

 

Alt jeg vet fra Skriften er at vi mĺ oppfřre oss pĺ en mĺte som er verdig for Guds rike.  Hvis vi ikke gjřr det, vil ikke Herren akseptere oss.  Vi vil bli bortvist fra bryllupet, fordi vi ikke er ifřrt klćr som passer for anledningen.

 

Men er vi ikke pĺkledd slik det sřmmer seg for anledningen ved ĺ ”akseptere Kristus”?

 

Nei.  Den helliges hvite kledning bestĺr i hans eller hennes rettferdige gjerninger.  De rettferdige gjerninger som er gjort ettersom Kristi natur er blitt formet i ham eller henne.

 

La oss glede oss og fryde oss og gi Ham ćren!  For Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede.  Det er henne gitt ĺ kle seg i rent og skinnende fint lin.  For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.  (Ĺpb.19:7,8)

 

La oss nĺ se pĺ noen av de vers i NT som omtaler behovet for ĺ vćre verdig for Kristus og Hans rike.

 

Den som elsker far eller mor mer enn Meg, er Meg ikke verd.  Den som elsker sřnn eller datter mer enn Meg, er Meg ikke verd.  Og den som ikke tar sitt kors og fřlger etter Meg, er Meg ikke verd.  (Matt.10:37,38)

 

Hvordan ville den kristne troende besvare ovenstĺende vers?  Han eller hun ville svare pĺ én av fřlgende mĺter:

 

Vi vil i alle fall bli frelst (i betydningen at vi vil komme i himmelen nĺr vi dřr) pĺ grunn av nĺde, selv om vi ikke elsker far eller mor mer enn Kristus; selv om vi ikke tar vĺrt kors opp og fřlger Kristus.

 

Det har ingen betydning om vi er verdige for Kristus sĺ lenge vi er frelst.

 

Dette utsagn av Kristus er henvendt til datidens jřder.

 

Dette ble sagt fřr Kristi oppstandelse.  Ingen av Hans uttalelser i de fire evangelier henvender seg til oss, fordi vi nĺ er frelst av nĺde. 

 

Noen stĺr for dette syn, men sĺ plukker de ut enkelte yndlingsvers fra evangeliene som gjelder i dag.  Et godt eksempel  pĺ et slikt yndlingsvers er ”du mĺ bli fřdt pĺny.”  De fordreier dette skriftsted ved ĺ si at du mĺ bli fřdt pĺny for ĺ bli frelst og komme i himmelen.

 

Det ĺ bli fřdt pĺny har ĺ gjřre med den moralske forvandling som er nřdvendig hvis vi vil se eller komme inn i Guds rike.  Ifřlge Apostlenes gjerninger forkynte ikke apostlene budskapet om ĺ bli fřdt pĺny som mĺten ĺ bli frelst pĺ og komme i himmelen.

 

Det later til at det er meget fĺ kristne lćrde som mener at det ĺ bli fřdt pĺny refererer til moralsk forvandling.   Dette ville innebćre at rettferdig atferd er pĺkrevet for ĺ kunne leve i Guds rike.  Kristne lćrere aksepterer ikke en slik fortolkning, fordi de mener at vĺr moralske atferd overhodet ikke har noe ĺ gjřre med Guds suverene verk for ĺ frelse oss.

 

Med andre ord insisterer kristne lćrere pĺ at det ikke er avgjřrende nřdvendig at den kristne har en rettferdig atferd.  En slik undervisning har řdelagt den ĺndelige styrke hos kristne i mange nasjoner, inklusive USA, og har lagt grunnvollen til slike villfarelser som lćren om bortrykkelse for alle bekjennende kristne fřr trengselstiden.  At vi mĺ vćre verdige for ĺ kunne fĺ del i oppstandelsen som vil finne sted ved Kristi tilbakekomst, nevnes sjelden eller aldri.  Det er ved ”tro alene”.  I virkeligheten er det ikke ved tro.  Det er ved ĺ ha en korrekt teologisk bekjennelse.

 

Hvor lenge vil denne misforstĺelse fortsette?

 

Men de som aktes verdige til ĺ fĺ del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de dřde, de hverken tar til ekte eller blir gitt til ekte.  (Luk.20:35)

 

Hvordan anses vi for verdige med mindre vi tar opp vĺrt kors og fřlger Kristus, og holder alle Hans og apostlenes bud?  Vi kan holde NTs bud hvis vi vender om fra synd, og stadig kommer til Guds trone for hjelp i nřdens stund.

 

Ta imot henne i Herren, slik det sřmmer seg for de hellige, og střtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere.  For ogsĺ hun har vćrt til hjelp for mange, ogsĺ for meg.  (Rom.16:2)

 

Dette vers beskriver en atferd som kan beskrives med ordene ”som det sřmmer seg for de hellige”.  Som jeg tidligere sa har vi alle en innebygget forstĺelse for hva en sřmmelig atferd innebćrer nĺr det gjelder Guds hellige.  Vi mĺ holde fast i denne forstĺelse sĺ den ikke řdelegges av religiřse formuleringer.

 

Ufrelste mennesker forstĺr hva som menes med en atferd som sřmmer seg for Guds hellige!

 

Kristne troende kan vćre de eneste som ikke har en klar forstĺelse for hva som sřmmer seg for en verdig atferd.

 

Jeg formaner dere altsĺ, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, ...  (Ef.4:1)

 

Hva mener Paulus med denne uttalelse?

 

For det fřrste, hva bestĺr denne kallelse i?  Kallelsen er ĺ vćre en hellig.

 

Hva er en hellig? 

 

En hellig er en person som har framstilt sitt legeme som et levende offer til Gud, sĺ det kan anvendes for Hans formĺl.

 

Hvordan ville et liv som ikke er verdig for denne kallelse ta seg ut? 

 

Det ville vćre en livsfřrsel som ikke sřmmer seg for en hellig – et liv som ignorerer Kristi og Hans apostlers bud.

 

Hva vil et slikt liv, som ikke er verdig for vĺr kallelse som en hellig, innebćre?

 

Ifřlge Kristus og Paulus vil personen arve fordervelse og bli kastet ut i mřrket nĺr Herren kommer tilbake, for Kristus kommer til ĺ gi til hver og én av oss presis det som vĺr gjerning har vćrt.  Dette er Bibelens lćre.

 

Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig,... (Fil.1:27)

 

Et liv verdig vĺr kallelse innebćrer ĺ tĺlmodig bćre vĺrt kors slik Kristus leder oss.  Hvis vi řnsker ĺ fĺ hřre ”Vel gjort, gode og trofaste tjener”, mĺ vi bli gode og trofaste.  Ingen teologiske fornuftsargumenter kan forandre dette faktum, selv om mange kristne teologer forsřker seg pĺ dette.  De kan vise seg uvillige til ĺ akseptere kravet om ĺ leve et rettferdig liv.  Vi skal ”akseptere Kristus”, og det er sĺ det.

 

... sĺ dere kan vandre verdig for Herren, til behag for Ham i alle ting, ved at dere bćrer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, ... (Kol.1:10)

 

Hva skjer hvis vi ikke vandrer verdig for Herren Jesus?  Hva hvis vi ikke behager Ham i alle ting?   Hva hvis vi ikke bćrer frukt i all god gjerning?  Hva hvis vi ikke vokser i kunnskapen om Gud?

 

Svaret blir at vi har mottatt Guds nĺde forgjeves.   Vi har ikke bĺret den frukt som Bonden forventet.  Vi vil bli avskĺret fra vintreet, fra Kristus.

Kan vi avskjćres fra Kristus og fremdeles vćre ”frelst”?  Jeg vet at det finnes noen i dag som sier dette.

 

Jeg tror ikke dette stemmer med Skriften.  Og jeg ville aldri satse min evige bestemmelse pĺ dette.

 

... for at dere skulle vandre verdig for Gud, Han som har kalt dere til Sitt rike og Sin herlighet.  (1.Tess.2: 12)

 

Er det mulig ĺ leve et liv som er verdig for Gud?

 

Moderne kristendom later til ĺ si nei.  ”Bare Kristus er verdig”, sies det.

 

Hvis dette var tilfelle, hvorfor formaner Paulus oss til ĺ gjřre det umulige?  Jeg tror at Paulus mente at det er mulig ĺ leve et liv som er verdig for Gud.

 

Derfor kan vi selv rose oss av dere i Guds menigheter pĺ grunn av den tĺlmodighet og tro dere viser i alle de forfřlgelser og trengsler som dere holder ut.  Dette er et varsel om Guds rettferdige dom.  I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nĺ ogsĺ lider for.  (2.Tess.1:4,5)

 

Hvorfor vil de hellige i Tessalonika bli aktet verdige til Guds rike?  Fordi de hadde ”akseptert Kristus”?

 

Nei, fordi de hadde vćrt utholdende og forblitt trofaste gjennom den forfřlgelse og de prřvelser som de mĺtte gjennomleve.

 

Men hva menes med ĺ vćre regnet verdig for Guds rike, ved ĺ lide for Guds rike?  Stemmer dette med nĺtidig tankegang?  Mĺ vi lide for ĺ bli regnet verdig for Guds rike?  Er det nřdvendig ĺ bli regnet verdig for Guds rike?

 

Hvordan tolker du ovenstĺende vers?

 

Derfor ber vi ogsĺ alltid for dere at vĺr Gud mĺ akte dere verdige for Sitt kall, og at Han mĺ fylle dere med all lyst til det gode og med kraft til troens gjerning ... (2.Tess.1:11)

 

De hellige i Tessalonika opplevde lidelse pĺ grunn av evangeliet.  Hvorfor var det nřdvendig for apostelen Paulus ĺ be for dem at Gud ville regne dem verdige for Hans kall?

 

Hadde de ”akseptert Kristus”?

 

Tydeligvis.

 

Tjente de trofast Kristus?

 

Slik ser det ut.

 

Hvorfor ba Paulus for dem at Gud ville regne dem verdige for Hans kall?

 

Dette passer ikke med nĺtidig kristen undervisning.  I virkeligheten avslřres den som falsk og misvisende.  Ĺpenbart er den standard i atferd som Kristus aksepterer, meget hřyere enn vi har innsett.

 

Men du har noen fĺ navn i Sardes som ikke har sřlt til klćrne sine.  De skal gĺ med Meg i hvite klćr, for de er verdige til det.  (Ĺpb.3:4)

 

Det ser ut som om bare noen fĺ blant de troende i Sardes vil vandre med Kristus i det kongelige presteskaps hvite klćr.

 

Hvorfor var disse fĺ regnet som verdige til ĺ vandre med Kristus?

 

Fordi de ikke tilsřlte sine klćr.

 

Hvordan kan en kristen tilsřle sine klćr?

 

Ved ikke ĺ vandre i kontinuerlig omvendelse, og ved ikke ĺ bringe fram for Kristus hver misgjerning for tilgivelse og renselse.

 

Nĺr vi sĺ har disse lřfter, mine kjćre, sĺ la oss rense oss fra all urenhet pĺ kjřd og ĺnd, og fullende vĺr helliggjřrelse i gudsfrykt!  (2.Kor.7:1)

 

Dette er mĺten ĺ bevare vĺre ĺndelige klćr rene.  Vi renser oss fra all ĺndelig smitte: fra lyst, hat, ondskap, misunnelse, lřgn og alt som den syndige natur ellers frambringer.  Vi renser oss ved ĺ bekjenne vĺre synder og vende oss bort fra dem med Herrens hjelp.

 

Vi mĺ rense oss kontinuerlig, fordi vĺrt hjerte er fyllt av list og ondskap.

 

Vi mĺ arbeide pĺ vĺr sjels frelse - vĺr innvielse til Gud - slik at Han kan anvende oss for Sine sćrlige hensikter.

 

Med andre ord mĺ vi vise oss verdige for Guds rike som vi er blitt kallet til.

 

Vi nćrmer oss oppstandelsesdagen.  Pĺ den dag vil vi motta det som vi har gjort.  Vi vil bli ikledt vĺr egen atferd.

 

Nĺr vi uopphřrlig lar Gud korsfeste oss og deretter oppreise oss, blir det bygget et hus for oss i Guds nćrvćr i himmelen. 

 

Hvis vi fortsetter trofast ĺ vandre med Gud helt til slutten av vĺrt liv, vil en herlig arv vente oss.  Vĺrt oppreiste  kjřtt og ben-legeme vil bli overkledd med det hus som er blitt bygget gjennom vĺr trofaste lydighet overfor Kristus.

 

Hvis vi derimot har vćrt uvillige til ĺ bćre vĺrt kors etter Jesus, vćrt uvillige til ĺ forbli i de fengsler hvor vi er blitt satt fra tid til annen, vil intet hus vćre bygget for oss i Guds nćrvćr.

 

Pĺ oppstandelsesdagen vil vĺrt kjřtt og vĺre ben bli oppreist, men det vil ikke vćre noen guddommelig herlighet til ĺ dekke dem.  Da vil vi stĺ der i Guds, Kristi og de hellige englers nćrvćr.  Vĺr bestemmelse vil pĺ dette punkt avhenge av Kristi dom.  Kanskje vil vi bli kastet ut i det ytre mřrke, fordi vi ikke har anvendt vĺrt talent.  Kanskje vil vi bli tillatt ĺ komme inn i Guds rike som en naken ĺnd, hvor alle vĺre gjerninger er blitt brent bort ved Kristi barmhjertighet.

 

Belřnningen er for de seirende hellige, og ikke for taperne.

 

Vi forstĺr fra Skriften at vi mĺ bli regnet som verdig for Guds rike.  Det er ikke tilstrekkelig ĺ ”akseptere Kristus” pĺ en religiřs mĺte.  Vi mĺ motta Kristus totalt inn i vĺrt liv, vende oss bort fra verden, ta opp vĺrt kors i selvfornektelse, og gjřre Kristi vilje hver eneste dag.

 

Intet mindre enn dette er verdig for Guds rike.  Intet mindre enn dette vil tillates i Guds rike.

 

Blir vi frelst av nĺde?  Ja!  Guds nĺde er Jesus Kristus.  Hvis vi gir Ham tillatelse, vil Han skape rettferdighet i oss, og vi vil begynne ĺ oppfřre oss pĺ en slik mĺte som er verdig for Guds rike.

 

Ĺ bli ”frelst av nĺde” slik uttrykket brukes i NT av apostelen Paulus, betyr ĺ motta rettferdighet fra Gud ved ĺ motta Kristus i stedet for ĺ holde Moseloven.

 

Ĺ bli frelst av nĺde betyr ikke at vi blir frelst uten moralsk forvandling, fordi det er den moralske forvandling som er frelse.

 

Men hva med tyven pĺ korset?

 

Vi kjenner intet til hans bakgrunn.  Vi vet at han kom med den rette bekjennelse i sin dřdsstund, og pĺ grunn av denne bekjennelse fikk han lov til ĺ vćre sammen med Kongen i paradis.

 

Men dette faktum har ingen innvirkning pĺ det jeg har skrevet.  Tyven gjorde det som han ble bedt om i det řyeblikk.  Alt Gud ber oss om er at vi gjřr hva som kreves av oss til enhver tid.

 

Hvis tyven hadde levd pĺ jorden etter dette, og hadde vendt seg bort fra Gud og levd et ondt liv, et liv uverdig for Guds rike, kan du vćre helt sikker pĺ at han ikke ville fĺ vandre med Kristus i paradis.  Synd tillates ikke i Guds rike.

 

Vi opplever forfřrelses tider i Amerika og i den vestlige verden.  Guds utvalgte er blitt forfřrt  og lever som gudlřse pĺ grunn av falsk lćre.  Villfarelse pĺ villfarelse har ledet de kristne til ĺ tro at de stĺr like overfor ĺ bli bortrykket til himmelen sĺ de kan slippe for ĺ lide.

 

Helligĺndens byrde pĺ nĺvćrende tidspunkt dreier seg om omvendelse.  Guds folk mĺ vende seg bort fra deres synder og begynne ĺ holde Kristi og apostlenes bud.  Vi mĺ oppfřre oss pĺ en slik mĺte som er verdig Guds rike.

 

Hvis vi ikke omvender oss, hvis vi ikke ydmyker oss og vender om fra vĺre synder, kan du vćre sikker pĺ at Gud vil la Amerika stĺ til regnskap for umoralen som er sĺ framtredende i vĺr tid.  Blodet fra myrdede fostre roper til Gud for hevn.  Dommen vil bli ubeskrivelig  -  vćrre enn det vćrste holocaust.

 

Og det vil ikke bli befrielse ved at de troende ”bortrykkes”.

 

Vi kan imidlertid nettopp nĺ leve pĺ en slik mĺte som er verdig for Guds rike.  Hvis vi gjřr det, vil mennesker se vĺre gode gjerninger og gi Gud ćre.  Pĺ den mĺten vil vi seire over anklageren ved det ord vi vitner.

 

Hvis vi lever pĺ en mĺte som er verdig for Guds rike, idet vi ber og mediterer uavbrutt i Guds Ord, vender oss bort fra vĺre synder og adlyder Herren i alle ting, vil vi frelse oss selv og vĺre kjćre i den grufulle tid som er like om hjřrnet.